Kirken på Jar 1-2023

kirkelige eiendommer
noe nytt. Både helheten og mangfoldet
gjør dette spennende. Den norske kirke
har på nasjonalt nivå lite erfaring med
forvaltning av fast eiendom. Nå handler
det om å overta store verdier som skal
understøtte kirkens kjernevirksomhet.
Kostnadene ved nødvendig oppgradering
og verdibevarende vedlikehold er
store. Derfor jobbes det nå grundig med
å utrede langsiktige behov og økonomisk
sikkerhet. Det skal skje ved at en viss
kapital skal følge eiendomsovertakelsen
fra Opplysningsvesenets fond.
- Ligner denne jobben på noe du har
gjort før?
- Ved utskilelse av Bane NOR fra
staten var det mange likeartede problemstillinger,
men der var jeg ansvarlig for
en begrenset del av noe mye større. Nå
får jeg ansvar for helheten på et felt som
spenner vidt. Det handler om alt fra bevaring
av kulturminner og hensyn til
lokal historie, til hensiktsmessig boligtilbud
til dagens prester og alternativ
bruk av hus som ikke skal være boliger,
forteller hun.
- Jeg har rukket å oppdage at prestegårdene
er viktige «identitetsmarkører» i
mange bygder. Dit har folk, opp igjennom
årene, kommet for dåpssamtaler,
konfirmantundervisning og vigsels- og
sorgsamtaler. Prestegårdene har vært
viktige møtesteder ved store og små
anledninger. Selv om presterollen har
endret seg mye de siste tiårene, representerer
mange av byggene en kontinuitet og
kontakt med røtter og historie.
- Du har vokst opp på Jar og engasjert
deg i lokalt menighetsarbeid. Du kjenner
kirken fra innsiden. Har det betydning i
jobben du nå står i?
- Både kunnskapen og den personlige
erfaringen er god å ha med seg. Likevel
tror jeg min kompetanse på omstilling,
finansiering og fast eiendom var viktigst
Kirken som grunneier i Norge
Kirken i Norge var i århundrer en
stor eiendomsbesitter, blant annet
de mange prestegårdene som sikret
prestenes levebrød, i hovedsak som
bønder.
Under reformasjonen konfiskerte
kongen klostre og bispe- og kirkegods,
men prestene fikk som regel beholde
prestegårdene med tilhørende eiendom.
Dette eiendomsgodset fra katolsk
tid utgjorde mellom 10 og 15 prosent
av all fast eiendom på begynnelsen
av 1800-tallet. Svært mange av gårdsbrukene
ble forpaktet.
På Eidsvoll i 1814 mente mange at
inntekter fra salg av eiendommene
burde øremerkes kirke og opplysning,
og slik ble det også. Opplysningsvesenets
Fond (OVF) ble opprettet ved egen lov i
1821.
Vel 200 år senere er OVF, den 8. største
grunneier i Norge. I tillegg til prestegårder
eier fondet betydelige arealer
og finanskapital, og har sine forretningsområder
innenfor eiendom, kraft og
kapitalforvaltning. Her inngår også mer
enn 6.000 festetomter.
Med skille mellom stat og kirke følger
også en oppdeling av verdiene i OVF.
I 2020 vedtok Stortinget at fondets
verdier skulle deles mellom Den norske
kirke og staten.
Nye OVF blir et statlig fond, mens
kirken overtar eiendom som er viktig
for kirken ved bruk (særlig bolig for
prest), beliggenhet og historie (nærhet
til kirkebygget og kulturminneverdi).
Når OVF blir et statlig fond og Den
norske kirke har overtatt blant annet
presteboliger, forplikter staten seg til
minst å sette av tilsvarende verdien
av fondet til vedlikehold av kirkebygg.
Midlene vil gå inn i
det såkalte "Kirkebevaringsprogrammet".
Du kan lese mer om
programmet på
www.kirken.no.
Kilde: https://ovf.no/
13