Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Messias som det ikke var gitt noe løfte om. Johannes var klar over at Jesu misjon bare kunne
fremkalle hat og fordømmelse hos dem. Han, forløperen, var bare i ferd med å drikke av det
beger som Kristus selv måtte tømme til bunns.
Jesu ord: «Salig er den som ikke tar anstøt av meg!» var en mild irettesettelse til
Johannes. Den var ikke forgjeves. Da han nå hadde fått en klarere forståelse av hva Kristi
misjon var, overgav han seg til Gud enten til liv eller til død, alt etter som det på beste måte
kunne tjene den saken han elsket.
Jesus hyller Johannes
Da utsendingene var gått, talte Jesus til folket om Johannes. Jesus hadde den dypeste
medlidenhet med det trofaste vitne som Herodes nå hadde sperret inne i fangehullet. Han
ville ikke at folk skulle få den oppfatning at Gud hadde forlatt Johannes, eller at hans tro
hadde sviktet i prøvens stund. «Hvorfor drog dere ut i ødemarken?» spurte han. «For å se et
siv som svaier i vinden?»
De høye sivrør som vokste ved Jordan-elven, og som gav etter for hvert vindpust, var et
passende bilde på rabbinerne som hadde kritisert og dømt døperen Johannes’ misjon. De
svaiet hit og dit i takt med folkeopinionen, og de ville ikke ydmyke seg så de kunne ta imot
Johannes’ hjerteransakende budskap. Likevel våget de ikke åpenlyst å motarbeide hans
virksomhet, for de fryktet for folket. Men Guds sendebud hadde ikke en slik feig holdning.
Folkemengden som samlet seg omkring Kristus, hadde vært vitne til den gjerning
Johannes utførte, og de hadde hørt hans fryktløse irettesettelse av synd. Johannes hadde talt
like åpent og djervt enten det gjaldt de selvrettferdige fariseere, de saddukeiske prester,
kong Herodes og hans hoff, fyrster og soldater, tollere og bønder. Han var ikke et svaiende
siv som bøyde seg etter menneskers ros eller fordom. Han var den samme i sin troskap mot
Gud og i sin iver for rettferdighet da han var i fengslet som da han forkynte Guds budskap i
ødemarken. I sin troskap mot prinsipper stod han fast som fjell.
Jesus fortsatte: «Hvorfor gikk dere dit ut? For å se en mann kledd i fine klær? De som
bærer fine klær, er på kongenes slott.» Johannes var blitt kalt til å irettesette samtiden for
dens synder og utskeielser. Hans enkle klesdrakt og selvfornektende levesett stemte overens
med hans spesielle misjon. Luksus og praktfulle klær passer ikke for Guds tjenere, men for
dem som ferdes «på kongenes slott», verdens storfolk som er opptatt av makt og rikdom.
Jesus ønsket å gjøre oppmerksom på motsetningen mellom den klesdrakten Johannes
hadde, og den som prestene og rådsherrene brukte. Disse embetsmennene kledde seg i flotte
drakter og kostbar pryd. De ville gjerne vise seg frem, og håpet på den måten å imponere
folket så de viste større respekt. De var mer ivrige etter å vekke beundring hos mennesker
142