Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
budbærer mellom de to som er forlovet, og som forbereder bryllupet. Når brudgommen
hadde fått sin brud, var vennens oppgave fullført. Han hadde medvirket til foreningen av de
to, og nå gledet han seg over deres lykke. Johannes var blitt kalt til å lede folket til Jesus.
For ham var det en glede å være vitne til at Jesu gjerning hadde fremgang. Han sa: «Denne
glede er nå blitt min, helt og fullt. Han skal vokse, jeg skal avta.»
Med troen festet på Jesus hadde Johannes nådd frem til fullstendig selvfornektelse. Han
prøvde ikke å dra mennesker til seg selv, men ville løfte deres tanker høyere og stadig
høyere, inntil de dreide seg om Guds lam. Selv hadde han bare vært en røst, et rop i
ødemarken. Med glede fant han seg nå i å leve stille og tilbaketrukket for at alles øyne
skulle være vendt mot livets lys.
Veien til åndelig vekst
De som er tro i sitt kall som Guds sendebud, vil ikke søke sin egen ære. Kjærlighet til
selvet vil bli oppslukt av kjærlighet til Kristus, og ingen kappestrid vil skjemme evangeliets
sak. De vil forstå at i likhet med døperen Johannes har de fått i oppdrag å forkynne: «Se, der
er Guds lam, som bærer verdens synd.» De vil opphøye Jesus, og sammen med ham vil
menneskeheten bli løftet opp. «Så sier han som er høyt opphøyet, som troner evig og heter
Den Hellige: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg
vil vekke de nedbøydes ånd til liv og gjøre de knustes hjerter levende.”
Profetens sinn var tømt for selvet og fylt med guddommelig lys. Da han vitnet om Kristi
herlighet, var hans ord nesten de samme som Kristi egne ord i samtalen med Nikodemus.
Johannes sa: «Han som kommer ovenfra, står over alle. Den som kommer fra jorden, er av
jorden og taler jordisk. Han som kommer fra himmelen, står over alle .... Han som Gud har
utsendt, taler ord fra Gud, for Gud gir Ånden i fullt mål.» Kristus kunne si: «For det er ikke
min egen vilje jeg vil fremme, men hans vilje som har sendt meg.» Til ham er det sagt: «Du
har elsket rettferd og hatet urett; derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje
framfor dine frender.»
Slik er det også med Kristi etterfølgere. Vi kan ta imot lys fra himmelen bare i den grad
vi er villige til å bli tømt for selvet. Vi kan ikke oppdage Guds karakter eller ta imot Kristus
ved tro uten at vi samtykker i å ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. Alle
som gjør det, får Den Hellige Ånd i fullt mål. I Kristus er «hele guddomsfylden legemlig til
stede». Og dere har «fått del i denne fylde».3
Johannes’ disipler hadde sagt at alle mennesker søkte til Kristus. Men Johannes selv
hadde en klarere innsikt, og han sa: «Ingen tar imot hans vitnesbyrd.» Det var få som var
villige til å ta imot ham som frelser fra synd. «Den som har tatt imot hans vitnesbyrd, har
stadfestet at Gud taler sant.» «Den som tror på Sønnen, har evig liv.» Det var ikke noe
behov for å strides når det gjaldt spørsmålet om Kristi dåp eller Johannes’ dåp renset for
114