Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Det var ved personlig kontakt og omgang med disiplene at Jesus gav dem opplæring.
Noen ganger underviste han dem når de satt sammen i fjellskråningen. Andre ganger
åpenbarte han Guds rikes hemmeligheter nede ved strandbredden eller når de gikk sammen
på veien. Han holdt ikke prekener slik man gjør i dag. Hvor som helst mennesker var innstilt
på å ta imot det guddommelige budskap; la han frem for dem veien til frelse. Han påla ikke
disiplene å gjøre det ene eller det andre, men sa: «Følg meg!» På sine vandringer gjennom
bygdene og byene tok han dem med så de kunne se hvordan han underviste folk. Han
knyttet deres interesser til sine egne, og de gjorde felles sak med ham i arbeidet.
Kristus gjorde seg til ett med menneskene i deres interesser. Dermed gav han et eksempel
for alle som forkynner hans ord, og for alle som har tatt imot evangeliet. Vi bør ikke holde
oss borte fra selskapelig omgang, og vi bør ikke isolere oss fra andre. For å kunne nå alle
grupper i samfunnet må vi møte dem der de er. De vil sjelden oppsøke oss av egen drift. Det
er ikke bare fra prekestolen at den guddommelige sannhet virker på menneskene. Det finnes
også et annet virkefelt. Det er kanskje mer beskjedent, men like lovende. Det finnes i den
fattiges hjem, i den rikes herskapsbolig, ved det gjestfrie bordet og ved sammenkomster der
man har uskyldig, selskapelig hygge.
Som Kristi disipler bør vi ikke blande oss med verden bare av lyst til fornøyelse eller for
å ta del med den i dens dårskap. Slik omgang kan bare få skadelige følger. Vi bør aldri godta
synd hverken i ord eller handlinger, ved vår taushet eller vårt nærvær. Hvor vi enn går, må
vi ha Jesus med oss og vise andre hvor dyrebar vår frelser er. De som prøver å bevare sin
kristentro ved å gjemme den innenfor steinmurer, forspiller gylne anledninger til å gjøre
godt. Ved sosiale forbindelser kommer kristendommen i kontakt med verden. Enhver som
har tatt imot lys fra Gud, skal lyse opp stien for dem som ikke kjenner livets lys.
Vi bør alle være vitner for Jesus. Våre sosiale evner som er helliget ved Kristi nåde, bør
hele tiden utvikles i arbeidet med å vinne mennesker for Kristus. Verden må få se at vi ikke
på en egoistisk måte er opptatt av våre egne interesser, men at vi ønsker at andre skal få del i
de velsignelser og privilegier vi selv har fått. Folk må få se at vår gudstro ikke gjør oss
usympatiske eller fordringsfulle. Alle som bekjenner seg til å ha funnet Jesus, bør være til
gagn for andre, slik som han var.
Vi bør aldri gi verden det uriktige inntrykk at de kristne er tungsindige og ulykkelige
mennesker. Hvis vi har blikket festet på Jesus, vil vi se en medlidende frelser, og vi vil
motta lys fra ham. Overalt hvor hans Ånd rår, der bor freden. Der vil det også være glede,
for der rår det en stille og hellig tillit til Gud.
Kristus gleder seg når hans etterfølgere viser at de tross sin menneskelighet har del i
guddommelig natur. De er ikke statuer, men levende mennesker. Når de er blitt forfrisket av
95