Kirken på Jar 1-2023

Nr. 1 2023 / VÅR 

80 år siden deportasjonen av norske jøder: 

Ada(4) skal ikke bli glemt 

Lise fra Stabekk 

mener at vi får det 

bedre hvis vi sparer

Menighetens ansatte 

Telefon kontor: 67 50 05 00 

2 

Britt Aanes Ekhougen 

Sokneprest 

ba968@kirken.no 

Mobil: 469 38 242 

Olaf Kind 

Kapellan 

ok497@kirken.no 

Mobil: 900 27 931 

Hanne Vibeke Winter-Hjelm 

Kirkeforvalter 

hw488@kirken.no 

Mobil: 982 67 808 

Gunnel Johansson Rø 

Diakon 

gr733@kirken.no 

Mobil: 982 67 840 

Ingeborg Fink Sørheim 

Kateket 

Is397@kirken.no 

Mobil: 982 67 832 

Maya Winther Solheim 

Menighetspedagog 

ms994@kirken.no 

Mobil: 483 92 607 

Hallvard Berbom 

Ungdomsleder 

hb578@kirken.no 

Mobil: 473 45 104 

Solveig Stange Rasmussen 

Ungdomsleder 

Sr352@kirken.no 

Mobil: 453 92 641 

Maria Hansli 

Kantor 

mh686@kirken.no 

Mobil: 982 67 817 

Marte Brenne 

Sekretær 

mb677@kirken.no 

Støv og styrke 

Hva er det å være menneske? Bibeltekstene 

gir mange forskjellige svar 

på dette store spørsmålet, og de favner 

vidt. 

To ytterpunkt finnes i Salmenes bok 

i Det gamle testamentet. I salme 103: 

«For han vet hvordan vi er skapt, han 

kommer i hu at vi er støv». I salme 8: 

«Du gjorde ham lite ringere enn Gud og 

kronet ham med ære og herlighet». 

Jeg tenker at jeg har både gode og dårlige 

erfaringer med disse perspektivene, 

støv og styrke. 

Med maktbruk og hovmod - der 

mennesket spiller gud, blir resultatet 

at mange andre behandles som støv og 

opplever seg som verdiløse. Vi ser det 

bokstavelig, når støvet legger seg etter 

et bombenedslag, der krigen raser. Eller 

i asken fra krematoriene i Auschwitz. 

De gode erfaringene med støv og 

styrke handler om å få være del av noe 

større, hvile i vissheten om at ikke alt 

avhenger av meg, hele tiden. Og videre, 

når jeg opplever at de som er betrodd 

makt, bruker den til fellesskapets beste, 

som gode forvaltere på vegne av de 

mest utsatte og generasjonene som 

kommer etter oss. 

Det er naturlig at vi som lever mellom 

støv og styrke, forsøker å sikre oss, 

skape trygghet for oss selv og våre. Vi 

www.jar-menighet.no - post@jar-menighet.no - Wedel Jarlsbergsvei 20, 1358 JAR 

Menighetens kontonummer: 8380 08 72440 

MENIGHETSBLAD FOR JAR MENIGHET Nr. 1 / 2023 

Redaksjon: Knut Christiansen, Arnhild Mindrebø, 

Øystein Sørbye, Jens Kr. Tingvold, Kristen Ulstein 

(layout) 

tilpasser oss, lytter til råd – forbereder 

oss. Noen sparer, mange legger planer. 

Behovet for kontroll kan gjøre oss 

selvopptatt - og vi forblir sårbare. Bibelen 

advarer mot selvsentrert bekymring 

og grådighet. Å innse at vi ikke 

kan ha full kontroll, kan bidra til å gi 

både ro og raushet til livet. 

En felles erfaring er at vi først og 

sist er utlevert til hverandre – i gjensidig 

avhengighet, heldigvis! Vi er 

ikke overlatt til oss selv. Her hos oss 

opplever de fleste at det fungerer slik, 

også når krisen rammer. På sitt beste er 

det som et mirakel. 

Finnes det plass til Gud i alt dette? 

Jo, men ikke som en forsikring eller 

beskyttelse mot konsekvensene av 

sårbarheten. Kirken formidler fortellingen 

om at Gud trer inn i vår verden og 

selv gjør menneskelige erfaringer «på 

kroppen». Et mysterium med mening? 

Tillit til at vi ikke er helt overlatt til oss 

selv? 

Når jeg løfter blikket fra kontoutskrift 

og forsikringspolise, ser til 

mine medmennesker nært og fjernt, og 

stiller spørsmålet: Hva skal være min 

plass og mitt bidrag i helheten? Da kan 

jeg gjøre en forskjell, selv om jeg er 

«støv». 

Knut Christiansen 

Trykkeri: Andvord grafiske a/s. Opplag: 4700 eks. 

Fulldistribueres til alle husstander i Jar menighet. 

Redaksjonen avsluttet 24.februar 2023. 

Deadline neste nummer 26.mai 2023.

Snublesteiner i vårt nabolag: 

Ada (4) skal 

ikke bli glemt 

Ada (4) bodde med familien sin i Storengveien 58. 

For vel 80 år siden ble hun arrestert og deportert 

til Tyskland med troppetransportskipet Donau, 

sammen med sin mor og sin tante. 1. desember 

1942 ble de drept i Auschwitz. 

Tekst: Øystein Sørbye 

Foto: Arkiv 

Du finner dem i nabolaget vårt, 10 

graverte messingskilt, nedfelt i fortauene 

på Nadderudveien, Gamle Drammensvei 

og i Storengveien. Lett å overse, kanskje. 

Vi snubler i alle fall ikke. Men stopper 

vi opp utenfor Storengveien 58, finner 

vi et skilt som minner oss om Ada og en 

skamplett i norsk og europeisk historie. 

Et menneske er ikke glemt 

før dets navn er glemt 

Ifølge jødisk tradisjon dør et menneske 

to ganger: Først ved 

jordlig bortgang, deretter 

når navnet sies 

eller tenkes for siste 

gang. Den tyske kunstneren 

Gunter Demnig 

har tatt tak i denne 

tankemåten, og bruker 

den som utgangspunkt 

for kunst og minnesmerkeprosjektet 

«Stolpersteine» eller 

Snublesteiner. 

Steinene er utformet 

som brostein, 

10x10 cm, belagt med 

en messingplate der navn, fødselsår, 

deportasjonsår, dødsdato og -sted er 

inngravert. Steinene støpes ned i fortauet 

på steder der jøder eller andre ofre for 

nazismen bodde eller arbeidet fram til de 

ble deportert og drept. Hver stein representerer 

ett enkeltmenneske, ett individ. 

Ved å «snuble» over en slik stein blir 

vi oppmerksomme på forbrytelsen som 

skjedde nettopp der steinen er lagt ned. 

Snublesteinene bidrar til refleksjon over 

at historien også skjedde i eget land, i 

egen by - og som hos oss, i eget nabolag. 

Det er nedsatt 757 snublestener i 

Norge, 10 av dem i Bærum. Alle 10 er i 

vårt nærområde. Du finner tre i Storengveien, 

ved nr. 58, to i Gamle Drammensvei 

på Stabekk, ved nr. 38, og fem i 

Nadderudveien, ved nr. 16. 

Ved nedsettelse av snublesteinene i 

Bærum i 2015 minnet ordfører Lisbeth 

Hammer Krogh om arrestasjonen av 772 

norske jøder i 1942 og 1943: - Snublesteinene 

gjør at enkeltmenneskene blir 

3

De tre søstrene Florence. Cecilie gift Kahn (t.v.) var mor til Ada, Annie-Louise (i midten) 

var Ivan Benkows andre kone og mor til Jo, og Solveig som var ugift (Foto: Jødisk 

museum og Lokalhistoriewiki) 

løftet ut av statistikken ... ti flotte individer, 

blant seks millioner. De forteller 

en historie som påminner oss at dette 

aldri må gjenta seg. Måtte mange snuble 

over steinene og huske at forglemmelse, 

ignoranse og likegyldighet er menneskeverdets 

verste fiende. 

Søstrene Florence 

Snublesteinene i Storengveien og på 

Gamle Drammensvei på Stabekk er lagt 

ned for tre søstre med pikenavn Florence, 

to av dem med hver sin datter. 

Cecile med datter Ada og søster Solveig 

i Storengveien, Annie Louise med datter 

Rebekka (Beks) på Gamle Drammensvei. 

Foreldrene, Josef Florentz og Ester 

Blint, hadde flyktet fra Russland til 

Skottland i 1895, før de kom til Norge 

fire år senere. I mange år drev de en 

frukthandel i Oslo. 

Annie Louise (1895-1942) giftet seg 

med Abraham Oster og fikk datteren 

Rebekka (Beks). Hun ble enke i 1917 

og giftet seg senere med fotograf Ivan 

Benkow som var enkemann. Han hadde 

4 

en sønn, Harry. Sammen fikk de sønnen 

Josef i 1924. 

Ivans far hadde vært hoffotograf for 

tsaren. Han hadde flyktet fra Russland i 

1905 på grunn av jødeforfølgelsene. På 

20-tallet bodde Annie og Ivan i Trondheim 

sammen med Ivans sønn Harry, 

Annies datter Rebekka, deres felles sønn 

Josef (Jo) og Annies søster Solveig. 

I 1930 flyttet fotograf Benkow sin 

virksomhet til Bærum og bosatte seg 

med familien i Stabekkgården, Gamle 

Drammensvei 38. Beks arbeidet som 

ekspeditrise etter fullført handelsskole. 

Hun hadde gått handelskole, var ugift og 

drev sin egen foto- og parfymebutikk. 

Søsteren Cecilie (1904-1942) hadde 

gått handelskole og jobbet på begynnelsen 

av 1930-tallet som forretningsfører 

ved det Jødiske Barnehjemmet i Oslo. I 

1937 giftet hun seg med David Kahn fra 

Trondheim. De flyttet inn i Storengveien 

58. De to fikk datteren Ada Ester høsten 

1938. Samme år døde David av hjerteinfarkt. 

Jo Benkow 

Sønnen til Annie og Ivan, Jo Benkow, 

ble senere kjent som vår første jødiske 

stortingsmann, mangeårig Høyreleder og 

stortingspresident fra 1985 til 1993. 

Ved nedsettelsen av snublestein foran 

Stabekkgården, som var både hjem og 

fotografforretning, fortalte ordføreren at 

hun hadde deltatt i Jo Benkows 80 årsfeiring 

i 2004. Hun husker hans klare 

budskap: - Vi må aldri bli så tolerante at 

vi tolererer intoleranse. 

Jo Benkow mente at det ikke var 

mulig å begripe all lidelsen bak de seks 

millionene ofrene for holocaust. Han så 

heller til enkeltskjebner, og skrev om sin 

kusine Ada i anledning holocaustdagen i 

2012: - Jeg hadde en kusine som het Ada. 

Hun døde før hun fylte fire år. Jeg var 

inderlig glad i henne. Den dag i dag ser 

jeg henne for meg når jeg kom på besøk 

til min tante. Hun satt der og strakk 

armene ut mot meg, nybadet og inntullet 

i sin mors aller største badehåndkle. Hun 

så på meg med øyne fylt av glede. Men 

en kald dag, jeg tror det var 1. desember 

1942, ble hun sammen med de øvrige 

kvinnelige medlemmer av min familie

kledd naken og skysset inn i et rom som 

de tyske rasehysterikerne sa var en dusj. 

Men det kom ikke noe vann, bare gass. 

Det som utspilte seg der, har forfulgt 

meg resten av livet. Jeg lurer på om hun 

egentlig skjønte hva som skjedde, om hun 

gråt eller hvor lang tid det tok. 

At Jo Benkow som voksen så seg 

selv som ikke-troende jøde, tilskrev han 

denne tragedien. Først bebreidet han 

Gud, men «på det tidspunktet glemte 

jeg at mennesket har en fri vilje». Han 

skrev at han fortsatt hadde «en viss tro 

på en udefinert høyere makt som holder 

en tilbake fra de gale ting og de onde 

gjerninger» 

Registrering av jøder i Norge 

Da krigen kom til Norge, begynte okkupasjonsmakten 

å registrere jøder. Dagen 

etter at Tyskland invaderte Sovjetunionen, 

22. juni 1941, aksjonerte det tyske 

sikkerhetspolitiet (SIPO) mot "tvilsomme 

elementer" i det norske samfunnet. Ved å 

arrestere antatt russiskvennlige personer 

var det SIPOs mål å forhindre sabotasje 

mot den tyske okkupasjonsmakten. 

I Oslo førte aksjonen til at 61 jødiske 

menn ble tatt til Grini, også kjent som 

23. juni-fangene. De arresterte hadde 

bakgrunn fra tsar-Russland og var enten 

statsløse selv eller hadde familie som var 

statsløs. Tidligere hadde de hatt statsborgerskap 

fra Russland, Litauen, Latvia 

eller Estland. Ivan Benkow satt på Grini i 

to uker, fra 23. juni 1941 til 5. juli 1941. 

Flukten – og de som ble tilbake 

I september 1942 gikk det rykter om en 

forestående massearrestasjon av jødiske 

menn. 18 år gamle Jo Benkow flyktet 

til Sverige sammen med sin morbror 

Herman i begynnelsen av oktober. Faren 

Ivan og halvbroren Harry kom etter. 

De hadde lagt fluktplaner for kvinnene 

og barna i Benkow-familien, deriblant 

moren og søstrene, men de trodde ikke at 

de var like utsatt. Det var de, dessverre. 

Alle fem, Annie og datteren Beks på 

Stabekk, Solveig og søsteren Cecilie med 

den lille datteren Ada i Storengveien, 

ble arrestert 26 november 1942 og sendt 

med Donau til Stettin, og så transportert 

videre til Auschwitz, der de ble sendt rett 

i gasskamrene ved ankomst 1. desember 

1942. 

Astrid og Ada 

I forbindelse med nedsetting av snublesteiner 

for familien Kahn i Storengveien 

i 2015, hadde Christian Mollestad en 

samtale med Astrid May Myhre. Hun 

hadde vært jevngammel venninne med 

lille Ada. Begge var født i 1938. 

Astrid fortalte: - Jeg husker siste gang 

jeg så henne, helt forferdelig. Moren og 

Albert kom og ringte på hos oss i gården 

Jo Benkow i parfymeriet sitt i Bygningsarbeidernes 

hus på Bekkestua (Foto: 

Lokalhistoriewiki) 

der borte. Jeg skjønte det var veldig 

alvorlig, så ble Ada og jeg sendt ut, jeg 

husker at vi gikk ut av butikken. Jeg fikk 

senere høre at det var planer om at de 

skulle flykte dagen etter, og Ada skulle 

komme tilbake til oss neste morgen, men 

da kom politiet og hentet dem om natten. 

Kilder: 

•Jødisk Museum: Snublesteiner 

•Christian Mollestad (2015): Reportasje av 

avdukingen av minnesteinene på Stabekk. 

•Inger Fagerberg: 23. juni-fangene på Grini) 

23. juni-fangene på Grini - Norsk digitalt 

fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no 

•Jo Benkow. «Det kan skje igjen». Aftenposten 

27. januar 2012. 

•Jo Benkow (1994). Det ellevte bud. Oslo: 

Gyldendal. s. 9–14 

• Wikipedia 

5

Gode råd når alt blir dyrere: 

Lise Vermelid Kristoffersen (35) snakker om penger 

i mange kanaler. Hun driver Pengesnakk. 

Rådene hun gir til følgerne sine, har ikke blitt 

mindre aktuelle. Russlands angrep på Ukraina har 

bidratt til å skape en energikrise og strupt tilgangen 

på mange råvarer. Prisstigningen er bratt. Økningen 

i lønninger og ytelser henger ikke med prisstigningen. 

Vi har fått mindre å rutte med. 

- Bruk mindre 

på det som 

ikke betyr noe 

Tekst: Kristen Ulstein 

Foto: Knut Christiansen 

Som influenser er Lise en del av den nye 

økonomien. Hun bor på Stabekk med 

mann og to små barn. Hun har alltid 

spart store deler av lønna, i 2015 begynte 

hun å dele erfaringene sine i ulike 

kanaler og sluttet i jobben i Tine i 2019. 

I dag er Pengesnakk blitt podcast, bok, 

Youtube-kanal og Instagram-konto. Hun 

lever av denne virksomheten og er mye 

brukt som foredragsholder. 

- Du kan bruke penger på det du 

verdsetter høyt hvis du slutter å bruke 

6 

penger på alt som ikke er viktig for deg. 

Det er det Pengesnakk handler om. At 

man ikke har det mindre bra om man 

bruker mindre penger, sier Lise. 

Dårlig økonomi er kilde 

til mye bekymring 

- Du utfordrer tanken om at penger ikke 

kan gjøre oss lykkeligere? 

- Når dårlig økonomi kan føre til så 

mye bekymring, må det å ha penger 

tilgjengelig også kunne gjøre oss lykkeligere. 

For meg betyr penger først og 

fremst trygghet. Jeg hadde en helt vanlig 

oppvekst, men vi hadde ikke overflod og 

det var aldri noe overskudd som vi måtte 

vurdere hva vi skulle bruke til. 

Lise sier hun fortsatt tenker som hun 

gjorde da hun startet Pengesnakk og 

sparte mer enn halve månedslønna. 

– Hvis jeg en dag ikke kan jobbe lenger, 

vil jeg ikke at økonomien skal bli et 

problem. 

Vi møter henne hjemme i Trudvangveien. 

Huset er under oppussing. Interiøret 

er minimalistisk, med rene flater, 

begrenset med møbler og få ting. 

- Jeg har alltid vært sparsom, forteller 

hun. - Jeg vokste opp med at ting som

gikk i stykker, skulle repareres, med å 

lage mat fra grunnen av, spise rester og 

ikke sløse. Det var først når jeg kjøpte 

min første leilighet, og vennene mine 

lurte på om jeg hadde vunnet i Lotto, 

at det gikk opp for meg at det ikke var 

vanlig å spare til egenkapital. Jeg skjønte 

at de fleste bruker opp det de tjener – 

hver måned. 

Lite bevissthet rundt pengebruk 

Hun mener at vi vet for lite om penger 

og derfor også er lite bevisste på hvordan 

vi bruker pengene våre. – Det er 

fascinerende hvor forskjellig vi ser på 

pengebruken. Vi må bli mer bevisst på 

at både de store utgiftene og de små 

uvanene våre teller. Tomatprisen inngår 

i det samme regnskapet som hundre 

tusen ekstra for en større bil. De unødvendige 

impulskjøpene koster mye til 

sammen. 

- I Pengesnakk snakker og skriver jeg 

om min egen sparing, hvordan jeg tenker 

på penger, og deler tips og triks for at 

du skal få en enda bedre økonomi. Jeg 

holder på med dette fordi jeg opplever 

at det gjør en forskjell for livet til 

følgerne mine. 

- Hvem er følgerne dine? 

- Det er alle slags mennesker, fra konfirmanter 

som vil ha tips til hva de skal 

gjøre med pengegavene de har fått, til 

pensjonister. Den største gruppen er nok 

småbarnsmødre. De kan lett identifisere 

seg med meg, og har ofte større behov 

for å planlegge pengebruken sin enn 

mange andre. 

Det er podcasten som er den største 

kanalen hennes. Så langt har hun spilt 

inn 150 episoder. Mellom hundre og to 

hundre tusen er innom podcasten i løpet 

Fortsetter på neste side 

Lises beste tips til 

de første skrittene 

1) Sett opp en fast spareavtale med 

deg selv. Det er lurt med automatisk 

trekk til en sparekonto hver gang det 

kommer penger inn. Det trenger ikke 

være et stort beløp i første omgang. 

Du må bare vise deg selv at du kan 

spare. 

2) Følg med på boliglånsrenta. Du bør 

vite hva du betaler og sjekke jevnlig 

om du kan få bedre tilbud. 

3) Sett deg et måltall for sparingen. 

4) Lag ditt eget verdikompass. Hva er 

du vil prioritere? Hvordan får du mer 

glede av pengebruken? Slik blir du 

også mer bevisst på hvorfor du sparer. 

5) De fleste har mye å spare på matbudsjettet. 

Planlegg måltider bedre, 

kjøp inn for flere dager, bruk det du 

har og utnytt rester. 

6) Sjekk hvilke abonnementer du har, 

strømmetjenester, skylagring o.l. som 

ofte betales hver måned med autogiro. 

Meld deg av det du ikke bruker 

eller trenger. 

7) Venn deg til å både kjøpe og selge 

brukt. Det er en barriere å overvinne 

for mange. Særlig barnefamilier kan 

hente mye ved å selge det barna vokser 

ut av og kjøpe brukt i stedet for 

nytt. Det er fint at det nå er en trend, 

også blant gutter og menn, å kjøpe 

brukte klær. 

8) Rydd i klærne. Ha tilgjengelig klær 

som passer og som du liker å bruke, 

og gjerne plagg som kan kombineres 

på ulike måter. Slik blir du også mer 

bevisst på hva du trenger når du 

handler klær. 

9) Bruk biblioteket, kirken og andre 

gratis tilbud. En variert og morsom 

fritid må ikke koste skjorta. 

10) Skriv opp alt du bruker penger på 

de neste 30 dagene. Da ser du hvor 

pengene dine blir av, og om det er noe 

du ønsker å endre på. 

Hvis du har lyst på flere gode råd, 

er det bare å oppsøke Lise her: 

https://www.pengesnakk.no 

Er du rik når du bruker mye penger 

eller når du har mye penger, spør Lise i 

boken sin, som kom ut i 2020. 

7

av en måned. – Det er mange tema å ta 

av. 

- Hva slags tilbakemeldinger får du? 

- Det er tilbakemeldingene jeg får som 

er den viktigste inspirasjonen min. Jeg 

bruker spørsmål, tips eller synspunkter 

fra følgerne som utgangspunkt for nye 

episoder. Det er så inspirerende å få motivere 

andre til å redusere forbruket sitt! 

- Ingen negative tilbakemeldinger? 

- Jo, jeg får ganske ofte høre at det er 

lett for meg og at jeg er privilegert. Det 

er også en del som mener at sparebeløpene 

mine er urealistiske. 

Tabu å snakke om penger? 

- Alle er sikkert opptatt av penger, enten 

vi har mye eller lite, men egentlig er det 

vel tabu å snakke om penger? Er ikke 

penger en privatsak? 

Lise vedgår at det er noen uskrevne 

sosiale koder. Det er noe knyttet til 

penger vi kan snakke om, for eksempel 

hva vi har betalt for en bolig. Vi kan ikke 

snakke om hvor mye vi tjener. Hun har 

likevel ikke fått så mange meldinger om 

at det ikke er greit å snakke om penger. 

- Jeg har valgt å snakke åpent om tallene 

mine – både inntekter og utgifter. 

Det er nødvendig å være konkret, hvis 

jeg skal bli lyttet til. Jeg er en person 

som lever et nokså vanlig liv, ikke en 

bank eller forsikringsselskap. Jeg er ikke 

økonom, alt jeg skriver er basert på mine 

egne erfaringer og refleksjoner. 

- Hva tenker du om å dele penger med 

dem som har lite og gi til gode formål? 

- Jeg gir selv til noen formål, og syns 

det er viktig å lære barna mine å dele 

og at det er mennesker andre steder i 

verden som trenger at vi bidrar. Jeg har 

ikke skrevet eller snakket så mye om 

det. I regnskapet mitt heter det gaver 

og omfatter også presanger til familie 

og venner. Det er på mange måter enda 

mer følsomt å snakke om hva vi gir til 

enn å snakke om annen pengebruk. 

Sparing gir trygghet 

- Bør alle spare? 

- Jeg tenker det. Det er aller viktigst 

å spare for dem som selv mener at de 

«ikke har råd til å spare», mener Lise. 

Hun erkjenner at mange opplever at 

de faste utgiftene tar en stor andel av 

inntektene, men oppfordrer alle til å 

begynne i det små både med å kutte de 

faste utgiftene og begynne å spare litt. 

- Hvorfor? 

- For meg handler det som sagt mye 

om tryggheten ved å ha nok penger til 

det jeg trenger og prioriterer. Jeg finner 

også glede ved å ikke kjøpe. Det byr meg 

i mot å sløse. Jeg blir stressa av å ha for 

mange ting å rydde i og flytte på. 

- Du moraliserer ikke, og du knytter 

ikke rådene dine til de store samfunnsutfordringene? 

- Ønsket om å leve mer bærekraftig, 

og ta hensyn til klima og miljø ligger 

under i det jeg formidler, men det er ikke 

det jeg snakker mest om. 

8

- Så vi skal spare mest for vår egen del? 

- Jeg tror pengebruk og sparing er et identitetsspørsmål. 

Hvordan vi forholder oss til penger, viser 

både oss selv og andre hvem vi er. Vi kan tilby mye 

mer til andre når vi har en trygg økonomi selv. Siden 

jeg sparer, har jeg råd til alt jeg vil, sier Lise. 

Følg ditt eget verdikompass 

- Er det ikke en hårfin linje mellom sparsommelighet 

og gjerrighet? 

- Jo, det er mulig å bli besatt av sparing og miste 

gleden ved å unne seg noe. Derfor er det viktig å 

følge sitt eget verdikompass, og være bevisst på hva 

slags forbruk som gir deg tilfredsstillelse, sier hun. – 

Det er viktig for mange å ha råd til å være raus mot 

familie og venner. Sparing gir større muligheter til 

det. 

- Merker du at det er forskjell på de kommentarene 

du fikk tidligere og kommentarer du får i den situasjonen 

vi står i nå? 

- Det er langt færre som mener at penger og sparing 

ikke er viktig. Når prisene stiger som de gjør nå, 

blir det tydelig for alle at kostnadene ved de små 

hverdagsvanene våre tilsammen blir til beløp som 

betyr noe, sier Lise Vermelid Kristoffersen. 

9

Tilstede for dem 

som er rammet av 

jordskjelvet i Syria 

Margrethe Volden har en trygg hjemme-base 

i Tjernsrudveien på Jar, men som seksjonsleder 

for Midtøsten og Asia i Kirkens Nødhjelp 

har hun hendene fulle med krevende 

utviklings- og katstrofeinnsatser i noen av 

verdens mest konfliktfylte land. 

Akkurat nå handler det om det katastrofale 

jordskjelvet som rammet Syria og Tyrkia den 

6. februar. 

10 

- Virkningen av slike katastrofer er 

traumatiske og langvarige, gjenoppbygging 

vil ta flere år, forteller Margrethe 

Volden. - For oss i Kirkens Nødhjelp 

(KN) betyr det langsiktige forpliktelser i 

samarbeid med våre lokale partnere. 

- Vi har jobbet blant ofre for borgerkrigen 

i Syria i mange år. I fjor kunne 

vi etablere eget kontor i Damaskus og 

dermed få bedre tilgang til krigsofre som 

nå befinner seg i regjeringskontrollerte 

områder. I Aleppo, Syrias nest største by, 

var tusener av innbyggerne på bar bakke 

etter krigens herjinger. Mange tok i bruk 

delvis ødelagte bygg som provisoriske 

boliger. Da jordskjelvet rammet, mistet 

de alt Veldig mange mistet livet. 

Benedicte Hafskjold leder KNs innsats i 

Syria. Hun forteller at lokale sam-

arbeidspartnere fra de ortodokse kirkene 

i området startet hjelpearbeidet med 

de midler de hadde for hånden samme 

dag som jordskjelvet rammet. Hun har 

besøkt flere av områdene i Syria som er 

hardt rammet av skjelvet, og forteller 

om hjerteskjærende, men også varmende 

møter. 

– Folk som har overlevd jordskjelvet 

viser en rørende omsorg og hjelper sine 

landsmenn. De er lutfattige, men kommer 

med mat, ulltepper og klær. De gir 

det lille de har til dem som har det enda 

verre. Skoler, kirker, moskeer og forsamlingshus 

er nå fylt til bristepunktet. Det 

finnes ikke plass nok til dem som trenger 

tak over hodet. 

Benedicte Hafskjold i jordskjelvområdet i 

Syria. KNs partnere kunne starte hjelpeinnsatsen 

umiddelbart. 

- I første omgang deler vi ut varme 

måltider, vann, varme tepper, madrasser, 

hygieneartikler og ladere til mobiltelefoner, 

slik at folk kan holde kontakt med 

hverandre. Vi gir også særlig omsorg og 

hjelp til barn, forteller Benedicte. 

Fasteaksjonen 2023 på Jar: 

En vinn-vannsituasjon 

Noter deg gjerne datoen 

26. mars. Da kommer årets 

konfirmanter på besøk til 

husstandene på Jar, og de er 

på rekordjakt! De kan ikke 

skjønne hvorfor ikke vi på 

Jar skulle klare å hamle opp 

med husstandene på for 

eksempel Østerås?! 

I en tid der mange nordmenn har fått 

fornyet forståelse for vannets verdi, i 

form av økte strømpriser og bevissthet 

rundt prisen per dusjminutt, 

oppfordres vi til å løfte blikket ytterligere 

og bidra til fundamental hjelp 

i kampen for alle menneskers rett til 

vann. Vann, og rent(!) vann. Kirkens 

Nødhjelp tilrettelegger nok en gang 

aksjonen, men det er vi lokalt som 

gjør den viktigste jobben; nemlig å 

gi! 

Konfirmantene gjør sin del av 

dugnaden med å komme rundt til 

husstandene med bøsser. Er dere 

ikke hjemme, så henger de vipps-nr 

på døren, slik at alle får mulighet til 

å være med på laget. I år er vi gira på 

at Jar havner enda høyere på listen 

over giverglade lokalsamfunn, hvilket 

også bør innebære ny personlig 

rekord. Det vil gi vann og vinnere i 

flere ledd! Oppfordringen er derfor 

entydig; ta godt imot bøssebærerne 

og bli med og støtt aksjonen du også! 

NB: alle er hjertelig velkomne til å 

bidra med organisering og gjennomføring 

av aksjonen, som altså skjer i 

etterkant av fasteaksjons-gudstjenesten 

kl 11 den 26.mars. Meld deg 

gjerne på mail til ok497@kirken.no 

Olaf Kind, kapellan 

Innsamlede midler, blant annet 

fra Fasteaksjonen, gir Kirkens 

Nødhjelp og deres partnere 

mulighet til å handle raskt når 

katastrofene rammer. 

Slik støtter du 

Fasteaksjonen i Jar: 

VIPPS: 2426 

SMS: Send kodeord VANN til 2426 

(250 kr) 

BANK: Konto nr. 1594 22 87493. 

Merk gaven med Fasteaksjonen 

11

Inger Kari Stensrud fra Jar: 

Forvalter k 

Inger Kari Stensrud er jurist og 

advokat, oppvokst og bosatt på 

Jar. Hun har mange års erfaring 

fra virksomheter der man 

ønsker at «det meste går på 

skinner» - det vil si Jernbaneverket 

og Bane NOR. Det har handlet 

om eiendom, organisering og 

store omstillingsprosesser. 

Tekst og foto: Knut Christiansen 

12 

De siste tre årene er det Den norske 

kirke som har vært arbeidsgiver. Der er 

veivalgene vel så kompliserte og helt 

uten «skinnegang». 

Inger Kari ble først prosjektdirektør 

for utredning av kirkens organisering 

etter skillet fra staten i 2017. For ett 

år siden ble hun kirkens eiendomssjef, 

med ansvar for «Dnk Eiendom AS», et 

selskap som skal forvalte mer enn ca. 

170 eiendommer, i hovedsak prestegårder, 

som overføres til Den norske 

kirke, også det som en konsekvens av 

skillet mellom kirke og stat. Den første 

pulje eiendommer vil mest sannsynlig 

overføres i løpet av inneværende år. 

Målet er å fullføre overføringen innen 

sommeren 2025 (Se fakta-boks). 

- Hvilke oppgaver er det du nå får på 

bordet ditt, Inger Kari? Ofte spør man i 

slike intervjuer om hva som blir det mest 

«krevende» - jeg spør heller, hva som blir 

det morsomste? 

- Det er veldig motiverende å bygge

kirkelige eiendommer 

noe nytt. Både helheten og mangfoldet 

gjør dette spennende. Den norske kirke 

har på nasjonalt nivå lite erfaring med 

forvaltning av fast eiendom. Nå handler 

det om å overta store verdier som skal 

understøtte kirkens kjernevirksomhet. 

Kostnadene ved nødvendig oppgradering 

og verdibevarende vedlikehold er 

store. Derfor jobbes det nå grundig med 

å utrede langsiktige behov og økonomisk 

sikkerhet. Det skal skje ved at en viss 

kapital skal følge eiendomsovertakelsen 

fra Opplysningsvesenets fond. 

- Ligner denne jobben på noe du har 

gjort før? 

- Ved utskilelse av Bane NOR fra 

staten var det mange likeartede problemstillinger, 

men der var jeg ansvarlig for 

en begrenset del av noe mye større. Nå 

får jeg ansvar for helheten på et felt som 

spenner vidt. Det handler om alt fra bevaring 

av kulturminner og hensyn til 

lokal historie, til hensiktsmessig boligtilbud 

til dagens prester og alternativ 

bruk av hus som ikke skal være boliger, 

forteller hun. 

- Jeg har rukket å oppdage at prestegårdene 

er viktige «identitetsmarkører» i 

mange bygder. Dit har folk, opp igjennom 

årene, kommet for dåpssamtaler, 

konfirmantundervisning og vigsels- og 

sorgsamtaler. Prestegårdene har vært 

viktige møtesteder ved store og små 

anledninger. Selv om presterollen har 

endret seg mye de siste tiårene, representerer 

mange av byggene en kontinuitet og 

kontakt med røtter og historie. 

- Du har vokst opp på Jar og engasjert 

deg i lokalt menighetsarbeid. Du kjenner 

kirken fra innsiden. Har det betydning i 

jobben du nå står i? 

- Både kunnskapen og den personlige 

erfaringen er god å ha med seg. Likevel 

tror jeg min kompetanse på omstilling, 

finansiering og fast eiendom var viktigst 

Kirken som grunneier i Norge 

Kirken i Norge var i århundrer en 

stor eiendomsbesitter, blant annet 

de mange prestegårdene som sikret 

prestenes levebrød, i hovedsak som 

bønder. 

Under reformasjonen konfiskerte 

kongen klostre og bispe- og kirkegods, 

men prestene fikk som regel beholde 

prestegårdene med tilhørende eiendom. 

Dette eiendomsgodset fra katolsk 

tid utgjorde mellom 10 og 15 prosent 

av all fast eiendom på begynnelsen 

av 1800-tallet. Svært mange av gårdsbrukene 

ble forpaktet. 

På Eidsvoll i 1814 mente mange at 

inntekter fra salg av eiendommene 

burde øremerkes kirke og opplysning, 

og slik ble det også. Opplysningsvesenets 

Fond (OVF) ble opprettet ved egen lov i 

1821. 

Vel 200 år senere er OVF, den 8. største 

grunneier i Norge. I tillegg til prestegårder 

eier fondet betydelige arealer 

og finanskapital, og har sine forretningsområder 

innenfor eiendom, kraft og 

kapitalforvaltning. Her inngår også mer 

enn 6.000 festetomter. 

Med skille mellom stat og kirke følger 

også en oppdeling av verdiene i OVF. 

I 2020 vedtok Stortinget at fondets 

verdier skulle deles mellom Den norske 

kirke og staten. 

Nye OVF blir et statlig fond, mens 

kirken overtar eiendom som er viktig 

for kirken ved bruk (særlig bolig for 

prest), beliggenhet og historie (nærhet 

til kirkebygget og kulturminneverdi). 

Når OVF blir et statlig fond og Den 

norske kirke har overtatt blant annet 

presteboliger, forplikter staten seg til 

minst å sette av tilsvarende verdien 

av fondet til vedlikehold av kirkebygg. 

Midlene vil gå inn i 

det såkalte "Kirkebevaringsprogrammet". 

Du kan lese mer om 

programmet på 

www.kirken.no. 

Kilde: https://ovf.no/ 

13

da valget falt på meg. Kirken er mye 

forskjellig, på mange nivåer. Selv etter 

skille fra staten er forholdet til den lokale 

kommune svært viktig for soknene. 

- Det står jo i bibelen «Dere skal ikke 

samle skatter på jorden, hvor møll og 

mark ødelegger». Kunne det være aktuelt 

å selge alt og bruke pengene på kirkens 

hovedoppgaver? 

- Selv om soknene eier sin egen kirke, 

gravplasser med mer, er ikke Den norske 

kirke «rik» på eiendom, sammenlignet 

med kirkene i land det er naturlig å sammenligne 

seg med. Det er heller ikke 

slik at verdiene i eiendomsselskapet kan 

finansiere driften av kirken. Vi skal være 

gode forvaltere av de eiendommene som 

vi får ansvar for og sørge for at de blir 

verdifulle redskap i den lokale kirkelige 

virksomheten, i forvaltningen av den 

kirkelige kulturarven og i samhandlingen 

med lokalsamfunnet. 

- Er det eiendommer i vårt område 

som skal inngå i det nye selskapet? 

Oslo bispegård blir et objekt i porteføljen til det nye DNK Eiendom AS. 

- Ingen i Bærum, men hovedhuset 

på den vakre Asker prestegård er med, 

sier Inger Kari. - Og så får vi den svært 

spesielle Oslo bispegård i Gamlebyen, 

som nå forvaltes av Statsbygg. Deler av 

dette bygget har historie tilbake til middelalderen. 

Slik kan vi følge opp 

FNs Bærekraftsmål nr. 7 

Utarbeidet av grønt utvalg, med inspirasjon fra 

«Bærekraftsboka» 

14 

Gjennom alle tider har mennesker brukt 

jordens ressurser til å hente ut energi. 

Man har brukt møller ved fossefall til 

å male korn, ild til å varme mat, vind 

til å seile over hav. Nå ser vi at de mest 

brukte energikilder (fossil energi) er 

svært skadelige for klima og miljø. Skal vi 

nå FNs mål, må det satses på ren energi 

– fra fornybare energikilder, og vi må 

sikre at alle kan kjøpe strøm til en pris de 

har råd til. 

Ordet «energi» er opprinnelig gresk og 

betyr styrke eller kraft, det som skal til 

for å utføre et arbeid. I Det nye testamente 

brukes det med henvisning til 

Guds kraft, som gir mennesker styrke til 

å utføre oppgavene de har fått (Kolosserne 

1,29). 

Til ettertanke og samtale: 

• Hva kan vi gjøre noe for å redusere 

forbruket av fossil energi, som 

privatpersoner, gruppe eller gjennom 

politisk påvirkning? 

• Hvordan kan vi forvandle energiressursene 

til alles beste? 

Tips til handling: 

• Vær bevisst på ikke å sløse med 

strøm. 

• Støtt Kirkens Nødhjelp og andre 

organisasjoner som jobber for at energiutbyggingen 

i fattige land må være 

mer klimavennlig.

Omsorg med et smil 

Tekst: Arnhild Mindrebø 

Foto: Knut Christiansen 

Høsten 2016 intervjuet jeg den nye 

diakonen i Jar, Gunnel Johansson Rø, 

for menighetsbladet. En godt voksen og 

mangfoldig dame. Nå, snart 7 år senere, 

er tiden kommet for henne til å bli 

pensjonist, og i dag kommer hun rett fra 

babysang for et avskjedsintervju. 

- Da du begynte her, sa du at samarbeid 

er viktig, både med stab og frivillige, 

og det takker du nå varmt for. Du sa 

også at det er viktig å fortsette det som 

gjøres og ha antenner ute for om det 

trengs mer. Hva har du fortsatt og hva er 

blitt nytt? 

- Det meste er fortsatt, diakoni er noe 

som pågår kontinuerlig i en menighet. 

Diakoniutvalget har, sammen med meg, 

utarbeidet en plan for diakoni som 

tydeliggjør arbeidet og er beskrivende 

Et varmt smil, svensk aksent og faglig 

styrke kjennetegner Gunnel Johannsson 

Rø. Varm takk for innsatsen! 

og retningsgivende for både diakonens, 

stabens og de frivilliges diakonale arbeid. 

- Underveis har noe endret retning, 

og noe er blitt lagt til som for eksempel 

«Livsfilosofisk tenkegruppe» og besøksgruppe. 

Siden diakonstillingen i Jar er 

på 80 prosent, var det også greit å legge 

til 20 prosent diakoni på Nordraaks vei 

sykehjem. Det førte til mange gode 

samtaler og blant annet til at beboerne 

der ble invitert til Jar kirke på varm lunsj 

med påfølgende musikkandakt fem 

ganger i året. Dette har ført til et samarbeid 

mellom sykehjemmet og kirken 

og mellom de frivillige begge steder, 

forklarer Gunnel. 

- Hva er diakonens oppgaver? 

- Mye av en diakons arbeid går med 

til felleskapsbygging og samarbeid 

med kollegaer både i menigheten og 

på tvers av menigheter, og med frivillige 

medarbeidere. Å være diakon i Jar 

menighet gir muligheter for å være 

sammen med mennesker fra vugge til 

grav, og medvandring, samtaler og lyttende 

tilstedeværelse har vært sentrale 

stikkord for arbeidet mitt. I Bærum har 

vi sorggrupper, vi deltar på Sandvikadagene, 

deler ut kort med juleevangeliet 

i Sandvika og på Bekkestua til jul, mm. 

Grønn menighet og samarbeidet med 

vennskapsmenigheten i Saku, Estland, 

og en menighetstur dit har også vært 

viktige satsningsområder. 

- Hva ønsker du for en ny diakon? 

- Jeg ønsker bare å si velkommen til 

en meget god arbeidsplass og en flott 

menighet, for her er det godt å være! – 

konkluderer Gunnel, med et smil. 

Mangslungent, 

aktivt, muntert og 

virksomt 

Det har vært en stor glede å tjene Jar 

menighet de siste syv årene av min 

yrkesaktive tid. 1. juni avslutter jeg 

mitt arbeid som diakon. Mangslungent, 

aktivt, muntert og virksomt har 

det vært. Å arbeide med alle aldre, 

med dyktige kollegaer og flotte 

frivillige, har vært både berikende 

og inspirerende. I tillegg har jeg, 

sammen med aktivitetsleder Kari 

Wischmann på Nordraaks vei sykehjem, 

fått muligheten til å legge til 

rette for eksistensielle tilbud, for og 

sammen med beboerne. 

En takk og et godt ord fra Filipperbrevet 

4 vil jeg sende med til 

dere alle: «Gled dere alltid i Herren! 

Igjen vil jeg si: Gled dere! La 

alle mennesker få merke at dere er 

vennlige. Herren er nær. Vær ikke 

bekymret for noe! Men legg alt dere 

har på hjertet, frem for Gud. Be og 

kall på ham med takk. Og Guds fred, 

som overgår all forstand, skal bevare 

deres hjerter og tanker i Kristus 

Jesus. Til slutt, søsken: Alt som er 

edelt, sant og rent, alt som er vert å 

elske og akte, alt som er til glede og 

alt som fortjener ros, legg vinn på 

det!» 

Kom gjerne til avslutningsgudstjeneste 

med kirkekaffe 16.april 

kl. 11.00 og gi meg noen gode råd 

om hvordan pensjonisttilværelsen 

kan leves! 

Fred og alt godt! 

Gunnel Johansson Rø 

15

Ny jubileumsbok for Jar Vel 100 år (1924-2024) 

Invitasjon til å komme med bidrag 

Du finner mer om Jar Vel her: 

www.jarvel.no 

Jar Vel er 100 år i 2024. En redaksjonskomité 

med Frits Lemstad, Guri 

Ellen Heien Haugstad, Geir Engebretsen 

og Tor-Ståle Hansen er nedsatt 

for å koordinere arbeidet med en ny 

Jubileumsbok. Boken skal inneholde 

mye bilder, som er illustrerer hovedtemaer 

i teksten. Gamle fotografier 

og annet materiell bidrar til å dokumentere 

velområdets utvikling gjennom 

100 år. 

Det har tidligere blitt laget jubileumsbøker 

hvert 25. år, og en også i 

1984 (60 år). De kan lastes ned fra 

Nasjonalbiblioteket: www.nb.no 

Til kapittelet «Jar kirke og menighet» 

ønskes bidrag (dokumenter/ 

bilder og tekst) til avsnitt om bruken 

av kirken fra starten (herunder ungdomsklubb, 

barnearbeid og korttidsbarnehage), 

og kirketomten og Jar 

kirke fremover. Bilder fra merkedager 

i kirkens historie, og aktivitet knyttet 

til menigheten og kirken ønskes 

spesielt. 

Bidrag sendes så snart som mulig 

til medlem av jubileumskomitéen 

Frits Lemstad (frits@lemstad.com), 

til Øystein Frode Sørbye (ofsorbye@ 

gmail.com) eller Jens Kr. Tingvold 

(jens.kristian.tingvold@gmail.com). 

Sistnevnte tar på seg å skanne dokumenter, 

bilder/dias. 

Fortsatt felles korprosjekt mellom Jar og Haslum 

Etter det vellykkede korsamarbeidet i 

høst er vi glade for å være i gang med 

et nytt korprosjekt for Jar og Haslum 

menigheter. Øvelsene finner sted i Jar 

kirke annenhver torsdag kl. 19-21. Oppstart 

var 2. mars, og det er fortsatt mulig 

å melde seg på. Repertoaret består av 

folketoner, spirituals og vår- og sommersanger 

for tre- og firstemt blandakor. Vi 

øver mot to konserter - 4. juni i Jar kirke 

og 8. juni i Haslum kirke. Vel møtt til et 

hyggelig og sangglad fellesskap! 

Spørsmål/påmelding: Ta kontakt med 

Maria Hansli mh686@kirken.no 

Knut Eikeland ke322@kirken.no 

16

Under denne overskriften presenterer Estrid Hessellund og Sindre Eide 

salmetekster som angår livene våre og tiden vi lever i. 

Salme som berører 

Herre, rekk ut din allmektige hånd 

Om det er jordskjelv, flom, tørke, 

isbreene som smelter eller havet som 

stiger – hjelper det å be Gud om å rekke 

ut sin hånd? Hvordan kan Gud gi fremtid 

og håp? 

I salmebokens avsnitt «Forvalteransvar 

og ærefrykt for livet» finner vi en 

sterk tekst av journalisten, forfatteren 

og salmedikteren Gerd Grønvold Saue 

(1930 - 2022). Hun var en kreativ og 

samfunnsbevisst person som engasjerte 

seg tidlig i spørsmålet om klimaendringene. 

Allerede i 1990 skrev hun teksten 

Herre, rekk ut din allmektige hånd. 

Etter hvert som bevisstheten og kunnskapen 

om konsekvensene av klimaendrin- 

gene økte, bearbeidet hun teksten i 2008. 

Hun forteller at hun så behovet for å 

gjøre den enda mer konkret og tydelig. 

I det første verset synger vi om 

jordskjelv og kaos, orkaner og flom. Og 

salmen fortsetter med å beskrive skogen 

som forsvinner i fattige land, og jorden 

som forandres til ørken og sand. I det 

tredje verset handler det om luften som 

forgiftes og isen som smelter. 

Denne salmen bæres av et hymnisk språk 

som hjelper oss når vi ikke vet hvordan 

vi skal takle alle de utfordringene vi står 

overfor. Vår klode er truet av mange 

negative faktorer. De konkrete beskrivelsene 

av alt som truer, kan gjøre oss 

maktesløse. Grønvold Saue er tydelig 

på vårt ansvar med formuleringer som 

«mennesker øder den rikdom du gav» 

(vers 3) og «dypt har vi sunket, vår avmakt 

er stor» (vers 4). 

Salmen rommer både en syndsbekjennelse 

og en sterk tro på at Gud ikke har 

trukket seg tilbake og glemt sitt skaperverk. 

Hvert vers rammes inn av en innledende 

bønn om at vår Herre må rekke 

ut sin hånd, og et avsluttende «Herre, 

forbarm deg! Kyrie eleison!». Men også 

håpsdimensjonen er tydelig. I hvert av 

versene understrekes troen på at Gud 

«kan gi fremtid og håp». 

1.Herre, rekk ut din allmektige hånd, 

du kan gi fremtid og håp! 

Jordskjelv og kaos, orkaner og flom, 

kloden er såret, den feller sin dom. 

Herre, forbarm deg! Kyrie eleison! 

2.Herre, rekk ut din barmhjertige hånd, 


Skogen forsvinner i fattige land, 

jorden forandres til ørken og sand. 


3.Herre, rekk ut din helbredende hånd, 


Luften forgiftes, og is blir til hav, 

mennesket øder den rikdom du gav. 


4.Herre, rekk ut din allmektige hånd, 


Dypt har vi sunket, vår avmakt er stor, 

urett og nød har erobret vår jord. 


Norsk salmebok N13:723 

T: Gerd Grønvold Saue 1990 

og 2008 

M: Knut Nystedt 1990 

© Arvinger til Gerd Grønvold 

Saue, Gjengitt med tillatelse 

17

«Barnehagevandringer» i Jar kirke i 

adventstiden 

I Jar sogn er det både kommunale- 

og private barnehager, 

og invitasjonen om å delta i 

adventstiden takker mange ja til. 

Menigheten ønsker at barna kjenner seg 

hjemme i kirken, som også kan bygge bro 

til menighetens øvrige tilbud og trosopplæringstiltak. 

Til sammen 115 barn deltok i desember 

på fire visninger fordelt på to dager. Eldre 

fra senteret i Nordraaks vei fikk også 

oppleve «barnehagevandring». 

Staben legger mye arbeid i at barna medvirker 

og at julebudskapet blir formidlet 

så levende som mulig. 

18 

«Julevandring» etter norsk modell i vennskapsmenigheten i Saku 

I Estland er samarbeidet mellom kirke, 

skole og barnehage svært varierende. Før 

1940 (da Sovjet okkuperte) og de første 

årene etter 1991 (Sovjets fall) var besøk 

i kirken før jul en selvfølgelig del av skolens 

opplegg. 

Vennskapsmenigheten i Saku hadde 

lenge snakket om å få til et samarbeid, 

men i 2020 var kirken først ferdig til 

jul, og i 2021 var det mange koronarestriksjoner. 

I 2022 planla menigheten to 

dager med tre julevandringer og sendte 

invitasjon til barnehagene i Saku. Interessen 

var så stor at det ble fem vandringer 

begge dager med to barnehagegrupper 

hver gang. 

Til sammen deltok 269 barn og 

barnehagelærere. De fikk sitte ved «bålet» 

sammen med gjeterne, lete etter en forsvunnet 

sau, følge med Josef og Maria på 

deres vei fram til de endelig fant husrom, 

og synge sammen med engelen. Mange 

menighetsmedlemmer med muligheter 

på dagtid bidro med levende spill. En 

av barnehagelærerne takket og uttrykte: 

«Dere fortalte barna julehistorien barnlig, 

medrivende og forståelig – og barna var 

så fint inkludert» 

(Se bildet på neste side).

Vår vennskapsmenighet i Estland er 10 år 

På kyndelsmessedagen 2. februar 

ble jubileet feiret med fest, 

barna var i underetasjen (som 

er såpass ferdig at det er gitt 

brukstillatelse) og de voksne 

så på bilder oppe og hørte om 

menighetens historie. 

Magne og Ave Mølster kom til Estland 

som misjonærer for NMS (Det Norske 

Misjonsselskap) høsten 2011. Da var 

det en hovedoppgave å være med på å 

stifte og bygge opp en menighet i Saku, 

et tettsted utenfor Tallinn med 9.000 

innbyggere (i dag er antallet innbyggere 

steget til 11.500 og øker stadig). Det 

hadde i flere år vært menighetsaktivitet 

i Saku bedehus i regi av en luthersk menighet 

to mil lenger sør. En del unge var 

klare for å ta ansvar og ønsket en selvstendig 

menighet, men det krevde ekstra 

starthjelp, som NMS var villig til å gi. 

Magne skriver at de startet med tolv 

døpte og konfirmerte medlemmer i 

februar 2013. Ved slutten av samme år 

hadde noen flere fylt ut blanketten og 

blitt medlemmer, så de var 21 totalt. 

Høsten 2022 fikk de spesielt mange nye 

medlemmer, og de kunne også notere 

seg for et rekordstort konfirmantkull på 

14. Innen årsskiftet hadde medlemstallet 

vokst til 206. Når de ser tilbake på 2022 

er det mange velsignelser å takke for. 

Saku St. Thomas kirke ble vigslet 21. 

desember 2020, på selveste St. Thomasdagen. 

Se gjerne «Estlandblogg»: 

www.nms.no/estland/arkiv 

Da Saku menighet ble fem år i 2018, 

feiret de med en (halv) bursdagsuke. de 

kunne ikke være dårligere nå. Under 

festen torsdag delte tre medlemmer sine 

historier om hvordan de fant menigheten. 

Til slutt var menigheten sammen om 

dekket bord og bønn. 

Fredag ble det holdt bibeltime om 

temaet «frihet» og det var lovsang. 

Lørdag var det konsert med Sakus lokale 

mandolin-ensemble. Søndag var det 

festgudstjeneste, der en lovsanggruppe, 

biskop Joel Luhamets og to prester fra 

finske vennskapsmenigheter deltok. I 

underetasjen var det barnekirke (søndagsskole). 

Søndag kveld var det lovsangmusikk/gospel 

med kammerkoret 

Lambertus (ett av Estlands beste kirkekor). 

Under jubileumsdagene var det drøftinger 

med NMS om framtiden til og 

selvstendiggjøringen av menighetsplanteprosjektene 

i med erkebiskop 

Urmas Viilma og prestene i Mustamäe 

og Saku . Et tema var mulige framtidige 

samarbeidsprosjekter mellom NMS og 

EELK (Den evangelisk-lutherske kirke i 

Estland). Det blir spennende! 

Dersom finansene er på plass, blir det 

videre ferdigstillelse av Saku kirke til 

sommeren. Snart er de i gang med et nytt 

konfirmantkurs, og det er håp og planer 

om flere husgrupper i menigheten, noe 

som er viktig når menigheten vokser. 

19

GUDSTJENESTER I JAR KIRKE 

SØNDAG 12. MARS KL. 11.00 

3. søndag i fastetiden 

Gudstjeneste. Nattverd. Britt 

Aanes Ekhougen, Maria Hansli. 

Offer: Menighetens eget arbeid. 


4. søndag i fastetiden 

Gudstjeneste. Dåp. Nattverd. 

Britt Aanes Ekhougen, Maria 

Hansli. Offer: Kirkens Familievern. 


Maria Budskapsdag 

Gudstjeneste, Dåp, Nattverd. 

Olaf Kind, Nikolai Hansli. Offer: 

Kirkens Nødhjelp – fasteaksjon. 

SØNDAG 2.APRIL KL. 11.00 

Palmesøndag 


Olaf Kind, Ole Markus Bråthen. 

Offer: Menighetens eget arbeid, 

Kirkeskyss: ring 06710 

TORSDAG 6. APRIL KL. 18.00 

Skjærtorsdag 

Gudstjeneste, Nattverd. Britt 

Aanes Ekhougen, Maria Hansli. 


FREDAG 7. APRIL KL. 11.00 

Langfredag 

Gudstjeneste. Britt Aanes Ekhougen, 

Maria Hansli. 


SØNDAG 9. APRIL KL. 11.00 

Påskedag 

Høytidsgudstjeneste, Dåp, Nattverd. 

Olaf Kind, Maria Hansli. 

Offer: Vennskapsmenigheten. 

MANDAG 10. APRIL KL. 18.00 

2. påskedag 

Fellesgudstjeneste i Østerås 

kirke. Maria Hansli. 


2. søndag i påsketiden 

Gudstjeneste m/avskjed for 

Gunnel Johansson Rø, Dåp, 

Nattverd. Britt Aanes Ekhougen, 

Maria Hansli. 



Jarivalgudstjeneste. Olaf Kind, 

Maria Hansli. Offer: KRIK - Kristen 

Idrettskontakt. 





Hansli. Offer: St. Petri barnehjem 

i Estland. 

SØNDAG 7. MAI KL. 11.00 



Olaf Kind, Maria Hansli. 




Gudstjeneste, Nattverd. Britt 

Aanes Ekhougen, Ole Markus 

Bråthen. Offer: Changemaker. 

TORSDAG 18. MAI KL. 11.00 

Kristi himmelfartsdag 

Fellesgudstjeneste i Jar kirke, 

Dåp, Nattverd. Olaf Kind, Maria 

Hansli. Offer: Menighetens eget 

arbeid. 

SØNDAG 21. MAI KL. kl. 11.00 

Søndag før pinse 

Fellesgudstjeneste i Haslum 

kirke, Dåp, Nattverd. Maria 

Hansli. 


Pinsedag 



Hansli. Offer: Sjømannskirken. 

MANDAG 29. MAI KL. 17.00 

2. pinsedag 

Økumenisk gudstjeneste - felles i 

Jar kirke. Olaf Kind, Maria Hansli. 


SØNDAG 4. JUNI KL. 11.00 

Treenighets søndag 



Hansli. Offer: De fire diakoniinstitusjoner. 


2. søndag i treenighetstiden 

Utendørsgudstjeneste, Dåp, 

Nattverd. Olaf Kind, Britt Aanes 

Ekhougen. Maria Hansli. 






Hansli. Offer: Blå kors. 



Sommergudstjeneste. Sommerturnus. 

Offer: Menighetens eget 

arbeid. 

SØNDAG 2. JULI KL. 11.00 


Felles sommergudstjeneste i 

Haslum kirke. Sommerturnus 

SØNDAG 9. JULI KL. 11.00 

6. søndag i treenighetstiden/ 

aposteldagen 

Sommergudstjeneste. Sommerturnus. 

Offer: Menighetens eget 

arbeid. 

Til alle gudstjenester 

søndag formiddag 

Kirkeskyss: 

ring 06710 

20

DET SKJER I JAR 

Møtesteder for Jar-folk i alle aldre 

GUDSTJENESTELIV 

Menigheten har et variert 

gudstjenesteliv og er en aktiv 

flergenerasjonsmenighet. 

Oversikt over forestående 

gudstjenester finner du på 

forrige side. 

ETTER SKOLETID 

Mye moro for tweens, 4.-7. 

klasse. Hver onsdag i menighetssalen 

fra 14.30 til 

17.00 

JABAGO 

Barnekor for alle sangglade 

5-9-åringer! Vi møtes hver 

onsdag i kirkerommet vårt 

kl.17.30 og holder på til 

kl.18.30. 

BABYSANG 

Hyggelig sangstund for de 

aller minste i kirkerommet og 

gratis lunsj etterpå. 

Hver mandag kl. 11.30 

SKRAVLEKOPPEN 

Kaffe og uformell prat i menighetssalen 

kl 12.00 - alle 

tirsdager i måneden (når det 

ikke er formiddagstreff). 

FORMIDDAGSTREFF 

Siste tirsdag i måneden er det 

formiddagstreff i menighetssalen 

- kl.12.00-14.00. 

God mat, flott program, kaffe 

og gode samtaler. 

LIVSFILOSOFISK 

TENKEGRUPPE 

En times samtale om livets 

store og ikke så store 

spørsmål. Møter i det lille 

kapellet annenhver mandag 

kl 13.15 -14.15. 

ONSDAGSMØTER 

En samling der forkynnelsen 

står i sentrum, arrangeres 

(vanligvis) siste onsdag i 

måneden kl. 19.30 i 

menighetssalen. 

TÅRNFRID-SAMLINGER 

Tårnfrid-nettverket er et 

pusterom for travle kvinner i 

Bærumsområdet. På samlinger 

i Jar menighetshus tas 

det opp aktuelle og verdiorienterte 

temaer. 

To tirsdager i halvåret, 

kl. 19.30 i menighetssalen. 

JATSI 

Jatsi er ungdomsklubben 

vår for deg som er i alderen 

13-19. Møtes annenhver 

torsdag (partallsuker) kl.18.00 

-21.00 til spill, kiosk & godt 

fellesskap 

DIAKONALE TILTAK 

BESØKSTJENESTE 

Menigheten har en besøkstjeneste 

som avlegger hjemmebesøk 

til dem som har behov. 

SORGGRUPPE 

Diakonene i Bærumsmenighetene 

samarbeider om 

sorggrupper for enker og 

enkemenn. 

VED SAMLIVSBRUDD 

Kirken i Bærum inviterer til 

samtalegrupper for separerte 

og skilte som strever med 

vansker knyttet til samlivsbrudd. 

NOEN Å SNAKKE MED? 

Ønsker du samtale med prest 

eller diakon i menigheten? Ta 

kontakt per telefon, sms eller 

epost. Kontaktdetaljer finner 

du på side 2. 

Kommende arrangementer, 

tid og sted: 

Se kalender på 

Jar menighets nettsider: 

www.jar-menighet.no/ 

Kalender 

Tid for å nominere 

til nytt menighetsråd 

I valget 11. september skal 

det velges 8 faste medlemmer 

og 5 vara for perioden 

2024-27. 

Menighetsrådet (som er 

valgstyre) har oppnevnt en 

nominasjonskomité, som 

trenger forslag på kandidater. 

Komitéen og forslagsstillere 

skal innen 31. mars 

levere til MR en prioritert 

liste med kandidater. 

Send forslag på kandidater 

til nominasjonskomitéen: 

Britt Aanes Ekhougen 

ba968@kirken.no eller 

Jens Kr. Tingvold: jens. 

kristian.tingvold@gmail. 

com. Legg gjerne ved 

noen opplysninger om 

kandidaten(e) og om du 

er villig til å være blant 

forslagsstillerne. 

21

Haslumseter Kapell i Bærumsmarka 

Livets gang 

DØPTE 

Jonathan Hoegh Gavelstad 

Alfred Bergan Heiberg 

William Ruud Vinje 

Oskar Bøyum Standnes 

Millie Eliassen Blofeld 

Matilde Vebner Bjørland 

Sonja Hermine Evanger Fosså 

Markus Brustad Grepstad 

Henrik Ring Høgevold 

Ebba Guldahl Lunde 

Helena Aas Mejlænder 

Maguns Høstmark Sørum 

Jonathan Glomsaker Johns 

Per Henrik Gustavsen Børulfsen 

DØDE 

Olaug Gunvor Ulvseth 

Else-May Bjerkelund 

Sølvi Nesheim 

Stein Kristoffersen 

Anne Lise von Porat 

Iver Olle Røskaft 

Borghild Tørresby 

Elise Sollie 

Kamilla Bergljot Kvalheim 

Kombiner en søndagstur i marka 

med gudstjeneste kl 12.00 

Kapellet eies og drives på frivillig basis av 

menigheter i Bærum og Oslo vest. Ungdomsgrupper 

fra eiermenighetene hjelper til ved gudstjenestene 

og servering i peisestuen. 

Følg med på https://www.haslumseter.no 

Nytt fra menighetsrådet 

• Totalt i Bærumsmenighetene er strømforbruket i 

desember redusert med 30 prosent. Temperaturen ble 

senket til 19 grader fram til 27. desember og er siden 

senket til 15 grader i kirkerommene. Det har kommet 

færre reaksjoner enn fryktet fra menighetene på at 

temperaturen er senket. 

22 

BARE DÅP GIR MEDLEMSKAP 

I DEN NORSKE KIRKE 

DÅP I JAR KIRKE? 

TA KONTAKT MED KIRKETORGET TLF. 67 500 500 DER DU 

KAN SETTES VIDERE TIL MENIGHETENS PRESTER. 

Forsidebildet viser snublesteinene utenfor Storengveien 58. Foto: 

Knut Christiansen 

• Kirkelig fellesråd i Bærum har 4,5 millioner kroner 

i investeringsbudsjettet for 2023 til oppgradering av 

varme- og ventilasjonsanlegget i Jar kirke og menighetshus. 

Tilskuddet er besluttet i kommunen og det 

jobbes med å få prosjektet i gang. Prosjekterte arbeider 

er estimatert til å ta minst 6 måneder. Det jobbes med 

å få lagt de delene av arbeidet som gjør fellesarealer 

mindre tilgjengelige til sommermånedene hvor det 

ellers er lite aktivitet. 

• Det er behov for å oppgradere lydanlegget i kirkerommet. 

Anlegget var allerede på overtid og i julen sa 

det helt stopp, det er satt opp en midlertidig løsning

ANNONSERE 

HER? 

Kirken på Jar deles ut 

til over 4700 husstander 

i nærmiljøet. 

Kontakt oss for en god 

avtale: post.jar@kirken.no 

Jarveien 1, 

1358 Jar 

Tannlegene 

i Jarhuset 

Spesialister innenfor 

periodonti, oral protetikk, 

oral kirurgi og medisin, 

protetikk og bittfunksjon. 

Epost: post@tannlege-jarhuset.no 

Telefon: 67 53 63 72 

Joker Jar, Vollsveien 76 

åpent mandag til fredag 07-23 

lørdag og søndag 08-22 

Norges hyggeligste priser! 

Gågaten Sandvika 

BRILLER - KONTAKTLINSER 

Timeavtale for 

Synstest/briller 67 54 70 20 

Kontaktlinser 67 54 67 83 

ENKEL 

BEGRAVELSE*17.995,- 

VANLIG 


PÅKOSTET 


* Med seremoni. For all informasjon se: 

www.alleenbegravelsesbyrå.no 

DØGNÅPEN 

TELEFON: 224 24 224 

fram til nytt anlegg er på plass. I samarbeid 

med kantor pågår kartlegging og 

innhenting av tilbud for minst tre alternativer 

fra minst to leverandører. Det 

skal også kjøpes inn oppbevaringskasse 

for utstyr i kirkerommet. 

• Menighetsrådet vurderer plassering 

av noen av menighetens midler i 

rentefond. Det er hentet inn tilbud om 

rentefond fra Knif Trygghet Forsikring 

(«kristen-Norges» eget forsikringsselskap) 

og Storebrand, det jobbes med 

å få inn et tilsvarende tilbud fra en tredje 

aktør før menighetsrådet tar en beslutning. 

• Diakoniutvalget arbeider med mandat 

og kriterier for bruk av «Legat til fordel 

for vanskeligstilte i Jar menighet» (Svanhild 

og Per Gjettums legat for de som 

fryser). Navnet er noe misvisende siden 

det for flere år siden ble delt i to og omdefinert 

fra legat til fond, som muliggjør 

at diakoniutvalget (og ikke legatstyret) 

kan dele ut penger. 

• Det blir avskjed 16. april med diakonen, 

Gunnel Johansson Rø, som går 

av med pensjon. Det søkes nå etter ny 

diakon, som sannsynligvis begynner 1. 

juni. 

23

Wolfgang Plagge henter skatter 

i komponistens verktøykasse 

Musikken er som språket – fylt 

med koder og symboler. Hvorfor 

og hvordan reagerer vi på forskjellige 

musikalske uttrykk? 

Hva betyr valg av toneart, taktart, 

rytme og intervaller? 

Wolfgang Plagge vil ta oss med 

inn i komponistenes verksted, 

fortelle og spille eksempler fra 

musikkhistorien. 

- Jeg gleder seg til å komme til Jar, sier 

Plagge. - Jeg har mange gode minner 

fra Jar kirke. Her har jeg spilt både til 

gudstjenester og konserter, og minst 

halvparten av CD-ene mine er innspilt i 

denne kirken. 

Wolfgang Plagge ble tidlig omtalt som 

et vidunderbarn. Allerede som fireåring 

begynte han å spille seriøst piano, 

samtidig som han gjorde sine første 

komposisjonsforsøk. 10 år gammel vant 

han en internasjonal talentkonkurranse 

i engelsk fjernsyn. Året etter, i 1971, vant 

han «Ungdommens pianomesterskap» i 

Oslo. I 1972 gjorde han en oppsiktsvekkende 

klaverdebut i Oslo - med H.M. 

kong Olav V til stede i salen. Han har 

siden vunnet flere nasjonale og internasjonale 

priser og legater. 

Han er fortsatt aktiv som utøver over 

store deler av verden, og er en ettertraktet 

kammermusiker. Han er også en 

engasjert og kunnskapsrik formidler som 

når fram til sine tilhørere – uavhengig 

av deres forkunnskaper og musikkerfaringer. 

Wolfgang Plagge 

fikk sine første 

komposisjoner utgitt 

som tolvåring. Gjennom 

årene har han 

utviklet seg til en 

moden, egenartet og 

mangfoldig skapende 

kunstner med en 

omfattende produksjon. 

Hans verkliste 

spenner fra liturgisk musikk til symfoniske 

verker, og kammermusikk og solistisk 

klavermusikk utgjør en hoveddel. 

Også som pedagog har Plagge gjort 

en stor innsats. Han har vært kunstnerisk 

leder for Talentskolen ved Bærum kommunale 

Kulturskole siden 1987. Fra 2009 

er han tilsatt som professor ved Norges 

Musikkhøgskole og ved Høgskolen i 

Nord-Trøndelag. 

Foto: Vnterfestspillene 

i Bergstaden 

Jar kirke onsdag 22. mars kl. 19.30 

Wolfgang Plagge: «Hemmelige skatter i 

komponistens verktøykasse - fra Johan 

Sebastian Bach til komponister i vår tid» 

Gratis inngang. Kollekt ved utgangen.

Kirken på Jar 1-2023

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?