Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
forbannelse. Likevel klynget de seg til sine tradisjoner og sine former for tilbedelse. De ville
ikke anerkjenne templet i Jerusalem som Guds hus. Heller ikke ville de innrømme at
jødenes religion var bedre enn deres egen.
Som svar til kvinnen sa Jesus: «Tro meg, kvinne, den tid kommer da dere verken skal
tilbe Faderen på dette fjellet eller i Jerusalem. Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber
det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.» Jesus hadde vist at han var fri for jødisk
fordom mot samaritanerne. Nå forsøkte han å bryte ned fordommen som denne
samaritanske kvinnen hadde mot jødene. Jesus hentydet til den kjensgjerning at
samaritanernes tro var fordervet av avguderi. Han sa at de store sannheter om gjenløsningen
var betrodd jødene, og at det var fra dem Messias skulle komme. I de hellige skrifter hadde
de en klar fremstilling av Guds natur og grunnsetningene for hans lederskap. Jesus
identifiserte seg med jødene som Gud hadde åpenbart seg selv for.
Han ønsket å løfte hennes tanker opp over former og seremonier, og bort fra spørsmål
som det var strid om. Derfor sa han: «Men den tid kommer, ja, den er nå, da de sanne
tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Faderen ha. Gud er ånd,
og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»
Her gjentar Jesus den samme sannhet som han åpenbarte for Nikodemus da han sa:
«Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny.” Mennesker får ikke samfunn med
himmelen ved å oppsøke et hellig fjell eller et hellig tempel. Gudstroen må ikke begrenses
til ytre former og seremonier. Den religionsform som kommer fra Gud, er den eneste som
vil lede oss til Gud. For å kunne tjene ham på rett måte må vi være født av Guds Ånd. Det
vil rense hjertet og fornye sinnet og sette oss i stand til å kjenne og elske Gud på en helt ny
måte. Det vil gjøre oss villige til å etterleve hans vilje. Dette er sann tilbedelse. Det er
frukten av Den Hellige Ånds gjerning i oss. Enhver oppriktig bønn er unnfanget av Ånden,
og en slik bønn finner Gud behag i. Hvor som helst et menneske strekker seg ut etter Gud,
der kommer Åndens gjerning til syne, og Gud vil åpenbare seg for ham eller henne. Det er
slike tilbedere han vil ha, og han venter på å få ta imot dem og gjøre dem til sine sønner og
døtre.
Mens kvinnen samtalte med Jesus, gjorde hans ord inntrykk på henne. Aldri hadde hun
hørt slike tanker fremholdt av prestene blant hennes eget folk eller av jødene. Etter hvert
som hennes tidligere liv ble brettet ut for henne, ble hun mer og mer klar over sine store
mangler. Hun ble klar over tørsten i sin egen sjel, en tørst som vannet i Sykars brønn aldri
kunne slokke. Ikke noe av det hun tidligere hadde vært i kontakt med, hadde på en slik måte
vekket hennes trang til noe høyere.
Messias gir seg til kjenne
119