Sikkerhet 2022 4_Samvirke

SIKKERHET 

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring Nr 4/2022 

TEMA: 

SAMVIRKE

Vær årvåken i 

dine omgivelser 

Minneord 

om Johan Alfred Ekrem 

Tidligere direktør i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Johan Alfred Ekrem er død. 

Tekst Jan Fredrik Wold-Hansen, tidligere direktør i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Foto Privat 

Han døde 20. september i år etter en tids sykdom. 

Han ble født på en gård på Søre Sunnmøre 

1. august 1937 og ble 85 år gammel. Etter en 

variert karriere i ulike bransjer; fisker, elektriker, 

matros på ulike ferger på Sunnmøre og på store 

tankskip i utenriksfart, tok han ingeniøreksamen 

på Skien tekniske skole og hadde deretter ulike 

stillinger i industri og næringsliv. 

I 1974 ble han ansatt i Industrivernet, nå 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO), som 

seksjonsleder i Organisasjons- og utdanningsavdelingen. 

Han kom da fra stillingen som 

studieleder i Den Norske Ingeniørforening. 

Etter noen år ble han avdelingssjef og i 1996 

overtok han som direktør for NSO. Denne 

stillingen beholdt han til han ble pensjonist i 

2002. 

Johan Ekrem var en person av ypperste klasse. 

Måteholden, høy faglig integritet og en man alltid 

kunne stole på. Alltid et smil og ofte også en god 

historie på lur. 

Som mangeårig leder av kursene for industrivernledere 

rundt om i landet bidro han i stor grad 

med å overføre kunnskapene til bedriftene om 

det moderniserings- og fornyingsarbeid som ble 

gjennomført i hans tid i NSO. 

I tillegg til det faglige bidro Johan også sterkt til 

å skape et utmerket miljø. Når det passet tok 

han gjerne fram trekkspillet, tok en sang eller 

deklamerte et dikt. Sunnmøringen i ham var alltid 

levende. 

Det fortelles om han at når det ble for store problemer 

på styremøtene så var tilbakemeldingen 

fra styret til direktøren «Den tar du på sjarmen 

Johan». 

I skrivende stund nærmer 2022 seg 

slutten. Et år som startet der 2021 

slapp – med covid-restriksjoner som 

begrenset hvordan vi kunne møtes 

og jobbe sammen. Med Russlands 

invasjon av Ukraina i februar ble det 

krig på det europeiske kontinentet. 

Konsekvensene rammet først og 

fremst ukrainerne, men hele Europa 

og store deler av verden ble berørt 

på ulike måter. For industrien er 

økte energipriser, uforutsigbarhet i 

leveranser og ustabile markeder bare 

noen av effektene av uroen krigen og 

pandemien har skapt. Det er fortsatt 

urolige tider, men nå lever vi kanskje 

noe bedre med dette som bakteppe. 

For deler av industrien har imidlertid 

trusselbildet endret seg dramatisk. 

Særlig gjelder dette olje- og gassindustrien, 

men også andre samfunnskritiske 

virksomheter må regnes 

som utsatt for økt oppmerksomhet 

fra krefter som ikke bare er gode. 

Vi ønsker økt årvåkenhet 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

(NSO) forventer derfor at dere som 

jobber ute i industrien er årvåken 

på hendelser og situasjoner i egne 

omgivelser – både innenfor og 

utenfor portene. Dere vet hva som 

er normalt og hva som kan tyde på 

uvanlig interesse eller aktivitet. Både 

i den fysiske verden og ikke minst i 

den digitale. Myndighetene, lokalt 

politi og/eller Nasjonal sikkerhetsmyndighet 

(NSM) skal varsles når 

dere opplever unormale situasjoner 

ute eller i «cyber space». Vi skal ikke 

overreagere, men heller ikke være 

naive. 

Lag gode øvelser og øv mer 

enn minimumskravet 

NSO forutsetter og forventer fullt 

trøkk på øvelser ute i industrivern- 

Norge. Men ikke hvilke øvelser som 

helst. Lag gode øvelser som gjør dere 

bedre til å håndtere ulykker. Vi vil 

gjerne at dere øver oftere enn minimumskravet. 

Det betyr at dere kan 

ha flere kortere og enklere øvelser 

– både diskusjonsøvelser, ferdighetstrening, 

men også praktiske øvelser 

på å håndtere hendelser sammen. 

Godt samvirke krever at vi 

prater sammen – og at vi 

øver sammen 

Øvelser blir enda bedre hvis dere, når 

dere er klare for det, øver sammen 

med nødetater eller naboer. Vi 

presenterer flere eksempler på gode 

samarbeid – både mellom bedrifter 

og mellom bedrifter og andre beredskapsaktører. 

Jeg håper du vil finne 

mye inspirasjon i disse sakene. Vi 

i NSO vil fortsette å oppmuntre til 

nettverk og samarbeid lokalt. Det er 

dette som grunnlaget for god egen 

beredskap i lokalmiljøer og kommuner. 

Flere av de vi har besøkt har 

pratet sammen og funnet løsninger 

som passer for dem. Kanskje det er 

på tide å gjøre det for dere også? 

Samarbeid og samvirke er ord vi i 

NSO ofte bruker. Det er fordi vi vet 

god beredskap er avhengig av nettopp 

Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon. Foto Terje Skåre 

dette: øvelser og samarbeid. NSO har 

hatt møter og samtaler med representanter 

fra både Forsvarskommisjonen 

og Totalberedskapskommisjonen som 

jobber innen våre områder for tiden. 

Vi oppfordrer alle med kontakter til 

disse kommisjonene om å fortelle 

hvilken lokal ressurs dere i industrivernet 

kan være for egen kommune. 

Til sammen er dere over 17 000 

personer som selvsagt skal regnes 

med når Norge nå igjen planlegger 

beredskap på bred front. 

Tiden går og et nytt år er like rundt 

hjørnet. En som ikke er med oss inn 

det nye året er tidligere direktør 

i NSO, Johan Ekrem. Han døde 

tidligere i år, og vi i NSO takker ham 

for den gode innsatsen han gjorde for 

industrivernet i Norge i årene 1974- 

2002. Vi lyser fred over hans minne. 

Knut Oscar Gilje, 

direktør i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon 

2 3 

Sikkerhet 04/2022 Sikkerhet 04/2022

TEMA: SAMVIRKE 

REDAKTØREN HAR ORDET 

Leder.............................................................................. 3 

Redaktør......................................................................... 5 

Slik motiverer vi industrivernet ................................. 6–11 

Gjør din BIT. ........................................................... 12–14 

Samarbeid på tilsyn ................................................ 15–17 

Oppskriften på et godt samvirke ........................... 18–25 

Øvelse før feiring.................................................... 26–29 

Juvelen i sikkerhetsarbeidet.................................... 30–31 

Hverdagssamvirke gir godt krisesamvirke ............. 32–37 

Politihøgskolen planlegger tre utdanninger............ 37–38 

SIKKERHET 

4/2022 Årgang 68 

Innhold 

Innovasjonspris til oppfølging av førstehjelpere ........... 39 

Hva skjer når du ringer AMK......................................... 40 

Nytt Beredskapsforum i Lier og Tranby ....................... 41 

Del erfaringer og kunnskap ................................... 42–43 

Fullskalaøvelser på Nortura Steinkjer……………….44–45 

Lærerikt og kjekt å komme sammen...................... 46–47 

Finn ditt nettverk ................................................... 48–49 

Nødnett-brukerundersøkelse 2022......................... 50–51 

Velkommen................................................................... 52 

Når skal vi sende inn industrivernrapporten?................ 53 

NSO Kurs ............................................................. 54–55 

ISSN 0805 – 0680 

Opplag: 5500 

Utgiver: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) 

Trykk: 07 Media 

Tilrettelegger for distribusjon: Akershus Reklame Team as – art-as.no 

Kontakt: Postboks 349, 1326 Lysaker 

Tlf: 90 10 03 33, www.nso.no 

E-post: ekl@nso.no 

Redaksjon: Karoline Kathrine Åbyholm og Elizabeth Kvie Lundevall 

Redaktør: Elizabeth Kvie Lundevall 

Grafisk formgivning: Renate Jensen, Wittusen & Jensen 

Forsidebilde: Fredrik Naumann/Felix Features. Bildet er tatt på den årlige samvirkeøvelsen i LRS Agder, 

forankret i LRS Øvingsutvalg, Øvelse Lindesnes 13-09.2022 hos GE Healthcare. 

I Hammerfest har nødetatene, 

kommunen og Equinor Hammerfest 

LNG etablert et fellesskap der de 

møtes, diskuterer og deler kunnskap. 

Da kollega Kjell Berntzen og jeg 

møtte forumet i Hammerfest så vi at 

de smilte, lo og klappet hverandre på 

skuldrene da de møttes. Det var helt 

tydelig at de kjente hverandre. De 

drikker kaffe hos hverandre og spiser 

fredagsvafler på brannstasjonen. De 

rekker hånden ut til hverandre for 

sammen er de sterke. De gjør sitt for 

at ressursene skal finne hverandre. 

De bygger allianser i «fredstid» for 

de vet at det har de ikke tid til å gjøre 

når krisen er der. 

Bak hyggen er knallharde prioriteringer 

fra aktørene i forumet. Når 

politiet tar turen til industrivernet 

hos Equinor Hammerfest LNG for 

en kaffetår, diskuterer de også beredskapsplanen. 

Når brannvesenet 

stikker hodet innom for en kaffe, tar 

skiftleder i Equinor Hammerfest LNG 

seg en tur ut i anlegget med brannvesenet. 

Forumet planlegger allerede 

Oppskriften på 

et samvirke 

et år i forveien fellesøvelser for å øve 

samvirke med industrivernet hos 

Equinor Hammerfest LNG. De har 

laget systemer for å bistå med personell 

og utstyr dersom de trenger det, 

og oppdaterer hverandre på utfordringer 

gitt den sikkerhetspolitiske 

situasjonen. 

Samvirkeforumet i Hammerfest 

er et godt eksempel på hvordan et 

samvirke kan etableres. Noen vil si 

at forumet fungerer bare fordi det er 

i en liten by der «alle kjenner alle». 

Hammerfest har 11 274 innbyggere. 

102 kommuner i Norge har flere innbyggere 

enn Hammerfest, men hele 

258 kommuner har færre. Nødetater, 

kommuner og industrivern bør bli 

kjent med hverandre, uansett hvor. 

Alle aktører har ressurser og kunnskap 

å bidra med. Et samvirkeforum 

bygger en beredskap og bygger et 

rammeverk som kan håndtere en 

uønsket hendelse. 

«Alle ulykker skjer i en kommune», 

sier seksjonsleder Hammerfest 

politistasjon, Asgeir Aule. Jeg 

utfordrer kommuner, nødetater og 

industrivern til å invitere hverandre i 

2023 og diskutere beredskap og forberede 

seg på å håndtere en uønsket 

hendelse slik de gjør i Hammerfest. 

Da vil dere være bedre rustet den 

dagen det gjelder. 

Har du tips til hva vi kan skrive om 

i Sikkerhet? Ta kontakt med meg på: 

ekl@nso.no eller 90 02 00 17. 

Redaktør 

ELIZABETH 

KVIE LUNDEVALL 

Foto Shutterstock.com 

NO - 1470 

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler og ikke for kvaliteten på omtalte produkter. 

Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre deler av eller hele bladet i Sikkerhet uten særskilt avtale med NSO. 

Unntak gjelder dersom det er hjemmel i lov, i avtale med Kopinor eller interesseorganisasjonen for rettshaver til åndsverk. 

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen forpliktet på Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god 

presseskikk. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler 

klager mot mediene i presse etiske spørsmål. 

FØLG OSS HER: 

På nett: nso.no 

Facebook: facebook.com/industrivern 

LinkedIn: linkedin.com/company/næringslivetssikkerhetsorganisasjon 

Instagram: Instagram.com/industrivernet 

4 5 


Slik motiverer vi 

industrivernet 

Industrivernet ved Orkla Foods Norge As avd. Toro Arna har storøvelser to 

ganger i året. Selv om temaet for øvelsen 8. oktober var brann, fikk også 

sanitetsgruppa øvd på å håndtere skadde kolleger. 

Foto RMS Productions 

6 7 


Industrivernleder ved Orkla Foods Norge As 

avd. Toro Arna deler sin suksess-oppskrift. 

Tekst Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 


Kenneth Haugen har vært industrivernleder 

ved Orkla Foods Norge As 

avd. Toro Arna rett utenfor Bergen 

sentrum i en årrekke. Han forteller at 

de jobber mye med å holde motivasjonen 

oppe i industrivern-gruppa. 

– Vi klarer å beholde folkene i industrivernet 

lenge, og det er vi veldig 

glade for. Dette gjør at vi får en stabil 

industrivern-gruppe som kjenner 

hverandre godt og stoler på hverandre. 

Det er veldig viktig når vi skal 

gå i innsats, sier Haugen. 

STYRKER SAMHOLDET 

Han er overbevist om at det gode 

samholdet gjør at de nå har søknadsprosesser 

for å rekruttere nye medlemmer 

i industrivernet. 

– Vi reiser på turer for teambuilding 

og for å knytte kontakter. Innad i 

gruppa får vi et veldig sterkt samhold. 

To ganger i året har vi heldagsøvelser, 

og da starter vi alltid med en felles 

frokost med egg og bacon. Det setter 

en veldig fin ramme for dagen, sier 

Haugen. 

Heldagsøvelsene faller alltid på 

en lørdag slik at industrivernet får 

mulighet til å øve på hele fabrikken 

uten å forstyrre produksjonen. 

– Det er ikke noe problem å få med 

folk på heldagsøvelser, selv i helgen. 

Vi har forsøkt den andre varianten 

med å øve i arbeidstiden. Men da var 

det vanskelig å få med alle uten at det 

påvirket produksjonen for mye, så 

vi har landet på at den beste måten 

for oss er å øve på en lørdag, sier 

Haugen. 

SKOGBRANN INN 

I BEREDSKAPSPLANEN 

Lørdag 8. oktober var det igjen tid 

for en ny storøvelse, og temaet for 

øvelsen denne gangen var brann. 

– Vi bruker eksterne instruktører 

som hjelper oss å sette sammen 

gode og relevante øvelser. Enten det 

er snakk om førstehjelpsøvelser, så 

vi blir oppdatert på det siste innen 

førstehjelp, eller brannøvelser, sier 

Haugen. 

Han forteller at industrivernet har 

tatt inn skogbrann som en uønsket 

hendelse i beredskapsplanen. 

– Vi har mye skog rundt oss, og selv 

om det er fire minutter til brannstasjonen 

må vi kunne håndtere en 

hendelse som eventuelt ville spredt 

Sanitetsleder Kristine Stang og industrivernleder 

Kenneth Haugen har et godt samarbeid. Foto Privat 

seg til fabrikken vår. Dette har vi tatt 

inn i risikoanalysen vår og det var 

også et øvingsmoment på øvelsen i 

oktober, sier Haugen 

Han legger til at de har brannvesenet 

på kjent-runder normalt én gang i 

året. 

Med hele Orklas produksjon av tørre 

Toro-produkter blir det fort mye 

pulver og støv i produksjonen. 

– Vi har hatt noen støveksplosjoner, 

men det verste som kan skje hos oss 

må være brann på taket. Her er det 

snakk om store områder og store 

flater som brannen kan spre seg på, 

sier Haugen. 

VARSLING VED 

FØRSTEHJELPSHENDELSER 

Det er likevel sanitetsskader som er 

de hendelsene industrivernet rykker 

hyppigst ut på. 

– Vi vil at det ikke skal være noen terskel 

for å bruke industrivernet, selv 

om det bare er snakk om et lite plaster 

på fingeren. Vi rykker til uansett 

hva det måtte være. Målet vårt er 

å være synlige slik at folk opplever 

industrivernet som en trygghet. Vi 

blir brukt mye til sanitetshendelser, 

og folk ser at når det går en alarm går 

ting fryktelig fort, sier Haugen. 

Dette fikk også NSOs utsendte erfare 

under et tilsyn tidligere i høst. 

– Vi har en grønn knapp i resepsjonen 

som vi bruker til å varsle ved 

8 9 


ORKLA FOODS NORGE AS 

AVD. TORO ARNA 

Orkla Foods Norge avdeling Toro lager supper, sauser, gryteretter, 

kaker, rett-i-koppen og ulike pulverbaserte matvarer. 

Årlig produseres det rundt 500 millioner porsjoner med mat, 

både til dagligvaremarkedet og storhusholdningsmarkedet. 

Industrivernpliktig siden 1960. 

238 sysselsatte, 29 av disse er i industrivernet. 

Forsterket industrivern innen førstehjelp, brannvern, 

røykdykking og orden og sikring. 

førstehjelpshendelser. Da vi hadde 

besøk av NSO tidligere i år kjørte 

vi en test og jeg tror de første fra 

industrivernet var på plass innen 

15 sekunder, forteller Haugen. 

Den grønne knappen setter i gang en 

testfunksjon av brannklokkene, og gir 

en mer støtvis alarm. På den måten 

er det lett for de ansatte og industrivernet 

å høre forskjell på denne type 

varsling og en ordinær brannalarm. 

Branndører vil heller ikke lukkes når 

de trykker på den grønne knappen. 

– Tidligere har vi prøvd varsling på 

tekstmelding, men da må man fysisk 

sette seg ned ved en PC og sende ut 

meldingene via et system, og det tar 

ufattelig lang tid, sier Haugen. 

STØTTE SKAPER STABILITET 

Industrivernleder Haugen roser 

ledelsen for å satse på et tilpasset 

industrivern ved virksomheten. 

– Vi har en ledelse som støtter oss, og 

det er viktig både for å ha oppdatert 

utstyr, men ikke minst tid til å få det 

til å fungere. De andre ansatte ser at 

industrivernet er til stor nytte og er 

en trygghet for dem som jobber her, 

så det gjør at folk vil være med på 

dette, sier Haugen. 

Han forteller at de aktivt bruker 

hendelser de har hatt når de planlegger 

øvelser. 

– Vi bruker læringspunktene etter 

hendelser for å finne raskere og mer 

effektive måter å utføre innsats på, 

for eksempel ved å finne raskere veier 

inn til et skadested. Dette er ting vi 

tar med oss når vi planlegger øvelser 

for industrivernet, sier Haugen. 

Suksess-oppskriften til Toros industrivern 

er industrivernlederen likevel 

krystallklar på. 

– Vi klarer å beholde folk lenge i 

industrivernet. Det gjør at vi har 

et stabilt industrivern som kjenner 

og stoler på hverandre. Vi er trygge 

på hverandre og vet hva vi står for. 

Det gjør at vi blir bra også, avslutter 

Haugen. █ 

Robert Vange og Åsmund Eide 

i industrivernet ga høstens 

storøvelse tommel opp. 


10 11 


Teksten under er skrevet av Anne Kristine Bergem, psykiater og fagrådgiver ved Pårørendesenteret og førstelektor II ved Avdeling for 

paramedisin, OsloMet. Den er skrevet med tanke på helsepersonell, men teksten er i aller høyeste grad også relevant for industrivernet. 

Teksten handler om pårørendestøtte. Skjer det noe i egen virksomhet må kollegaer tas vare på, og kanskje må til og med pårørende varsles. 

Rådene Bergem gir for å ivareta pårørende best mulig er gode også for industrivernet når de skal ivareta kollegaer. 

Bergem understreker også at det er viktig å inkludere de som rammes av en uønsket hendelse ved å bruke et språk alle forstår. I artikkelen 

om Samvirkeforumet i Hammerfest på side 18 forteller industrivernet i Equinor og nødetatene i Hammerfest med brann, helse og politi at de 

har arbeidet gjennom mange år med å ikke bruke ord alle forstår. 

Gjør din BIT. 

Prehospital pårørendestøtte 

i akuttsituasjoner 

Industrivernet er ofte først på ulykkesstedet på egen 

arbeidsplass. Å utføre førsteinnsats er krevende nok, men i 

tillegg å skulle gjøre det på kollegaer en jobber side om side 

med hver dag er en ekstra påkjenning. 

Tekst og bilde Anne Kristine Bergem, psykiater og fagrådgiver ved Pårørendesenteret og førstelektor II 

ved Avdeling for paramedisin, OsloMet Foto Anders K. H Bergem 

Alle som står nær noen som rammes 

av en ulykke, blir følelsesmessig 

berørt og belastet. Regjeringens 

pårørendestrategi (Helse- og 

omsorgsdepartementet, 2020) 

vektlegger tidlig identifisering 

og ivaretakelse av pårørende. 

For mange pårørende er den første 

kontakten med helsevesenet i forbindelse 

med en ulykke. Prehospitalt 

personell har derfor en viktig rolle. 

Pårørendeivaretakelse er beskrevet i 

Nasjonal traumeplan (Nasjonal 

Kompetansetjeneste for traumatologi, 

2019), i Nasjonalt kompetansesenter 

for helsetjenestens kommunikasjonsberedskaps 

håndbok (2018, s 106) og 

i Norsk indeks for medisinsk nødhjelp 

(Helsedirektoratet, 2018). 

PÅRØRENDE I AKUTT- 

SITUASJONER 

Innsatspersonell (Helsedirektoratet, 

2016, s 15) følger opp pasient og 

pårørende fram til andre overtar eller 

oppdraget avsluttes på annet vis og 

kan ikke forventes å være eksperter 

på pårørendearbeid. Innsatspersonell 

har likevel mulighet til å gjøre 

en forskjell for pårørende som er på 

skadestedet. 

«Det er krevende å være pårørende 

i akutte situasjoner, 

kriser, ulykker og katastrofer. 

Pårørende i krise vil ikke alltid 

vite hva de skal spørre om og 

kan på grunn av krisereaksjoner 

ha vanskelig for å ta 

inn informasjon. Det er derfor 

viktig at helsepersonell bidrar 

til å skape trygghet, demper 

uro og gir tilpasset informasjon 

i situasjonen» 

(Regjeringen, 2020, s 49). 

Helsedirektoratets veileder for psykososiale 

tiltak ved kriser, ulykker og 

katastrofer omtaler hjelp og støtte til 

pårørende (Helsedirektoratet, 2016). 

De fleste tiltakene er lagt til kommunens 

psykososiale kriseteam. Det kan 

ta tid før kriseteamene er mobilisert. 

Innsatspersonell kan påbegynne 

ivaretakelsen av pårørende: 

«Nødvendig psykososial støtte 

må alltid inngå i akuttmedisinske 

tjenester som en del av 

forsvarlig tjenesteutøvelse 

(Helsedirektoratet, 2016, s 20). 

I Pårørendeveilederen beskrives 

tre prinsipper for helsepersonells 

tilnærming: 1) Skape trygghet og 

dempe uro, 2) Bidra til mestring, 

samhørighet og håp og 3) 

Aktiv bruk av sosiale nettverk 

(Helsedirektoratet, 2017). I tillegg 

skal helsepersonell raskt identifisere 

om barn er berørt av det inntrufne 

og snakke med foreldre om hvordan 

barn kan ivaretas. 

GJØR DIN BIT 

BIT symboliserer hva innsatspersonell 

kan bidra med samtidig som 

hver av bokstavene representerer et 

stikkord for hva som er viktig i en 

krisesituasjon. 

BIT står for Bekrefte 

– Informere – Tåle 

(Bergem, 2021). 

BEKREFTE 

Pårørende i en akuttsituasjon trenger 

at helsepersonell ser dem, anerkjenner 

de som berørt av situasjonen og 

møter dem med forståelse. 

I praksis betyr å bekrefte å 

• hilse på pårørende, presentere 

seg og gi blikkontakt. 

• anerkjenne at pårørende er 

berørt av det som har hendt. Det 

kan uttrykkes verbalt ved å si for 

eksempel «Du er pårørende?» 

• etterspørre hva pårørende har 

opplevd i forbindelse med det 

inntrufne, og å uttrykke støtte for 

at det er krevende. 

• etterspørre pårørendes behov. 

• gi bekreftelse på at pårørende har 

gjort det de har kunnet i situasjonen. 

INFORMERE 

Pårørende kan være under betydelig 

stress, noe som reduserer oppmerksomhet, 

konsentrasjon og kognitive 

funksjoner. Tilpasset og tydelig 

informasjon er nødvendig. Pårørende 

i krise vil heller ikke alltid vite hva de 

lurer på. Informasjon må gis uoppfordret, 

være relativt enkel, sann, 

gjentas og ikke gis i for store doser 

av gangen. Etterlat gjerne skriftlig 

informasjon som telefonnummer til 

aktuelt sykehus og en brosjyre om 

hvor pårørende kan henvende seg. 

Som innsatspersonell befinner man 

seg i en ekspertrolle i møtet med pårørende, 

og det man sier vil bli tillagt 

stor vekt (Bergem, 2015). 

I praksis betyr å gi god 

informasjon å 

• være rolig, sette av tid 

• unngå bruk av faguttrykk 

• fortelle om 

- selve situasjonen: hvem er 

dere, hvorfor er dere her og hva 

kommer til å skje (Eks.«Vi 

jobber i ambulansetjenesten», 

«Vi er her nå fordi noen ringte 

113 og fortalte at noen var 

skadet. Vi er her for å hjelpe»), 

- hva som skjer (Eks. «Nå skal 

12 13 


vi legge på trykk for å stoppe at 

det blør») 

• hva som skal skje videre (Eks. 

«Nå prøver vi å hjelpe mannen 

din så han ikke har så vondt. Vi 

kjører han til sykehuset for videre 

behandling. Hvis du vil bli med/ 

komme dit er det ok, men du kan 

også ringe dit om en times tid, så 

vet de nok mer. Jeg skriver ned 

telefonnummeret på en lapp til 

deg» – eller noe liknende) 

• vanlige reaksjoner hos pårørende 

og barn som pårørende*, både i 

situasjonen og i de neste dagene 

(uro, søvnløshet m.m.) 

Pårørende kan også ha viktig informasjon 

om hendelsesforløpet eller 

den skadde som det er viktig å ta imot 

på en interessert og respektfull måte. 

TÅLE 

Tåle er forstå pårørendes reaksjoner, 

som fortvilelse eller sinne, og å være 

i stand til å håndtere egne følelser 

slik at man bevarer roen i situasjonen 

selv om det kan være forstyrrende 

og overveldende å erfare pårørendes 

reaksjoner. 

Man må møte pårørendes 

reaksjoner uten å ty til 

• sinne/frustrasjon (Eks. «Nå må 

du skjerpe deg! Vi prøver å hjelpe 

her!» Det er bedre å si «Jeg 

forstår at dette er en krevende 

situasjon. Det er naturlig at du er 

opprørt»). 

• bagatellisering (Eks. «Det er 

sikkert ikke farlig. Ingen grunn 

til å reagere så sterkt». Si heller 

«Det er naturlig å bli redd og 

fortvilt når noen er skadet. Nå 

gjør vi sånn, og så håper vi at det 

hjelper») 

• urealistisk trøst fordi man ikke 

holder ut sorg og fortvilelse (Eks. 

«Dette går fint, alt blir bra». Er 

det grunn til bekymring, må man 

være ærlig og orke pårørendes 

reaksjoner, eks «Det er en alvorlig 

situasjon. Vi gjør vårt beste, 

men jeg kan ikke love noe») 

Ivaretakelse av pårørende er en 

lovpålagt og naturlig del av all 

helsehjelp. Innsatspersonell kan 

bidra til at pårørende blir ivaretatt 

og inkludert i det arbeidet 

som gjøres omkring den som er 

skadet. █ 

Samarbeid på tilsyn 

Samarbeid og samtidig tilsyn gir 

en stor vinn-vinn effekt, både for virksomhetene 

og for oss tilsynsetater. 

REFERANSER 

Tekst og bilde Christian Bendz, fagsjef tilsyn og fagsystem/IT, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Foto Hans Kristian Thorbjørnsen 

Bergem, AK. (2015). Forstå. God kommunikasjon for folk i førstelinjen. Bergen, Fagbokforlaget 

Bergem, AK. (2021). Gjør din BIT Prehospital pårørendestøtte. Ambulanseforum.no. Internett. 

Hentet 11.10.2022 fra https://ambulanseforum.no/artikler/gjor-din-bit-prehospital-parorendestotte 

Helsedirektoratet. (2016). «Mestring, samhørighet og håp. Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer». 

Internett. Hentet 05.08.2021 fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/psykososiale-tiltak-ved-kriser-ulykker-og-katastrofer/ 

Helsedirektoratet (10.01.2017). Pårørendeveilederen. Internett. Sist oppdatert 28.01.2019. 

Hentet 06.08.2021 fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder 

Helsedirektoratet. (2018). Norsk index for medisinsk nødhjelp, 4.utg. Internett. 

Hentet 06.08.2021 fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/norsk-indeks-for-medisinsk-nodhjelp/ 

Helse- og omsorgsdepartementet (2020). Regjeringen lanserer pårørendestrategi. Internett. 

Hentet 05.08.2021 fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-lanserer-parorendestrategi/id2790585/ 

Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. (2018). Håndbok. 

Kommunikasjon og samhandling i akuttmedisinske situasjoner, 5.utgave. 

Internett. Hentet 06.08.2021 fra https://kokom.no/wp-content/uploads/2019/01/KoKom-h%C3%A5ndbok-2017_6.korrNY.pdf 

Nasjonal Kompetansetjeneste for traumatologi (01.05.2019). Traumeplan NKT: Ivaretakelse av involverte og pårørende. Internett. 

Hentet 06.08.2021 fra https://traumeplan.no/index.php?action=showtopic&topic=fbvZYJ3L 

Regjeringen (2020). Vi – de pårørende. Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan. Internett. 

Hentet f05.08.2021 fra https://www.regjeringen.no/contentassets/08948819b8244ec893d90a66deb1aa4a/vi-de-parorende.pdf 

Statistisk sentralbyrå. 2022. Trafikkulykker med personskade på ssb.no. 

Hentet 11.10.2022 fra https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/landtransport/statistikk/trafikkulykker-med-personskade 


(NSO) gjennomfører 200-250 tilsyn 

hvert år og mange av tilsynene skjer 

sammen med andre etater. Samarbeidet 

gir en stor vinn-vinn effekt, 

både for virksomhetene og for oss 

tilsynsetater. Tidligere hadde tilsynsetatene 

organisert felles tilsynsaksjoner. 

Da dette opphørte i 2016, fortsatte 

NSO å invitere andre tilsynsetater 

til enten samtidig tilsyn eller å være 

med som observatør. 

SNAKKENDE OBSERVATØR 

Samarbeid med lokalt brannvesen 

har spesielt vært en gjennomgående 

suksess, da både brannvesen og NSO 

har mye sammenfallende regelverk. 

Begge parter tar utgangspunkt i internkontrollforskriftens 

krav knyttet 

til risikovurdering, som igjen blir 

førende for hvordan virksomheten 

er organisert, handler ved alarm, 

kvalifiserer seg og øver på håndtering 

av uønskede hendelser. Selv om 

Samarbeid på tilsyn gir gevinst for alle parter. 

Foto Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

brannvesen og NSO har ulike sjekkpunkter, 

finnes det ufattelige mange 

likheter i våre kontrollpunkter og 

verifiseringer. Noen ganger finner vi 

det hensiktsmessig å gjennomføre 

samtidige tilsyn, som resulterer i 

hver sin rapport fra den enkelte etat. 

Andre ganger finner vi det mest hensiktsmessig 

å invitere brannvesenet 

med som en «snakkende observatør». 

Gjennom observatørrollen opplever 

nok brannvesenet å ha en friere rolle 

hvor man ikke er fullt så bundet til 

eget regelverk, men de er en viktig 

faglig støtte rundt de ulike industriverntemaene. 

14 15 


STØRRE UTBYTTE AV TILSYN 

Tilbakemeldinger fra virksomhetene 

er positive, da de mener at de i løpet 

av tilsynet har fått et større utbytte 

av tilsynet. NSO oppfordrer brannvesenet 

til å stille ikke bare med 

personell fra forebyggende avdeling, 

men ressurser fra den operative 

beredskapen – det er tross alt de 

operative nødetatene industrivernet 

møter når det uønskede skjer. Det er i 

«fredstid» det er viktig å ha den gode 

kaffekopp-praten, og da er industriverntilsyn 

det perfekte tidspunkt for å 

starte en dialog mellom brannvesenet 

og virksomhetene. 

BEREDSKAPSPLAN 

Et viktig sjekkpunkt på industriverntilsyn 

er beredskapsplan. Forskriften 

stiller krav om at nødvendige opplysninger 

i beredskapsplanen skal 

formidles til kommune og nød- og 

beredskapsetater. Når NSO kommerpå 

tilsyn sammen med brannvesenet, 

har virksomheten en gyllen mulighet 

til å oppdatere brannvesenets tiltakskort 

og opplysninger som er viktig 

for 110-sentralen – det er her den 

viktige kaffekopp-praten kommer 

inn. Kravet om formidling av relevant 

informasjon har lenge vært 

et krav for virksomheter underlagt 

storulykkeforskriften. Da kravet kom 

inn i forskrift om industrivern i 2020 

utarbeidet NSO et nyttig veiledningsskjema. 

Etter over to år med lovkrav 

om formidling av relevant informasjon, 

ser NSO en positiv effekt både 

hos virksomheter og mottakere av 

informasjon. 

KNYTTER KONTAKTER 

Brannvesenets deltakelse og samarbeid 

på industriverntilsyn har blitt 

en suksess og vinn-vinn-situasjon for 

NSO, brannvesen som tilsynsetater 

og virksomheter som er underlagt 

industrivernplikt. Samarbeidet er 

med på å ufarliggjøre tilsyn og det 

faglige utbytte er stort for alle parter. 

I tillegg blir viktige nettverksbånd 

mellom virksomhetene og brannvesenet 

knyttet. Det kommer garantert 

til stor nytte den dagen den uønskede 

hendelsen skjer, og samarbeidet må 

sitte! █ 

§ 7. BEREDSKAPSPLAN 

Virksomheten skal utarbeide en skriftlig beredskapsplan. 

Beredskapsplanen skal inneholde opplysninger om 

hvordan industrivernet er organisert, og beskrive: 

a) plan for varsling 

b) handling som umiddelbart skal utføres ved alarm 

c) tilgjengelige interne og eksterne ressurser. 

Beredskapsplanen skal gjennomgås minimum én gang i året. 

Ved endringer som påvirker virksomhetens risiko eller 

beredskapsbehov skal bereds kapsplanen oppdateres. 

Nødvendige opplysninger i beredskapsplanen skal formidles 

til kommunen og nød- og beredskapsetatene. 

Endret ved forskrift 22 mai 2019 nr. 672 (i kraft 1 jan 2020) 

Til tredje ledd 

Med nødvendige opplysninger i beredskapsplanen menes 

opplysninger som det er viktig at kommunen og nød- og 

beredskapsetatene kjenner til. Formålet med kravet er blant 

annet å lette kontakten mellom virksomhetene og nød- og 

beredskapsetatene for å sikre en effektiv og forsvarlig 

håndtering av hendelsen. 

Aktuelle mottakere av informasjon er: 

• kommunen ved beredskapssjefen eller tilsvarende funksjon 

• brannvesenet ved brannsjefen 

• politiet ved politidistriktets beredskapsplanlegger 

• helsevesenet ved lokalt sykehus/AM 

Ved tvil om virksomheten har nødvendige opplysninger som 

er relevante for kommunen og nød- og beredskapsetatene 

må det tas kontakt med disse for å få dette avklart. 

Se forslag til skjema som kan sendes til nød- og 

beredskapsetatene på nso.no/industrivern 

Informasjon fra industrivernpliktige virksomheter 

Virksomhetens navn: 

Beliggenhetsadresse: 

Telefon (sentralbord): 

Telefon industrivernleder: 

Kontaktpersoner i virksomhet 

(navn og telefonnummer): 

NACE kode: 

Antall sysselsatte: 

Ankomst og oppmarsj for 

nødetatene: 

Beskrivelse av industrivernet: 

Storulykkevirksomhet: Ja Nei 

Farlige kjemikalier i 

virksomheten: 

Andre farlig forhold: 

Vedlegg 1: 

Situasjonsplan over området med inntegnet: 

• hovedadkomst og eventuell alternativ adkomst 

• andre viktige forhold 

Du kan laste ned skjemaet på 

nso.no/industrivern/beredskapsplan 

Utarbeidet dato: DD.MM.ÅÅÅÅ 

Sist revidert: DD.MM.ÅÅÅÅ 

16 17 


Oppskriften på et 

godt samvirke 

F.v: Hammerfest kommune, beredskapskoordinator, Svein Tore Kristoffersen, 

Hammerfest brannog redningstjeneste, varabrannsjef, Frank-Rune Ellingsen, 

brannsjef, Arne Myrseth, Equinor Hammerfest LNG, beredskapsingeniør, Øystein 

Krüger, Hammerfest politistasjon, seksjonsleder, Asgeir Aule, Hammerfest 

sykehus- Finnmarkssykehuset, stasjonsleder ambulanse, Jon Are Aslaksen, 

tidligere leder drift Equinor Hammerfest LNG, Thomas Mannes 

Foto Rino Engdal 

18 Sikkerhet 04/2022 19 

Sikkerhet 04/2022

Under pandemien etablerte nødetatene, kommunen 

og industrivernet i Hammerfest et samvirkeforum. 

Samvirkeforumet treffes både formelt og uformelt 

for å bli kjent, fordi beredskap er lokalt. 

Tekst Kjell Buer Berntzen og Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Bilde Frank-Rune Ellingsen varabrannsjef og Arne Myrseth brannsjef, Hammerfest brannog redningstjeneste 


– Pandemien har gjort at vi har blitt 

kjent med nødetatene i byen. Vi ble 

godt kjent med oljeselskapene også 

under pandemien, og det har vi fortsatt 

med. I 2020 hadde vi ukentlig 

møter, så gikk vi over til månedlige 

møter. Halve befolkningen i Hammerfest 

var satt ute av spill. Det var 

nesten ingen som var friske. Det å 

opprettholde en beredskap i en by 

som dette var utrolig krevende. På 

det verste hadde vi fire til fem møter i 

løpet av en uke og to møter på én dag 

i beredskapsledelsen, sier Svein Tore 

Kristoffersen, beredskapskoordinator 

i Hammerfest kommune. 

Han understreker at Equinor 

Hammerfest LNG og blålysetatene 

har samarbeidet lenge, men administrasjonen 

i kommunen har kommet 

til som følge av pandemien. 

FLINKE I Å VÆRE UENIGE 

– Det er veldig lett å være flink og 

være enige. Men vi kan ta tak i ting 

som er vanskelige på en ryddig og 

profesjonell måte og komme oss 

videre. Det tror jeg skyldes at vi 

kjenner hverandre. Vi vet alle hvem 

hverandre er, vi treffer hverandre 

i forskjellige settinger, og har en 

grunnleggende tillit til hverandre, 

selv om vi kan være uenige, sier Arne 

Myrseth, brannsjef ved Hammerfest 

brannvesen. 

POLITIET KJENNER 

INDUSTRIOBJEKTET 

– Vi er en liten by og det bærer 

samarbeidet mellom oss preg av. Det 

er sterke personligheter hos oss alle i 

Samvirkeforumet og de øvrige etatene. 

Vi vet hvem vi skal ringe dersom 

det er behov for å avklare noe eller 

spørre om de øvrige etatene har råd 

eller ønsker å bidra inn, sier seksjonsleder 

ved Hammerfest politistasjon, 

Asgeir Aule. 

Politiet ble invitert av kommunen til 

å delta fast inn i beredskapsledelsen 

under pandemien. 

– Vi ble kjent med hele kommunen 

og alle sektorene som ledet de ulike 

delene av pandemien. Og det er 

kjempeviktig! For alle ulykker skjer 

i en kommune. Innslagspunktet er 

at vi har veldig god kjennskap til 

hverandre. Som politi må vi bare ta 

innover oss at vi har et stort industriobjekt 

som er underlagt storulykkeforskriften. 

Den kan ikke vi velge 

bort. Som stabssjefen min sier «Det 

er ditt anlegg. Det er ditt ansvar. Du 

må kjenne anlegget», sier Aule. 

ET SAMVIRKE GÅR BEGGE 

VEIER 

– Det er utrolig viktig for oss å ha 

assistanse fra nødetatene dersom 

noe skjer hos oss. Du kan ikke ta folk 

nærmest fra gata og sende de inn 

i et svært gassanlegg som er meget 

komplisert og ikke skjønne de risikoene 

som ligger der. Her er det veldig 

stor nærhet til byen. Nødetatene ser 

det som skjer ute hos oss. De kjenner 

risikoområdene, sier Thomas 

Mannes. 

Mannes var leder drift ved Equinor 

Hammerfest LNG frem til november 

da han begynte ny jobb ved Equinor, 

Kårstø. Han vil ta med erfaringene 

fra Hammerfest til Kårstø. Et samvirke 

går ikke bare to veier, men 

mange veier mellom brann, helse, 

politi, kommunen og virksomheten, 

understreker han. 

– Vi må bruke et språk som alle 

forstår. Det å klare å formidle budskapet 

vårt slik at alle har det samme 

bildet er viktig. I og med at vi har en 

stor organisasjon og industrivern på 

Melkøya er vi også i stand til å hjelpe 

andre veien. Skal vi få til en samhandling, 

altså et samvirke, så kan 

det ikke gå én vei. Det må handles på 

tvers, sier Mannes. 

BLI KJENT I FORKANT 

Beredskapsingeniør ved Equinor 

Hammerfest LNG, Øystein Krüger, 

mener samvirke starter tidlig og 

lenge før en hendelse eventuelt måtte 

oppstå. 

– Man må begynne samvirke på planstadiet. 

Man må kjenne hverandres 

styrker og svakheter og hvilke kapasiteter 

man har og hvordan kan man 

gjensidig utnytte de. Vi er et komplisert 

prosessanlegg som ligger nært 

byen og det gir oss også et ansvar. Det 

smarte er å starte et samvirke lenge 

før en hendelse oppstår. Kjenner du 

ansiktet til en person så jobber man 

langt enklere sammen under en hendelse, 

sier Krüger. 

Aule, er enig med Krüger i at å kjenne 

hverandres kapasiteter er viktig. 

– Det betyr å kjenne til hva slags kapasiteter 

og utstyr som er på Melkøya 

og hva vi kan benytte oss av når vi har 

behov for det. Vi har hatt en ganske 

stor utskifting av folk i politiet og vi 

har fått tilført nye stillinger. Det er 

viktig at de kjenner til anlegget der 

ute. Da er det bare å ta en telefon til 

Øystein. Han var nylig på politistasjonen 

og hadde en gjennomgang med 

våre ordinære mannskaper og en del 

spesialmannskaper som vi hadde på 

øvelser her i Hammerfest. De fikk 

en introduksjon på hva slags anlegg 

Melkøya er. Hva må dere vite? Hvor 

skal dere være, og hvor skal dere ikke 

være? Det gjentar vi gang på gang på 

gang, for det er et spesielt anlegg å 

rykke ut til, understreker Aule. 

Ideen til Introduksjonsprogrammet 

for politiet fikk Krüger gjennom 

Samvirkeforumet. 

– Fordelen med Samvirkeforumet er 

at vi kan gjerne sette opp en agenda, 

men vi har også litt løs tale. Vi kan, 

som brannsjef Arne sier, være faglig 

enige og faglig uenige, og så finner vi 

løsninger som gagner alle. Vil nødetatene 

ha en introduksjon til Melkøya 

så lager vi selvsagt det. Politi og 

brannvesen har gitt tilbake til oss når 

de har vært med på øvelser hos oss, 

de har gitt oss gode tilbakemeldinger 

og sagt hvilke forventninger de har til 

oss som industrivern, sier Krüger. 

LANGSIKTIG PLANLEGGING 

FÅR ALLE MED 

Stasjonsleder for ambulansen ved 

Hammerfest sykehus, Finnmarkssykehuset, 

Jon Are Aslaksen, mener 

det kan være vanskelig å sette av 

tilstrekkelig tid til planlegging. 

– I spesielle hendelser er det lett å 

se hva behovet er og at vi må handle 

umiddelbart, men å planlegge fremover 

kan være vanskelig når det gjelder 

å sette av tid, penger og personell. 

Men når vi vet om at det er vårøvelser 

i 2023 hos Equinor med brann og 

politi, vil vi forsøke å planlegge for å 

være med på, sier Aslaksen. 

Han legger til at ambulansen har 

fordeler av å kjenne Equinor anlegget 

fordi det er komplekst. Han understreker 

at det er viktig for helse å 

være med i Samvirkeforumet, og at 

han ønsker at ambulansen kan delta 

langt mer aktivt i forumet. 

Krüger mener de kan bli bedre på å 

samkjøre øvelser. 

– Vi kjører seks øvelser hver vår for 

hvert av skiftene. Hver øvelse varer 

litt over en halv dag. Det å informere 

om kommende aktiviteter er noe 

vi kan bruke forumet til. Kan vi øve 

sammen eller er det ting hos nødetatene 

som kan være interessante 

for oss hvis vi kan hekte oss på, sier 

Krüger. 

ØVELSER FOR ALLE 

Krüger sier Samvirkeforumet diskuterer 

hva Equinor og nødetatene har 

planmessig behov å øve. 

– Når vi setter opp øvelser er det 

viktig at vi har mål som er relevant 

for alle. Har vi mål som er relevante 

for bare én aktør så er det lett å 

prioritere det bort, og tungt å være 

delaktige. Vi må se at dette er et mål 

som jevnt over treffer alle sammen, 

sier Krüger. 

Aule i politiet mener fordelen med 

forumet er å få presentert en plan for 

hva som skjer fremover hos de andre 

aktørene. 

– Vi har mange hendelsesstyrte oppdrag. 

Men med forumet får vi forutsetningene 

for å bake det inn i turnus 

slik at vi kan sette av tid til de seks 

øvelsene Equinor har hver vår, og 

sette av nok folk til å kunne håndtere 

eventuelt både øvelser og situasjoner 

som kan skje, sier Aule. 

20 21 


Krüger informerer at han informerer 

om datoene for Equinors øvelser 

mange måneder i forveien til nødetatene 

i Samvirkeforumet. 

– Øvelsene er fastsatt i skiftplanen. 

Straks skiftplanen vår for 2023 var 

vedtatt ga vi beskjed. Vi kan formidle 

dato for øvelsene allerede et år i 

forveien, sier Krüger. 

VIKTIGE FREDAGSVAFLER 

Det er viktig å få til dialog også på 

mannskapsnivå, ikke bare på ledernivå, 

presiserer Myrseth i brannvesenet. 

– Samvirkeforumet er et lederforum, 

men vi har et annet forum 

der mannskapene treffes, og det er 

fredagsvafler. Ambulansesjåførene og 

politikonstablene som sitter på vakt 

kommer gjerne opp til oss på fredager 

og spiser vafler og drikker kaffe. 

Kollega Rune Ellingsen, varabrannsjef, 

og jeg er glad i vafler og jeg ser at 

den dialogen vi har fått til på mannskapsnivå 

med politiet og ambulansen 

er mye bedre på det uoffisielle 

plan. Det er utrolig lærerikt, og det er 

gratis, sier Myrseth. 

Aule forteller at politiet også stikker 

innom kontrollrommet på Melkøya, 

og at det er noe politiet setter enormt 

stor pris på. Krüger sier at hvis 

brannvesenet kommer på besøk tar 

de seg gjerne en tur ut i anlegget med 

skiftleder. 

– At de operative som skal møte oss 

på hendelser møter oss utenom hendelsene 

er gull verdt. Den relasjonsbyggingen 

er verdt så mye. Når de 

operative er innom «bare» for å hilse 

på, blir dette tatt meget godt imot hos 

oss, understreker Krüger. 

– Det er helt bevisst. Når vi får nye 

folk, skal de ut å treffe de andre 

nødetatene. Melkøya har vært veldig 

flinke til å legge til rette. Når du ser 

isolert på Melkøya så er det jo et stort 

og ruvende med stengte porter og 

du kommer ikke inn der. Men når 

terskelen for å komme inn der er så 

lav for oss, ja det er bare å kjøre ut dit 

når som helst. Hvem som helst av oss 

kan snakke med øverste myndighet 

som sitter i kontrollrommet, det gir 

en del signaler om at vi er veldig tett 

på hverandre, sier Aule. 

Han informerer om at innsatsledere 

og fagleder industrivern kan også 

være med i Samvirkeforumet. 

STARTEN PÅ ET TOTAL- 

FORSVAR 

Kristoffersen mener flere kan hente 

inspirasjon fra Hammerfestsamarbeidet. 

– Kan Totalforsvarskommisjonen 

se til Hammerfest-samarbeidet og 

de horisontale linjene vi har skapt? 

Dette er jo starten på et godt totalforsvar. 

Vi kjenner hverandre og 

ressursene hver av oss har. Det er 

mye lettere når du skal planlegge for 

hendelser at du kjenner alle. Det er så 

mye lettere å ta en telefon og spørre, 

sier Kristoffersen. 

Kommunikasjon er grunnlaget for 

suksess, understreker Kristoffersen. 

– Det er betryggende å ha en god 

kommunikasjon, for har du det kan 

du bygge opp et samvirke, og da kan 

du vinne mye mer enn når du står 

alene, uttaler Kristoffersen. 

Samvirke handler om å gjøre hverandre 

gode. Samvirke handler om å 

utnytte ressursene på en forsvarlig, 

effektiv og hensiktsmessig måte. 

Denne byen har greid det. Hammerfest sentrum til høyre og Melkøya med Equinors anlegg til venstre. 


22 23 


Vaffelfredag 25. november på brannstasjonen i Hammerfest. Alle tre nødetatene samlet rundt bordet. 

Foto Hammerfest brannog redningstjeneste 

Samvirkeforumet: 

Venstre side av bordet: Fra venstre: brannkonstabel Theo Ryland Melkevik, politikonstabel Mikael Nesse, 

politibetjent Helle Klokkervold, og brannkonstabel Jon Arvid Kåsereff. Høyre side av bordet: Fra venstre: 

Ambulansearbeider Sofia Elida Horn, ambulanselærling Per Yngve Vuolab, brannsjef Arne Myrseth, 

brannforebyggerlærling Michael F. Myrseth og litt av daglig leder for beredskapssamarbeidet IUA Gerd Isaksen 

I 2022 ble Samvirkeforumet etablert som et resultat av det lokale samarbeidet. 

Kommune, nødetater og Equinor møter jevnlig og deler kunnskap og planer med hverandre. 

De fremmøtte i Samvirkeforumet 21.10.2022 var: 

INDUSTRIVERNETS 

BISTANDSPLIKT 

Krüger i Equinor trekker fram bistandsplikten 

som står i forskrift om 

industrivern. 

– Gjennom industrivernforskriften 

har vi har en bistandsplikt så sant 

det ikke går på bekostning av vår 

egen sikkerhet og beredskap. Vi har 

et samfunnsansvar og bidrar der vi 

kan. Det er helt avgjørende at vi i 

industrivernet kan risikopotensialet 

i anlegget til fingerspissene våre, 

og vet hvilke mengder energi som 

omgås. Det er ikke gitt at nødetatene 

kan dette, og da er det vår oppgave å 

spille nødetatene gode til å forstå det 

konsekvenspotensiale de står ovenfor, 

og har vi akseptabelt risikonivå 

når de skal gå i innsats, sier Krüger. 

Kommunikasjonsrådgiver ved 

Hammerfest LNG, Silje Grytbakk er 

stolt over samarbeidet de har fått til 

i Hammerfest. 

– Jeg blir oppriktig stolt av tonen 

som er mellom alle aktørene i 

gruppen. Måten vi diskuterer med 

hverandre i møtene våre, og måten vi 

samarbeider på. Jeg blir stolt av oss, 

av Equnior og samvirke vi har i lag, 

sier Grytbakk. 

Alle i gruppen anerkjenner at de har 

et gjensidig behov for hverandre, og 

de anerkjenner hverandres kompetanse. 

– Det er et felles ansvar vi har med 

beredskapen i kommunen, alle er 

villig til å strekke seg litt lenger. Vi 

må snakke med hverandre, med den 

kommunale beredskapsledelsen, med 

resten av nødetatene og industrivernet. 

Beredskap er lokalt, og da må 

vi gjøre vårt for at ressursene finner 

hverandre i Hammerfest, avslutter 

Aule i politiet. █ 

ØYSTEIN KRÜGER 

Equinor Hammerfest 

LNG, beredskapsingeniør 

ARNE MYRSETH 

FRANK-RUNE ELLINGSEN 

Hammerfest brannog 

redningstjeneste, 

varabrannsjef 

ASGEIR AULE 

Equinor Hammerfest LNG, Melkøya 

Foto Helge Hansen/Equinor 

Hammerfest brannog 

redningstjeneste, 

brannsjef 

Hammerfest politistasjon, 

seksjonsleder 

SVEIN TORE 

JON ARE ASLAKSEN 

KRISTOFFERSEN 

Hammerfest kommune, 

beredskapskoordinator 

Hammerfest sykehus- 

Finnmarkssykehuset, 

stasjonsleder ambulanse 

24 25 


Øvelse 

før feiring 

Industrivernet på Aker Solutions AS, Stord feiret med 

omfattende øvelse på dagen før de feiret 80 år med 

industrivern. Foto Leif Kristian Skutle/fotografskutle.no 

26 27 


Hurra for 

80 år med innsats 

Industrivernet på Stord verft ble 

etablert i 1942 og er dermed et av de eldste, 

fortsatt aktive industrivern i Norge. 

Tekst Alf Strand, Aker Solutions AS, Stord 

Bilde Alf Strand, industrivernleder, Aker Solutions AS, Stord Foto Leif Kristian Skutle/fotografskutle.no 

Den 10. juni 1937 vedtok Stortinget 

lov om sivilt luftvern som ble starten 

på både sivilforsvar, industriluftvern, 

senere industrivern og Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon. Under andre 

verdenskrig påla myndighetene alle 

bedrifter med mer enn 50 ansatte å 

etablere egenbeskyttelse mot luftangrep 

i form av brannvern og 

sanitet. Etter krigen ønsket både 

myndighetene og industrien å 

opprettholde industrivernet, men 

fokus dreide etter hvert mer over mot 

egenbeskyttelse mot ulykker, både 

i form av forebygging (altså dagens 

HMS-arbeid) og beredskap. 

I et dokument fra 1960 kan vi lese at 

industrivernet ved Stord verft den 

gangen talte 174 personer. Personlig 

utstyr var armbind, hjelm og gassmaske. 

I tillegg hadde brannmannskapene 

brannøks, belte med krok 

og branntau. En god stund etter 

krigen var det vanlig å bruke gulmalte 

tyskerhjelmer. Til sammenligning har 

våre røykdykkere i dag full brannbekledning, 

støvler, brannhjelmer, 

hansker, luft-flasker og masker til en 

kostnad av cirka kr. 30 000 per sett. 

Industrivernet vårt har gjort uvurderlig 

innsats ved mange små og store 

ulykker ved bedriften gjennom 80 år. 

En av de største inntraff 6. mars 1975, 

da acetylenfabrikken som lå i bakken 

mellom Velferdsbygget og Bleikjehaugen 

eksploderte. Taket ble blåst 

vekk, mens veggene sto igjen slik det 

var ment. Industrivernet var raskt i 

innsats mot flammene, og sammen 

med Stord kommunale brannvesen 

klarte de å få kontroll over brannen 

etter halvannen time. I mellomtida 

ble alt personell på Bleikjehaugen 

sendt i tilfluktsrom, og alt personell 

i produksjon evakuert over til 

sikker sone på vestsiden av bedriften. 

Fylkessjukehuset på Stord ble 

alarmert og satte alle avdelinger i full 

beredskap for å ta imot mulig skadde. 

Jeg satt selv på Stord gymnas denne 

dagen og lurte på hvorfor det tordnet 

når det var vårsol og blå himmel. 

Utrolig nok kunne en konstatere at 

det ikke var personskader som følge 

av hendelsen. 

Alle som vokste opp på Bjelland 

på 60, 70, og 80-talet husker nok 

brannalarmen på verftet. Når tyfonalarmen 

gikk var det mange fedre 

som hev seg på sykkelen for å møte til 

innsats. 

I dag går alle alarmer ut via mobilnettet, 

som regel etter at alarm 

reaksjonslaget vårt har bekreftet at 

det er en reell hendelse. 

Industrivernet vårt er utstyrt til å 

håndtere det meste og bruker risikoanalyser 

aktivt for å identifisere 

mulige fare- eller ulykkeshendelser 

som vi så øver på. Øvelse er helt avgjørende 

for at vi skal kunne fungere 

optimalt når alarmen går. Øvelser 

avdekker svakheter som vi så kan 

diskutere for å finne ut hva vi bør 

forbedre til neste gang. En kan kanskje 

si at dersom alt fungerer perfekt 

på en øvelse, så er det en bortkastet 

øvelse. Det er ikke nødvendigvis helt 

sant, da det også handler om å terpe 

på rutiner helt til de sitter der de skal. 

Som et resultat av godt HMS-arbeid 

ved bedriften over mange år har vi 

nå mye sjeldnere alvorlige ulykker og 

personskader enn tidligere. Derimot 

ser vi tegn på at akutte sykdomstilfeller 

på jobb er økende, og gir derfor 

mannskapene opplæring og øvelse i 

å håndtere dette også. Industrivernet 

sin innsats har vært helt avgjørende 

ved flere tilfeller av akutt livstruende 

sykdom på bedriften. Det er mange 

som sier at den beste plassen å bli 

akutt syk på er på verftet – ja, kanskje 

utenom på sykehuset da? 

Gjennom mine ca. 15 år som industrivernleder 

har jeg tatt imot mye skryt. 

Dette er skryt som jeg håper jeg har 

klart å formidle videre til de som 

egentlig skulle ha den, nemlig dere 

som er mannskap ute i den skarpe 

enden. Jeg er stolt over den innsatsen 

dere legger ned, og det engasjementet 

dere viser for denne viktige jobben. 

Det er nok mange som skulle blitt 

nevnt, men jeg kommer ikke utenom 

Olav Inge Idsøe, som nå nyter 

pensjonistlivet etter 40 år i industrivernet, 

og fagleder brannvern 

Sveinung Danielsen og Anita 

Halstensen på førstehjelp. Disse 

ildsjelene skal ha mye av æren for at 

vi har et svært oppegående industrivern. 

Så sent som i forrige uke ble jeg er 

stolt over at 12-15 av dere i løpet av 

minutter hiver dere i bilene en sen 

høstkveld i et forferdelig drittvær, for 

å komme ned å ta seg av oljesøl og 

griseri som andre hadde stelt i stand. 

Takk for innsatsen! 

Denne talen holdt industrivernleder 

Alf Strand på industrivernets festmiddag 

november 2022 i anledning 

Aker Solutions AS, Stord sitt 80- 

årsjubileum. 

28 29 


– Juvelen i sikkerhetsarbeidet 

Industrivernet pyntet til fest. 26 av 60 personer i industrivernet deltok på festmiddagen. Skiftordninger og sykdom hindret en 

del i å komme. Bare timer før var alle ikledd arbeidsklær, brannbekledning og deltok øvde på å søke etter skadde og utføre 

førstehjelp. 

Industrivernet på Stord fylte 80 år i november. 

Det ble feiret med øvelse på dagen og flott 

middag med taler på kvelden. 

Stemningen var skjerpet, men god 

på øvelsen som ble holdt i strålende 

solskinn. Scenario var krevende 

med flere skadde og omkomne. Etter 

øvelsen gikk industrivernet gjennom 

øvelsen i kantinen og industrivernet 

inviterte observatører fra Equinor og 


(NSO) til å komme med tilbakemeldinger. 

På kvelden var det middag på 

Fitjar fjordhotell med underholdning 

av lokal revyhelt som bød på seg selv 

og fikk trimmet lattermusklene på 

industrivernet med følge. 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Foto Leif Kristian Skutle/fotografskutle.no 

– TRYGG PÅ AT VI ER GODE 

På ettermiddagsskiftet fikk industrivernet 

en reell hendelse å håndtere 

knyttet til et sykdomstilfelle. Under 

middagen kunne verftdirektør Arve 

Kleppe, meddele at tilstanden til den 

ansatte var stabil og hen var under 

behandling på Haukeland sykehus. 

– Det varmer at vi har et system og en 

samhandling med helsevesenet som 

gjør at det går så raskt å få ansatte til 

sykehuset om det er behov for det. 

I mine 32 år ved verftet har jeg sett 

industrivernet i aksjon mange ganger, 

og jeg er trygg på at vi er gode. Tusen 

takk, folkens, sa Kleppe og takket 

industrivernet for innsatsen med en 

reell hendelse, for god gjennomføring 

av øvelsen og for flotte 80 år med 

industrivern. 

– SER AT DERE LYKKES 

– Jeg fikk fulgt med på en spennende 

og godt gjennomført øvelse. Dere kan 

dette her! Men det er forbedringspunkter, 

og det er bra. Det skal alltid 

være noe å strekke seg etter. Det er 

med stolthet og ydmykhet at vi blir 

invitert med på et slik arrangement. 

Vi har en jobb både med å organisere 

og føre tilsyn. Det er ikke noe vits i å 

legge igjen et avvik for å være streng. 

Vi ønsker forbedring og at dere 

lykkes. Og det ser vi at dere gjør, sa 

Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon som var 

invitert til å være med på festen. 

GODE PÅ Å INKLUDERE NYE 

Gilje mente det er imponerende å 

tenke på at det har vært et fungerende 

industrivern siden 1942 på Stord. 

Industrivernets historie startet med 

luftvernet under krigen, for så å 

utvikle seg til både i Stord og resten 

av landet til å håndtere det som kan 

skje. 

Enkeltpersoner må engasjere seg for 

å få et industrivern til å virke over så 

lang tid, sa Gilje under festmiddagen. 

– Alderssammensetningen i industrivernet 

er en flott blanding av erfarne 

folk og dere greier å motivere, inspirere 

og få nye mennesker inn. Dere 

klarer å inkludere nye friske folk som 

skal greie disse beinharde kravene 

som det er å bli røykdykker, sa Gilje. 

LEDELSEN MÅ LEDE AN 

Det er mer enn bare entusiasme og 

engasjement som skal til for å lykkes 

med et godt industrivern, mente 

Gilje. Han pekte på ledelsen i virksomheten 

må lede an i arbeidet med 

å få en god beredskap. 

– Ledelsen må være med. Det ser vi 

også uten unntak når vi har tilsyn 

hos virksomhetene. Virksomhetene 

som lykkes har en ledelse som forstår 

behovet, ser hva et industrivern er 

verdt og bevilger penger og tid slik 

industrivernet får gjort jobben de 

skal. Det er mye penger som skal 

settes av til utstyr og det er mye tid 

som skal settes av til å øve. Jeg vil 

trekke frem Torstein Leth, HMS leder 

i Aker Solutions AS, Stord, som er i 

styret vårt. Han har gode folk som 

jobber systematisk over tid. Du retter 

oppmerksomheten på systematisk 

HMS-arbeid og kvalitet. Det er en 

utrolig god kobling opp mot industrivernet, 

mente Gilje. 

LIVSVIKTIG JOBB 

HMS leder i Aker Solutions AS, Stord, 

Torstein Leth, var full av lovord om 

industrivernet. 

– Det blir utført utrolig mye godt 

HMS-arbeid på dette verftet, og dere 

er juvelen i sikkerhetsarbeidet. Jeg 

tror ikke det er noe jeg snakker om 

med større stolthet enn industrivernet. 

Er det noen som går på jobb og 

som jeg vet er her for alle de andre, 

så er det dere. Jobben dere gjør er 

livsviktig i all mulig forstand. Det har 

dere bevist flere ganger, sa Leth. 

– Alvorlige ulykker skal ikke skje, 

men om det skjer, så er det så 

ubeskrivelig betryggende at det er 

nettopp dere som tar hånd om den, 

avsluttet Leth. 

30 31 


Hverdagssamvirke 

gir godt 

krisesamvirke 

Industrivern i Kongsberg Teknologipark AS og nødetatene øver samvirke i oktober 2022. 

Foto Fredrik Naumann/Felix Features 

32 33 


Politi, helse, brannvesen 

og frivillige øver sammen, 

men evalueringer fra øvelser 

og hendelser viser at mye 

fortsatt gjenstår før vi har 

et godt samvirke. 


Bilde Bjørn Danielsen, Politihøgskolen Foto Politihøgskolen 


Under en kritisk hendelse er det avgjørende 

at beredskapsetatene snakker 

samme språk. Et prosjekt ledet av 

Politihøgskolen (PHS) skal legge til 

rette for bedre samvirke ved å utvikle 

og gjennomføre et felles utdanningsprogram 

for kriseledelse. 

– Det er snart ti år siden samvirke ble 

innført som prinsipp for beredskap, 

men fortsatt har vi mange eksempler 

på at vi i politiet og andre beredskapsetater 

ikke utnytter hverandres 

kompetanse og ressurser, sier Bjørn 

Danielsen. Han er prosjektleder for 

tverretatlige studier ved Politihøgskolen. 

En av årsakene kan være at vi 

vet for lite om hva de andre 

kan tilby. Rapportene etter 22. juli, 

skredet i Gjerdrum i 2020 og håndteringen 

av pandemien har avdekket 

behov for felles situasjonsforståelse 

og større kunnskap om hverandres 

kompetanse og kapasiteter. Krigen i 

Ukraina har i tillegg ført til at behovet 

for sivil beredskap og samvirke er 

blitt enda større, sier Danielsen. 

SAMVIRKE 

Danielsen leder prosjektet Felles 

etter- og videreutdanning for nødog 

beredskapsetatene. Prosjektet 

er ett av flere tiltak for å sikre bedre 

samvirke før, under og etter kritiske 

hendelser. 

– Før jul i 2021 var jeg på Beredskapskonferansen 

Innlandet. Der 

oppsummerte beredskapsdirektør 

Tone Vangen i Politidirektoratet og 

sjef for Heimevernet, Elisabeth 

Gifstad Michelsen, hvordan samarbeidet 

mellom politiet og Heimevernet 

har vært under pandemien, 

sier Danielsen. 

– Jeg ble veldig glad da jeg hørte 

hva Vangen sa om samvirke, at den 

viktigste forutsetningen for å lykkes 

i felles oppgaveløsning er at beredskapsaktørene 

har god kunnskap om 

hverandres roller og ansvar. Politiet 

må kjenne de andre aktørenes 

ansvar og oppgaver, og de andre 

aktørene må kjenne politiets 

ansvar og oppgaver. Dette er kjernen 

i vårt oppdrag, og du kan bytte 

ut «politi» med brann og redning, 

helse, forsvaret eller frivillige, sier 

Danielsen. 

BLI KJENT MED HVERANDRE 

Dersom man møtes for første gang 

på et skadested, er det avgjørende 

at man kommuniserer godt og ikke 

bruker tid på å forklare eller diskutere 

hva som er ansvaret til lokal 

redningsledelse, mener Danielsen. 

– Av egen erfaring vet jeg at de ulike 

etatene har god kompetanse og 

ressurser, men ofte er det manglende 

kunnskap om nettopp andres kompetanse 

og ressurser som fører til at 

vi ikke utnytter hverandre godt nok, 

understreker han. 

TOTALBEREDSKAPS- 

KOMMISJON OG ØKT SIVIL 

BEREDSKAP 

I januar 2022 opprettet regjeringen 

en totalberedskapskommisjon, 

ledet av tidligere forsvarssjef Harald 

34 35 


– Noe av suksessen på Gjerdrum 

under skredet var at der kjente flere 

av innsatspersonellet hverandre godt. 

I evalueringen etter Gjerdrumskredet 

blir det påpekt at de sparte 

verdifull tid ved at mange av de som 

kom dit kjente hverandre fra før fordi 

brann, politi og helse på Romerike 

har faste samarbeidsmøter. De hadde 

øvd sammen. De kom seg raskt opp 

til stedet og kom i gang raskt også. 

POLITIET MÅ SØRGE FOR 

AKTIVE OPERATIVE 

LEDERFORUM 

– Det er ikke et krav, men vi ønsker 

fra vår side at hvert politidistrikt skal 

ha det som heter operative lederforum. 

Dette er et forum for de som 

har ledelsen på et skadested. Jeg 

mener det er særdeles viktig at politiets 

operative lederforum er aktive i 

hvert distrikt, sier Danielsen. 

Det skorter ikke på ressurser, men 

det skorter på at man ikke kjenner 

hverandre. Vi har veldig mye ressurser 

i Norge, men de er ikke organisert 

slik at de har en oversikt over hverandre. 

Ressursene må registreres for 

å vite om hverandre, og de må trene 

sammen og møte hverandre i hverdagen, 

mener Danielsen. 

Han legger til at det kunne vært 

nyttig å registrere industrivernet som 

en ressurs på politiets operasjonssentraler 

for å kunne spørre om bistand 

med hensyn til hendelser både 

i og utenfor virksomheten. 

– Både i kriser og etter en krise når 

vi evaluerer, skjer det samme. 

De samme spørsmålene stilles: 

Hvorfor gjorde du ikke slik og slik? 

Spør Danielsen. 

Vi hører om at redningsselskapet ikke 

blir varslet ved uhell til sjøs i noen 

tilfeller fordi politiet ikke varsler 

dem. Det er fordi det ikke er gode nok 

systemer mellom partene, mener han. 

– Politiets innsatsleder i regjeringskvartalet 

under 22. juli, Thor Langli, 

ble spurt om han fikk beredskapsplanen 

for Regjeringskvartalet i 

hånden da terrorangrepene skjedde. 

Han svarte nei det gjorde han ikke. 

Det var ikke nødvendig å lese planen. 

Den hadde han i hodet, for han hadde 

vært med på å lage den. Det er et godt 

eksempel på at vi må ha systemer i 

fredstid som kobler oss på hverandre 

der vi jobber sammen for å få til gode 

løsninger og strukturer som også fungerer 

i krisetider, sier Danielsen. █ 

Samvirke skred Foto Forsvaret 

Sunde. De skal vurdere hvordan de 

samlede beredskapsressursene kan 

benyttes best mulig, og skal levere sin 

rapport juni 2023. 

– Dette er enda et utvalg som understøtter 

viktigheten av vårt arbeid 

for bedre kunnskap om hverandres 

ansvarsområde, sier Danielsen. 

VÆR NYSGJERRIG PÅ 

HVERANDRE 

– Vi må kjenne hverandre i hverdagen 

for å jobbe godt sammen i kriser. 

Nødetatene, kommunen, Sivilforsvaret 

og de frivillige som industrivernet 

må være nysgjerrige på hverandre, 

mener Danielsen. 

Han mener Norge har nok ressurser 

til å håndtere det tenkelige. Utfordringen 

er at ressursene ikke finner 

hverandre. 

BRUKSANVISNING MÅ LAGES 

– Etter 22. juli ble samvirkeprinsippet 

nedfelt som det fjerde 

beredskapsprinsippet. 22. juli 

kommisjonen skrev i evalueringen 

at samvirke må styrkes, altså involvering 

av flere aktører. Men selv 

om samvirkeprinsippet ble innført 

med en stortingsmelding følger det 

ingen bruksanvisning med, ingen 

implementeringsplan. Spørsmålet 

er hvordan skal så et godt samvirke 

etableres? sier Danielsen. 

Han mener arbeidet med samvirke 

gjerne overlates til ildsjeler. Så fort 

ildsjelene forsvinner, forsvinner også 

arbeidet med å bli kjent med hverandre. 

Danielsen sier nødetatene må 

undervises langt mer i hva et samvirke 

er, og gode eksempler må trekkes 

frem som kan inspirere og fungere 

som en mal for et godt samvirke. 

SAMVIRKEFORUMET 

I HAMMERFEST 

Danielsen trekker frem arbeidet med 

å fremme samvirke i Hammerfest 

som et godt stykke arbeid. 

– Jeg kjenner godt til arbeidet 

politiet, brann og industrien gjør 

i Hammerfest. Samvirkeforumet i 

Hammerfest kan nok langt på vei 

brukes som en mal på godt samvirke, 


Han trekker også frem andre miljøer 

som jobber godt med å få til et godt 

samvirke og kan inspirere. 

– Det er flott at akademia er på ballen 

med Universitet i Nord som arbeider 

med å forske på samvirke. Finnmark 

og Nordland politidistrikt har samlokaliserte 

operasjonssentraler for 

alle tre nødetater, og det planlegges 

å etablere det i Agder i 2023. En del 

andre har samlokalisert brann og 

politi. SAMLOK Nord jobber virkelig 

for å bli et samvirkesenter for nødetatene. 

Og rådmannen i Bodø 

arbeider godt med å knytte kontakter 

mellom nødetater, kommune og 

industrien og bruker sin stemme for å 

fremme samvirke, sier Danielsen. 

AT HJELPEN KOMMER 

ER DET VIKTIGSTE 

I en krise er ikke folk opptatt av hvem 

som kommer, men at det kommer 

kvalifisert hjelp, understreker 

Danielsen. Nødetater, industrivern, 

kommune og frivillige må vite hvilken 

kunnskap, materielle ressurser og 

antall personer alle kan stille med. 

Politihøgskolen planlegger oppstart av 

tre utdanninger – industrivernet oppfordres til 

å søke på innsatslederutdanning 

Politihøgskolen i flere år jobbet 

med å lage studier som skal 

fremme samvirke. Politihøgskolen 

skal samle studenter fra fem 

etater, industrivern og andre 

frivillige organisasjoner. 

Eierne i prosjektet er Direktoratet 

for samfunnssikkerhet og beredskap, 

Helsedirektoratet, Politidirektoratet, 


Forsvarets høgskole og Politihøgskolen. 

Hovedredningssentralen er og 

med. 

– Primært er 60 prosent av plassene 

forbeholdt primæraktørene underlagt 

Politidirektoratet, Direktoratet for 

samfunnssikkerhet og beredskap, 

Helsedirektoratet og Forsvaret. 20 

prosent frivillige ressurser og 20 

prosent andre aktuelle som industrivern. 

Industrivernet er så absolutt en 

gruppe vi ønsker skal søke, sier Bjørn 

Danielsen, prosjektleder for tverretatlige 

studier ved Politihøgskolen. 

Han sier studiene er skreddersydd 

for at travle voksne mennesker med 

overkommelige 7,5 vekttall. Kursene 

legges opp til et deltidsstudium slik 

36 37 


– Det har lenge vært et ønske fra flere 

nødetater å få etablert felles utdanning 

for innsatsledere 

Bjørn Danielsen 

at det skal kunne kombineres med en 

fulltidsjobb. 

– Lager vi kursene på 20 vekttall 

mener vi at vi ikke får tak i de vi 

ønsker å ha på nettopp disse videreutdanningskursene, 


Han legger til at Politihøgskolen 

jobber med å tilby enda flere kurs 

som skal fremme samvirke. 

SENTER FOR VIDERE- 

UTDANNING FOR SAMVIRKE 

– Med disse kursene ønsker Politihøgskolen 

å være senteret i Norge 

for videreutdanning for samvirke. 

Samvirke er så viktig for politiet at vi 

må jobbe for å bedre grobunnen for 

dette. Ved å åpne opp og lage studier 

for flere enn politiet vil vi at mange 

ulike grupper treffer hverandre på 

studiene og blir kjent med hverandre. 

Kanskje treffes de også i felt under 

innsats etter å ha studert sammen på 

Politihøgskolen? Sier Danielsen. 

Det første studiet som ble godkjent 

av Politihøgskolen ble lyst ut høsten 

2022 og har oppstart i januar 2023. 

Kurset heter «Felles utdanning i 

undervisning, trening og øvelse 

innen samvirke for nød- og 

beredskapsaktørene». Kursbeskrivelsen 

er som følger; «I denne 

utdanningen vil du lære om hvordan 

du gjennom undervisning, trening og 

øvelse kan fremme samvirke mellom 

nød- og beredskapsaktørene. (…) 

Utdanningen skal bidra til samvirke 

mellom nød- og beredskapsaktørene, 

støtte opp under enhetlig praksis 

av høy kvalitet, bidra til nettverksbygging 

og legge til rette for effektiv 

utnyttelse av samfunnets samlede 

ressurser under krisehåndtering». 

Emnet «Krisekommunikasjon» 

vil være aktuelt for alle som har en 

beredskapsfunksjon i de aktuelle 

etatene og blant de frivillige. Studiet 

skal være felles for innsatspersonell 

og andre som har leder- eller stabsfunksjoner, 

og de som i det daglige 

jobber med kommunikasjon. Dette er 

de som jobber tett sammen når det er 

kriser og større hendelser. De fleste 

utdanninger er i dag rettet enten mot 

kommunikasjonsmedarbeidere eller 

beredskaps-/innsatspersonell. Dette 

kurset lyses ut starten av 2023. 

Det tredje emnet som planlegges er 

Felles utdanning i samvirkeledelse» 

som vil sette søkelys på 

innsatsleders samhandling 

– Det har lenge vært et ønske 

fra flere nødetater å få etablert 

felles utdanning for innsatsledere, 

og det er noe vi virkelig ser frem 

til å kunne tilby, sier Danielsen. 

Kurset vil være klart også primo 2023 

å søke på. 

– Vi ønsker med det studiet å heve 

samvirkekompetansen i distriktene 

ved å tilføre instruktørkompetanse 

fra alle nød- og beredskapsetater. 

Jeg mener innsatslederutdanningen 

er mest aktuell for industrivernet, 

understreker Danielsen. 

VIDEREUTDANNINGER 

STYRKER TOTALBERED- 

SKAPEN 

Det kommer snart en ny to-årig 

Fagskoleutdanning for brannog 

redning i Tjeldsund. I tillegg er det 

flere høgskoler og universitet som 

tilbyr videreutdanning innen samvirke 

og beredskap, informerer 

Danielsen. 

– Vi ser det er mange fra politiet og 

andre nødetater som videreutdanner 

seg og går på høyskoler og universitet 

i hele landet, og det er positivt. 

Samtidig avdekker det et behov, og vi 

mener det er bra å lage en møteplass 

på Politihøgskolen der vi kan bruke 

erfaring fra egne mannskap som står 

i akutte hendelser i hverdagen. Det 

gjelder også for de andre etatene og 

de frivillige som industrivernet, sier 

Danielsen. 

Interessen for Politihøgskolens 

etter- og videreutdanninger er stor. 

I studieåret 2020/2021 var det rundt 

9500 søknader til 65 ulike utdanninger, 

som er søkerrekord. Til sammen 

3881 studenter fikk studieplass. Årlig 

gjennomføres to hovedopptak. █ 

Glade prisvinnere av innovasjonsprisen. Fra venstre: Leder i RAKOS, Thomas Lindner, prosjektleder for Oppfølging av 

førstehjelpere i RAKOS, Anna Marie Øvstebø og seniorforsker RAKOS og fagrådsleder i Sammen redder vi liv, Conrad Bjørshol. 

Innovasjonspris til «Oppfølging 

av førstehjelpere» 

Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter 

(RAKOS) ble tildelt årets innovasjonspris 

under Helse Vest sin forskningskonferanse 

på Solstrand i november. 

Prosjektet til RAKOS går under navnet «Oppfølging 

av førstehjelpere». Det store engasjementet 

kombinert med målrettet innsats rettet mot 

personer som ofte gjør avgjørende innsats i akutte 

situasjoner, er bakgrunnen for prisen. RAKOS 

er først i verden ute med tiltak for systematisk 

oppfølging av førstehjelpere. 


Foto Silje Katrine Robinson, Helse Vest 

– De som har tatt et samfunnsansvar ved å hjelpe 

andre, de hjelper vi nå, sa leder i RAKOS Thomas 

Lindner i forbindelse med prisoverrekkelsen. 

RAKOS har utviklet et opplegg som møter førstehjelpere 

etter en alvorlig hendelse. Gjennom samtaler 

med erfarne helsearbeidere og oppfølging 

av hendelsen, blir det satt ord på det de har gått 

gjennom. For hjelpere i førstelinje kan en traumatisk 

opplevelse sitte lenge i. Foreløpige studier 

viser at oppfølgingen er nyttig. Førstehjelpere 

opplever en stor reduksjon av traumeopplevelser 

seks måneder etter en alvorlig hendelse. 

38 39 


Hva skjer når du ringer AMK 

Industrivernet øver minimum to ganger i året, ofte mer. Mange av disse øvelsene er førstehjelpseller 

varslingsøvelse. Ved å vise hvordan en samtale blir mottatt hos 113, også kalt akuttmedisinsk 

kommunikasjonssentral (AMK ), kan industrivernpersonell øve på å gi en strukturert 

tilbakemelding til AMK operatør og dermed være tryggere i rollen. Øvelse gir mestring og ro, 

noe som er viktig i en stressende situasjon som det kan være når en må ringe til 113. 

NORSK INDEKS FOR MEDISINSK NØDHJELP (NIMN) 

NIMN er et verktøy for beslutningsstøtte 

som benyttes av AMK 

personellet. Dette verktøyet gir 

retningslinjer for en systematisk 

utspørring av innringer, for å sikre 

en riktig og rask akuttmedisinsk 

respons og bruk av riktig type 

ressurser (vaktlege, ambulanse, 

legehelikopter, akutthjelper) 

Kilde: Nasjonal kompetansetjeneste 

for prehospital akuttmedisin 

(NAKOS) 

Nytt beredskapsforum 

i Lier og Tranby 


Bilde Morten Pettersen, Aker Solutions AS, Tranby 

Foto Aker Solutions AS 

Industrivernleder ved Aker Solutions AS i 

Tranby Morten Pettersen har etablert 

beredskapsforum i Lier. 

Morten Pettersen ønsket å bruke sine erfaringer 

og engasjement etter mange år som industrivernleder 

ved Aker Solutions i Tranby like utenfor 

Drammen. 

– Jeg etablerte et beredskapsforum for å engasjere 

andre til det viktige beredskapsarbeidet. Hva 

bør og skal vi vite om våre naboer i forhold til 

miljø og sikkerhetsarbeid, storulykkeforskrift og 

samordning? Jeg ønsket også å se på dette i lys av 

kommunens beredskap og krav om samordning, 

sier Pettersen. 

Beredskapsforumet hadde sitt første møte 10. mai 

i år og hadde et påfølgende møte 6. september. 

– På møtene var 10-12 lokale bedrifter fra Tranby 

og Lierskogen til stede for å diskutere beredskap 

og dele erfaringer med hverandre. Vi ønsket å 

dele suksesskriterier for å inspirere og skape engasjement 

og forståelse for beredskap på en enkel 

og praktisk måte. Vi ønsker også å ha temadager 

med representanter fra Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, 

Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap, nød- og beredskapsetatene og 

Sivilforsvaret, sier Pettersen. 

På Industrivernkonferansen 2022 delte han hvor 

enkelt det er å lykkes med små og enkle forutsettinger 

for beredskapsarbeidet. Man kommer langt 

med forankring i handlingsplan og rammer for 

gjennomføring, mener han. 

– Vi har lykkes med beredskapsforumet vårt 

fordi det er et behov blant små og mellomstore 

bedrifter for å få inspirasjon og forståelse. Da kan 

et slikt forum være god praktisk drahjelp, sier 

Pettersen. 

Han mener det er viktig å lære om beredskap fra 

andre, og det gir Industrivernkonferansen en 

gyllen mulighet til. Der deler industrivernledere 

og andre beredskapsaktører av erfaringer fra 

faktiske hendelser. 

40 41 


Møteinnkalling 

– Industrivernlederforum 

SLIK KAN 

DET GJØRES 

Under er et eksempel på 

møteinnkalling fra industrivern- 

lederforumet for Trøndelags- 

nettverket til inspirasjon: 

Tid: Mandag 05.12.2022 

Kl. 14:00-20.00 

Sted: Lillestrøm 

Del erfaringer og 

kunnskap 

Industrivernleder Steinar Moe i Nortura 

Malvik sier konserndirektør Lisbeth Svendsen 

oppfordrer til at industrivernet i Norturas 

søsterbedrifter praktiserer en delingskultur. 


Bilde Steinar Moe, Nortura Malvik 

Foto Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Sak Tid Tema Ansv. 

1 14:00-14:10 10 min Velkommen + kaffe i koppen Steinar 

2 14:10-14:40 30 min Presentasjon av deltakerne - 

Hver enkelt presenterer sin hjertesak 

3 14:40-15:00 20 min Forventninger til bedriftens industrivern? Lisbeth 

4 15:00-15:30 30 min Praktisk planverk for industrivern Øystein 

5 15:30-15:45 15 min Påfyll av kaffe og beinstrekk Alle 

6 15:45-16:15 30 min Team Alert - Varslingssystem John Anders/Per Christian Lund 

7 16:15-16:45 30 min Evakueringsøvelse på Nortura Steinkjer John Anders/Thor Åge 

8 16:45-17:15 30 min Ivledere - Hjertesaker! Alle 

9 17:15-17:45 30 min Dimensjonering av industrivernet NSO 

10 17:45-18:00 10 min Påfyll av kaffe og beinstrekk Alle 

– Trøndelagsforumet for industrivern 

som startet i 2009, har ikke 

hatt mye aktivitet og kontakt mellom 

medlemmene i 2021 og 2022, med 

unntak av Tine Heimdal, Tine Tunga, 

Nortura Steinkjer og Nortura Malvik. 

De fleste industrivernlederne fra de 

andre bedriftene har vært ganske fraværende. 

Det skyldes nok ikke bare 

problemer gjennom koronaperioden, 

men at det har vært utskiftninger 

av ildsjeler blant annet, sier Steinar 

Moe, industrivernleder ved Nortura 

Malvik. 

De fire virksomhetene som har holdt 

kontakten avholdt et forummøte 

5. desember dagen før Industrivernkonferansen 

2022. Etter ønske fra 

medlemmene i forumet holdt juridisk 

fagsjef Inger Hanne Bye i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon et 

faglig innlegg om dimensjonering av 

industrivern. 

Moe legger til at han ønsker nye 

industrivernledere velkommen 

til nettverket. Det er nyttig å dele 

erfaringer og kunnskap understreker 

han. 

KONSERNDIREKTØREN 

MOTIVERER TIL SAMARBEID 

– Konserndirektør i Nortura Produksjon, 

Lisbeth Svendsen (Svendsen 

har også vært mangeårig styreleder 

i NSO, jour.anm.), har jo vært pådriver 

innen Nortura for å løfte våre 

egne industrivern. Hun oppfordrer 

oss til å møtes i forum, sier Moe. 

Han legger til at John Anders Lillemark 

ved Nortura Steinkjer og han 

har fått medansvar for å skape mer 

interesse, engasjement og dele kunnskap 

innen Norturas industrivern. 

– Det betyr jo også at vi får mindre 

tid til å drifte Trøndelagsforumet. 

Men uansett skal både John Anders 

og jeg gjøre et forsøk for å kartlegge 

interessen blant medlemmene til å 

gjøre en innsats for å holde liv i 

forumet videre, uttaler Moe. 

11 18:00-18:30 30 min Ivledere – Hjertesaker fortsetter! Alle 

12 18:30-18:40 10 min Koordinasjonsøvelse - iv (OBBO) Alle 

13 18:40-19:10 30 min Ivledere - Hjertesaker fortsetter! Alle 

14 19:10-19:30 20 min Utrykning til øvelse! 

Slik gjør vi det på Nortura Malvik 

15 19:30-20:00 30 min Oppsummering og spørsmål på tampen! Alle 

16 21:00-23:00 120 min Pizza på Peppes Alle 

Deltakere: 

Møteleder: John Anders/Steinar 

Referent: Magne Yngvar 

42 43 


Industrivernets førstehjelpere frakter pasient til samleplass for skadde. 

Politi, brann og helse 

Fullskalaøvelse 

på Nortura Steinkjer 

Nortura Steinkjer arrangerte fullskalaøvelse med 

nødetatene brann, politi og ambulanse 16. november 2022. 


Foto Steinar Moe, Nortura Malvik 

Øvelsen hadde elementer som full 

evakuering av alle ansatte, samt 

ammoniakklekkasje og skadde 

personer. 

Steinar Moe, industrivernleder i 

Nortura Malvik og nestkommanderende 

industrivernleder Einar Alseth 

i Nortura Malvik var til stede på 

øvelsen som observatører. 

– Nettopp fordi vi har forumssamarbeidet 

får vi til å delta på hverandres 

øvelser. Forumets medlemmer oppfordres 

til å delta som faglige 

observatører på hverandres øvelser 

og være med og evaluere og bidra 

til forbedring. Vi bytter på å være til 

stede hos hverandre. Det er lærerikt, 

nyttig og øker trivselen å være 

sammen, sier Steinar Moe. 

Brannvesenets 

og virksomhetens 

røykdykkere på 

taket av bedriften 

for å stoppe gasslekkasjen, 

samt 

hente ned skadde 

personer. 

44 45 


Lærerikt og kjekt 

å komme sammen 

Osterøy-nettverket var første nettverket 

ut i 2022 med møte. Deltakerne sa det var både 

godt og nyttig å treffes igjen for faglig prat. 


Bilde Jon Anders Kleppe, Lerøy Fossen AS Foto Privat 

Bilde F.v: Geir Hernes, Frode Birkeland, Stian Bognøy (teknisk sjef), Frank Indrebø, Jon Anders Kleppe (industrivernleder) Jarle Edvardsdal 

(fagleder industrivern) Robert Eikeland (lagleder førstehjelp. Foto Privat 

Osterøy-bedriftene K Lerøy metallindustri 

AS, Lerøy Fossen AS, Tysse 

Mek Verksted AS, Mjøs Metallvarefabrikk 

AS og Gunnebo Anja Infustri 

AS holdt nettverksmøte for industrivernet 

i mars. Nettverket treffes én 

gang i året hos en av medlemsbedriftene 

og årets møte ble arrangert hos 

K Lerøy Fossen AS. 

– Det var 2,5 år siden sist vi hadde 

nettverksmøte. Vi var 17 personer 

inklusive Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

med Iren Strømstad 

som besøkte oss og orienterte om 

forskriften, sier Jon Anders Kleppe 

industrivernleder ved Lerøy Fossen 

AS som arrangerte årets møte. Neste 

møte blir våren 2023 hos K Lerøy 

Metallindustri AS. 

På agendaen stod øvelser som 

evakueringsøvelser, beredskapsøvelser 

med slangeutlegg, utstyr, 

avvikssystem, risikoanalyse, risikoplaner 

og cyberangrep. 

– Alle kom med noe de delte med 

nettverket. Det er interessant å høre 

hvordan andre gjør det. Det er særlig 

det med øvelser som er spennende å 

høre om og hvordan vi kan endre på 

hvordan vi øver, sier Kleppe. 

Kleppe sier at nettverksmedlemmene 

holder kontakt utenom møtene. 

Selv om vi har kontakt ellers i året vil 

jeg på det absolutt sterkeste anbefale 

andre å holde et nettverksmøte en 

gang imellom. Det er lærerikt å se og 

høre hvordan andre virksomheter 

gjør det, sier Kleppe. 

Uken før nettverket holdt K Lerøy 

Fossen AS øvelse. Kleppe forteller 

at før øvelsene lages det øvelsesplan 

med utfordringer som må løses. 

Scenario for øvelsene kan være brann 

på tørrlager eller en funksjonsøvelse 

som for eksempel slangeutlegg og 

-tilkobling. 

Nettverksmøtet bestod av følgende deltakere: 

• Lerøy Fossen AS representert med Jon Anders 

Kleppe og Jarle Edvardsdal 

• Gunnebo Anja Industrier AS (thecrosbygroup) 

ved Audun Seilen, Stig Andre Rønnestad og 

Jonny Hanstvedt. 

• Mjøs Metallvarefabrikk AS ved Øystein Øvsthus 

og Steinar Stand Hansen 

• Tysse Mek Verksted AS ved Tormod 

Ingebrigtsen og Frank Ove Risholm 

• K Lerøy Metallindustri AS ved Andre Pedersen, 

Morten Lone Kallekleiv, Yngve Reigstad Nadija 

Gjelsvik Tysse, Roy Angelskår Mjelde og Emil 

Farrison Hartveit 

• Næringslivets sikkerhetsorganisasjon ved Iren 

Strømstad 

46 47 


Finn ditt nettverk 

Industrivernledere samler seg i nettverk. 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon gir deg 

oversikten over ditt nærmeste nettverk. 


Foto iStock 

– Utfordringer kan ofte løses bedre hvis det er flere som samarbeider. NSO har i mange år 

snakket varmt om nettverk og oppfordret til lokale/regionale møteplasser for industrivern. 

Derfor har vi oppdatert nettverksoversikten. Mangler ditt nettverk, eller blir du 

inspirert og starter et i eget område – gi oss beskjed. NSO kommer gjerne 

innom nettverksmøter for å orientere om endringer eller for å snakke 

om temaer dere ønsker informasjon om. Ikke minst vil vi høre hva 

dere tenker om regelverket og våre tilsyn. 

Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. 

Beredskapsforum i Lier og 

Tranby. Industrivernleder ved 

Aker Solutions i Tranby Morten 

Pettersen har etablert forumet 

og arrangerte første møte 

høsten 2022. 

Trøndelagsforumet for 

industrivern. Steinar Moe, 

industrivernleder ved Nortura, 

Malvik deler på lederjobben for 

forumet sammen med John 

Anders Lillemark ved Nortura 

Steinkjer. 

Industrivernnettverk for 

Øygarden. Industrivernnettverk 

for Øygarden. Leder Daniel 

Ayala Høydal, industrivernleder 

ved Coast Center Base AS . 

Nettverket er aktive og har to til 

tre møter i året. Nettverket består 

i dag av ni industriforetak av 

totalt elleve industrivernpliktige 

i kommunen. Industrivernleder 

Morten Hovland Sande hos 

Norsk Gjenvinning AS inviterte til 

møte høsten 2022. Det har blitt 

tradisjon for nettverket å møtes 

på Industrivernkonferansen, for 

årets siste møte og få med seg 

faglig påfyll og utvide nettverket. 

Franzefoss Gjenvinning AS AVD 

Eide og Fjord Processing AS er 

virksomheter som nylig har blitt 

industrivernpliktige. 

– Jeg har invitert dem inn i 

nettverket og til å bli med 

på Industrivernkonferansen 

fremover, sier Daniel Ayala 

Høydal. 

Industrivernnettverket i 

Osterøy Lerøy Fossen AS, 

K Lerøy Metallindustri AS, Tysse 

Mek Verksted AS, Gunnebo 

Anja Industrier AS og Mjøs 

Metallvarefabrikk AS er sammen 

i nettverket. Jon Anders Kleppe 

industrivernleder ved Lerøy 

Fossen AS arrangerte møtet i 

2022. 

– Det pleier å være et møte i 

året. Stafettpinnen ligger nå 

hos K Lerøy Metallindustri 

AS. Industrivernleder Andre 

A Pedersen kaller nok inn til 

neste møte i løpet av 2023, sier 

Kleppe. 

Industrivernnettverkene i 

Risavika i Rogaland. Gro Døhl, 

industrivernleder i Norsea Group 

planlegger å innkalle til et møte 

på nyåret i 2023. 

Industrivernnettverk 

Troms, fra Skjervøy i nord 

til Grovfjord i sør. Leder er 

Harald Brenna industrivernleder 

ved Nortura Målselv og 

nestkommanderende Geir 

Nergård industrivernleder ved 

Finnfjord AS 

Industrivernnettverk 

Trøndelag i Rørosregionen. 

Kjell Thore Magnussen 

industrivernleder ved Røros Dører 

og Vinduer AS leder nettverket 

og kaller inn før jul 2022. 


Bømlo. Silje Kathrine Alvsvåg, 

som ledet nettverket tidligere, har 

gått over til en annen stilingen i 

samme selskap, nå som Group 

Compliance Manager i Bremnes 

Seashore AS. 

– Det er viktig å holde liv i 

nettverket. Nå håper jeg at noen 

andre kan invitere, oppfordrer 

Alvsvåg. 

Industrivernlederforum 

Buskerud. Det finnes ikke 

noe aktivt nettverk for tiden. 

Industrivernpliktige virksomheter 

i Buskerudregionen kan gjerne 

med støtte fra Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon reetablere 

nettverket. 


Vestland, Nordfjord. Kjell Aske, 

tidligere industrivernleder ved 

Mona Vekst, innkalte til den siste 

samlingen. Det er uklart hvem 

som kaller inn til neste møte. 

48 49 


Er brukerne 

fornøyd med 

Nødnett? 

I samarbeid 

med Politidirektoratet 

og Helsedirektoratet 

gjennomfører Direktoratet 

av samfunnssikkerhet og 

beredskap en landsdekkende 

brukerundersøkelse av Nødnett. 

Tekst Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 


Pågående livstruende vold 

øvelse (PLIVO) i oktober 2022 

med industrivernet i Kongsberg 

Teknologipark AS og nødetatene. 

Direktoratet av samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 

vil gjerne også ha innspill på fremtidige behov for nødkommunikasjon. 

DSB er opptatt av at fremtidens 

løsninger følger teknologiutviklingen, imøtekommer et 

trusselbilde i stadig endring og styrker den sivile beredskapen. 

DSB jobber samtidig med å sikre at eksisterende 

nødnett kan driftes helt frem til en ny løsning for nød- og 

beredskapskommunikasjon er på plass. 

Nødnett er det nasjonale, digitale radiosambandet for 

nød- og beredskapsaktører i Norge. Nødnett er et eget, 

separat mobilnett med en landsdekkende infrastruktur og 

tilbyr sikker kommunikasjon når det gjelder. 

SKAL KARTLEGGE NYE BEHOV 

DSB gjennomfører jevnlig brukerevaluering for å kartlegge 

hvordan Nødnett oppleves blant de som bruker 

tjenestene. Dette gjenspeiles også i oppdrag i DSB sitt 

tildelingsbrev fra Justis og Beredskapsdepartementet. 

Målene med brukerundersøkelsene er å få tilbakemeldinger 

fra brukere av Nødnett for å kartlegge forbedringspotensial 

og synliggjøre de positive effektene av Nødnett. 

Det er ingen spesielle hendelser som har utløst brukerevalueringen 

i 2022. Dekning og kapasitet i Nødnett er 

som før og oppetiden ligger jevnt høyt på 99,95%. 

Årets brukerundersøkelse har inkludert noen spørsmål 

om behovet for nye tjenester. Nødnett er basert på TETRA 

-teknologi som etter hvert vil bli faset ut. Ny teknologi vil 

gi mulighet for å få levert nye tjenester på sikre plattformer. 

DSB ser derfor behovet for å begynne og kartlegge 

behovene hos de som bruker Nødnett i dag. Spørsmålene 

om nye tjenester er åpne slik at brukeren kan fylle inn 

selv. 

DSB har gjennomført brukerevaluering av Nødnett 

i 2015, 2017, 2019 og nå i 2022. 

De tidligere evalueringene kan 

lastes ned her: 

2015: 

https://www.nodnett.no/bibliotek/ 

brukerundersokelse-2015/ 

2017: 


brukerundersokelse-2017/ 

2019: 


brukerevaluering-2019/ 

Den siste undersøkelsen vil publiseres 

når rapporten er klar. 

NØDNETT- 

BRUKERUNDERSØKELSE 2022 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ønsker å nå alle 

som er brukere av Nødnett i Norge. Undersøkelsen er anonym og tar fra 

tre til fem minutter. Den kan besvares her eller ved å scanne QR-koden: 

Skann denne QR-koden for å gi tilbakemelding 

dersom din organisasjon bruker Nødnett. 

50 51 


VELKOMMEN 

Christian 

Lindgaard Sundfær 

Ny rådgiver i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon. 

Tekst og foto Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Christian Lindgaard Sundfær har begynt som rådgiver 

i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon hvor han blant annet 

skal ha ansvar for tilsyn og oppfølging av virksomheter. 

Han kommer fra stillingen som operasjonssjef i ZioT 

Solutions AS. 

– Når skal vi sende inn 

industrivernrapporten? 

I januar 2023 er det to datoer som er spesielt viktige 

å huske på dersom du er industrivernleder. 


Foto Christin Hume/Unsplash 

Tidligere har Christian blant annet jobbet som beredskapsleder i Oslo 

kommune, bydel Søndre Nordstrand og som site manager for Statoil/ 

Equinor. Han har en master i risikostyring og samfunnssikkerhet og 

en bachelor i beredskap og krisehåndtering. Temaet for bacheloroppgaven 

hans var industrivern. 

– Min introduksjon til NSO var under bachelorprogrammet hvor 

Knut Oscar (Gilje, direktør i NSO, jour.anm.) holdt et inspirerende 

innlegg om NSOs rolle og industrivernet som ledet til at jeg skrev om 

forsterket industrivern på bacheloroppgaven. Da jeg kom over en 

stillingsutlysning som rådgiver i NSO anså jeg det som naturlig å søke 

og var heldig nok til å få tilbud om jobb, sier Christian. 

Han ser fram til å jobbe med og støtte industrivernpliktige 

irksomheter. 

– Å få jobbe med NSOs samfunnsviktige oppdrag og støtte industrivernpliktige 

virksomheter i deres arbeid med å sikre sine verdier 

motiverer meg. Jeg gleder meg til å veilede og motivere virksomheter 

deres arbeid på bakgrunn av min erfaring, og at jeg ser frem til å lære 

av virksomhetene, sier Christian. 

Når vi skriver et nytt år på kalenderen 

er det mye som må huskes 

på – også for industrivernledere. 

Da kommer faktura for industrivernavgiften 

i tillegg til at industrivernrapporten 

skal sendes inn. 

5. JANUAR: 

INDUSTRIVERNAVGIFTEN 

Avgiften blir sendt fra Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon tirsdag 5. 

januar og har 30 dagers forfall. Du 

kan lese mer om avgiftsgrunnlaget 

for industrivern på NSOs nettsider: 

nso.no 

Avgiftssatsene for 2023 blir ikke 

endret fra satsene for 2022. Det 

gjelder både satsen for grunnleggende 

og forsterket industirvern. 

Spørsmål om avgiften kan 

sendes til avgift@nso.no 

20. JANUAR: 

INDUSTRIVERNRAPPORTEN 

Industrivernrapporten for 2022 

sendes 20. januar. Dere har da 14 

dager på å sende svaret. Alt av opplysninger 

fra industrivernåret 2022 

rapporteres via tilsendt lenke som 

kommer i egen e-post. Det tar ikke 

mange minuttene å svare på spørsmålene 

og levere rapporten. 

Spørsmål om industrivernrapporten 

kan sendes til 

industrivern@nso.no 

Avgift 

FORSKRIFT OM INDUSTRIVERN 

§ 19. AVGIFT 

Industrivernpliktig virksomhet 

skal betale en årlig avgift til 

dekning av utgifter som Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon har 

med å organisere og føre tilsyn med 

industrivernet. Avgiften kan differensieres 

etter virksomhetenes risiko. 

INDUSTRIVERNRAPPORT 

Industrivernets årlige «egenmelding». 

Her skal det verifisere at kontaktinformasjonen 

NSO har på virksomheten, 

daglig leder og industrivernleder 

er korrekt. I tillegg ønsker NSO tall 

på antall innsatser industrivernet har 

blitt utkalt til i fjor. 

52 53 


NSOs kurs 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon tilbyr 

tilpassede kurs for industrivernet. 

For påmelding, oppdaterte kursdatoer og mer informasjon, se våre nettsider: www.nso.no 

Industrivernforskriften 

Industrivernleder skal ha kvalifikasjoner til å organisere, dimensjonere og drifte 

industrivernet. Industrivernleder og eventuelt nestleder, men også andre med 

oppgaver i virksomhetens HMS-arbeid og beredskap, kan skaffe seg grunnleggende 

kvalifikasjoner gjennom kurset «Industrivernforskriften – forstå kravene». 

SIMKAT ® 

SIMKAT® er et praktisk rettet kurs som gir kompetanse til å organisere 

en redningsstab, trening i å organisere og lede innsatsen på et skadested 

øvelse i samspill mellom skadested og redningsstab. Kurset er lagt opp slik 

at deltakerne får mye trening i å samhandle med nødetatene. 

DATO TID STED 

DATO TID STED 

8.–9. februar 2023 

Kl. 09:00-17:00 dag 1 

Kl. 08:30-15:00 dag 2 

Thon Hotel Maritim, 

Stavanger 

21.–23. mars 2023 Hele dagen Thon Hotell Vettre, Asker 

18.–20. april 2023 Hele dagen Thon Hotell Vettre, Asker 

8.–9. mars 2023 

Kl. 09:00-17:00 dag 1 

Kl. 08:30-15:00 dag 2 

Thon Hotel Arena, 

Lillestrøm 

17.–19. oktober 2023 Hele dagen Thon Hotell Vettre, Asker 

14.–16. november 2023 Hele dagen Thon Hotell Vettre, Asker 

28.–29. mars 2023 

9.–10. mai 2023 

Kl. 09:00-17:00 dag 1 

Kl. 08:30-15:00 dag 2 

Kl. 09:00-17:00 dag 1 

Kl. 08:30-15:00 dag 2 

Hotel Norge By Scandic, 

Bergen 


Lillestrøm 

Ta kontakt med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon om du har spørsmål om kursene 

våre på telefon: 90 10 03 33 eller epost: kurs@nso.no 

www.nso.no 

13.–14. juni 2023 

Kl. 09:00-17:00 dag 1 

Kl. 08:30-15:00 dag 2 

Scandic Nidelven, 

Trondheim 

6.–7. september 2023 

Kl. 09:00-17:00 dag 1 

Kl. 08:30-15:00 dag 2 

Thon Hotel Maritim, 

Stavanger 

24.–25. oktober 2023 

Kl. 09:00-17:00 dag 1 

Kl. 08:30-15:00 dag 2 


Lillestrøm 

21.–22. november 2023 

Kl. 09:00-17:00 dag 1 

Kl. 08:30-15:00 dag 2 

Hotel Norge By Scandic, 

Bergen 

54 55 


Opplæring, rådgivning og 

utstyr til ditt industrivern 

Industrivernet er bedriftens førsteinnsats 

når det oppstår en uønsket hendelse 

på en arbeidsplass. Riktig mobilisering, 

tiltak og kommunikasjon med nødetater 

kan være avgjørende for utfallet. 

Trygg Kurs har levert rådgivning 

og opplæring til industrivernpliktige 

bedrifter i over 15 år og har derfor bred 

erfaring fra mange virksomheter innen 

forskjellige sektorer. I tillegg kan vi 

gjennom tryggbutikken.no levere det 

utstyret som ditt industrivern trenger. 

VI HJELPER DITT INDUSTRIVERN MED 

• Industrivern grunnopplæring 

• Forsterket opplæring 

• Kurs for fagleder industrivern 

• Skreddersydde øvelser 

• Bedriftsintern opplæring 

• R å dg i v ning 

• Brann- og førstehjelpsutstyr 

• Utstyr for fallsikring, redning og 

evakuering 

Ta kontakt 

for opplæring, 

rådgivning og 

utstyr til ditt 

industrivern! 

Ønsker du mer info om hvordan 

vi kan hjelpe industrivernet i din bedrift? 

Ta kontakt med oss på telefon 21 54 40 10 

eller på e-post kundesenter@tryggkurs.no 

tryggkurs.no

Sikkerhet 2022 4_Samvirke

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?