Lesersærvishåndbok

Kapittel 1
Appellfaktorer
Når en låner som nettopp har lest Bare livet av
Alice Munro spør om biblioteket har flere sånne
bøker, hva mener hun egentlig med «sånne bøker»?
Det er vel ikke flere bøker om hverdagsøyeblikk fra
Lake Huron i Canada? Faktisk, når du tenker etter,
så er det ikke så mange lesere av skjønnlitteratur
som spør etter bøker som handler om det samme.
Hun som har lest Øya av Victoria Hislop spør sjelden
etter flere bøker om å bli spedalsk. Og han som har
lest Ute av verden av Karl Ove Knausgård spør ikke
etter flere bøker om å være lærervikar og forelsket i
sin elev. Så hva mener de med flere «sånne» bøker?
Disse appellfaktorene er:
Jo, flere bøker som gir noe av den samme leseopplevelsen,
bøker som kjennes litt «likt» å lese. Spør du
låneren om hva det er ved Bare livet hun likte, forteller
hun deg kanskje om den spesielle tonen i boka.
Den som inneholder både varme og smerte på
samme tid. Hun snakker kanskje om Munros evne
til å skildre mennesket i vanlige hverdagssituasjoner,
og at hun likte at historiene hadde kvinner i sentrum.
Hva snakker hun om? Hun snakker om hvilke faktorer
i boka som var viktig for hennes leseopplevelse.
Lærer du å gjenkjenne disse appellfaktorene, har
du nøkkelen til å forstå hvorfor låneren liker en bok,
og trolig vil like en annen.
Kjernen i vår formidlingsmetode går ut på å identifisere
hvilke faktorer en låner har likt i én bok, for
å kunne introdusere låneren for andre bøker med
tilsvarende faktorer. Dette er de faktorene i boka
som appellerer til låneren, og vi kaller faktorene for
appellfaktorer. Når en låner snakker om en bok hun
har lest og likt, er det seks appellfaktorer som ofte
går igjen.
Kombinasjonen av
appellfaktorer
Hver bok har sin kombinasjon av appellfaktorer. Det
er ikke et spørsmål om hvordan alle seks faktorene
12