Lesersærvishåndbok

Kapittel 2
eller en forfatter som vi aldri har hørt om før. Men
da er det viktig å huske på at når en låner kommer
til biblioteket med et referansespørsmål, forventer
ikke låneren at du skal stå klar med svaret. De
forventer at du skal finne svaret. Slik bør det også
være å jobbe med lesersørvis. Det er umulig å
bygge opp nok kunnskap om samlingene til at du
kan hjelpe alle lånerne på stående fot. Det finnes
referanseverktøy, og disse er det mulig å konsultere
underveis i samtalen.
Det er med andre ord helt i orden å ikke kunne
foreslå nye titler til låneren med det samme. Men
det du bør kunne, er å lytte til låneren og få en forståelse
av hvilke appellfaktorer låneren er opptatt
av. Da kan du bruke referanseverktøyene for å finne
leseforslag til låneren. Du kan f.eks. gjøre et nettsøk
med låneren til stede, men husk da å inkludere
låneren i søket. Snu skjermen mot låneren og si
hvordan du tenker og hva du søker på.
Har du ikke tid til et nettsøk der og da, kan du spørre
om du kan komme tilbake til låneren med leseforslag.
Det gir deg mulighet til å konsultere kollegaer, eller
gjøre et grundigere søk. De aller fleste lånere setter
pris på en slik tjeneste, og får følelsen av at deres
leseinteresser blir tatt på alvor.
Men hvordan finner du ut hvilke appellfaktorer som
er viktige for låneren?
Still de riktige spørsmålene
Et godt inngangsspørsmål for å få låneren til å
snakke gjennom appellfaktorer, er:
«Har du lest en bok i det siste, som du likte?»
Det er ofte lettere for låneren å fortelle om en leseopplevelse
mens hun fortsatt har boka friskt i minne.
Det er et åpent spørsmål, men samtidig avgrenser det
låneren til å snakke om én bok hun husker godt. Unngå
å starte samtalen med å spørre: «Hva liker du å
lese?». Svaret på dette er ofte: «Litt forskjellig», og
så snakker låneren om flere bøker. Gjennom å avgrense
spørsmålet til én bok blir det lettere å få tak i
hva låneren likte i en bok, og kanskje vil like i en annen.
Når låneren kommer på en bok hun har lest og likt,
spør du låneren:
«Hva var det du likte ved boka?»
De fleste lånere artikulerer godt hva de liker ved
boka når spørsmålet blir stilt på den måten. De
snakker i vendinger som kan oversettes til appellfaktorer.
De kan si ting som: «Jeg klarte ikke å legge
fra meg boka» (Boka har høyt tempo). «Jeg følte
nesten at jeg stod på gata i London» (Boka har en
sterk bakgrunnsramme). «Det var en helst spesiell
stemning i boka» (Tone).
Den vanskelige låneren
Ikke alle lånere får til å snakke om bøker de har lest
og likt. Før eller siden vil du møte på den låneren
som ikke kan huske en eneste bok hun likte. Da er
det mulig å snu spørsmålet, og spørre låneren om
hun kanskje har lest en bok i det siste som hun ikke
likte? For noen lånere er det lettere å snakke om hva
32