Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
rense og helliggjøre sjelen så den kan bli et hellig tempel for Herren, «en bolig for Gud i
Ånden».5
Overveldet av redsel hadde prestene og rådsherrene flyktet fra tempelforgården, og fra
det forskende blikk som leste deres tanker. Under flukten møtte de andre som var på vei til
templet. De bad dem snu, idet de fortalte hva de hadde sett og hørt. Kristus så etter mennene
som flyktet. Han syntes inderlig synd på dem fordi de var så redde, og fordi de var så
uvitende om hva som virkelig var sann gudsdyrkelse. Han så dette som et bilde på
jødefolkets atspredelse på grunn av deres ugudelighet og forherdelse.
Hvorfor flyktet prestene bort fra templet? Hvorfor ble de ikke værende på sin post? Han
som befalte dem å fjerne seg, var en tømmermanns sønn, en fattig galileer uten jordisk rang
eller makt. Hvorfor gjorde de ikke motstand? Hvorfor løp de fra pengene de hadde skaffet
seg på en så ussel måte, og hvorfor flyktet de på befaling av en som i det ytre virket så
uanselig?
Kristus talte med kongelig myndighet. I den måten han opptrådte på og i tonefallet hans
var det noe som de ikke hadde kraft til å stå imot. Da de hørte hans bydende ord, innså de
som aldri før at de var hyklere og bedragere. Da det guddommelige brøt gjennom det
menneskelige, så de ikke bare harme i Kristi ansikt, men de forstod også betydningen av det
han fremholdt. De følte det som om de stod foran den evige dommer, og at det ble avsagt
dom over dem for tid og evighet. En stund var de overbevist om at Kristus var profet, og
mange trodde at han var Messias. Den Hellige Ånd sendte streif av lys inn i deres sinn og
minnet dem om hva profetene hadde sagt om Kristus. Ville de gi etter for denne
overbevisningen?
Vende om ville de ikke. De visste at Kristi medfølelse med de fattige var blitt vekket. De
visste at de i sin handlemåte overfor folket hadde gjort seg skyldige i pengeutpresning, og de
hatet Kristus fordi han kunne lese deres tanker. Hans offentlige irettesettelse var ydmykende
for deres stolthet, og de var misunnelige på grunn av hans økende innflytelse over folket. De
ville forlange å få vite hvilken makt han brukte da han drev dem bort, og hvem som gav
ham denne makt.
Tankefulle, men fylt av hat vendte de langsomt tilbake til templet. Men hvilken
forandring som hadde skjedd mens de var borte! Da de flyktet, ble de fattige og forkomne
tilbake. De så på Jesus og la merke til den kjærlighet og medfølelse som ansiktet hans bar
preg av. Med sorg i sinn sa han til dem som stod skjelvende omkring ham: Frykt ikke! Jeg
vil utfri deg og du skal herliggjøre meg. Nettopp derfor er jeg kommet til denne verden.
Omgitt av de svake og fattige
101