Vern om Livet nr. 1-2023

VERN OM LIVET
Nr. 1 2023
Store spørsmål
om menneskelivet … 10
Oppfordrer
til livsglede … 14
Glad og stolt over
valget hun tok … 18
EN SØSTER
VERDT Å LEVE FOR
JOHANNES EVENSEN VILLE IKKE VÆRT DEN SAMME UTEN SØSTEREN VICTORIA

VERN OM LIVET
Medlemsblad utgitt av Menneskeverd
Nr. 1 2023
Konstituert generalsekretær og ansvarlig redaktør:
Maria Elisabeth Selbekk
maria@menneskeverd.no
Redaktør:
Susanne Ward Ådlandsvik
susanne@menneskeverd.no
ET AVGJØRENDE ARBEID
I 2023 foregår det et viktig arbeid rundt abortloven i Norge.
Som følge av regjeringspartiene Ap og Sps uenighet om abortloven,
ble kompromisset at regjeringen satte ned et utvalg som
skal «se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner
som tar abort og alternativer til dagens abortnemnder».
INNHOLD
Adresse:
Storgaten 10 b, 0155 Oslo
22 34 09 00
post@menneskeverd.no
www.menneskeverd.no
Layout: Miriam Sæter
Forsidefoto: Mirjam Dorthea Hansen
Gaver til Menneskeverd:
3000.15.51228
Menneskeverds styre:
Hege Fagermoen (styreleder)
Jens Espeland (nestleder)
Anne-Grethe Akselsen
Frida Andersen Halleraker
Francesca Lønstad Bleken
Elisabeth Bakke Husabø
Håkon Sigland
Richard Aune (1. vara)
Ester Madelen Lorentzen (2. vara)
Mikal Valland Nordli (3. vara)
Rådgivende utvalg:
Faglig etisk utvalg og markedsutvalg
Opplag: 9.000
Trykkeri: Østfold Trykkeri
Medlem av
Innsamlingskontrollen
Menneskeverd er en livsvernorganisasjon og
jobber for å fremme livsrett, likeverd og
livshjelp. Vi vil synliggjøre verdien av ethvert
menneskeliv: Fra før vi er født, ved nedsatt
funksjonsevne og ved livets avslutning.
Menneskeverd har tre hovedroller: Vi vil gjennom
aktiv formidling bygge kunnskap og holdninger,
og motivere til innsats for menneskeverdet. Vi
vil være et kompetansesenter for dem som søker
informasjon om våre temaer. Vi vil være en aktør
som skaper politiske resultater.
Menneskeverd bygger sitt arbeid både på
det kristne menneskesynet og på Lejeuneerklæringen,
som begge sier at alle menneskeliv
er like mye verdt.
Synspunkt som kommer til uttrykk i Vern om
livets artikler og reportasjer, står for forfatterens/
intervjuobjektets egen regning. Menneskeverds
meninger kommer til uttrykk gjennom lederen
og kommentarer skrevet av personer i Menneskeverds
stab.
Menneskeverd var blant mange aktører som spilte inn kandidater til utvalget, og
to av disse kom med i utvalget: Morten Magelssen, lege og førsteamanuensis ved
Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, og Kristin Holanger Bodenstein,
nestleder i Jordmorforbundet NSF. Utvalgets arbeid startet høsten 2022, og skal ende
i en NOU som blir lagt fram i desember 2023.
Med utvalgets grundige arbeid, blir dette første gang den over førti år gamle abortloven
ses på med hensikt å foreslå endringer og oppdateringer. Selv om fem av
ni partier på Stortinget har vedtatt abortgrense i enten uke 18 eller uke 22 i sine
partiprogrammer, vil abortutvalgets anbefalinger likevel kunne ha avgjørende
betydning for hvor flertallet i Stortinget vil legge seg med tanke på en avstemming
om økt abortgrense.
I desember møtte representanter fra Menneskeverd abortutvalget, og vi ga våre
innspill til utvalgets arbeid. Vi spilte inn en rekke perspektiver som bør gjenspeiles i
abortlovens formålsparagraf. Blant annet kunnskapen om hva et foster er, at fosteret
har verdi, at en abort er etisk problematisk og at abortloven er til for å avveie
hensynet mellom kvinnen og fosteret. Det bør også komme fram at barnet har en
selvstendig rettsstilling uavhengig av mor.
Utvalget skal også se nærmere på muligheten for å utvide grensen for selvbestemmelse
til uke 18. Menneskeverd er derfor opptatt av å fremheve at nemnden gjør
en viktig jobb på vegne av samfunnet ved å sørge for at de verdier vi i fellesskap er
enige om, blir ivaretatt. Vi spilte inn at dersom man ønsker å endre dagens lovverk
og samtidig ivareta menneskesynet som ligger til grunn, kan man ikke fjerne abortnemnden
uten å erstatte nemndordningen med en annen juridisk myndighet som
kan ivareta barnets rettsvern. En abortnemnd er en konsekvens av hvordan vi
innretter lovverket omkring fosterets rettsstilling. Et annet innspill var at samfunnet
må legge til rette for å ivareta både kvinnen og fosteret på en best mulig måte.
Dette får vi ikke til dersom vi avskriver den ene parten og avfeier at den eksisterer.
Menneskeverd vil følge nøye med på både politikernes og utvalgets arbeid med
abortloven dette året.
Maria Elisabeth Selbekk
Konstituert generalsekretær
Generalsekretær Morten Dahle Stærk har foreldrepermisjon frem til mai 2024.
Maria Elisabeth Selbekk er konstituert generalsekretær i denne perioden.
10 BOK OM LIVET OG DØDEN
14 OPPFORDRER TIL LIVSGLEDE
16 ET SAMFUNN UTEN VOLD
18 MIN HISTORIE
19 AKTUELT
MENNESKEVERDS STAB
Maria Elisabeth Selbekk
Konstituert generalsekretær
Kristin Rudstaden
Informasjonsansvarlig
4LIVET ER
RIKERE MED
VICTORIA
Susanne Ward Ådlandsvik
Informasjonskonsulent
Ingrid Ivo Vatnar Eikje
Prosjektleder
Mirjam Dorthea Hansen
Prosjektmedarbeider
Vern om livet arbeider etter Vær Varsomplakatens
regler for god presseskikk.
ISSN: 0333-158X
Bjarne Fevang
Administrasjonsleder
Susanne Schiager Ferreira
Markedsansvarlig
Sara Marie Grimstad
Undervisningsansvarlig
Fredrik Høst Hansen
Undervisningskonsulent
Morten Dahle Stærk
Generalsekretær
(Permisjon)

VICTORIA
GJØR LIVET
RIKERE
– JEG SYNES JOHANNES VAR FINERE FØR.
– VAR JEG FINERE FØR?
– JA, MEN DU ER FIN NÅ OGSÅ, DA.
JOHANNES LER, OG VICTORIA
SMILER MOT BROREN SIN.
TEKST SUSANNE WARD ÅDLANDSVIK
FOTO MIRJAM DORTHEA HANSEN
Vi sitter på kafé Vili&Vé i Åkrehamn
på Karmøy. En herlig duft av
nytraktet kaffe og fersk gjærbakst
fyller de lune, hjemmekoselige lokalene.
Victoria Evensen (25) kjenner alle som
er her, så hun hilser og klemmer. I dag
har hun med seg broren Johannes (27)
som studerer i Bergen og som skal være
sammen med henne mens foreldrene er
på helgetur.
– Victoria er selvstendig og klarer seg
fint på egen hånd. Men hun kan ikke
være hjemme alene en hel helg, forteller
Johannes.
Søskenparet gikk på barne- og ungdomsskole
her i Åkrehamn. Nå bor Victoria
og foreldrene i Skudeneshavn, 15 kilometer
lenger sør på Karmøy.
– Farfar og pappa drev urmakerbutikk
rett der borte, forteller Johannes og
peker ut av vinduet.
– Farfar døde i 2019, sier Victoria, og
forteller at hun og Johannes har 11
søskenbarn i Norge og Sverige.
– Jeg er så glad for at Johannes
er storebroren min, sier Victoria.
4 5

– Du har mer oversikt enn meg,
sier Johannes.
Nært søskenforhold
Victoria og Johannes har et nært søskenforhold
og liker mange av de samme
tingene. De spiller spill, kaster frisbee,
tegner, ser på film og drar på tur. En
av Victorias store helter er friluftskjendisen
Lars Monsen.
– Fotballtreneren min har vært med i
Monsens TV-serie Ingen grenser, forteller
Victoria.
Av og til spiller hun innebandy sammen
med Johannes og faren. Hun liker språk,
fotografering, matlaging og musikk. På
ferieturer i baksetet på familiens bil, har
hun og broren ofte sunget av full hals.
– I vår hadde jeg en vanskelig tid i livet mitt.
I denne perioden var det Victoria som ga mening
til livet, sier Johannes.
– Jeg kan de fleste sangene fra High
School Musical, ler Johannes.
– Litt krangling har det vel også vært?
– Vi har ikke kranglet så mye, sier
Victoria.
– Hva krangler dere om hvis dere krangler,
da?
– Ingenting, sier Victoria.
Johannes skriver
bok om forholdet til
søsteren Victoria.
Johannes blir inspirert av Victorias frimodighet og
kjærlighet til mennesker rundt seg.
– Du liker godt å være alene på rommet
ditt, og noen ganger har jeg gått inn
uten å banke på. Det liker du ikke,
sier Johannes.
Victoria har vært på besøk hos Johannes
i Bergen flere ganger. Neste gang vil
hun opp til Fløyen, selv om hun ikke er
så glad i høyder.
– Det er så vakkert der, sier hun.
– Du har en sterk livsappetitt og vilje til
å utfordre deg selv, sier Johannes.
Ble igjen i barndommen
I oppveksten tenkte Johannes aldri over
at lillesøsteren hadde Downs syndrom.
– Jeg merket ikke at det var noen forskjell
på oss, eller at hun var annerledes.
Vi lekte mye sammen og hadde det fint.
Jeg kan ikke huske at noen ertet eller
mobbet henne, og hun har vært godt likt
blant vennene mine, forteller Johannes.
Det var først da han kom i puberteten,
at han innså at de var på ulike stadier
i utviklingen.
– Hun ble på en måte igjen i barndommen,
og jeg opplevde at jeg vokste fra
henne. Det synes jeg var tøft. Jeg hadde
ingen å snakke med om hvordan det
var å gå gjennom alle endringene som
skjedde i tenårene. Jeg savnet å kunne
dele disse tankene og følelsene med
Victoria. Nå vet jeg at hennes utvikling
bare har gått langsommere.
Mestring og glede
Victoria jobber fulltid på et vaskeri
som drives av den samme arbeidsmarkedsbedriften
som driver kafeen
vi sitter på. Bedriften heter Solstein og
ALT RUNDT MEG KAN RASE,
MEN SØSTEREN MIN ER VERDT Å LEVE FOR.
tilbyr varig tilrettelagt arbeid (VTA) i
Karmøy kommune.
«Hos oss handler det om å skape gode
arbeidsarenaer som gir våre ansatte
utvikling, mestring og glede,» skriver
Solstein på sine nettsider.
– Det er et trygt, omsorgsfullt og støttende
miljø hvor Victoria får tillit til å
vokse og utvikle seg, forteller Johannes.
I dag har Victoria fri fra jobben på
vaskeriet for å møte Johannes og for å
snakke med Vern om Livet.
– Jeg er så glad for at Johannes er storebroren
min, sier hun.
– Det er veldig gjensidig, svarer Johannes.
Mening til livet
Etter kafé-besøket kjører vi til en av
Karmøys vakre sandstrender for å
ta bilder. Så får vi være med hjem
til det koselige, hvitmalte huset i
Skudeneshavn. Utenfor står en grå
Volkswagen Golf med navnet til
Victoria i rosa skrift øverst på begge
frontdørene.
– Jeg skal ta lappen når jeg blir 28 år,
forteller Victoria.
Inne venter Caspian, en skjønn og
kontaktsøkende Cocker Spaniel.
NÅR VICTORIA SER AT JEG HAR DET TØFT,
LEGGER HUN SEG VED SIDEN AV MEG PÅ SOFAEN
OG HOLDER MEG I HÅNDEN.
– Han har så deilig og myk pels, smiler
Victoria, som er den firbeintes rette eier.
Etter å ha vist oss rundt i huset, har hun
lyst å slappe av på rommet sitt. I stuen
nede forteller Johannes mer om forholdet
til søsteren sin.
– I vår hadde jeg en vanskelig tid i livet
mitt. I denne perioden var det Victoria
som ga mening til livet. Jeg hadde en
jobb hvor jeg hadde mye fri, så jeg dro
ofte hjem. Alt rundt meg kunne rase,
men søsteren min var verdt å leve for.
Når hun ser at jeg har det tøft, legger
hun seg ved siden av meg på sofaen og
holder meg i hånden. Hun hjelper meg
til å være til stede her og nå. Og til å
få et nytt perspektiv. Jeg har slitt med
angst, og det å bekjempe angst handler
mye om å se problemene fra en annen
vinkel. Det hjelper hun meg til. Hun tar
livet som det er – og det er det ikke så
mange som klarer. Hun har en sterk
tilstedeværelse, og følelsene hennes er
ekte. Hvis hun føler hun har gjort noe
feil, kommer hun tilbake og ber om
unnskyldning, forteller han.
Strålende smil
Johannes har et ønske om å formidle
hvor mye Victoria betyr for ham, og at
det å ha en søster med Downs syndrom
gjør livet rikere. Når han er langt nede
eller har en dårlig dag, løfter hun ham
Victoria har stor livsappetitt og vilje til å utfordre
seg selv. Hun vil blant annet bestige
Fløyen i Bergen, til tross for at hun
har høydeskrekk.
6 7

FOR NOEN UKER SIDEN KOM TO TYSKERE
INN PÅ ARBEIDSPLASSEN TIL VICTORIA. HUN
GIKK RETT BORT TIL DEM, GA DEM EN STOR KLEM
HVER OG SA «ICH LIEBE DICH».
opp – med sitt strålende smil og sin tilstedeværelse.
For et par år siden begynte
han å skrive på noe han håper skal
bli en bok.
– Jeg vil ikke diktere hva andre mennesker
skal tenke og mene. Jeg vil fortelle
om mine opplevelser og erfaringer,
så kan andre gjøre seg opp sine egne
meninger.
Victoria skriver også, og Johannes har
fått lov til å lese litt av det hun skriver i
dagbøkene sine.
– Hun uttrykker følelsene sine sterkt og
skriver om savn og drømmer. Men også
at hun elsker livet og sin eksistens. Det
sier mye. Hun har inspirert meg til å
skrive dagbok selv, og det er fantastisk
terapi. Det gir perspektiv og ro – og en
kjærkommen pause fra mobilen.
Når inn til andres hjerter
For noen uker siden kom to tyskere inn
på arbeidsplassen til Victoria. Hun gikk
rett bort til dem, ga dem en stor klem
hver og sa «Ich liebe dich».
– Hun når inn til andres hjerter. Jeg
blir inspirert av hennes frimodighet
og kjærlighet til mennesker rundt
seg. Det er givende å se hvordan hun
utvikler seg, hvor mye glede hun sprer
og hvor mye hun bryr seg om andre.
Hun spør ofte hvordan jeg har det,
og skjønner stadig mer av de sosiale
normene. Hun er mye mer sosial enn
meg, sier Johannes.
– Det er ikke uvanlig at søsken som vokser
opp med en bror eller søster som
trenger litt mer oppmerksomhet, føler
seg neglisjert. Har du kjent på det?
– Nei, det har jeg ikke følt. Foreldrene
mine har nok vært bevisste på det,
og faren min har gitt meg mye tid og
oppmerksomhet. Han har blant annet
tatt meg med på fotball, fotballturer og
innebandy. Jeg har aldri følt meg sjalu
på Victoria. Og jeg er introvert, så jeg
liker å være alene, smiler Johannes.
Tidligere fryktet han hva som ville skje
den dagen foreldrene ikke lenger kan
ta vare på Victoria.
– Jeg har vært redd for at hun skal bli
avhengig av meg. Men nå er jeg ikke
Søskenparet har hatt et nært forhold helt fra de
var små.
– Jeg har aldri vært sjalu på Victoria,
sier Johannes.
bekymret. Hun er blitt voksen og selvstendig
og klarer å ta vare på seg selv.
Hun kan fint bo for seg selv, med jevnlig
tilsyn, og står på venteliste for å få egen
leilighet, forteller han.
Johannes beskriver det å ha Victoria i
livet sitt som en velsignelse.
– Jeg har gått glipp av en søster eller
bror å dele utfordringer i tenårene med,
men har til gjengjeld fått ekstremt mye
perspektiv, tålmodighet, kjærlighet,
glede og latter.
FOTO PRIVAT
FOTO PRIVAT
TILBUD
Aktuelle bøker av Ola Didrik Saugstad
Kampen om oksygenet
Ola Didrik Saugstad
er professor og
barnelege.
Ola Didrik Saugstad er en av Norges mest kjente barneleger.
I denne biografien forteller han om sin vei fra medisinstudier i
Oslo til et liv som forsker og internasjonal ekspert på nyfødtmedisin.
Saugstad skriver nært og personlig om sin kamp for medisinske
sannheter, om sin kristne tro og egen oppvekst. Han har
også arbeidet med medisinske gåter som ME og krybbedød.
Pandoras eske
Mennesket og bioteknologien
Med menneskeverdet som kompass tar professor og barnelege
Ola Didrik Saugstad oss med på en historisk og sivilisasjonskritisk
reise. Fra 1930-tallets steriliseringslov og arvehygienetanker,
via 1970-tallets abortdebatt, leder den fram til dagens
bioteknologilov, kunstig intelligens og fremtidens transhumanisme.
Hvordan kan utviklingen i bioteknologien kombineres
med respekt for enkeltmennesket og dets samvittighetsfrihet,
ja, rett og slett våre demokratiske rettigheter?
«Boka er blitt akkurat så innsiktsfull,
ærlig og modig som jeg håpet.»
Thorvald Steen, forfatter
NYHET
– Du ville vært en annen hvis du ikke
hadde hatt henne i livet ditt?
– Ja, det ville jeg. Hun har gjort meg til
den jeg er. ◆
«Det er sjelden det har vært lettere å si
at en bok er nødvendig.»
Lars Saabye Christensen, forfatter
149,-
349,-
Bøkene kjøper du i din lokale bokhandel eller på www.lundeforlag.no
8 9

STORE
spørsmål om
menneskelivet
– Etiske prinsipper må tåle møtet med
levd liv, sier Morten Magelssen. Boka
Livet og døden – kristne perspektiver
på bioetikk drøfter store spørsmål om
menneskelivet og utforsker hva
et menneske er.
TEKST OG FOTO SUSANNE WARD ÅDLANDSVIK
– Menneskeverd og likeverd er begreper som går igjen i boka, sier Morten Magelssen,
førsteamanuensis ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og bokaktuell med
Livet og døden – kristne perspektiver på bioetikk.
V
i møter Morten Magelssen i Stjernebygget
på Ullevål, hvor Senter
for medisinsk etikk har kontorer.
Januar går mot slutten, en lav sol skinner
gjennom vinduet, og under pulten står
to esker fulle av ferske bøker.
For å få et kort sammendrag av bokens
budskap, gir vi forfatteren et aldri så lite
tankeeksperiment:
– Tenk deg at du sitter i et middagsselskap
og sidemannen spør hva den
siste boken din handler om. Du må
svare før maten blir kald. Hva sier du?
– Jeg ville sagt at den handler om alle de
viktige utfordringene i medisinsk etikk
og bioteknologi og hvordan man kan
tenke om disse utfordringene utfra et
kristent perspektiv.
– Sidemannen sier kanskje at bioteknologi
og bioetikk går langt over
hodet hans og at det er noe som ikke
angår ham. Hva sier du for å forklare
at dette er relevant også for ham?
– De fleste av oss har, eller vil få,
personlige erfaringer med bioetiske
dilemmaer. Ikke minst knyttet til å få
barn eller til medisinsk behandling. Jeg
tror sidemannen min kan ha nytte av å
lese boka, for selv om det er en fagbok,
har jeg vært opptatt av å skrive den
på en måte som gjør den tilgjengelig
for alle. Faget medisinsk etikk har den
fordelen at det handler om ting som
folk er opptatt av, og vi har tilgang til
et uuttømmelig reservoar av eksempler
som kan levendegjøre stoffet. Boka
inneholder en rekke slike eksempler,
sier Magelssen.
Personlig historie
Forfatteren viser også til eksempler i
eget liv. For 12 år siden ble han far til
Thomas, som har Downs syndrom.
«Etiske prinsipper må tåle møtet
med levd liv. Min aller sterkeste egne
erfaring av dette kom etter at vi fikk
en sønn med Downs syndrom. På forskjellige
måter har jeg fått erfare at den
kristne etikken med sin insistering på
alle menneskers likeverd uavhengig av
egenskaper og diagnoser, er en etikk
som bærer, en menneskevennlig etikk,»
skriver han blant annet i boka.
– Faglige normer tilsier at man skal
holde seg selv som privatperson utenfor
når man skriver en fagbok. Men
et fag som etikk handler ikke bare om
et sett læresetninger, men om hvordan
vi faktisk lever livet vårt. Og jeg
har erfart at teorien tåler møtet med
praksis, sier han.
Tydelig stemme og rød tråd
Blant temaene han drøfter i boka, er
bruk av embryoer i forskning, abort,
assistert befruktning, fosterdiagnostikk,
prioritering i helsetjenesten, likeverd
for funksjonshemmede, ny bioteknologi
og «forbedring» av mennesket, avslutning
av livsforlengende behandling,
dødshjelp, helsepersonells profesjonsetikk
og reservasjonsrett.
– Noe av det som er spennende med
medisinsk etikk og bioteknologi er
at det er så mange konkrete situasjoner
og historier, alltid med en ny
vri. Virkeligheten overgår ofte fantasien.
Og det gjør at man aldri blir helt
ferdigtenkt om disse spørsmålene. Og
kanskje er det ikke mulig å være helt
bastant heller, fordi det vil komme nye
varianter som utfordrer prinsippene
dine. I boka er jeg opptatt av å ikke være
DET ER IKKE NOEN GRUNN TIL Å TRO AT NESTE
GENERASJONS MENNESKER VIL VÆRE MINDRE ETISK
REFLEKTERTE ENN DET VI ER.
for bastant, men legge vekt på argumentene
og hva som taler for og imot.
Samtidig tror jeg leseren vil oppleve
at det er en tydelig stemme og en rød
tråd i de etiske avveiningene gjennom
boka, sier han.
La stetoskopet på hyllen
Morten Magelssen er utdannet lege,
men la stetoskopet på hyllen for 13 år
siden. Han var halvveis i spesialiseringen
i indremedisin og lurte på om han
skulle bli geriater. Så åpnet det seg en
mulighet til å skrive doktoravhandling
i medisinsk etikk. Etter det har
han blitt værende på Senter for medisinsk
etikk ved Universitetet i
Oslo. Her jobber han som førsteamanuensis
i en tredelt stilling.
10 11

– Dels leder jeg et prosjekt innen klinisk
etikk der vi underviser helsepersonell
og støtter de kliniske etikk-komiteene
i sykehus og kommuner. Dels er jeg
undervisningsleder for faget medisinsk
etikk på medisinstudiet. Og dels
har jeg tid til å forske og arbeide med
medisinsk-etiske problemstillinger jeg
er opptatt av. Det er her mitt arbeid med
kristne perspektiver på medisinsk etikk
hører inn, forteller han.
Og det er i denne delen av stillingen han
har kommet i mål med den 350 siders
boken som er utgitt på forlaget Verbum
Akademisk i januar i år.
Bruke mulighetene
– Du skriver blant annet at det er viktig
å vise at kristen bioetikk er mye mer
enn de klassiske «negative» standpunktene
som avvisning av abort,
dødshjelp, embryonal stamcelleforskning,
fosterdiagnostikk osv. Hva mener
du med det?
– Kristen bioetikk er ikke ute etter
å fordømme eller å gi dårlig samvittighet.
Den tar mål av seg til å være
en tenkning som hjelper den enkelte,
familier, menigheter og samfunn med å
ta gode valg. Den skal peke oss i retning
av gode liv, heve de svake og fremme
rettferdighet og gode samfunn. I denne
sammenhengen er jeg opptatt av hvordan
vi kan bruke de nye mulighetene
innenfor medisin og bioteknologi på
en god måte.
– På en måte som ivaretar menneskeverdet?
– Ja, menneskeverdet er et nøkkelbegrep.
Menneskeverd og likeverd er
begreper som går igjen i boka. Og i
tillegg respekten for menneskelivet i
alle dets stadier, nestekjærlighet, barmhjertighet,
solidaritet, rettferdighet og
en særlig omtanke for de svake. Dette
er blant de helt sentrale kristne etiske
prinsippene.
Vanskelige valg
– Hvilke bioetiske dilemmaer og problemstillinger
synes du personlig det er
mest krevende å forholde deg til?
– Ett eksempel er fosterdiagnostikken.
Vi er midt i en revolusjon hvor fosterdiagnostikk
i form av tidlig ultralyd blir
et tilbud til alle gravide. Det rulles ut i
løpet av 2023. Da må alle gravide ta stilling
til fosterdiagnostikken. Jeg er blant
DET ER EN DOBBELTHET I BIOTEKNOLOGIEN.
DEN GIR OSS FANTASTISKE MULIGHETER, MEN VÅR
VERDEN BLIR MER OG MER KOMPLISERT OG VI BLIR
SATT PÅ STADIG NYE VALG.
dem som har vært kritisk til innføringen
av det tilbudet. Jeg mener det er
dårlig ressursbruk og et system som
stiller gravide og par overfor så vanskelige
valg at de kanskje bør skånes for
dem. Et vanskelig spørsmål for meg
er hva man skal råde folk til når tilbudet
først er på plass. Er det slik at man
helst bør unngå denne undersøkelsen,
eller kan man trygt gå til undersøkelsen
hvis man har med seg en etisk ballast og
har tenkt gjennom hva slags dilemmaer
man kan bli stilt overfor?
Magelssen sitter også i abortutvalget
som i løpet av dette året skal utrede ny
abortlov for Norge.
– Det er gode argumenter for et kristenetisk
syn på abort. Men det er en
vanskelig utfordring hvordan man
skal utmeisle prinsipper for lovgivning
i et felt der de fleste borgere har et helt
annet verdisyn, sier han.
Jobbe langs flere akser
– Hvordan kan vi sørge for at menneskeverdet
blir ivaretatt i møte med den
raske teknologiske utviklingen?
– Her må vi jobbe langs flere akser.
Mitt lille bidrag med denne boka er å
bidra til grunnlagstenkning og bevisstgjøring.
Så mener jeg at organisasjonen
Menneskeverd er utrolig viktig, ikke
minst når det gjelder undervisning og
bevisstgjøring av unge mennesker. Så er
det andre akser, som å få frem politikere
som kjemper for menneskeverdet. Og å
få vist fram menneskeverd og likeverd
i praksis gjennom historier som kan
fortelles i medier og debattinnlegg.
– Er du bekymret for utviklingen?
– Det er jo typisk for en kristen etiker
å være litt bekymret. Det er noen
grunner til bekymring, blant annet
for at den teknologiske utviklingen
går uhyre raskt. Og at det i en global
verden er vanskelig å sette effektive
grenser. Selv om vi i Norge synes vi
setter velbegrunnede skranker for bioteknologien,
vil det være andre steder
i verden hvor det er mer fritt fram. Så
kan for eksempel norske par dra til
St. Petersburg for å få preimplantasjonsdiagnostikk
og velge kjønnet
på barnet sitt. Det betaler de 150 000
kroner for. Det er ett eksempel på noe
som er ulovlig i Norge, men som det i
praksis ikke er mulig å sette grenser for.
Men det er grunner for optimisme også.
Det er ikke noen grunn til å tro at neste
generasjons mennesker vil være mindre
etisk reflekterte enn det vi er. De blir
vel også i stand til å tenke nyansert
om disse spørsmålene. Kanskje ser de
også teknologiens skyggesider enda
tydeligere.
Finner stadig nye lag
– Du har jobbet med disse temaene – og
dette fagfeltet – i mange år. Hva er det
som gjør at du ikke blir lei?
– I likhet med andre som har sine faglige
nisjer, opplever jeg at ting bare blir mer
og mer interessant jo dypere jeg dykker
i det. Jeg finner stadig nye lag. Og
medisinsk etikk har en relasjon til den
filosofiske etikken. Der er det endeløse
debatter, for eksempel om etikkens
grunnlag eller om Gud er nødvendig
for å begrunne etikken. I tillegg
er medisinsk etikk et felt som mange
er interessert i. Det er en takknemlig
oppgave å undervise om det, fordi folk
synes det er interessant og relevant.
– Tenker du noen ganger at det hadde
vært enklere hvis vi ikke hadde hatt
alle mulighetene og valgene?
– Det er en dobbelthet i bioteknologien.
Den gir oss fantastiske muligheter,
men vår verden blir mer og mer
komplisert, og vi blir satt på stadig nye
valg. Fosterdiagnostikk er igjen et godt
eksempel. Før måtte man ta imot det
barnet som kom. Nå har man mulighet
til å gjøre en type «kvalitetskontroll»
av det nye livet, og man kan ikke helt
fri seg fra valget. Også det å si nei takk
til fosterdiagnostikken er en type valg,
som, enten du vil eller ikke, gir deg et
ansvar for konsekvensene.
– Du sier at bioteknologien gir oss fantastiske
muligheter. Er det noen spesielle
du vil trekke frem?
– Assistert befruktning er en suksesshistorie
for par som ikke har kunnet få
barn naturlig. Og ny bruk av genteknologi
og genredigering i behandling
av kreft og andre sykdommer. Innen
medisinsk behandling er det fantastiske
muligheter som oftest er etisk
lite problematiske. Ofte er det eneste
spørsmålstegnet i margen det som har
med prioriteringsetikk og global fordelings-rettferdighet
å gjøre. Slike tilbud
blir først tilgjengelige i Vesten for dem
som kan betale for det, og det kan bidra
til å øke ulikhetene i verden. Men i et
større bilde er den type bruk av bioteknologi
et klart gode.
Evne og vilje til refleksjon
– Du underviser medisinstudenter i
etikk. Hva er viktig for deg å formidle
– og hva ønsker du at de skal ta med
seg inn i legeyrket?
– Vi som underviser i dette faget,
ønsker å bidra til å utdanne reflekterte
yrkesutøvere som ikke bare har gode
holdninger i bunnen, men som har
evnen til å granske sin egen praksis og
helsetjenesten de jobber i, og se om det
er noe som skurrer og som kan gjøres
annerledes. Evne og vilje til refleksjon
er noe vi ønsker å dyrke fram hos
nye leger. Vi har mest undervisning i
praktisk helseetikk, med temaer som
samtykkekompetanse og pasientautonomi.
Hva gjør du når pasienten
ikke ønsker det du mener er best, eller
når det er konflikter med pårørende?
Vi har også noen bolker med de store
spørsmålene i etikken; abort, dødshjelp
og fosterdiagnostikk. Og når jeg har
undervisningshatten på, er jeg nøye
med å presentere en bredde av syn og
argumenter, for å få studentene til å
tenke og gjøre seg opp sin egen mening.
Jeg prøver også å få fram en toleranse
for at det finnes ulike måter å se disse
spørsmålene på.
Magelssen leder faglig-etisk utvalg i
Menneskeverd og tror boka er relevant
for medlemmene i organisasjonen.
– Alle de store temaene for Menneskeverd
blir drøftet, både det tidlige livets
verdi, kampen for likeverd for mennesker
uavhengig av funksjon og genetiske
egenskaper, og livshjelp ved livets slutt,
sier han. ◆
En gullgruve
av informasjon
og argumentasjon
– Denne boken er obligatorisk lesning
for alle som er engasjert i vår tids mest
presserende og komplekse bioetiske
problemstillinger, skriver Lars Johan
Materstvedt, professor i filosofi og
medisinsk etikk ved NTNU.
Selv om den har en kristen ‘overbygning’, er
boken en gullgruve av informasjon og argumentasjon
som vil være av stor verdi også for
dem som ikke bekjenner seg til noen tro eller
religion; humanetikere og til og med ateister
har svært mye å hente her. Magelssen viser
gjennomgående at det ikke finnes en bestemt
og entydig, kristen bioetikk, men at bioetiske
problemstillinger kan se nokså forskjellige
ut i et kristent perspektiv. Magelssen har en
tydelig kristen vinkling på stoffet, og er også
et par steder personlig. Dette er imidlertid
ikke til forkleinelse for fremstillingen, som er
uhyre saklig. Motstemmer kommer hele tiden
til orde, disse behandles strikt argumentativt
og Magelssen gir disse motstemmene kreditt
der han mener de har gode poeng og velbegrunnede
synspunkt. Et eksempel på hans
intellektuelle redelighet og raushet er at han
grundig forklarer posisjonen til noen av dem
han er mest uenig med på en slik måte at det
blir klarere hva disse mener, og endog tar dem
i forsvar mot urimelig og uredelig kritikk som
har vært rettet mot dem. Jeg må bare si at den
slags dessverre er sjelden vare i en akademisk
debattvirkelighet der deprimerende mange
ignorerer Arne Næss’ saklighetslære. Bokens
tittel til tross, det som i hovedsak bærer fremstillingen
er Magelssens utdanning i både
medisin og filosofi. Han klarer å kombinere
disse til tider svært forskjellige fagene på en
måte som få andre makter. Det gir en rekke
nye, og også uvante, perspektiver på spørsmål
som i helt bokstavelig forstand dreier seg om
liv og død.
Lars Johan Materstvedt
Professor i filosofi og medisinsk etikk, NTNU
Tidligere forsker i Kreftforeningen
Akademisk hjemmeside: www.materstvedt.net
12 13

FOTO MIRJAM DORTHEA HANSEN
– Gjør
mer av det
som gjør
deg glad
Ingebrigt Steen Jensen har urokkelig tro på å gjøre det umulige mulig.
I podkasten Hvorfor det? snakker han med Ivo Vatnar Eikje om sin nye
hverdag med Alzheimers sykdom.
Da Ingebrigt Steen Jensen ble diagnostisert med
Alzheimers sykdom, fikk han to råd av legen sin. Det ene
var å gjøre mer av det som gjør ham glad, og det andre var
å slutte med alt som gjør ham trist.
TEKST SUSANNE WARD ÅDLANDSVIK
Ingebrigt Steen Jensen er kjent som reklamemann, forfatter og
for sitt glødende engasjement for fotballklubben Stabæk. Han
har urokkelig tro på å gjøre det umulige mulig. For litt over
ett år siden fikk han vite at han har fått Alzheimers sykdom,
og i podkasten Hvorfor det? spør Ivo Vatnar Eikje blant annet
om hvordan han lever livet sitt nå som han vet at han skal dø.
Dårlig korttidsminne
Det var i fjor høst at kjæresten til Steen Jensen reagerte på at
korttidshukommelsen hans var så dårlig.
– Hun er flyvertinne og vi
snakket om planene for neste
dag. Jeg spurte om hun skulle
ut å fly, og hun svarte at hun
først skulle til Bardufoss og
deretter til Stavanger. Etter
en halv time stilte jeg
det samme spørsmålet
igjen. Og dette var ikke
det eneste tilfellet.
Det var mange slike
episoder. Til slutt sa hun at jeg burde gå og teste
hva det var som gjorde at korttidsminnet mitt var
så dårlig, forteller Steen Jensen i podkasten.
IKKE STØNN OVER AT VI ROTER
OG SURRER, ELSK OSS FOR VÅR
TID PÅ JORDEN OG VÆR UENDELIG
TÅLMODIG MED OSS.
Han fikk time på hukommelsesklinikken på
Ullevål sykehus og tok både kognitive tester
og spinalprøver. Diagnosen var entydig:
Alzheimers sykdom.
Skrev bok
I podkasten forteller han om både egne
og barnas reaksjoner på diagnosen.
Steen Jensen har fire barn i alderen 15 til
33 år, og han har nylig gitt ut boken Før
jeg forsvinner. I boken har alle barna
skrevet hvert sitt kapittel.
– Etter at jeg hadde fått diagnosen, fant
jeg ut at jeg bare kan håndtere dette
på én måte, og det er ved å skrive om
det. Skrive til meg selv, til mine barn
og andre som har lyst til å lese. Så
vidt jeg vet er det ingen Alzheimerpasient
som har skrevet bok, i hvert
fall ikke i Norge. Den handler om ting
som angår så mange, og mitt håp er
at pårørende og syke opplever at det blir stukket hull på en
byll, sier han.
Godt og rikt liv
– Den sykdommen du har nå, skal du dø av?
– Ingen har overlevd det foreløpig, men jeg har store ambisjoner
om å bli den første. Og i hvert fall sørge for å ha et
så godt og rikt liv som overhodet mulig mens jeg venter på
å se hva som skjer framover. Nå er det snart et år siden jeg
fikk diagnosen, og jeg føler
at jeg er akkurat som jeg var
for ett år siden. Det sier barna
mine også.
– Er du redd for å dø?
– Ikke noe mer enn du. Man
vil jo nødig dø før tiden er
moden, men jeg går ikke
rundt og tenker at jeg har fått
en dødsdom og teller ned til
jeg skal dø. Hva skal det tjene til?
Steen Jensen ba legen på Hukommelsesklinikken om å gi ham
to råd, og det fikk han.
– Det første rådet var å sette meg ned med penn og papir og
skrive ned de tingene jeg liker best å gjøre. Det som gjør meg
glad og gir meg inspirasjon. Det skulle jeg gjøre mer av – og
gjøre det nå, ikke utsette det. Det førte til at turen til New
York med jentene mine, som jeg skulle tatt denne høsten, ble
tatt ett år før tiden. Det var ingen grunn til å vente. Det andre
rådet var å skrive ned alt jeg hater, alt som gjør meg trist og
alt som gjør meg urolig, legge arket i en kasse og senke den
på havets bunn.
Podkasten avsluttes med et råd han selv skriver i boken sin,
til alle som har noen med demenssykdom i sin nærhet:
«Har du et menneske med demens i din nærhet, i din husstand
eller på din arbeidsplass, ikke bli irritert over at vi glemmer.
Ikke stønn over at vi roter og surrer, elsk oss for vår tid på
jorden og vær uendelig tålmodig med oss.» ◆
Du kan høre episoden i podkasten Hvorfor det? som du finner
der du vanligvis lytter til podkast. Du finner den også på
www.menneskeverd.no
14 15

ET
SAMFUNN
UTEN
VOLD
FOTO ISTOCK
Kan et samfunn som ønsker å være
ikke-voldelig, tåle abort?
TEKST SARA MARIE GRIMSTAD, UNDERVISNINGSANSVARLIG I MENNESKEVERD
Et interessant perspektiv på vold
finner vi i dokumentet Restore the
Heart av Rehumanize International.
Dokumentet tar for seg vold i det amerikanske
samfunnet og reiser samtidig
universelle spørsmål om vold. Teksten
begynner med å fastslå at mennesker
som er såret, ofte blir mennesker
som sårer. Traumer og smerte som
videreføres fra generasjon til generasjon,
ødelegger samfunn og påvirker
relasjoner. Det hevdes at det kun er
gjennom bevisste handlinger med mål
om å helbrede og gjøre helt igjen at vi
kan bygge et samfunn uten traumer.
Søker bekreftelse og kjærlighet
Teksten viser til et eksempel som
demonstrerer voldens syklus, Disneyfilmen
fra 2016: Moana. I denne filmen
ser vi tydelig at vold og traumer som
ikke adresseres går i sykluser, påvirker
relasjoner mellom de som elsker hverandre,
familier, venner og samfunnet som
helhet. Karakteren Maui er intet unntak.
Maui ble avvist av sine foreldre da han
var baby. Dette dype såret forårsaker
at han utagerer på ulike måter. Han
søker også konstant etter bekreftelse og
Så lenge samfunnet praktiserer abort som en
løsning på problemer, er rommet for å utforske
hva abort er og hva det gjør med oss, lite, skriver
Sara Marie Grimstad.
TRAUMER OG SMERTE SOM VIDEREFØRES FRA
GENERASJON TIL GENERASJON, ØDELEGGER
SAMFUNN OG PÅVIRKER RELASJONER.
kjærlighet. Hans mest kjente sprell får
store konsekvenser, han stjeler evnen til
å skape liv fra gudinnen. Han river vekk
denne superkraften fra gudinnen og tar
hjertet hennes. Ved å gjøre dette, slippes
et traume over landet. Te-Ka, en gigantisk
demon av jord og flammer slippes
løs. I motsetning til gudinnen er Te-Ka
mistenksom, overbeskyttende, hevngjerrig
og dødelig.
Nekter å videreføre traumer
Etter at Maui har tatt superevnen til
gudinnen, begynner ting å miste liv, alt
levende vilt og all vegetasjon begynner
å dø. I dette representerer Moana et
skifte – hun vil hindre at alt dør. Kort
fortalt er Moana et brudd med syklusen
av traumer og sår – hun nekter å
videreføre dette. Ved å helbrede traumer
og dype sår, gjør hun menneskene
hele og bringer rettferdighet og håp til
alle. I historien om Moana ser vi hvordan
traumer påvirker de som rammes
og de rundt. Traumer er kollektive fordi
de i sin kjerne er isolerende – målet med
å helbrede dem er å reintegrere selvet
med seg selv og med fellesskapet.
Vold drar oss bort fra oss selv
Et av de beste sitatene jeg har lest
om abort er følgende: «Vi må alltid ta
hensyn til den historiske undertrykkelsen
av kvinner – men vi må være
sikre på at vi ikke tilrettelegger for
videre voldelig undertrykkelse av andre
grupper.» (Restore the Heart)
Det er en befriende tanke at samfunnet
kan studere seg selv og deretter korrigere
seg selv. I all forskning og analyse
av samfunnet kan man spore en intensjon
om å gjøre samfunnet så godt som
overhodet mulig for mennesket. Ved
å fungere som sitt eget korrektiv er
kanskje samfunnet selv, med sine feiltagelser
og påfølgende justeringer, den
viktigste pådriveren for fremskrittet.
Når jeg har prøvd å forstå hva vold er,
slår det meg at et samfunn der vold
skjer, virker å være anti-menneskelig.
Det er noe i voldens natur som skriker
at denne bør holdes unna mennesket. At
hver gang et menneske lider under vold,
skader det mennesket, og for at mennesket
skal kunne gå fra det og leges, må
volden adresseres. Alle former for vold
drar oss bort fra oss selv.
Sitter fast
I dette har abort-spørsmålet plassert
seg dårlig. Det er vanskelig å reflektere
rundt hva abort er, om inngrepet i
sin natur representerer noe uholdbart
eller skadelig for oss, fordi det nesten er
umulig å løsrive fra de underliggende
problemene i samfunnet som skaper
et behov for abort. Sagt på en enklere
måte: Så lenge samfunnet praktiserer
abort som en løsning på problemer er
rommet for å utforske hva abort er og
hva det gjør med oss, lite. Det oppleves
litt som at vi sitter fast i et samfunn
som ikke er godt nok tilpasset kvinner,
og abort har blitt en udiskutabel, tilgjengelig
løsning så lenge vi fortsetter å
sitte fast. Denne floken gjør det naturlig
veldig vanskelig å se abort som noe
annet enn en løsning, men et humant
samfunn som tar kontinuerlige oppgjør
med seg selv, må prøve.
Ord og vold
Heldigvis har vi i dag avdekket former
for vold som før ikke var i vår bevissthet.
Store Norske Leksikon definerer
vold på følgende måte: «Vold er fysiske
eller psykiske overgrep for å tvinge
gjennom sin vilje, eller for å få utløp
for aggresjon.» Et aspekt i forståelsen
av vold er tilknytningen mellom ord
og vold. Flere samfunnsaktører anser
nå ord som også å inneha potensiale
for vold. Videre har psykolog Per
Isdal definert vold på denne måten:
«Vold er enhver handling rettet mot en
annen person som gjennom at denne
handlingen skader, smerter, skremmer
eller krenker, får denne personen til å
gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre
noe den vil.» To elementer må være til
stede. Et virksomt element som påfører
smerte, skade eller frykt. Dernest må
det være et funksjonelt element – altså
et forsøk på å påvirke eller styre adferden
til et annet menneske.
Kampen for et humant samfunn
Dersom terskelen for vold starter ved
ord, kaster dette et viktig lys over alle
våre handlinger, også abort. Dette
berører perspektiver som ligger utenfor
det juridiske, vi vet det er konsensus
om at fødte nyter et juridisk vern mot
vold til forskjell fra de ufødte, men
undertrykkelse og vold av marginaliserte
grupper er noe vi historisk sett
tar et oppgjør med. Kampen for et
humant samfunn for alle begynner i
mange tilfeller nettopp før det har gitt
seg uttrykk i et lovverk, og veldig ofte
fortsetter denne kampen lenge etter et
lovverk er på plass. Eksempelvis har
slaveriet vist oss at et forbud ikke er
tilstrekkelig. Selv om slaveri er forbudt
i alle land, har det aldri vært like mange
slaver som det er i verden i dag.
Å bli hel
Restore of the Heart har en forferdelig
fordel, nemlig å adressere vold i det
amerikanske samfunnet. Det er lett å få
øye på vold i et system som fremholder
dødsstraff som en legitim straffemetode.
I Norge derimot er det kanskje ikke så
synlig. Det er likevel mange eksempler
på at vi i ettertid ser tilbake på praksiser
som dypt problematiske. Heldigvis har
nordmenn tillit til staten, men det gjør
det også fjernt å tenke at staten har legitimert
noe voldelig. For en amerikaner
er dette kanskje ikke like fjernt.
I historien om Moana så man at svaret
på vold er å integrere selvet med seg
selv igjen – å bli hel. Å forestille seg et
samfunn der abort er unødvendig, er
nesten umulig, men et samfunn som
tar et oppgjør med alle former for vold,
burde prøve. ◆
16 17

FOTO PRIVAT
– Glad og stolt
over valget jeg tok
– Jeg var 17 år da jeg oppdaget at jeg var gravid. Jeg fikk panikk og gråt i fortvilelse.
Tankene raste gjennom hodet mitt. Hva vil folk tenke? Hva vil de si? Og hva med fremtiden?
– Da jeg endelig var klar til å fortelle det til alle,
føltes det godt å slippe ut magen med stolthet,
forteller Ragnhild.
Jeg hadde planlagt å dra på folkehøgskole
sammen med vennene mine. Og
så skulle jeg bli sykepleier. Drømmene
mine gikk i tusen knas. Jeg fryktet for
at jeg aldri ville få en kjæreste som
ønsket å bli sammen med en som hadde
barn fra før.
Før jeg fortalte noe til familien min, dro
jeg for å snakke med barnefaren. Etter
samtalen med ham skjønte jeg at jeg
kom til å bli alenemor. Det føltes som
et mareritt.
Et sjokk
Etter en uke spurte jeg moren min om
vi kunne gå en tur. Hun er vanligvis en
som snakker mye, men da jeg fortalte
henne at jeg var gravid, ble hun helt
taus. Etter en lang stund sa hun: «Oi,
jeg skal bli bestemor!» Foreldrene mine
opplevde nok dette som et sjokk. Jeg var
den siste de tenkte kunne bli gravid
som tenåring, så fornuftig og uskyldig
som jeg var.
Jeg begynte å tenke på abort som en
løsning. Jeg hadde alltid vært negativ
til abort, og trodde aldri jeg kunne
vurdert dette. Men nå kjentes det som
en befriende utvei. Da kunne jeg fortsette
å leve livet mitt som før. Som en fri
ungdom. Ingen trengte å vite noe.
Fylt av kjærlighet
I tre måneder håpet jeg på at jeg skulle
spontanabortere. Jeg foreslo også overfor
foreldrene mine at jeg kunne ta
abort. Men de ga tydelig uttrykk for at
de ønsket at jeg skulle beholde barnet.
Det var viktig for meg å høre dette fra
dem. Det var jo egentlig det jeg også
ønsket og mente var rett, uavhengig av
hva jeg følte.
Mens vennene mine planla russeaktiviteter
og telte ned dagene til
sommerferien, dro jeg på ultralyd. Det
er vanskelig å beskrive hva som skjedde
da jeg så barnet på skjermen. Jeg ble
fylt av en enorm kjærlighet. Jeg skulle
bli mamma!
Storfamiliens maskot
I russetiden var jeg seks måneder på
vei. Jeg orket ikke spørsmål, og prøvde
derfor å holde magen inne. Det var bare
nærmeste familie og venner som visste
om hemmeligheten. Da jeg endelig var
klar til å fortelle det til alle, føltes det
godt å slippe ut magen med stolthet.
30. august 1999 ble min vakre datter
Miriam født. Jeg var så lykkelig. Miriam
ble storfamiliens maskot. Jeg var glad og
stolt over valget jeg hadde tatt, og fikk
ganske raskt tro på at jeg skulle klare
morsrollen.
Da Miriam begynte i barnehage, startet
jeg på sykepleier-utdanningen. Jeg giftet
meg med Espen. Han adopterte Miriam
og har elsket henne som sin egen datter.
Nå er jeg 41 år, og for ett år siden ble jeg
mormor til lille Mikael. Det er så vakkert
å se sin egen datter vise kjærlighet til
sitt eget barn. Da slår tanken meg ekstra
sterkt: Tenk om Miriam ikke hadde vært
til. Da hadde ikke Mikael vært til heller.
Ragnhilds historie er fortalt til Mirjam
Dorthea Hansen. Har du en historie
du ønsker å fortelle? Send en e-post til
mirjam@menneskeverd.no. Du trenger
ikke å stå fram med fullt navn hvis du
ikke ønsker det.
Miriam ble storfamiliens maskot. Her sammen
med mamma Ragnhild.
FOTO PRIVAT
NYTT FRA STABEN
I midten av januar gikk generalsekretær Morten Dahle Stærk ut i en lengre
permisjon grunnet familieforøkelse. Maria Elisabeth Selbekk er konstituert
generalsekretær i Mortens permisjon.
Kristin Rudstaden tar i denne perioden over som informasjonsansvarlig.
LIVSVERNPRISEN 2023
Hold av tirsdag 23. mai 2023. Da
deles årets Livsvernpris ut på Hotel
Continental i Oslo. Nærmere informasjon
om klokkeslett og hvem
som i år får den gjeve prisen, blir
annonsert i nyhetsbrev senere i
vår. Vi gleder oss og håper å se
mange av Menneskeverds venner og
støttespillere denne dagen.
INNSPILL TIL REGJERINGENS
ABORTLOVUTVALG
12. desember var Menneskeverd invitert til å møte regjeringens abortutvalg
som skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar
abort, og alternativer til dagens abortnemnder.
Menneskeverd er opptatt av å løfte perspektivene menneskesyn og fosterets
rettigheter inn i utvalgets viktige arbeid. Dette bør blant annet gjenspeiles
i formålsparagrafen til abortloven. Videre er vi opptatt av nemndas funksjon
og rolle; den er en konsekvens av de kriteriene vi har satt opp for
abort etter uke 12, og er til for å sikre fosteret rettigheter på vegne av
samfunnet. Videre oppfordrer vi utvalget
til å se nærmere på sammenhengen mellom
ulike lands abortlover og abortstatistikk i
tillegg til å ta hensyn til både helsepersonells
situasjon og viktigheten av god oppfølging
av kvinner som tar abort.
Menneskeverd vil følge utvalgets arbeid som
skal resultere i en NOU i desember 2023.
Jeg måtte ta et valg sjøl om jeg fortsatt
skulle være sint og lei meg og bitter
og bare sitte inne, eller om jeg faktisk
skulle prøve å leve livet så normalt som
jeg kunne den tida som jeg kan. For det
kommer jo et tidspunkt hvor jeg vil bli
en større belastning for Marion og barna,
så da måtte jeg ta et valg om at fram
til da skulle jeg være den personen som
jeg alltid har vært. Jeg er ganske bra i
dag, men det er ikke sikkert jeg er det i
morgen, derfor er det dumt å kaste bort
dagen i dag på å være bitter.
Jan Rune Eliassen (48), deltaker i NRK TV-serien
«Demenskoret», januar 2023. (Sitatet er fra andre
episode i serien).
Der skal ikke folk være i tvil om hvor jeg
står. KrF må fortsette å stå i spissen om
forebygging, men vi må også stå opp for
å gi barnet i magen sterkere rettsvern.
Vi trenger ikke akseptere dagens lov for
å ha en sterk stemme mot utvidelse av
grensen.
Jorunn Gleditsch Lossius, nestlederkandidat i KrF til
Vårt Land, 21. januar 2023.
Kva slags samfunn vil vi ha, dersom
ein ikkje ønsker at det skal fødast
barn? Og kven skal arbeide og skape
inntekter, når dagens vaksne blir eldre?
Difor må vi ta den minkande fruktbarheita
i Norge på største alvor. Å få barn
er sjølvsagt eit heilt personleg val, som
storsamfunnet i og for seg ikkje har
noko med. Nokon strevar med å få barn,
og det er også viktig å huske på i denne
debatten. Men det er på tide med ein
meir open debatt om kva som må til,
for at fleire unge vel å stifte familie
tidlegare enn når dei kjem godt ut i
30-åra, og at fleire får barn nummer
tre. Tobarnsnorma bør få konkurranse.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe til Dagen,
20. januar 2023.
18 19

Returadresse: Menneskeverd, Storgaten 10b, 0155 Oslo
VIL DU HA
BESØK AV
VÅRT
UNDERVISNINGSTEAM?
I 2022 besøkte vi til sammen 65 skoler,
konfirmantsamlinger og ungdomsgrupper.
Vi er til stede på ungdomsskoler, videregående
og folkehøgskoler, både offentlig og privat.
Vi skaper refleksjon rundt menneskeverdet og
bidrar til selvstendig tenkning rundt menneskets
verdi fra livets start til slutt.
Vi reiser over hele Norge og besøker gjerne DEG!
Ta kontakt med oss:
Tlf: 472 44 937 | E-post: sara@menneskeverd.no
Med vennlig hilsen
Sara og Fredrik
SE FILM OG LES MER
OM UNDERVISNING
FRA MENNESKEVERD
HER: