Kristi Lidenskap_(norsk)

Profet på sitt hjemsted
Kristi Lidenskap
Kapittel 24 - Profet på sitt hjemsted
Over de lyse dager under Kristi virksomhet i Galilea hvilte det en skygge. Folk i Nasaret
forkastet ham. «Er ikke dette Josefs sønn?» sa de.
I sin barndom og ungdom hadde Jesus tilbedt Gud sammen med sine brødre i synagogen
i Nasaret. Siden han begynte sin virksomhet, hadde han vært borte fra dem, men de var ikke
ukjent med hvordan det hadde gått for ham. Da han igjen viste seg blant dem, steg deres
interesse og forventninger til bristepunktet. Her var de samme personer og ansikter som han
hadde kjent fra han var liten. Her var hans mor, hans brødre og søstre. Alles øyne var vendt
mot ham da han kom inn i synagogen på sabbatsdagen og fant sin plass blant dem som var
der for å tilbe.
Under dagens ordinære gudstjeneste leste synagogeforstanderen fra profetene og
formante forsamlingen om å se frem til ham som skulle komme og gjøre nasjonen stor og
mektig, og bannlyse all undertrykkelse. Han prøvde å oppmuntre tilhørerne ved å gjenta
utsagnene om at Messias’ komme var nær. Han skildret herligheten i forbindelse med hans
komme, og la særlig vekt på at han i spissen for krigshærer ville stå frem og utfri Israel.
I synagogen i Nasaret
Når en rabbiner var til stede i synagogen, ventet man at han skulle holde prekenen, og
hvilken som helst israelitt kunne foreta opplesning fra profetene. På denne sabbatsdagen ble
Jesus oppfordret til å ta del i gudstjenesten. «Da han reiste seg for å lese fra Skriften, rakte
de ham profeten Jesajas bok.» Den teksten han leste, var noe de oppfattet, som en profeti om
Messias:
«Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for
fattige. Han har sendt meg for å kunngjøre at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren.» Så rullet han bokrullen
sammen og rakte den til tjeneren. Alle i synagogen stirret spent på ham. De roste ham og
undret seg over de herlige ord som kom fra hans munn. I Jesus stod foran folket som en
levende fortolker av profetiene om ham selv. Som forklaring til det han hadde lest, talte han
om Messias som en hjelper for de undertrykte, en som satte fanger fri, helbredet de syke,
gav de blinde syn og åpenbarte sannhetens lys for verden. Hans inntrykksfulle opptreden og
den veldige betydning hans ord hadde, grep tilhørerne med en kraft som de aldri tidligere
hadde opplevd. Den guddommelige innflytelsen brøt ned hver hindring. Likesom Moses så
de «den usynlige». Påvirket av Den Hellige Ånd svarte de med inderlige «amen», og de
priste og takket Herren.
153