Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
hellighet, men de forsømte hellighet i hjertet. Mens de holdt strengt på lovens bokstav,
syndet de hele tiden mot dens ånd. Det de trengte mest, var nettopp den forvandling som
Jesus hadde forklart for Nikodemus: en ny, åndelig fødsel, en renselse fra synd og en
fornyelse av kunnskap og hellighet.
Det var ingen unnskyldning for Israels blindhet når det gjaldt gjenfødelsen. Under Den
Hellige Ånds inspirasjon, hadde Jesaja skrevet: «Alle ble vi som urene; selv våre rettferdige
gjerninger var som skittent tøy.» Davids bønn var: «Skap et rent hjerte i meg, Gud, gi meg
en ny og stø ånd!» Og gjennom Esekiel var dette løftet gitt: «Jeg vil gi dere et nytt hjerte og
la dere få en ny ånd inne i dere: Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et
kjøtthjerte isteden. Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine
forskrifter og tar vare på mine lover.”
Nikodemus hadde lest disse skriftstedene med et tåkelagt sinn, men nå begynte han å
fatte meningen. Han så at den strengeste lydighet mot lovens bokstav ikke kunne gi noe
menneske adgang til himmelen, hvis den bare gjaldt det ytre. Etter menneskers bedømmelse
hadde han vært rettferdig og hederlig. Men overfor Kristus følte han at hjertet var urent og
livet vanhellig.
Kobberslangen - et Kristus-symbol
Nikodemus følte seg tiltrukket av Jesus. Da Jesus beskrev den nye fødsel for ham, lengtet
han etter at denne forvandlingen måtte finne sted i ham selv. Men hvordan kunne dette skje?
Jesus svarte på det tause spørsmålet. «Likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal
også Menneskesønnen løftes opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.»
Her var Nikodemus på kjent grunn. Symbolet med slangen som var løftet opp, gjorde
Jesu misjon klar for ham. Da Israels folk holdt på å dø av de giftige slangebittene, sa Gud at
Moses skulle lage en kobberslange og sette den på en stang midt i forsamlingen. Så lød
kunngjøringen overalt i leiren at alle som ville se på kobberslangen, skulle leve.
Folket visste godt at selve slangen ikke hadde noen kraft til å hjelpe dem. Den var et
symbol på Kristus. Likesom etterligningen av de dødbringende slanger ble løftet opp for å gi
legedom, skulle han som kom «i syndige menneskers skikkelse»,3 bli deres gjenløser.
Mange av israelittene mente at offertjenesten i seg selv hadde kraft til å fri dem fra synd.
Gud ville lære dem at den ikke hadde mer verdi enn kobberslangen. Den skulle lede deres
sinn til Kristus. Enten det gjaldt legedom for deres sår eller tilgivelse for deres synd, kunne
de ikke gjøre noe annet for seg selv enn å vise sin tro på ham som var Guds gave. De måtte
se og leve.
De som ble bitt av slangene, kunne ha ventet med å se. De kunne ha tvilt på om dette
kobbersymbolet hadde noen virkning. De kunne ha forlangt en vitenskapelig forklaring,
110