Lesersærvishåndbok

Kapittel 1
Metoden i lesersørvis gjør det mulig å ta utgangspunkt
i lånernes behov, og trekke frem titler fra en
større del av samlingen. Lånerne etterspør ikke
bøker de ikke har hørt om før, og det er vi bibliotekansatte
som kan åpne samlingen og presentere
lånerne for de mange mulighetene som litteraturen
tilbyr.
Vi skal snart se nærmere på hvordan vi kan bruke
appellfaktorer som inngang til breddeformidling,
men først en gjennomgang av den enkelte appellfaktor.
Gjennomgang av de seks
appellfaktorene
Tempo
Pacing is the first element
readers are aware of, albeit often
unconsciously.
Saricks s. 44
Alle bøker har et tempo som virker inn på leseopplevelsen.
Bøker kan føles nesten heseblesende,
eller rent bedagelige å lese. Snømannen av Jo Nesbø
er en skikkelig page-turner med skyhøyt tempo.
Carl Frode Tillers Innsirkling-trilogi tar seg mer tid
og tempoet oppleves som rolig. Berlinerpoplene
av Anne B. Ragde holder middels tempo med fint
driv, hverken spesielt raskt eller rolig.
Appellfaktorer er ingen eksakt vitenskap. Noen
ganger glir appellfaktorer over i hverandre, og
noen ganger forandrer de seg underveis i fortellingen.
Bokas tempo spiller inn på karakteroppbyggingen,
og språket påvirker tonen i en bok.
Det er allikevel hensiktsmessig å lære om én og én
appellfaktor, og forsøke å tenke på dem hver for
seg.
Vi gjennomgår nå de seks appellfaktorene, før
de settes i system for å illustrere hvordan appellfaktorer
kan brukes som språk mellom bok og
leser. Under hver appellfaktor er det en oppgave.
Her kan du skrive ned bøker du kommer på, hvor
akkurat denne appellfaktoren er viktig.
Bøker med forskjellige typer tempo:
16