Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Jesus hadde begynt å rive ned det gjerde som skilte mellom jøder og hedninger, og å
forkynne frelse for verden. Selv om han var jøde, var han fullstendig fri i sin omgang med
samaritanerne og tok ikke hensyn til sitt folks fariseiske skikker. Tross all fordom tok han
imot gjestfrihet hos dette foraktede folket. Han sov under deres tak og spiste sammen med
dem ved deres bord. Han underviste på deres gater og behandlet dem på en ytterst vennlig
og elskverdig måte.
I templet i Jerusalem var det en lav mur som skilte den ytre forgård fra alle andre deler av
den hellige bygningen. På denne muren var det innskrifter på forskjellige språk som
kunngjorde at ingen andre enn jøder hadde tillatelse til å passere denne grensen. Hvis en
hedning hadde våget å gå inn i den indre gården, ville han ha vanhelliget templet og måtte
da bøte med livet. Men Jesus, som var opphavet til templet og tempeltjenesten, drog
hedningene til seg med sin menneskelige medfølelse, og hans guddommelige nåde gav dem
del i den frelse som jødene forkastet.
Jesu opphold i Samaria skulle være til velsignelse for disiplene som fremdeles var
påvirket av jødenes fanatisme. De mente at troskap mot deres eget folk krevde at de hatet
samaritanerne. Derfor undret de seg over Jesu handlemåte, men de kunne ikke nekte å følge
hans eksempel. I de to dagene de oppholdt seg i Samaria, holdt de sine fordommer i tømme
fordi de ville være lojale mot ham, men i hjertet var de uforsonlige. De var sene til å lære at
deres forakt og hat måtte vike plassen for medfølelse og sympati.
Etter Jesu himmelfart fikk hans undervisning ny mening. Da Den Hellige Ånd var utgytt,
så de for seg Jesu blikk. De husket hans ord og den respekt og ømhet han viste overfor disse
foraktede fremmede. Da Peter drog ut for å forkynne i Samaria, la han for dagen den samme
holdning i sin egen virksomhet. Da Johannes ble kalt til Efesos og Smyrna, husket han det
han hadde opplevd i Sikem. og han var fylt av takknemlighet til den guddommelige lærer
som forutså de vanskeligheter de ville møte, og som hjalp dem ved sitt eget eksempel.
Frelser for alle
Jesus utfører fremdeles den samme gjerning som da han tilbød livets vann til kvinnen fra
Samaria. De som kaller seg hans etterfølgere, vil kanskje forakte de utstøtte og unngå dem.
Men ingen omstendigheter i forbindelse med fødsel, nasjonalitet eller livssituasjon kan
vende hans kjærlighet bort fra menneskene. Til hvert eneste menneske, hvor syndig han
eller hun enn er, sier Jesus: Hadde du bedt meg, så hadde jeg gitt deg levende vann.
Evangeliets innbydelse må ikke begrenses eller fremholdes bare for noen få utvalgte som
etter vår mening vil bringe oss ære hvis de tar imot den. Budskapet må bringes til alle.
Overalt hvor mennesker er åpne for å ta imot sannheten, er Kristus rede til å undervise dem.
Han åpenbarer Faderen for dem, og han viser hva slags tilbedelse som behager ham som
123