Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Hans ord var som balsam for et såret sinn. Både ved sine ord og sine
barmhjertighetsgjerninger brøt han den knugende makt de gamle tradisjoner og
menneskelagde påbud øvde, og fremholdt Guds kjærlighet i dens grenseløse fylde.
I en av de tidligste profetier om Kristus er det skrevet: «Kongespir skal ikke vike fra Juda
eller herskerstav fra hans føtter til den rette kongen kommer, han som folkene skal lyde.”
Folk flokket seg omkring Jesus. Med et åpent og velvillig sinn tok de imot budskapet om
Guds kjærlighet og godhet heller enn de strenge seremonier som prestene krevde. Hvis ikke
prestene og rabbinerne hadde lagt seg imellom, ville Jesu lære ha ført til en reformasjon som
verden aldri har opplevd maken til. Men for å holde på sin egen makt bestemte disse lederne
seg for å ødelegge Jesu innflytelse.
Å stevne ham for Rådet og åpent fordømme hans lære ville bidra til det, for folket hadde
fremdeles stor aktelse for sine religiøse ledere. Den som våget å forkaste rabbinernes krav
eller forsøkte å lette de byrdene de hadde lagt på folket, ble ansett som skyldige, ikke bare i
gudsbespottelse, men også i forræderi. På dette grunnlag håpet rabbinerne å vekke mistanke
mot Jesus. De fremstilte ham som en som prøvde å fjerne grunnfestede skikker, og på den
måten splitte folket. Dette ville bane vei for en fullstendig undertrykkelse under romerne.
Men de planer som rabbinerne arbeidet så ivrig for å sette ut i livet, stammet fra et annet
råd enn det jødiske sanhedrin. Da det ikke lyktes Satan å overvinne Kristus i ødemarken,
satte han all kraft inn på å motarbeide ham i hans virksomhet for om mulig å sette stopper
for hans misjon. Det han ikke kunne oppnå ved direkte, personlig anstrengelse, bestemte han
seg for å gjennomføre ved list.
Så snart Satan hadde trukket seg tilbake etter kampen i ødemarken, ble han og de
sammensvorne englene hans enige om en plan som gikk ut på å forblinde jødefolkets sinn
enda mer så de ikke skulle kjenne sin gjenløser. Han planla å virke gjennom sine
menneskelige redskaper i den religiøse verden ved å gjennomsyre dem med sitt eget
fiendskap mot sannhetens forkjemper. Han ville få dem til å forkaste Kristus og gjøre hans
liv så bittert som mulig for å få ham til å bli mismodig i sin gjerning. Slik ble Israels ledere
redskaper for Satan i kampen mot Kristus.
Jesus var kommet for å «gjøre loven stor og herlig». Han skulle ikke forminske lovens
verdighet, men opphøye den. Bibelen sier: «Han skal ikke bli utmattet og ikke bryte
sammen, før han har utbredt retten på jorden.” Han var kommet for å frigjøre sabbaten for
de byrdefulle kravene som hadde gjort den til en forbannelse i stedet for en velsignelse.
Derfor valgte han å utføre helbredelsesunderet ved Betesda på en sabbat. Han kunne like
godt ha helbredet den syke mannen på en hvilken som helst annen dag i uken. Eller han
kunne ha gjort ham frisk uten å pålegge ham å bære båren sin bort. Men det ville ikke gitt
ham den anledningen han ønsket. En klok hensikt lå til grunn for hver handling i Kristi liv
131