Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
innsats. De var gått inn i andres arbeid. Helt siden Adams fall hadde Kristus betrodd Ordets
såkorn til sine utvalgte tjenere for at de skulle så det i menneskers hjerter. En usynlig kraft,
ja, selve Allmakten, hadde arbeidet stille, men virkningsfullt for å bringe frem en høst.
Nådens dugg, regn og solskinn var gitt for å nære og forfriske sannhetens såkorn. Snart
skulle Kristus vanne det med sitt eget blod. Disiplene var kalt til å være Guds medarbeidere.
De samarbeidet med Kristus og med de hellige fra gammel tid. Når Den Hellige Ånd ble
utgytt på pinsedagen, skulle tusener vende om på en dag. Det var frukten av det Kristus
hadde sådd, høsten av hans arbeid.
De ordene Jesus talte til kvinnen ved brønnen, var en god sæd som ble sådd. Og hvor
hurtig kunne ikke avlingen høstes inn! Samaritanerne kom og hørte Jesus, og de trodde på
ham. De trengte seg sammen omkring ham ved brønnen og kom med alle sine spørsmål.
Ivrig tok de imot hans forklaringer på mange ting som hadde vært dunkle for dem. Mens de
lyttet, forsvant deres uklare forestillinger mer og mer. De var lik mennesker som var omgitt
av et stolt mørke. Plutselig kom de på spor av en lysstråle de kunne følge til de fant
dagslyset. Men de nøyde seg ikke med dette kortvarige møtet, og var ivrige etter å høre mer.
Det var om å gjøre for dem at også deres venner fikk høre denne store læreren. Derfor
innbød de ham til byen sin og bad ham inntrengende om å bli hos dem. Han ble værende i
Samaria i to dager, og mange flere trodde på ham.
Fariseerne foraktet Jesu enkle måte å være på. De overså hans mirakler og forlangte et
tegn på at han var Guds Sønn. Men samaritanerne bad ikke om noe tegn. Han gjorde heller
ikke noen mirakler blant dem utover at han overfor kvinnen ved brønnen åpenbarte
hemmelighetene i hennes liv. Likevel tok mange imot ham. I sin glede sa de til kvinnen:
«Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig
er verdens frelser.»
Samaritanerne trodde at Messias skulle komme som gjenløseren, ikke bare for jødene,
men for hele verden. Gjennom Moses hadde Den Hellige Ånd forutsagt at han skulle være
en profet sendt av Gud. Gjennom patriarken Jakob var det blitt sagt at folkene skulle lyde
ham,4 og gjennom Abraham var det blitt kunngjort at i ham skulle alle folk på jorden bli
velsignet. Disse bibeltekstene dannet grunnlaget for samaritanernes tro på Messias. Jødene
hadde mistydet de senere profeter. Den herlighet som gjelder Kristi annet komme, hadde de
anvendt på hans første komme. Dette hadde fått samaritanerne til å sette til side alle de
hellige skrifter unntatt dem som var gitt gjennom Moses. Men da Jesus feide bort alle disse
falske fortolkninger, var det mange som godtok de senere profetier og Kristi egne utsagn om
Guds rike.
Jesus fordømte rasefordom
122