Kristi Lidenskap_(norsk)
Share Embed Flag
Download ePaper

Kristi Lidenskap_(norsk)

Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.

newcovenantpublicationsintl
from newcovenantpublicationsintl More from this publisher
06.04.2023 Views

Kristi Lidenskap Kapittel 17 - Rådsherren som ble Kristus-tilhenger Nikodemus hadde en fremtredende og betrodd stilling. Han var velutdannet og høyt begavet, og han var et aktet medlem av Det høye råd. I likhet med mange andre var han blitt grepet av Jesu undervisning. Selv om han var rik, lærd og vel ansett, følte han seg merkverdig tiltrukket av den fattige nasareeren. Jesu undervisning hadde gjort et sterkt inntrykk på ham, og han ville gjerne lære mer om disse underfulle sannheter. Den myndighet Kristus la for dagen da han ryddet templet, hadde vakt et innbitt hat hos prestene og rådsherrene. De fryktet den makten denne fremmede hadde. En slik dristighet hos en enkel galileer kunne ikke tolereres. Derfor var de oppsatt på å gjøre slutt på hans virksomhet, men ikke alle var enige i dette. Det var noen som fryktet for å sette seg opp mot en som så tydelig var drevet av Guds And. De husket hvordan profeter var blitt tatt av dage fordi de irettesatte lederne i Israel for deres synder. De visste at jødenes trelldom under en hedensk nasjon var en følge av at de så hårdnakket avviste irettesettelsen fra Gud. De fryktet for at prestene og rådsherrene i sine onde råd mot Jesus fulgte i fedrenes spor, og at det ville føre nye ulykker over nasjonen. Nikodemus delte dette syn. Da Det høye råd drøftet hvilken fremgangsmåte de skulle benytte overfor Jesus, rådet Nikodemus til forsiktighet og måtehold. Han fremholdt sterkt at hvis Jesus virkelig var utrustet med myndighet fra Gud, ville det være farlig å forkaste hans advarsler. Prestene våget ikke å overse dette, og inntil videre torde de ikke treffe åpenbare tiltak mot Jesus. Nikodemus oppsøker Jesus Etter at Nikodemus hadde hørt Jesus, gransket han ivrig profetiene om Messias. Jo mer han undersøkte saken, desto sterkere ble hans overbevisning om at dette var han som skulle komme. Likesom mange andre i Israel, hadde han vært svært ulykkelig over at templet var blitt vanhelliget. Han var vitne til at Jesus drev ut dem som kjøpte og solgte, og hvordan Guds underfulle kraft ble åpenbart. Han så at Jesus tok imot de forkomne og helbredet de syke, og hvordan de gledet seg og priste Gud. Han kunne ikke være i tvil om at Jesus fra Nasaret var han som Gud hadde sendt. Nikodemus hadde et sterkt ønske om å få en samtale med Jesus, men han vek tilbake for å oppsøke ham åpenlyst. Det ville være for ydmykende for en jødisk rådsherre å innrømme at han sympatiserte med en ukjent lærer. Hvis Det høye råd skulle få vite om hans besøk, ville han bli utsatt for forakt og fordømmelse. Derfor bestemte han seg for å prøve å møte Jesus i hemmelighet, og unnskyldte seg med at hvis han gikk åpenlyst, ville kanskje andre følge hans eksempel. Da han hadde klart å oppspore det stedet der Jesus pleide å oppholde seg på Oljeberget, ventet han til folk sov og det var blitt stille i byen. Da oppsøkte han ham. 106

Kristi Lidenskap l Jesu nærhet følte Nikodemus en merkelig sjenerthet, men prøvde å skjule det bak et rolig og verdig ytre. «Rabbi,» sa han, «vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud, for ingen kan gjøre de tegn du gjør uten at Gud er med ham.» Ved å snakke om Kristi sjeldne evner som lærer og også om hans underfulle makt til å utføre mirakler, håpet han å bane veien for en samtale. Det han sa, var beregnet på å skape tillit. Men i virkeligheten var det uttrykk for vantro. Han anerkjente ikke Jesus som Messias, bare som en lærer sendt av Gud. Født på ny - et guddommelig mirakel I stedet for å gjengjelde denne hilsen så Jesus rett på Nikodemus som om han leste hans innerste sjel. I sin uendelige visdom så han foran seg en som søkte sannheten. Han visste hvorfor Nikodemus hadde kommet, og han ønsket å videreutvikle den overbevisning som alt eksisterte i sinnet hos ham. Derfor gikk han rett på sak og sa alvorlig, men vennlig: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny.» Nikodemus hadde kommet til Jesus for å innlate seg i ordskifte med ham. Men Jesus la åpent frem sannhetens grunnprinsipper. I virkeligheten sa han: Det du trenger, er ikke så mye teoretisk kunnskap som åndelig fornyelse. Du trenger ikke å få tilfredsstilt din nysgjerrighet, men å få et nytt hjerte. Du må få et nytt liv ovenfra før du kan verdsette himmelske ting. Før denne forandringen finner sted og gjør alle ting nye, vil en drøftelse om min autoritet eller min misjon ikke kunne ha noen frelses betydning for deg. Nikodemus hadde hørt døperen Johannes’ forkynnelse om omvendelse og dåp, idet han henviste folket til ham som skulle døpe med Den Hellige And. Han hadde selv følt at det var en mangel på åndelighet blant jødene som i høy grad var behersket av religiøs forblindelse og verdslig ærgjerrighet. Han hadde håpet på bedre forhold når Messias kom. Johannes’ hjerteransakende budskap hadde likevel ikke oppnådd å overbevise ham om synd. Han var en streng fariseer og var stolt av sine gode gjerninger. Han var aktet i vide kretser for sin godgjørenhet og sine store gaver til tempeltjenesten, og han kjente seg sikker på Guds velbehag. Derfor ble han forskrekket ved tanken på et rike som var for rent til at han i sin nåværende tilstand kunne oppleve det. Det bilde på den nye fødsel som Jesus hadde brukt, var ikke helt ukjent for Nikodemus. Hedninger som tok imot Israels tro, ble ofte sammenlignet med nyfødte barn. Derfor må han ha forstått at det Kristus sa, ikke skulle oppfattes bokstavelig. Fordi han var født som israelitt, mente han at han var selvskreven til en plass i Guds rike, og han følte ikke at han trengte noen forandring. Det var grunnen til at han ble så forundret over Jesu ord. Han ble irritert over at de ble anvendt så direkte på ham selv. Fariseerstoltheten kjempet mot sannhetssøkerens ærlige lengsel. Han undret seg over at Kristus kunne snakke til ham på denne måten uten å respektere hans posisjon som rådsherre i Israel. 107

<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />

Kapittel 17 - Rådsherren som ble Kristus-tilhenger<br />

Nikodemus hadde en fremtredende og betrodd stilling. Han var velutdannet og høyt<br />

begavet, og han var et aktet medlem av Det høye råd. I likhet med mange andre var han blitt<br />

grepet av Jesu undervisning. Selv om han var rik, lærd og vel ansett, følte han seg<br />

merkverdig tiltrukket av den fattige nasareeren. Jesu undervisning hadde gjort et sterkt<br />

inntrykk på ham, og han ville gjerne lære mer om disse underfulle sannheter.<br />

Den myndighet Kristus la for dagen da han ryddet templet, hadde vakt et innbitt hat hos<br />

prestene og rådsherrene. De fryktet den makten denne fremmede hadde. En slik dristighet<br />

hos en enkel galileer kunne ikke tolereres. Derfor var de oppsatt på å gjøre slutt på hans<br />

virksomhet, men ikke alle var enige i dette. Det var noen som fryktet for å sette seg opp mot<br />

en som så tydelig var drevet av Guds And. De husket hvordan profeter var blitt tatt av dage<br />

fordi de irettesatte lederne i Israel for deres synder. De visste at jødenes trelldom under en<br />

hedensk nasjon var en følge av at de så hårdnakket avviste irettesettelsen fra Gud. De fryktet<br />

for at prestene og rådsherrene i sine onde råd mot Jesus fulgte i fedrenes spor, og at det ville<br />

føre nye ulykker over nasjonen.<br />

Nikodemus delte dette syn. Da Det høye råd drøftet hvilken fremgangsmåte de skulle<br />

benytte overfor Jesus, rådet Nikodemus til forsiktighet og måtehold. Han fremholdt sterkt at<br />

hvis Jesus virkelig var utrustet med myndighet fra Gud, ville det være farlig å forkaste hans<br />

advarsler. Prestene våget ikke å overse dette, og inntil videre torde de ikke treffe åpenbare<br />

tiltak mot Jesus.<br />

Nikodemus oppsøker Jesus<br />

Etter at Nikodemus hadde hørt Jesus, gransket han ivrig profetiene om Messias. Jo mer<br />

han undersøkte saken, desto sterkere ble hans overbevisning om at dette var han som skulle<br />

komme. Likesom mange andre i Israel, hadde han vært svært ulykkelig over at templet var<br />

blitt vanhelliget. Han var vitne til at Jesus drev ut dem som kjøpte og solgte, og hvordan<br />

Guds underfulle kraft ble åpenbart. Han så at Jesus tok imot de forkomne og helbredet de<br />

syke, og hvordan de gledet seg og priste Gud. Han kunne ikke være i tvil om at Jesus fra<br />

Nasaret var han som Gud hadde sendt.<br />

Nikodemus hadde et sterkt ønske om å få en samtale med Jesus, men han vek tilbake for<br />

å oppsøke ham åpenlyst. Det ville være for ydmykende for en jødisk rådsherre å innrømme<br />

at han sympatiserte med en ukjent lærer. Hvis Det høye råd skulle få vite om hans besøk,<br />

ville han bli utsatt for forakt og fordømmelse. Derfor bestemte han seg for å prøve å møte<br />

Jesus i hemmelighet, og unnskyldte seg med at hvis han gikk åpenlyst, ville kanskje andre<br />

følge hans eksempel. Da han hadde klart å oppspore det stedet der Jesus pleide å oppholde<br />

seg på Oljeberget, ventet han til folk sov og det var blitt stille i byen. Da oppsøkte han ham.<br />

106

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!