Kristi Lidenskap_(norsk)
Share Embed Flag
Download ePaper

Kristi Lidenskap_(norsk)

Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.

newcovenantpublicationsintl
from newcovenantpublicationsintl More from this publisher
06.04.2023 Views

Kristi Lidenskap Begeistringen var stor i Galilea Rabbinerne i Jerusalem foraktet folket som bodde i Galilea, og betraktet dem som ukultiverte og uvitende. Likevel var dette et gunstigere virkefelt for Jesus. Galileerne var mer alvorlige og oppriktige og var mindre behersket av religiøs forblindelse. De var åpnere og mer mottagelige for sannheten. Da Jesus drog til Galilea, var det ikke fordi han søkte ensomhet eller ville være for seg selv. På den tiden var denne provinsen tett befolket med en langt større innblanding av folk fra andre nasjoner enn tilfellet var i Judea. Mens Jesus drog gjennom Galilea og underviste og helbredet, strømmet folkemasser til ham fra byer og landsbyer. Mange kom også fra Judea og områdene omkring. Ofte var han nødt til å skjule seg for folket. Begeistringen var så stor at det var nødvendig å vise forsiktighet, så ikke de romerske myndigheter skulle frykte opprør. Aldri før hadde verden opplevd noe slikt. Himmelen kom ned til menneskene. De som hungret og tørstet i sin sjel, og som lenge hadde ventet på Israels forløsning, frydet seg nå over en barmhjertig frelsers nåde. Tiden er kommet ... Hovedinnholdet i Kristi forkynnelse var dette: «Tiden er kommet, Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet!» Budskapet som Jesus selv forkynte, grunnet seg på profetiene. «Tiden» som han sa var kommet, var det tidsavsnitt som engelen Gabriel hadde kunngjort for Daniel: «Sytti uker er fastsatt for ditt folk og din hellige by, til ondskapen har nådd sitt mål og synden tar slutt. Da blir skylden strøket ut, det kommer en evig rettferd, profetenes syner blir stadfestet, og Det aller helligste blir salvet.» En dag i profetien står for et år.3 De sytti uker, eller 490 dager, utgjorde 490 år. Utgangspunktet for denne perioden er gitt: «Du skal vite og forstå: Fra den tid ordet gikk ut at folket fra Jerusalem skulle føres tilbake og byen bygges opp igjen, og til det kommer en som er salvet, en fyrste, skal det gå sju uker. I 62 uker skal byen være gjenreist med gater og vollgraver.” Inntil fyrsten (Messias) står frem, skal det gå sju uker og sekstito uker, som er 483 år. Befalingen om å gjenreise og bygge opp igjen Jerusalem fikk sin fullstendige form i Artaxerxes Longimanus’ dekret som trådte i kraft høsten 457 f.Kr.5 Fra dette tidspunkt fører de 483 år ned til høsten år 27 e.Kr. Ifølge profetien skulle dette tidsrom vare til Messias, «den salvede» kom. Ved sin dåp i år 27 ble Jesus salvet med Den Hellige Ånd, og like etter begynte han sin virksomhet. Da ble budskapet forkynt: «Tiden er kommet!» Så sa engelen: «En uke (sju år) gjør han pakten tung for mange («En uke skal han gjøre pakten fast for de mange» - NO/1930). I sju år etter at Jesus begynte sin virksomhet, ble evangeliet særlig forkynt for jødene. I tre og et halvt år ble det forkynt av Kristus selv, 150

Kristi Lidenskap deretter av apostlene. «Midt i uken gjør han ende på slaktoffer og grødeoffer.” Om våren år 31 ble Jesus, det sanne offerlam, ofret på Golgata. Da revnet forhenget i templet i to som tegn på at offertjenestens hellighet og betydning var blitt borte. Tiden var kommet da de jordiske slaktoffer og grødeoffer ikke gjaldt lenger. Den ene uken - sju år - utløp i år 34 e.Kr. Da ble Stefanus steinet, og jødefolket beseglet sin endelige forkastelse av evangeliet. Disiplene som ble spredt på grunn av forfølgelse, «drog rundt og forkynte evangeliet».7 Kort etter ble forfølgeren Saulus omvendt, og han ble til Paulus, hedningenes apostel. Tiden for Kristi første komme, hans salving med Den Hellige Ånd, hans død og evangeliets forkynnelse for hedningene var tydelig påpekt. Jødefolket kunne ha forstått disse profetiene og erkjent at de ble oppfylt i Jesu virksomhet. Kristus fremholdt meget sterkt for disiplene hvor viktig det var å granske profetiene. Han henviste til Daniels profeti om deres tid, og sa: «Forstå det, den som leser!» Etter sin oppstandelse «begynte han å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene». Han hadde talt gjennom alle profetene. «Kristi Ånd som var i dem,» «vitnet om hvordan Kristus skulle lide og deretter opphøyes i herlighet».8 Det var engelen Gabriel, som står nest etter Guds Sønn, som kom med det guddommelige budskap til Daniel. Det var Gabriel, «sin engel», Kristus sendte for å åpenbare fremtiden for Johannes. Og det uttales en velsignelse over dem som leser og hører de profetiske ord og tar vare på det som står skrevet der. Han kommer med herlighetens rike «For Herren Gud gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt råd for sine tjenere profetene.» «Det som er skjult, hører Herren vår Gud til; men det som er åpenbart, gjelder for oss og våre barn til evig tid.” 0 Gud har gitt oss dette. Hans velsignelse vil følge den som med ærbødighet og bønn gransker de profetiske skrifter. Likesom budskapet om Kristi første komme kunngjorde hans nåderike, kunngjør budskapet om hans annet komme hans herlighetsrike. Også det andre budskapet grunner seg på profetiene, likesom det første. Engelens ord til Daniel om de siste dager skulle bli forstått i endens tid. Om den tiden står det: «Mange skal fare omkring, og kunnskapen skal øke.» «De ugudelige skal fortsette i sin ugudelighet, og ingen av dem skal skjønne noe. Men de forstandige skal forstå det.” 1 Jesus har selv gitt oss tegnene på sitt komme. Han sier: «Slik skal dere også, når dere ser at dette skjer, vite at Guds rike er nær.» «Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare.» «Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende, og 151

<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />

Begeistringen var stor i Galilea<br />

Rabbinerne i Jerusalem foraktet folket som bodde i Galilea, og betraktet dem som<br />

ukultiverte og uvitende. Likevel var dette et gunstigere virkefelt for Jesus. Galileerne var<br />

mer alvorlige og oppriktige og var mindre behersket av religiøs forblindelse. De var åpnere<br />

og mer mottagelige for sannheten. Da Jesus drog til Galilea, var det ikke fordi han søkte<br />

ensomhet eller ville være for seg selv. På den tiden var denne provinsen tett befolket med en<br />

langt større innblanding av folk fra andre nasjoner enn tilfellet var i Judea.<br />

Mens Jesus drog gjennom Galilea og underviste og helbredet, strømmet folkemasser til<br />

ham fra byer og landsbyer. Mange kom også fra Judea og områdene omkring. Ofte var han<br />

nødt til å skjule seg for folket. Begeistringen var så stor at det var nødvendig å vise<br />

forsiktighet, så ikke de romerske myndigheter skulle frykte opprør. Aldri før hadde verden<br />

opplevd noe slikt. Himmelen kom ned til menneskene. De som hungret og tørstet i sin sjel,<br />

og som lenge hadde ventet på Israels forløsning, frydet seg nå over en barmhjertig frelsers<br />

nåde.<br />

Tiden er kommet ...<br />

Hovedinnholdet i <strong>Kristi</strong> forkynnelse var dette: «Tiden er kommet, Guds rike er nær.<br />

Vend om og tro på evangeliet!» Budskapet som Jesus selv forkynte, grunnet seg på<br />

profetiene. «Tiden» som han sa var kommet, var det tidsavsnitt som engelen Gabriel hadde<br />

kunngjort for Daniel: «Sytti uker er fastsatt for ditt folk og din hellige by, til ondskapen har<br />

nådd sitt mål og synden tar slutt. Da blir skylden strøket ut, det kommer en evig rettferd,<br />

profetenes syner blir stadfestet, og Det aller helligste blir salvet.» En dag i profetien står for<br />

et år.3 De sytti uker, eller 490 dager, utgjorde 490 år.<br />

Utgangspunktet for denne perioden er gitt: «Du skal vite og forstå: Fra den tid ordet gikk<br />

ut at folket fra Jerusalem skulle føres tilbake og byen bygges opp igjen, og til det kommer<br />

en som er salvet, en fyrste, skal det gå sju uker. I 62 uker skal byen være gjenreist med gater<br />

og vollgraver.” Inntil fyrsten (Messias) står frem, skal det gå sju uker og sekstito uker, som<br />

er 483 år.<br />

Befalingen om å gjenreise og bygge opp igjen Jerusalem fikk sin fullstendige form i<br />

Artaxerxes Longimanus’ dekret som trådte i kraft høsten 457 f.Kr.5 Fra dette tidspunkt fører<br />

de 483 år ned til høsten år 27 e.Kr. Ifølge profetien skulle dette tidsrom vare til Messias,<br />

«den salvede» kom. Ved sin dåp i år 27 ble Jesus salvet med Den Hellige Ånd, og like etter<br />

begynte han sin virksomhet. Da ble budskapet forkynt: «Tiden er kommet!»<br />

Så sa engelen: «En uke (sju år) gjør han pakten tung for mange («En uke skal han gjøre<br />

pakten fast for de mange» - NO/1930). I sju år etter at Jesus begynte sin virksomhet, ble<br />

evangeliet særlig forkynt for jødene. I tre og et halvt år ble det forkynt av Kristus selv,<br />

150

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!