Sikkerhet 2022 4_Samvirke

Teksten under er skrevet av Anne Kristine Bergem, psykiater og fagrådgiver ved Pårørendesenteret og førstelektor II ved Avdeling for
paramedisin, OsloMet. Den er skrevet med tanke på helsepersonell, men teksten er i aller høyeste grad også relevant for industrivernet.
Teksten handler om pårørendestøtte. Skjer det noe i egen virksomhet må kollegaer tas vare på, og kanskje må til og med pårørende varsles.
Rådene Bergem gir for å ivareta pårørende best mulig er gode også for industrivernet når de skal ivareta kollegaer.
Bergem understreker også at det er viktig å inkludere de som rammes av en uønsket hendelse ved å bruke et språk alle forstår. I artikkelen
om Samvirkeforumet i Hammerfest på side 18 forteller industrivernet i Equinor og nødetatene i Hammerfest med brann, helse og politi at de
har arbeidet gjennom mange år med å ikke bruke ord alle forstår.
Gjør din BIT.
Prehospital pårørendestøtte
i akuttsituasjoner
Industrivernet er ofte først på ulykkesstedet på egen
arbeidsplass. Å utføre førsteinnsats er krevende nok, men i
tillegg å skulle gjøre det på kollegaer en jobber side om side
med hver dag er en ekstra påkjenning.
Tekst og bilde Anne Kristine Bergem, psykiater og fagrådgiver ved Pårørendesenteret og førstelektor II
ved Avdeling for paramedisin, OsloMet Foto Anders K. H Bergem
Alle som står nær noen som rammes
av en ulykke, blir følelsesmessig
berørt og belastet. Regjeringens
pårørendestrategi (Helse- og
omsorgsdepartementet, 2020)
vektlegger tidlig identifisering
og ivaretakelse av pårørende.
For mange pårørende er den første
kontakten med helsevesenet i forbindelse
med en ulykke. Prehospitalt
personell har derfor en viktig rolle.
Pårørendeivaretakelse er beskrevet i
Nasjonal traumeplan (Nasjonal
Kompetansetjeneste for traumatologi,
2019), i Nasjonalt kompetansesenter
for helsetjenestens kommunikasjonsberedskaps
håndbok (2018, s 106) og
i Norsk indeks for medisinsk nødhjelp
(Helsedirektoratet, 2018).
PÅRØRENDE I AKUTT-
SITUASJONER
Innsatspersonell (Helsedirektoratet,
2016, s 15) følger opp pasient og
pårørende fram til andre overtar eller
oppdraget avsluttes på annet vis og
kan ikke forventes å være eksperter
på pårørendearbeid. Innsatspersonell
har likevel mulighet til å gjøre
en forskjell for pårørende som er på
skadestedet.
«Det er krevende å være pårørende
i akutte situasjoner,
kriser, ulykker og katastrofer.
Pårørende i krise vil ikke alltid
vite hva de skal spørre om og
kan på grunn av krisereaksjoner
ha vanskelig for å ta
inn informasjon. Det er derfor
viktig at helsepersonell bidrar
til å skape trygghet, demper
uro og gir tilpasset informasjon
i situasjonen»
(Regjeringen, 2020, s 49).
Helsedirektoratets veileder for psykososiale
tiltak ved kriser, ulykker og
katastrofer omtaler hjelp og støtte til
pårørende (Helsedirektoratet, 2016).
De fleste tiltakene er lagt til kommunens
psykososiale kriseteam. Det kan
ta tid før kriseteamene er mobilisert.
Innsatspersonell kan påbegynne
ivaretakelsen av pårørende:
«Nødvendig psykososial støtte
må alltid inngå i akuttmedisinske
tjenester som en del av
forsvarlig tjenesteutøvelse
(Helsedirektoratet, 2016, s 20).
I Pårørendeveilederen beskrives
tre prinsipper for helsepersonells
tilnærming: 1) Skape trygghet og
dempe uro, 2) Bidra til mestring,
samhørighet og håp og 3)
Aktiv bruk av sosiale nettverk
(Helsedirektoratet, 2017). I tillegg
skal helsepersonell raskt identifisere
om barn er berørt av det inntrufne
og snakke med foreldre om hvordan
barn kan ivaretas.
GJØR DIN BIT
BIT symboliserer hva innsatspersonell
kan bidra med samtidig som
hver av bokstavene representerer et
stikkord for hva som er viktig i en
krisesituasjon.
BIT står for Bekrefte
– Informere – Tåle
(Bergem, 2021).
BEKREFTE
Pårørende i en akuttsituasjon trenger
at helsepersonell ser dem, anerkjenner
de som berørt av situasjonen og
møter dem med forståelse.
I praksis betyr å bekrefte å
• hilse på pårørende, presentere
seg og gi blikkontakt.
• anerkjenne at pårørende er
berørt av det som har hendt. Det
kan uttrykkes verbalt ved å si for
eksempel «Du er pårørende?»
• etterspørre hva pårørende har
opplevd i forbindelse med det
inntrufne, og å uttrykke støtte for
at det er krevende.
• etterspørre pårørendes behov.
• gi bekreftelse på at pårørende har
gjort det de har kunnet i situasjonen.
INFORMERE
Pårørende kan være under betydelig
stress, noe som reduserer oppmerksomhet,
konsentrasjon og kognitive
funksjoner. Tilpasset og tydelig
informasjon er nødvendig. Pårørende
i krise vil heller ikke alltid vite hva de
lurer på. Informasjon må gis uoppfordret,
være relativt enkel, sann,
gjentas og ikke gis i for store doser
av gangen. Etterlat gjerne skriftlig
informasjon som telefonnummer til
aktuelt sykehus og en brosjyre om
hvor pårørende kan henvende seg.
Som innsatspersonell befinner man
seg i en ekspertrolle i møtet med pårørende,
og det man sier vil bli tillagt
stor vekt (Bergem, 2015).
I praksis betyr å gi god
informasjon å
• være rolig, sette av tid
• unngå bruk av faguttrykk
• fortelle om
- selve situasjonen: hvem er
dere, hvorfor er dere her og hva
kommer til å skje (Eks.«Vi
jobber i ambulansetjenesten»,
«Vi er her nå fordi noen ringte
113 og fortalte at noen var
skadet. Vi er her for å hjelpe»),
- hva som skjer (Eks. «Nå skal
12 13
Sikkerhet 04/2022 Sikkerhet 04/2022