Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 1 - Gud med oss
«De skal gi ham navnet Immanuel - det betyr: Gud med oss.» «Kunnskapen om Guds
herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram.» Fra evighet av var Jesus Kristus ett
med Faderen. Han var «Guds bilde», bildet av hans storhet, «en utstråling av Guds
herlighet». 1 Det var for å åpenbare denne herlighet at han kom til vår verden. Han kom til
denne jord som var i syndens mørke, for å åpenbare lyset fra Guds kjærlighet - være «Gud
med oss». Derfor ble det profetert om ham: «De skal gi ham navnet Immanuel.»
Da Jesus kom for å bo iblant oss, skulle han åpenbare Gud både for mennesker og engler.
Han var Guds ord - Guds tanke gjort hørlig. I sin bønn for disiplene sier han: «Jeg har
kunngjort dem ditt navn,» - «en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og
sannhet» «for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem, og jeg selv kan være i
dem». Men denne åpenbaring gjaldt ikke bare mennesker. Vår lille verden er en lærebok for
universet. Guds store nåde og gjenløsende kjærlighet er det tema som «selv engler gjerne vil
se inn i».2 Det vil bli deres studium gjennom endeløse tidsaldrer. Både de frelste og de som
aldri falt i synd, vil i Kristi kors finne emnet for sitt studium og sin sang.
Den herlighet som stråler i Jesu ansikt, er hans selvoppofrende kjærlighet. I lyset fra
Golgata vil man se at loven om den selvfornektende kjærlighet er livets lov både for jorden
og himmelen. Den kjærlighet som ikke søker «sitt eget», har sitt utspring i Guds eget hjerte.
Den karakter som preger ham som bor i et lys ingen kan komme til, vises tydelig i ham som
var tålsom og ydmyk av hjertet.
Naturen vitner om en skaper
I begynnelsen åpenbarte Gud seg i hele skaperverket. Det var Kristus som spente ut
himlene og la jordens grunnvoller. Det var han som plasserte verdnene i himmelrommet og
dannet blomstene på marken. Han «reiste fjellene» med sin kraft. «Havet er hans, for han
har skapt det.” Det var han som fylte jorden med skjønnhet og luften med sang. På alle ting
på jorden, i luften og på himmelhvelvet skrev han budskapet om Faderens kjærlighet.
Nå har synden vansiret Guds fullkomne verk. Men håndskriften finnes fremdeles. Også
nå vitner alt det skapte om hans herlighet. Det egoistiske mennesket er det eneste som bare
lever for seg selv. Ingen fugl farer gjennom luften, ikke noe dyr beveger seg på jorden uten
at det er til gagn for annet liv. Det finnes ikke et blad i skogen eller et lite strå som ikke er til
nytte for noen. Fra hvert tre, hver busk og hvert blad strømmer den livsenergi som hverken
mennesker eller dyr kan leve uten. I sin tur bidrar mennesker og dyr på sin måte så trær,
busker og blad kan leve. Blomstene sender ut sin duft og utfolder sin skjønnhet til
velsignelse for verden. Solen lyser til glede for verdener i tusenvis. Havet, som alle våre
kildevell stammer fra, tar imot strømmer fra alle land. Men det tar imot for å kunne gi.
7