Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
syndige menneskehet som det lyset som strømmet ut fra Jesu lære og eksempel. Noe slikt
lys vil heller ikke komme. De symbolske ofringene, som var skyggebilder, hadde bare gitt et
uklart bilde av Kristus og hans misjon. Ikke engang Johannes hadde fullt ut kunnet fatte det
fremtidige udødelige liv gjennom Kristus.
Bortsett fra den glede Johannes fant i sitt kall, hadde hans liv vært fullt av sorg. Røsten
hans var sjelden blitt hørt utenfor ødemarken. Ensomhet var hans lodd, og han fikk ikke se
resultatet av sitt eget arbeid. Han fikk ikke være sammen med Kristus og være vitne til den
guddomskraft som fulgte det større lyset. Han fikk ikke se hvordan blinde fikk syn, hvordan
syke ble helbredet, og døde bli vekket opp til liv. Han så ikke det lyset som skinte fra hvert
ord Kristus talte, og som kastet glans over de profetiske løfter. Den minste disippel som så
Kristi mektige gjerninger og lyttet til hans ord, var i så måte privilegert i langt høyere grad
enn døperen Johannes, og sies derfor å ha vært større enn han.
Gjennom de veldige folkeskarer som hadde lyttet til Johannes’ forkynnelse, var hans ry
kommet ut over hele landet. Folk var svært opptatt av hva utfallet av hans fengsling ville bli.
Hans ulastelige liv og den sterke folkeopinionen som støttet ham, fikk folket til å tro at det
ikke ville bli brukt vold mot ham.
Offer for en kvinnes hevntørst
Herodes trodde at Johannes var en Guds profet, og han var fast besluttet på å frigi ham.
Men han utsatte sitt forsett av frykt for Herodias. Hun visste at hun aldri ville kunne overtale
Herodes til å få Johannes henrettet. Derfor bestemte hun seg for å bruke list. På kongens
fødselsdag skulle det holdes et gjestebud for de øverste embetsmenn og hoffet. Det ville bli
drikking og festing. Herodes ville ikke være påpasselig, og hun kunne kanskje bevege ham
til å gjøre som hun ville.
Da den store dagen var kommet, og kongen og hans stormenn festet og drakk, sendte
Herodias sin datter inn i festsalen for å danse for gjestene. Salome var ung og frisk, og
hennes yppige sjarm trollbandt de fornemme gjestene. Det var ikke helt vanlig at
hoffdamene viste seg ved disse festene, og Herodes fikk smigrende komplimenter da denne
datter av Israels prester og fyrster danset for å underholde hans gjester.
Kongen var omtåket av vinen. Lidenskapen hadde fritt løp, og fornuften var satt ut av
spillet. Han så bare salen med de feststemte, løsslupne gjestene, festbordet, den funklende
vinen, de strålende lysene og den unge piken som danset foran ham. I øyeblikkets
tankeløshet ønsket han å gjøre noe som ville opphøye ham blant rikets stormenn. Med en ed
lovte han å gi Herodias’ datter hva som helst hun måtte be om, om det så var halvdelen av
riket.
144