Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Døperen Johannes’ hode ble brakt til Herodias, og hun tok imot det med djevelsk
tilfredshet. Hun hoverte over sin hevn og smigret seg med at Herodes ikke mer ville få
samvittighetskvaler. Men hennes synd brakte henne ingen lykke. Hennes navn ble beryktet
og avskydd, og Herodes ble mer pint av anger enn han hadde vært på grunn av Johannes’
advarsler. Innflytelsen av Johannes’ undervisning opphørte ikke. Den skulle nå ut til hvert
eneste slektsledd til tidens slutt.
Pint av samvittighetsnag
Den synd Herodes hadde begått, stod alltid for ham. Han prøvde stadig å finne lindring
for anklagene fra en skyldig samvittighet. Hans tillit til Johannes var urokket. Når han tenkte
på hans selvfornektende liv, hans inntrengende, alvorlige formaninger og hans sunne skjønn
som rådgiver, og så tenkte på hvordan Johannes døde, fant han ingen ro. Når han var opptatt
med statens styre og stell, og når han tok imot ære og hyllest, viste han et smilende ansikt og
en verdig opptreden. Men han skjulte et hjerte som var fullt av angst, som alltid var tynget
av frykt for at det hvilte en forbannelse over ham.
Herodes var dypt grepet av uttalelser fra Johannes om at ikke noe kan skjules for Gud.
Han var overbevist om at Gud var til stede overalt, at han hadde vært vitne til drikkegildet i
festsalen og hørt befalingen om å halshogge Johannes. Han var også overbevist om at Gud
hadde sett hvordan Herodias frydet seg og hvordan hun vanæret sin refsers avhogde hode.
Mye av det Johannes hadde sagt, talte nå enda tydeligere til hans samvittighet enn da røsten
lød i ødemarken.
Da Herodes hørte om Kristi gjerninger, ble han dypt bekymret. Han tenkte at Gud hadde
reist Johannes opp fra de døde og sendt ham ut med enda større makt til å fordømme synd.
Han var i stadig frykt for at Johannes ville hevne sin død ved å nedkalle dommen over ham
og hans hus. Herodes høstet det som Gud hadde sagt ville bli følgen av å gå på syndens vei -
«et skjelvende hjerte, sviktende syn og en motløs sjel. Ditt liv skal henge i en tynn tråd. Dag
og natt skal du leve i angst og aldri være trygg for ditt liv. Om morgenen skal du si: «Bare
det var kveld!» Og om kvelden: «Bare det var morgen!» Slik angst skal du kjenne i
ditt hjerte, og så forferdelig er det du får se». 8 Synderens egne tanker er hans anklagere.
Ingen tortur kan være mer pinefull enn brodden av en skyldtynget samvittighet. Den gir ikke
ro dag eller natt.
Johannes’ skjebne - et problem for mange
For mange er den skjebnen som rammet døperen Johannes, et dypt mysterium. De undrer
seg over hvorfor han skulle overlates til å vansmekte og dø i et fengsel. Vårt menneskelige
syn kan ikke trenge igjennom dette forsynets dunkle mysterium. Men det kan aldri svekke
vår tillit til Gud, når vi tenker på at Johannes bare fikk del i Kristi lidelser. Alle som følger
Kristus, vil bære en offerkrans. De vil sikkert bli misforstått av selviske mennesker og gjort
146