Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
materielle behov. Å hjelpe et menneske som hungret og tørstet etter sannheten, var mer
velgjørende for ham enn å spise og drikke. Det virket oppmuntrende og fornyende. Å gjøre
godt var for ham selve livet.
Kristus tørster etter at vi skal anerkjenne ham. Han hungrer etter sympati og kjærlighet
fra dem han har kjøpt med sitt eget blod, og han lengter inderlig etter at de skal komme til
ham og få liv. En mor er stadig på vakt for å oppdage det første smilet hos barnet sitt, et tegn
som viser at barnet kjenner henne og kan følge med. Slik er Kristus på vakt etter det uttrykk
for takknemlig kjærlighet som viser at åndelig liv er begynt i sjelen.
Samaritanerne møter Jesus
Kvinnen gledet seg mens hun lyttet til Jesus. Denne vidunderlige åpenbaring var nesten
overveldende. Hun lot vannkrukken stå og vendte tilbake til byen for å fortelle andre hva
hun hadde sett og opplevd. Jesus visste hvorfor hun gikk. At hun lot vannkrukken stå igjen,
vitnet tydelig om virkningen av det han hadde sagt. Så inderlig ønsket hun å få dette levende
vannet, at hun glemte hvorfor hun hadde kommet til brønnen. Hun glemte at Jesus var tørst,
noe som hun gjerne ville avhjelpe. Med en overstrømmende glede skyndte hun seg av sted
for å la andre få del i det dyrebare lyset hun hadde fått.
«Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort,» sa hun til folk i byen.
«Han skulle vel ikke være Messias?» Det hun sa, grep dem. Ansiktet hadde fått et nytt
uttrykk, og hele hennes måte å være på var forandret. De fikk lyst til å se Jesus. «Da drog de
ut av byen og kom til ham.»
Jesus satt fremdeles ved brønnen. Han så ut over de grønnaktige kornåkrene som bredte
seg ut foran ham i skjæret av det gylne solskinnet. Jesus omtalte dette i symbolske
vendinger idet han sa til disiplene: «Sier dere ikke selv: Ennå er det fire måneder til de
høster inn. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene, de står alt hvite mot høst.»
Mens han talte, så han på menneskene som var på vei ut til brønnen. Det var fire måneder til
kornet skulle høstes inn, men her var det en moden avling som var ferdig til å høstes.
«Den som høster, får sin lønn og samler inn grøde for det evige liv, slik at den som sår og
den som høster, kan glede seg sammen. Her er det et sant ord at en sår, og en annen høster.»
Jesus siktet til den hellige tjenesten som de troende skylder Gud. De skal være hans levende
redskaper, for han trenger deres personlige tjeneste. Enten vi da sår eller høster, arbeider vi
for Gud. En strør såkornet ut. En annen samler inn avlingen. Både den som sår og den som
høster, får sin lønn. De gleder seg sammen over resultatet av det arbeid de har gjort.
Jesus sa til disiplene: «Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har arbeidet med.
Andre har arbeidet, og dere har gått inn i deres arbeid.» Frelseren så her frem til den store
innsamling på pinsedagen. Disiplene skulle ikke betrakte det som et resultat av sin egen
121