Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Israel veket fra Gud. De holdt fast ved sine synder og forkastet Åndens advarsler gjennom
Herrens budbærere. På den måten stengte de seg selv ute fra den forbindelseslinjen som
Guds velsignelse kunne nå dem gjennom. Herren gikk forbi de israelittiske hjemmene. Han
fant et tilfluktssted for sin tjener i et hedensk land, hos en kvinne som ikke hørte til det
utvalgte folket. Men denne kvinnen ble foretrukket fordi hun fulgte det lyset hun hadde fått.
Hennes hjerte var åpent for det større lys som Gud sendte gjennom sin profet.
Det var av samme grunn de spedalske i Israel ble forbigått i Elisjas dager. Men Na’aman,
en hedensk embetsmann, hadde vært tro i sin overbevisning om hva som var rett, og hadde
følt sin store trang til hjelp. Han var i en slik tilstand at han kunne ta imot det Gud ville gi
ham. Ikke bare ble han renset for sin spedalskhet, men ble også velsignet med kunnskap om
den sanne Gud.
Vår stilling overfor Gud avhenger ikke av hvor mye lys vi har fått, men av måten vi
bruker det på. Selv hedninger som velger det rette så langt de ser det, er i en gunstigere
situasjon enn de som har fått stort lys og som bekjenner seg til å tjene Gud, men ringeakter
lyset og lever i strid med sin bekjennelse.
Det Jesus sa til sine tilhørere i synagogen, rammet deres egenrettferdighet ved selve roten
og gjorde det klart for dem at de hadde forlatt Gud og forspilt retten til å være hans folk.
Hvert ord stakk dem som en kniv da deres virkelige tilstand ble fremholdt for dem. Nå
foraktet de den troen som Jesus først hadde inspirert dem med. De ville ikke innrømme at
han som var kommet fra fattigdom og ringe kår, var noe annet enn et vanlig menneske.
Deres vantro førte til ondskap. Satan hadde dem i sin makt, og i forbitrelse overhøvlet de
Jesus. De hadde vendt seg bort fra ham som var kommet for å helbrede og gjenopprette. Nå
gav de til kjenne at de hadde den store ødeleggerens egenskaper.
Forkastet av sine bysbarn
Da Jesus nevnte de velsignelser som var gitt til hedningene, ble den sterke nasjonale
stolthet hos hans tilhørere vakt til live, og det han sa, druknet i et virvar av stemmer. Disse
menneskene hadde rost seg av å holde loven. Men nå, da deres fordom ble krenket, var de
klar til å begå mord. Forsamlingen brøt opp. De grep fatt i Jesus og førte ham ut av
synagogen og ut av byen. Alle syntes å være ivrige etter å få ryddet ham av veien. De drev
ham foran seg ut til kanten av et stupbratt fjell for å skyve ham utfor. Rop og forbannelser
fylte luften. Noen kastet stein etter ham da han plutselig ble borte for dem. De himmelske
sendebud som hadde vært ved siden av ham i synagogen, var hos ham midt i den rasende
folkemengden. De omringet ham og skjulte ham for hans fiender og førte ham til et sikkert
sted.
Slik var det at engler beskyttet, Lot og førte ham trygt ut av Sodoma. Slik beskyttet de
Elisja i den lille fjellbyen. Da høydedragene omkring var fulle av den arameiske kongens
155