Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 22 - Døperen Johannes møter sin skjebne
Døperen Johannes hadde vært den første til å innvarsle Kristi rike, og han var også den
første til å lide for det. Fjernt fra de frie omgivelser ute i ødemarken og de store skarene som
hadde lyttet til hans forkynnelse, var han nå sperret inne i et fangehull i festningen til
Herodes Antipas.
Johannes utførte en stor del av sin virksomhet i området øst for Jordan der Herodes
Antipas hersket. Den utsvevende kongen hadde selv lyttet til Johannes’ forkynnelse, og
kallet til omvendelse hadde fått ham til å skjelve. Herodes hadde respekt for Johannes; han
visste at han var en rettsindig og hellig mann, Når han lyttet til ham, ble han urolig og
rådvill, men likte likevel å høre ham, Johannes var ærlig overfor Herodes og fordømte hans
lastefulle forbindelse med Herodias som var hans brors hustru. Til å begynne med gjorde
Herodes svake forsøk på å bryte den syndens lenke som bandt ham. Men Herodias viklet
ham bare desto fastere inn i sitt garn. Hun fikk hevn over Johannes ved å overtale Herodes
til å sette ham i fengsel.
Fengslet for plikttroskap
Johannes hadde hele tiden vært travelt opptatt. Mørket og ørkesløsheten i fengslet var
derfor en tung byrde for ham. Etter som uke etter uke gikk uten at det ble noen forandring,
trengte motløshet og tvil inn på ham. Disiplene forlot ham ikke, men fikk tillatelse til å
besøke ham i fengslet. De fortalte om Jesu virksomhet og hvordan folk strømmet til ham.
Men hvis denne nye læreren virkelig var Messias, hvorfor gjorde han da ikke noe for å få
satt Johannes fri? Hvordan kunne han tillate at hans trofaste budbringer ble berøvet friheten
og kanskje til og med livet?
Disse spørsmålene ble ikke uten virkning. Tvil som ellers aldri ville ha oppstått, ble
antydet overfor Johannes. Satan frydet seg over å høre hva disiplene sa, og over hvor hardt
det traff Herrens budbærer i sjel og sinn. Hvor ofte ser man ikke at de som mener at de
innbyrdes er gode venner, og som gjerne vil være lojale, i virkeligheten kan være de
farligste fiender. Mange ganger hender det at de sier noe som gjør en nedtrykt og motløs i
stedet for å styrke troen.
I likhet med Jesu disipler forstod heller ikke døperen Johannes Kristi rikes natur. Han
ventet at Jesus skulle overta Davids trone, men etter som tiden gikk, og Jesus ikke gjorde
krav på kongelig autoritet, ble Johannes forvirret og urolig. Han hadde forkynt at dersom
veien skulle bli beredt for Herren, måtte profetien hos Jesaja bli oppfylt. Hver dal skulle
heves, og hvert fjell og hver haug jevnes. Han hadde ventet at menneskelig makt og stolthet
skulle bli brutt ned. Han hadde omtalt Messias som en som hadde kasteskuflen i hånden og
skulle rense kornet på treskeplassen. Hveten skulle han samle i låven, men agnene skulle
han brenne opp med ild som aldri slokner. Johannes hadde kommet i Elias ånd og kraft. I
139