Lesersærvishåndbok

treffer, og hvilke justeringer du kan gjøre for å finne
andre bøker til låneren. Jobb for å skape en kontinuerlig
formidlingsdialog med lånerne i biblioteket. Det er
spesielt i de gode formidlingsrelasjonene at muligheten
for breddeformidling oppstår. Etter hvert som du
blir tryggere på hva som treffer og ikke treffer hos lånerne,
blir det lettere å ta sjanser og introdusere bøker
med litt andre appellfaktorer eller fra andre sjangre.
Lesersørvissamtalen er ikke en ny tjeneste på biblioteket.
De fleste av oss gir allerede lesersørvis og
holder lesersørvissamtaler på daglig basis. Lesersørvissamtalen
som presentert i dette kapittelet tilbyr
en bevisst strategi for noe vi allerede langt på vei
gjør og behersker. Det kan allikevel ta litt tid å bli
vant til å tenke gjennom appellfaktorer, eller å bli
fortrolig med referanseverktøyene. Men etter hvert
som du tar tenkemåten i bruk, vil du se at det å
fokusere lesersørvissamtalen om appellfaktorer er
intuitivt både for deg og for lånerne.
Spesielle situasjoner
Det å jobbe med lesersørvis er aldri kjedelig. Alle
lånere er forskjellige, og det vil oppstå situasjoner
du ikke er forberedt på. Her er noen situasjoner
som kan dukke opp, og tips til strategier for å
håndtere dem.
Hvordan snakker du om bøker eller sjangre som
du ikke kjenner til?
Hvis du fokuserer på appellfaktorer i samtalen,
trenger du ikke inngående kunnskap om boka for
å snakke om den. Det er ingen skam å si at du ikke
har lest boka selv, dersom låneren spør. Vær alltid
ærlig med låneren! Det låneren ofte er interessert
i å vite, er om dette er en bok det er verdt å lese.
Det kan vi fortsatt svare på for låneren ved å vise til
andre vi vet har lest boka. Vi kan fortelle låneren at
den er mye utlånt, eller at lånere som liker denne
boka, også liker den og den type bøker. Har du
lest eller overhørt kommentarer om boka, kan du
formidle kommentarene til låneren.
I kapittel 4 presenteres verktøyet hurtigles - hvordan
lese en bok på 10 minutter. Der lærer du at bare
det å ta opp den fysiske boka og bla i den, kan si
mye om hva slags bok det er. Trolig kan du etter å
bare ha sett fort på boka fortelle låneren noe om
tempoet i den, og hvem den virker å passe for.
Det kan være greit å minne låneren på at hun ikke
trenger å lese ut boka hvis hun ikke liker den, og at
det er lov til å ta den med hjem for å prøve. Husk å
invitere låneren tilbake til biblioteket for å fortelle
om boka!
Det er ikke lett å foreslå bøker i en sjanger du er
ukjent med. Det kan være stort sprik i appellfaktorer
innenfor sjangerens ulike undersjangre, og
kanskje kjenner du ikke til mange nok titler. I neste
kapittel ser vi på hvilke referanseverktøy du kan ta
i bruk. I kapittel 4 ser vi nærmere på hvordan man
kan gjennomføre et sjangerstudium. Det er ingen
rask og enkel løsning for å sette seg inn i en ny
sjanger. Men har du en stor andel lesere på biblioteket
som er interessert i sjangeren, er det en jobb
som må til for å kunne gi god lesersørvis.
Kapittel 2
35