Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
synd. Det er Kristi nåde som gir sjelen liv. Uten Kristus er dåpen, likesom enhver annen
seremoni, en verdiløs form. «Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet.»
Den fremgang Kristi virksomhet hadde, og som Johannes gledet seg over, ble også
rapportert til myndighetene i Jerusalem. Johannes’ innflytelse hadde gjort prestene og
rabbinerne misunnelige da de så at folk forlot synagogene og strømmet ut i ødemarken. Men
her var det en som øvde enda større tiltrekning på massene. Disse lederne i Israel var ikke
villige til å si som Johannes: «Han skal vokse, jeg skal avta.» De fattet ny beslutning om å
gjøre ende på den virksomhet som drog folket bort fra dem.
Jesus visste at de ikke ville spare noen anstrengelse for å skape splid mellom hans egne
og Johannes’ disipler. Han var klar over at en storm var under utvikling, og at den ville rive
bort en av de største profeter verden noen gang hadde hatt. Fordi han ønsket å unngå all
anledning til misforståelser eller splid, avbrøt han sin gjerning og trakk seg tilbake til
Galilea.
Samtidig som vi er lojale mot sannheten, bør også vi unngå alt som kan lede til
uoverensstemmelse og misoppfatning. Når som helst slikt oppstår, fører det til at mennesker
går bort. Når det inntreffer forhold som truer med å bli årsak til splittelse, bør vi alltid følge
Jesu og Johannes’ eksempel.
Johannes var kalt til å være leder og reformator. Av den grunn stod hans disipler i fare for
å være altfor opptatt av hans person, for de følte at verkets fremgang var avhengig av hans
innsats. De tapte av syne den kjensgjerning at han bare var et redskap som Gud hadde virket
gjennom. Men Johannes’ gjerning var ikke tilstrekkelig til å danne grunnvollen for den
kristne menighet. Når han hadde fullført sin misjon, skulle det utføres et annet verk som
ikke kunne fullføres ved hans vitnesbyrd. Dette skjønte ikke disiplene hans. Da de så Kristus
komme for å overta virksomheten, ble de misunnelige og utilfredse.
Den samme faren eksisterer fremdeles. Gud kaller en person til å ut føre en bestemt
gjerning. Når verket er ført så langt frem som vedkommende er i stand til, lar Herren andre
føre det videre. Men i likhet med Johannes’ disipler er det mange som mener at fremgangen
avhenger av den førstes innsats. De er opptatt av det menneskelige i stedet for det
guddommelige. Misunnelse kommer til syne, og Guds verk lider skade. Den som uberettiget
blir hedret på denne måten, fristes til å stole på seg selv, og han innser ikke sin avhengighet
av Gud. Mange blir lært opp til å stole på veiledning av mennesker. Slik begår de feil og
ledes bort fra Gud.
Guds verk må ikke bære et menneskes bilde og påskrift. Fra tid til annen vil Herren gjøre
bruk av forskjellige midler som hans hensikt best kan fullføres gjennom. Lykkelige er de
som er villige til å la selvet bli ydmyket, og som kan si med Johannes: «Han skal vokse, jeg
skal avta.» Joh 3,22-36
115