Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
leser menneskenes tanker. Overfor slike bruker han ikke lignelser. Til dem sier han likesom
til kvinnen ved brønnen: «Det er jeg, jeg som taler med deg.»
Da Jesus satte seg for å hvile ved Jakobs brønn, var han kommet fra Judea der hans
virksomhet hadde båret lite frukt. Han var blitt avvist av prestene og rabbinerne, og heller
ikke slike som bekjente seg til å være hans etterfølgere, hadde oppfattet hans guddommelige
natur. Han var trett og sulten. Likevel forsømte han ikke anledningen til å snakke med en
kvinne, tilmed en fremmed, en utlending, en som levde i åpenbar synd.
Jesus ventet ikke til det var møtt frem en forsamling. Ofte begynte han å undervise når
bare noen få var samlet omkring ham. Men en etter en av dem som gikk forbi, stanset for å
lytte, inntil det ble en forsamling. Med undring og ærefrykt hørte de Guds ord forkynt av
den himmelsendte læreren. En Kristi medarbeider bør ikke føle at han ikke kan tale like
inntrengende til noen få tilhørere som til en stor forsamling. Kanskje det bare er en som
hører budskapet, men hvem kan si hvor langt dets innflytelse kan nå? Selv disiplene syntes
det var en ubetydelig sak for Jesus å bruke tid på en kvinne fra Samaria. Men han samtalte
mer inngående og med større alvor og veltalenhet med henne enn med konger, rådsherrer
eller øversteprester. Den undervisning han gav denne kvinnen, er blitt gjentatt til jordens
fjerneste steder.
Så snart kvinnen fra Samaria hadde funnet Frelseren, førte hun andre til ham. Hun viste
seg å være en mer virksom misjonær enn hans egne disipler. De så ikke noe i Samaria som
tydet på at det var et lovende virkefelt. Deres tanker var rettet mot en stor gjerning som
skulle gjøres i fremtiden, og de så ikke at det rundt dem var en høst som skulle samles inn.
Men ved hjelp av den kvinnen som de foraktet, fikk en hel by høre Jesus. Hun brakte straks
lyset til sine landsmenn.
Denne kvinnen er et bilde på hvordan en praktisk tro på Kristus virker. Hver sann
disippel fødes inn i Guds rike som en misjonær. Den som drikker av det levende vann, blir
selv en livets kilde. Den som tar imot, blir en giver. Kristi nåde i sjelen er som en kilde i
ørkenen. Den veller frem og gir nytt liv til alle, og gjør at de som holder på å omkomme,
lengter etter å drikke av livets vann. Joh 4, 1-42
124