Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 16 - Dramatikk i templet
Deretter drog han ned til Kapernaum, sammen med sin mor, sine brødre og sine disipler,
og der ble han noen dager. Det var nå like før jødenes påskefest, og Jesus drog opp til
Jerusalem. På denne reisen sluttet han seg til en av de store gruppene som var på vei til
hovedstaden. Enda hadde han ikke offentlig kunngjort sin misjon, og han blandet seg
ubemerket med mengden. Samtaleemnet ved disse anledninger var ofte Messias’ komme,
som var blitt sterkt fokusert ved den virksomhet Johannes var opptatt med. Med glødende
begeistring levde man i håpet om nasjonal storhet. Jesus visste at dette håpet ville bli en
skuffelse, for det var basert på en mistolkning av Den hellige skrift. Med dypt alvor
forklarte han profetiene, og han prøvde å vekke folk til et mer inngående studium av Guds
ord.
De jødiske lederne hadde fått folk til å tro at det var i Jerusalem de skulle lære å tilbe
Gud. I påskeuken kom en stor mengde mennesker sammen her fra alle deler av landet, og
endog fra fjerne land. Det var en blandet forsamling som fylte tempel forgårdene. Mange
var ute av stand til å bringe med seg de offerdyrene som skulle føres frem som forbilder på
ham som var det store offer. For å gjøre det lettere for dem som kom langveis fra, ble det
kjøpt og solgt offerdyr i den ytre tempelforgården. Her var forskjellige slags mennesker
samlet for å kjøpe sine offerdyr. Her ble all slags utenlandsk valuta vekslet til
helligdommens mynt.
Avskyelig kremmervirksomhet
Hver jøde var forpliktet til å betale en halv sekel årlig som «løsepenger for deres liv».1
De pengene som kom inn på denne måten, ble brukt til underhold av templet. I tillegg til
dette kom det inn store summer i form av frivillige gaver som ble lagt i templets
skattkammer. Det ble også krevd at all, fremmed valuta skulle veksles om til en mynt som
ble kalt tempel-sekel, og som skulle brukes til tjenesten i helligdommen. Pengevekslingen
gav anledning til bedrageri og utpressing. Den hadde utviklet seg til en skammelig trafikk
som var en inntektskilde for prestene.
Kjøpmennene forlangte overpris for offerdyrene de solgte. Fortjenesten delte de med
prestene og rådsherrene som beriket seg selv på folkets bekostning. De som kom til templet,
var blitt opplært til å tro at hvis de ikke brakte noe offer, ville ikke Guds velsignelse hvile
over deres barn og deres jord. Derfor kunne de forlange en høy pris for dyrene. Når folk
hadde reist så langt, ville de ikke dra hjem igjen uten å ha utført den offerhandling de var
kommet for å foreta.
Et stort antall dyr ble ofret i påsketiden, og salgsvirksomheten på tempelområdet var stor.
Forvirringen som var en følge av dette, minnet mer om et støyende kvegmarked enn om
Guds hellige tempel. Lyden av høyrøstet pruting, av storfe som rautet, sauer som brekte og
97