Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
på jorden. Alt han gjorde, var betydningsfullt i seg selv og ved den undervisning det brakte.
Blant de syke ved dammen valgte han ut det verste tilfellet som han utøvde sin helbredende
kraft på. Siden bad han mannen bære sengen gjennom byen for å kunngjøre hvor store ting
som var skjedd med ham. Dette ville fremkalle spørsmålet om hva som var lovlig å gjøre på
sabbaten, og åpne veien for ham til å fordømme jødenes byrdefulle regelverk når det gjaldt
Herrens dag, og til å erklære deres tradisjoner for verdiløse.
Jesus sa til dem at å hjelpe de syke var i samsvar med loven om sabbaten. Det var også i
harmoni med englenes tjeneste, for hele tiden stiger de ned og opp mellom himmelen og
jorden for å hjelpe lidende mennesker. Jesus sa: «Min Far arbeider til denne dag; også jeg
arbeider.» Alle dager tilhører Gud, og han bruker dem til å utføre sine planer for
menneskeheten. Hvis jødenes tolkning av loven var riktig, har Gud tatt feil når han har
styrket og oppholdt alt levende helt siden jorden ble skapt. Så måtte han som uttalte at alt
han hadde gjort, var godt, og som innstiftet sabbaten til minne om at skaperverket var
fullendt, sette punktum for sitt arbeid og stanse universet som alltid er i bevegelse.
Skulle Gud forby solen å utføre sin oppgave på sabbaten, så dens livgivende stråler ikke
lenger varmet jorden og gav plantelivet næring? Skulle universet stå stille på den hellige
dagen? Skulle han gi befaling til bekkene om å la være å vanne skog og mark og by bølgene
å stoppe den uopphørlige flo og fjære? Skulle hveten og havren stanse sin vekst, og
fruktklasen vente med å bli moden? Skulle trærne og blomstene ikke skyte knopper eller
blomstre på sabbaten? I så fall ville menneskene gå glipp av markens grøde og de
velsignelser som er til glede i livet.
Naturen må fortsette sin uforanderlige kurs. Gud kunne ikke holde sin hånd tilbake et
øyeblikk uten at menneskene ville falle i avmakt og dø. Menneskene har også en gjerning å
gjøre på denne dagen. De nødvendige ting i livet må ivaretas. De syke må pleies og behovet
hos dem som er i nød, må avhjelpes. Den som forsømmer å lindre lidelser på sabbaten, vil
ikke bli holdt skyldfri. Guds hellige hviledag ble til for menneskets skyld, og
barmhjertighetsgjerninger er i full harmoni med denne hensikten. Gud ønsker ikke at hans
skapninger skal lide smerte en eneste time, når den kan lindres på sabbaten eller på hvilken
som helst annen dag.
Forventningene til Gud er tilmed større på sabbaten enn på andre dager. Hans folk
forlater da sitt vanlige arbeid, og bruker tiden til stille ettertanke og tilbedelse. De ber ham
om mer enn på andre dager. Da krever de hans spesielle oppmerksomhet og hans største
velsignelser. Gud venter ikke på at sabbaten skal ta slutt før han svarer på disse bønner.
Himmelens virksomhet stanser aldri, og menneskene burde aldri unnlate å gjøre godt.
Sabbaten er ikke bestemt til å være en tid i uvirksomhet.
132