Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Men da Jesus kunngjorde: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på,»
kom de igjen plutselig til å tenke på seg selv og på de påstander han hadde kommet med. De
som var israelitter og Abrahams ætlinger, var blitt fremstilt som om de var treller. De var
blitt omtalt som fanger som skulle frigjøres fra det ondes makt, som om de var i mørke og
behøvde sannhetens lys. Deres stolthet var blitt såret, og deres frykt var blitt vakt. Jesu ord
tydet på at hans arbeid for dem ville bli noe helt forskjellig fra det de ønsket. Deres
handlinger ville kanskje bli altfor nøye undersøkt. Til tross for deres pinlige nøyaktighet når
det gjaldt ytre seremonier, vek de tilbake for å bli gransket av disse klare, forskende øyne.
Hvem er denne Jesus? spurte de. Han som hadde tillagt seg Messias’ herlighet, var sønn
av en tømmermann og hadde arbeidet med sitt håndverk sammen med sin far Josef. De
hadde sett ham streve opp og ned over høydedragene. De kjente brødrene og søstrene hans,
og de visste om hans liv og daglige strev. De hadde sett hans utvikling fra barndom til
ungdom og fra ungdom til manndom. Til tross for at hans liv hadde vært feilfritt, ville de
ikke tro at det var ham løftene gjaldt.
Hvilken motsetning var det ikke mellom det han lærte om det nye riket, og det de hadde
hørt av synagogeforstanderen! Jesus hadde ikke sagt noe om å befri dem fra romerne. De
hadde hørt om hans undergjerninger, og håpet at han ville bruke sin makt til deres fordel.
Men de hadde ikke sett noe som tydet på at han hadde en slik hensikt.
Da de åpnet døren for tvilstanker, ble de enda mer forherdet fordi de et øyeblikk var blitt
bløtgjort. Satan var oppsatt på at den dagen skulle ingen blinde øyne åpnes og ingen
trellbundne settes fri. Med intens energi arbeidet han på å befeste dem i vantroen. De tok
ikke hensyn til tegnet de alt hadde fått da de ble grepet av en overbevisning om at det var
deres forløser som talte til dem.
Men nå gav Jesus dem et nytt tegn på sin guddommelighet ved å åpenpare deres
hemmelige tanker. Han sa til dem: «Dere vil sikkert minne meg om dette ordtaket: Lege, leg
deg selv! Dere vil si: Vi har hørt om alt du har gjort i Kapernaum; gjør det samme her på ditt
hjemsted!» Og han la til: «Sannelig jeg sier dere: Ingen profet blir godt mottatt på sitt
hjemsted. Ja, jeg sier dere som sant er: Det var mange enker i Israel den gang Elia levde, da
himmelen var lukket i tre år og seks måneder og det ble en stor hungersnød i hele landet.
Likevel ble ikke Elia sendt til noen av dem, men bare til en enke i Sarepta i Sidons land. Og
det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid; men ingen av dem ble renset, bare
syreren Na’aman.»
Med denne beretning om begivenheter i profetenes liv imøtegikk Jesus tvilen hos sine
tilhørere. De tjenere som Gud hadde valgt ut til en spesiell gjerning, fikk ikke lov til å virke
for et hardhjertet og vantro folk. Men de som hadde et følsomt sinn og evne til å tro, ble
særlig begunstiget med vitnesbyrd om hans makt gjennom profetene. I Elias dager hadde
154