You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Nr. 4 <strong>2022</strong> / VINTER<br />
Muslim og katolikk:<br />
Nysgjerrig <strong>på</strong> forskjellene -<br />
fant mange likheter<br />
Velkommen til dåp
Menighetens ansatte<br />
Telefon kontor: 67 50 05 00<br />
Britt Aanes Ekhougen<br />
Sokneprest<br />
ba968@kirken.no<br />
Mobil: 469 38 242<br />
Olaf Kind<br />
Kapellan<br />
ok497@kirken.no<br />
Mobil: 900 27 931<br />
Hanne Vibeke Winter-Hjelm<br />
Kirkeforvalter<br />
hw488@kirken.no<br />
Mobil: 982 67 808<br />
Gunnel Johansson Rø<br />
Diakon<br />
gr733@kirken.no<br />
Mobil: 982 67 840<br />
Ingeborg Fink Sørheim<br />
Kateket<br />
Is397@kirken.no<br />
Mobil: 982 67 832<br />
Maya Winther Solheim<br />
Menighetspedagog<br />
ms994@kirken.no<br />
Mobil: 483 92 607<br />
Hallvard Berbom<br />
Ungdomsleder<br />
hb578@kirken.no<br />
Mobil: 473 45 104<br />
Velkommen til dåp<br />
Hver gang det er dåp i kirken leses<br />
disse Jesu ordene fra Matteusevangeliet:<br />
«Jeg har fått all makt i himmelen<br />
og <strong>på</strong> jorden. Gå derfor og gjør alle<br />
folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens<br />
og Sønnens og Den hellige ånds<br />
navn og lær dem å holde alt det jeg har<br />
befalt dere. Og se, jeg er med dere alle<br />
dager inntil verdens ende.» (Matteus 28<br />
v18-20)<br />
Den som døpes blir ikke bare medlem<br />
av Den norske kirke og <strong>Jar</strong> menighet,<br />
men også en del av fellesskapet av alle<br />
kristne, som strekker seg verden rundt.<br />
Vi leser også teksten om Jesus og<br />
barna fra Markus-evangeliet. Der<br />
irettesetter Jesus disiplene som viste<br />
bort foreldre som kom med barna<br />
sine for at Jesus skulle røre ved dem.<br />
Han sa: «La de små barna komme<br />
til meg, og hindre dem ikke! For<br />
Guds rike tilhører slike som dem».<br />
2<br />
Solveig Stange Rasmussen<br />
Ungdomsleder<br />
Sr352@kirken.no<br />
Mobil: 453 92 641<br />
Maria Hansli<br />
Kantor<br />
mh686@kirken.no<br />
Mobil: 982 67 817<br />
Marte Brenne<br />
Sekretær<br />
mb677@kirken.no<br />
www.jar-menighet.no - post@jar-menighet.no - Wedel <strong>Jar</strong>lsbergsvei 20, 1358 JAR<br />
Menighetens kontonummer: 8380 08 72440<br />
MENIGHETSBLAD FOR JAR MENIGHET Nr. 4 / <strong>2022</strong><br />
Redaksjon: Knut Christiansen, Øystein Sørbye, Jens Kr.<br />
Tingvold, Arnhild Mindrebø, Kristen Ulstein (layout)<br />
Trykkeri: Andvord grafiske a/s. Opplag: 4700 eks.<br />
Fulldistribueres til alle husstander i <strong>Jar</strong> menighet.<br />
Redaksjonen avsluttet 4.november<strong>2022</strong>.<br />
Deadline neste nummer 25.februar 2023.
Filosofiprofessor Inga Bostad:<br />
Kunnskap må være<br />
knyttet til verdier<br />
- Kunnskap må alltid formidles og anvendes i en større<br />
sammenheng. Kunnskap må knyttes til et verdisett vi deler,<br />
sier Inga Bostad. Hun er ikke overbevist om at kunnskap<br />
og utdanning i seg selv er veien til et lykkelig liv eller en<br />
høyere fornuft.<br />
Tekst: Kristen Ulstein<br />
Foto: Knut Christiansen<br />
Bostad er professor i filosofi ved Pedagogisk<br />
institutt <strong>på</strong> Universitetet i Oslo.<br />
Som de fleste forskere har hun en lang<br />
CV. Mens vi snakker, kommer hun stadig<br />
med nye referanser til tidligere roller, til<br />
verv hun har, bøker hun har skrevet og<br />
folk hun har samarbeidet med. Filosofen<br />
har også mye hun henter fram fra for<br />
lengst avdøde tenkere som hun har lært<br />
fra og som betyr mye for henne.<br />
Vi møter henne hjemme <strong>på</strong> <strong>Jar</strong>. Både<br />
for fotograf og journalist blir det en<br />
tur tilbake til tidlig i studiene, mens vi<br />
prøver så godt vi kan å hente opp rusten<br />
3
kunnskap fra examen philosophicum.<br />
Det vises til Aristoteles, Kant, Kierkegaard<br />
og Wittgenstein, det siteres fra<br />
Arne Næss og Peter Wessel Zapffe, og<br />
Hannah Arendt.<br />
Vi er ikke nødvendigvis opplyste<br />
- Vi er inne i en utdanningsrevolusjon.<br />
Det har vært bratt vekst i utdanningsnivå<br />
i befolkningen. Hva betyr mer utdanning<br />
for oss som mennesker?<br />
- Vi er ikke nødvendigvis opplyst, selv<br />
om vi lever i en opplyst tid, sier Bostad.<br />
Hun viser til Kants spørsmål "hva er<br />
opplysning?". – Jeg er ikke sikker <strong>på</strong> at<br />
lange utdanninger har ledet oss mot en<br />
høyere fornuft. Vi har utviklet oss mye,<br />
men det er også mye vi har glemt. Det er<br />
mye visdom i de klassiske tekstene.<br />
Vi kommer inn <strong>på</strong> det litt ut i samtalen, at<br />
vi har lett for å tro at språket kan brukes<br />
til mer enn det faktisk kan. Kunst, litteratur<br />
og religion, opplevelser og følelser,<br />
har også betydning, men uten at språket<br />
kan fange det.<br />
Poenget med utdanning<br />
- Men hva er poenget med utdanning?<br />
- Målet må være å sette oss bedre i stand<br />
til å mestre livet, bli glade i oss selv, ta<br />
vare <strong>på</strong> hverandre og naturen. Det er<br />
imidlertid vanskelig å måle om skolen<br />
lykkes med å styrke evnen til livsmestring.<br />
Vi snakker litt om kritisk tenkning, refleksjon<br />
og dybdelæring. - Vi kan håpe at<br />
høyt utdanningsnivå er en forsikring mot<br />
4<br />
ekstremisme, men det er ikke nødvendigvis<br />
slik.<br />
- Vi får inntrykk av skolen skal sikre både<br />
livsmestring og folkehelse. Legges det en<br />
for tung bør <strong>på</strong> lærerne?<br />
- Skolen kan ikke løse de store samfunnsproblemene.<br />
Arendt advarer mot en<br />
politisering av barndommen og skolen.<br />
Det er vi voksne som må ta ansvar for<br />
verden. Vi er forpliktet til å la barn vokse<br />
opp med et håp, men vi må samtidig<br />
forberede dem <strong>på</strong> at livet er fullt av motgang.<br />
Forestillingene om lykke skaper<br />
noen urealistiske forventninger og blir<br />
fort et folkehelseproblem.<br />
-Hvordan har utdanning forandret samfunnet?<br />
- Det er bare å se <strong>på</strong> historien og hvordan<br />
Norge har endret seg fra 17-1800-<br />
tallet til i dag. Fredsprisvinner Malala<br />
Yousafzai ble en gang spurt om hvorfor<br />
hun har en matematisk formel tatovert <strong>på</strong><br />
armen. Hun svarte at det var for å minne<br />
henne om at skole er veien ut av fattigdom.<br />
Det viser også norsk historie.<br />
- Hvorfor er det viktig for samfunnet at<br />
så mange som mulig får utdanning?<br />
- Når bombing av skoler brukes strategisk<br />
i krigføring, som i Ukraina, er det<br />
er <strong>på</strong>minnelse om hvor viktig det er med<br />
utdanning, sier Bostad. Hun er styreleder<br />
i det europeiske Wergelandsenteret, som<br />
blant annet driver opplæring av lærere<br />
i Øst-Europa i menneskerettigheter og<br />
interkulturell dialog.
Lik rett til utdanning?<br />
Hun mener det er viktig at vi holder<br />
fast i den egalitære modellen der alle<br />
har rett til utdanning ut fra sine forutsetninger.<br />
– Men det er ikke alltid slik<br />
i praksis. Mange har blitt vurdert som<br />
"ikke opplæringsdyktige". For mange<br />
er utdanningene for lange og fagene for<br />
teoretiske. Vi har fått en mer opplyst<br />
befolkning, men vi har feilet når forskjellene<br />
fortsatt er så store. Det er i ferd med<br />
å bli et problem at det er så omfattende<br />
utdanningskrav til så mange yrker.<br />
- Når utdanning knyttes til prestisje, har<br />
det gått for langt, legger hun til. - Utdanning<br />
kan bli et grunnlag for å dele inn<br />
mennesker i kategorier <strong>på</strong> en fordomsfull<br />
måte og forsterke utenforskap.<br />
-Hva tenker du om unge menneskers valg<br />
av utdanning?<br />
Slik kan vi følge opp<br />
FNs Bærekraftsnål nr. 4<br />
Bærekraftsmål 4 handler ikke bare om<br />
at alle barn og unge i verden skal få<br />
- Det må være en balanse mellom hva<br />
unge ønsker å bli og hva samfunnet<br />
trenger. Unge i dag legger mer vekt<br />
<strong>på</strong> hvem de vil være, enn hva de vil<br />
gjøre. Vi har lenge vært så rike at vi<br />
ikke trenger å tenke <strong>på</strong> hva vi skal bidra<br />
med for å gjøre samfunnet bedre og gi<br />
tilbake til fellesskapet. På den annen side<br />
er det ikke så lett å vite hva samfunnet<br />
trenger i framtida. Det kan bli viktig med<br />
kunnskap og ferdigheter vi ikke ser nytten<br />
av akkurat nå, ikke minst den humanistiske<br />
forskningen er det viktig å hegne<br />
om, sier Bostad. - Den er under press<br />
nå, blant annet i regjerningens forslag til<br />
langtidsplan for forskning, mener hun.<br />
Formålsparagrafene<br />
muligheten til å gå <strong>på</strong> skole, men også at<br />
de får gode lærere og kvalitet i undervisningen<br />
– hele veien fra barneskolen<br />
til universitetet eller en yrkesutdanning.<br />
Før koronapandemien gikk ni av ti barn<br />
i verden <strong>på</strong> skolen. Særlig har andelen<br />
jenter <strong>på</strong> skolebenken økt. Dette er<br />
en enorm fremgang siden 1990-tallet.<br />
Denne fremgangen må vi nå kjempe<br />
for å holde fast i. Pandemien har vært<br />
et stort tilbakeslag, og mange millioner<br />
barn i utviklingsland er ennå ikke tilbake<br />
<strong>på</strong> skolebenken.<br />
Ordene «skole» og «utdanning» finnes<br />
ikke i Bibelen. Derimot tales det ofte om<br />
å lære, om å bli veiledet og om å vokse<br />
i visdom. «Den vise skal lytte og øke<br />
sin lærdom, den kloke lære å bruke sin<br />
tanke» (Ordspråkene 1,5).<br />
I 2006-2007 ledet Bostad et regjeringsoppnevnt<br />
utvalg som så <strong>på</strong> de kristne<br />
formålsparagrafene i barnehagen og skolen<br />
(Bostad-utvalget). Utvalget foreslo<br />
nye verdiparagrafer i Barnehageloven<br />
og Opplæringsloven. Vi spør hvordan<br />
hun ser tilbake <strong>på</strong> debatten om kristen<br />
formålsparagraf i dag?<br />
Til ettertanke og samtale:<br />
• Hvilken «visdom» er innebygget<br />
i bærekraftsmål 4 om «god utdanning»?<br />
• Hvordan kan vi i kirke og lokalsamfunn<br />
bidra til å oppfylle bærekraftsmål<br />
4, både lokalt og globalt?<br />
Tips til handling:<br />
• Snakk med en barnehagepedagog<br />
eller lærer om deres tanker om å formidle<br />
«visdom» i undervisningen.<br />
• Vurder hvilken «visdom» du vil<br />
formidle videre som «god utdanning»<br />
til barn og ungdommer i ditt nettverk.<br />
5
Bostad har hatt alle<br />
barna sine <strong>på</strong><br />
Grav skole<br />
-Vi ville ikke begynne med forankring i<br />
livssyn, men snu om <strong>på</strong> det og bygge <strong>på</strong><br />
"verdier som kommer til uttrykk i ulike<br />
religioner og livssyn og som er forankret<br />
i menneskerettighetene". Stortinget<br />
gjorde om <strong>på</strong> det og la til at "opplæringa<br />
skal bygge <strong>på</strong> grunnleggende verdier i<br />
kristen og humanistisk arv og tradisjon".<br />
Vi mener vi hadde et bedre forslag, men<br />
er fornøyd med at vi fikk en hverdagslig<br />
og forståelig verdiparagraf inn i lovverket.<br />
Og det var enighet om at barnehage<br />
og skole skulle bygge <strong>på</strong> verdier. Ingen<br />
ønsket verdinøytralitet.<br />
- Fra KRL til RLE til KRLE. Er verdikampen<br />
over?<br />
6<br />
-Jeg opplever at det nå er ro rundt faget,<br />
men det er ikke så lett å svare <strong>på</strong> om<br />
verdikampen er over.<br />
Forsvar av verdier skaper konflikter<br />
- Hva er viktigst: At vi deler noen kjerneverdier<br />
eller at vi har et verdimangfold?<br />
- Det er ikke så mange verdier vi trenger<br />
å ha felles. Det koker ned til respekt<br />
for menneskets egenverd og ansvar for<br />
fellesskapet. Verdiene våre viser seg i<br />
hvordan vi ordner oss i praksis - i handlingene<br />
våre. Forsvar av verdier skaper<br />
ofte konflikter i et samfunn med verdimangfold.<br />
Høyt utdanningsnivå gir oss<br />
en bedre mulighet til å ha en reflektert<br />
samtale om disse utfordringene.<br />
- Både skolen og kirka er viktige<br />
nærmiljøinstitusjoner. Hvordan ser du <strong>på</strong><br />
kirkens rolle?<br />
-Jeg hadde en bestefar som var prost. Jeg<br />
har vokst opp med skolegudstjenester,<br />
men ser at det har vært problematisk.<br />
Vi er heldige som har bred folkekirke.<br />
I USA er kirkene mer sekteriske, og de<br />
mangler slike fellesrom der de kan møtes<br />
når det er behov for det. Vi ser hvor<br />
samlende kirken i Norge kan være når
katastrofene rammer et lokalsamfunn.<br />
Vil bli snakket til som et<br />
reflekterende menneske<br />
- Har du noen oppfordringer til kirken?<br />
- Som Arne Næss reagerer jeg negativt<br />
<strong>på</strong> det salvelsesfulle. Jeg savner nok<br />
personlig det å bli snakket til som et<br />
reflekterende menneske. Jeg opplever<br />
at i kirken skal jeg først og fremst være<br />
følende. Jeg er heller ikke sikker <strong>på</strong> at<br />
gudstjenester er den rette formen i dag.<br />
Plasseringen av prekestolen og en prest<br />
som, hevet over folk flest, snakker ned til<br />
forsamlingen, er også rester fra en tid vi<br />
for lengst burde ha lagt bak oss. <strong>Kirken</strong><br />
har vært et sted der de sosiale ulikhetene<br />
i samfunnet ble veldig tydelige, sier<br />
Bostad. – Slik er det fremdeles noen<br />
steder.<br />
- På den annen side har vi behov for å<br />
møte disse spørsmålene og forholde oss<br />
til det uvisse, men ikke nødvendigvis<br />
i kirken, sier Inga Bostad og viser til<br />
Kierkegaard.<br />
Inga Bostad var første viserektor <strong>på</strong> Universitetet<br />
i Oslo. Hun ble senere valgt til<br />
prorektor og satt i åtte år i universitetsledelsen.<br />
Fra 2014 til 2017 var Bostad<br />
direktør for Norsk senter for menneskerettigheter,<br />
et tverrfaglig senter under Det<br />
juridiske fakultet. Hun har også fartstid<br />
fra forlagsbransjen, blant annet som<br />
redaktør i Kritikkjournalen, forlagsredaktør<br />
i Cappelen forlag og forlagssjef i<br />
Aventura forlag. Bostad har vært og er en<br />
aktiv skribent og har utgitt flere fag- og<br />
lærebøker innen filosofi og vitenskapshistorie.<br />
HVEM ER VI?<br />
Høyt utdanningsnivå<br />
Bærum har en svært høyt utdannet<br />
befolkning, sammenlignet med<br />
landsgjennomsnittet.<br />
Det viser statistikken over høyeste utdanningsnivå<br />
blant mennesker over<br />
16 år (Statistisk sentralbyrå).<br />
Utdanningsnivået i 1970<br />
I 1970 hadde 22 % av menn i Bærum<br />
bare grunnskole, mens tilsvarende<br />
andel for kvinner var 29 %. Det høres<br />
kanskje ut som en høy andel, men<br />
andelen var svært lav sammenlignet<br />
med landet ellers. I gjennomsnitt<br />
for landet var det bare halvparten<br />
av mennene som hadde utdanning<br />
utover grunnskole og godt under<br />
halvparten av kvinnene.<br />
Universitets- og høyskoleutdanning<br />
var ikke like tilgjengelig for alle i<br />
1970, som det er i dag. Bare 5-6 %<br />
hade utdanning som ingeniør, lærer,<br />
sykepleier e.l., og det var en enda<br />
lavere andel som hadde universitetseksamen:<br />
Vel 3 % av mennene og<br />
mindre enn en halv prosent av kvinnene.<br />
Her ser vi de virkelig store forskjellene.<br />
I Bærum hadde vel 14 % av<br />
mennene og 2 % av kvinnene lang<br />
universitetsutdanning i 1970. For de<br />
kortere utdanningene fra universitet<br />
og høyskole var tilsvarende tall 17 og<br />
13 %.<br />
Store endring <strong>på</strong> 50 år<br />
Andelen av befolkningen som bare<br />
har grunnskole har falt markant fra<br />
1970 til 2020, om vi ser <strong>på</strong> landet<br />
som helhet. I Bærum er det særlig<br />
Hva vet vi om oss selv, vi som bor i <strong>Jar</strong><br />
menighet eller Bærum kommune?<br />
andelen kvinner som har utdanning<br />
utover grunnskole som har økt fra om<br />
lag 70 til om lag 85 %.<br />
Landsgjennomsnittet viser at andelen<br />
som har videregående skole som<br />
høyeste utdanningsnivå har ligget<br />
ganske stabilt litt over og litt under<br />
40 % de siste 50 årene. I Bærum har<br />
det – tiår for tiår siden 1970 - vært en<br />
ganske markant nedgang i andelen<br />
av befolkningen som har avsluttet<br />
utdanning med videregående. Dette<br />
gjelder både kvinner og menn.<br />
Mange med lang<br />
universitetsutdanning<br />
I 2020 hadde hver fjerde mann og<br />
hver femte kvinne i Bærum en lang<br />
universitets- eller høyskoleutdanning.<br />
Det har vært en særlig bratt<br />
økning i andelen kvinner med lang<br />
høyere utdanning de siste 50 årene.<br />
Økningen har vært vesentlig brattere<br />
i Bærum enn i landet for øvrig, der<br />
det i 2020 var vel 1 av 10 som hadde<br />
lang utdanning fra universitet eller<br />
høyskole.<br />
Når vi snakker om en utdanningsrevolusjon<br />
er det ofte raskt stigende<br />
antall med høyere utdanning vi<br />
fokuserer <strong>på</strong>. Men det er også et utslag<br />
av utdanningsrevolusjonen at det<br />
nå er en høyere andel av kvinnene i<br />
Bærum som har lang høyere utdanning<br />
enn av mennene. Det har skjedd<br />
siden tusenårsskiftet. På 70-tallet<br />
var det dobbelt så mange menn som<br />
kvinner som hadde lang utdanning<br />
ved universitet eller høyskole som<br />
høyeste utdanningsnivå.<br />
7
Nysgjerrig <strong>på</strong> forskjellene –<br />
fant mange likheter<br />
Hun er født muslim og kom som<br />
ung flyktning fra Iran til Norge<br />
<strong>på</strong> åttitallet. Han vokste opp i en<br />
katolsk lærerfamilie i Bærum.<br />
Sammen og hver for seg har de<br />
et entusiastisk engasjement for<br />
mangfold og menneskeverd,<br />
røtter og rettigheter. Vi møter<br />
dem i «huset med det rare i», et<br />
fargerikt hjem som de har skapt<br />
sammen, i Løkkeveien <strong>på</strong> Stabekk/<strong>Jar</strong>.<br />
Tekst: Øystein Sørbye<br />
Foto: Knut Christiansen<br />
Sosan Asgari Mollestad er 59 år, yngst<br />
av fem, født og oppvokst i Teheran med<br />
foreldre av aserbajdsjansk bakgrunn. Etternavnet<br />
Asgari kommer av det arabiske<br />
ordet Asgar som betyr soldat, «en som<br />
8<br />
Sosan og Jan Christian: «Vi har funnet at vi passer godt<br />
sammen nettopp <strong>på</strong> grunn av forskjellig bakgrunn. Vi tror <strong>på</strong><br />
mangfold, åpenhet og inkludering!»
kommer fra militæret». Faren var pensjonert<br />
offiser i hæren og tro mot sjahen.<br />
Han ble skutt og drept i kaoset som rådet<br />
(i 1978) før sjahens fall i januar 1979,<br />
som ble etterfulgt av Khomeinis maktovertakelse<br />
noen uker senere.<br />
Sammen med en eldre bror flyktet hun<br />
fra Iran i 1985. De reiste med falske<br />
identiteter - som ektepar. Hun hadde en<br />
fengselsdom hengende over seg <strong>på</strong> grunn<br />
av politisk aktivitet. En dag i juni 1985<br />
landet de <strong>på</strong> Fornebu. Begge fikk asyl<br />
og, etter hvert, norsk statsborgerskap.<br />
Deretter ble det Norge for Sosan, med<br />
mange spennende oppgaver, nasjonalt og<br />
internasjonalt. Hun har aldri vært tilbake<br />
i Iran.<br />
"Et Årsverk"<br />
Jan Christian Mollestad er eldst av tre<br />
brødre. Faren var lektor og moren lærer.<br />
Hans farmor var sørlending. Hun hadde<br />
konvertert til katolisismen <strong>på</strong> 1930-tallet.<br />
Jan Christian ble døpt i St Olav domkirke,<br />
og gikk i barnehage der. Han har<br />
hovedfag i idéhistorie og har et langt og<br />
kreativt «rulleblad», blant annet innen<br />
film og kulturformidling.<br />
Han har et sterkt engasjement for lokalmiljø<br />
og historie. Sammen med broren<br />
Markus er han initiativtaker til og primus<br />
motor i det årlige heldagsarrangementet<br />
«Et Årsverk» som går av stabelen første<br />
lørdag i desember <strong>på</strong> Stabekk Kulturhus.<br />
I år arrangeres «Et Årsverk» den 3. desember.<br />
Se https://www.facebook.com/<br />
etaarsverk/<br />
Da han møtte henne<br />
Sosan og Jan Christian traff hverandre i<br />
Huset og hagen i Løkkeveien bærer preg av en leken tilnærmimg til livet<br />
desember 1988. - Det var <strong>på</strong> en juletrefest<br />
for flyktninger <strong>på</strong> grendehuset <strong>på</strong><br />
Rykkinn. Moren min var rektor og ansvarlig<br />
for innføringsklasser <strong>på</strong> Bekkestua<br />
for flyktningbarn og andre barn som<br />
trengte å lære norsk, forteller Jan Christian.<br />
- Min far var død tre uker tidligere,<br />
og mor spurte om jeg kunne bli med<br />
henne <strong>på</strong> arrangementet, som støtte.<br />
Sosan arbeidet med flyktningbarn og<br />
-ungdom i Bærum kommune og hadde<br />
ansvaret for arrangementet. Jan Christian<br />
hadde lagt merke til henne ved en<br />
tidligere anledning. Nå tok han mot til<br />
seg og sa: – Deg har jeg vært forelsket i<br />
et halvt år! – Da får du stille deg i kø, var<br />
svaret fra Sosan.<br />
Etter arrangementet ble de sittende og<br />
snakke om sine fedre, som de hadde mistet.<br />
- Vi gråt da vi snakket om pappaene<br />
våre, sier Sosan. - Så snakket vi om<br />
barnetroen som du hadde vokst opp med<br />
i Norge og som jeg hadde vokst opp med<br />
i Iran. Vi fant flere likheter! Vi snakket<br />
om bøkene vi hadde lest, der var det også<br />
noe felles.<br />
- Andre gangen vi møttes, tok jeg henne<br />
inn i St Olavs kirke så hun fikk se julekrybben<br />
der, forteller Jan Christian.<br />
- Julekrybbe er inspirert av en munk som<br />
levde for lenge siden, som het Frans av<br />
Assisi, forklarte jeg. Hun svarte at hun<br />
hadde lest om ham i Niko Kazantzakis<br />
bok «Min Frans av Assisi». – Det var<br />
min favorittbok! sa Sosan. - Da skjønte<br />
jeg at i kulturforskjellene hadde vi en<br />
link. Og etter hvert fant vi mange flere.<br />
- Om Frans fortelles det at han under<br />
korstogene reiste østover, med tillatelse<br />
9
fra paven, for å skape fred mellom kirken<br />
og islam. I Libanon møtte han Saladdin,<br />
islams største hersker og hærfører.<br />
Frans knelte og spurte: «Herre hva kan<br />
jeg gjøre for deg?» Fransiskaneren har en<br />
stor stjerne innenfor islam.<br />
Mange likhetstrekk<br />
Jan Christian snakker seg varm. - Islam<br />
er tusen forskjellige ting, og kristendom<br />
er tusen forskjellige ting, men sjiaislam,og<br />
katolsk kristendom har flere<br />
likhets-trekk. Det handler om helgener<br />
og helgenfortellinger – myter og mystikk.<br />
Det er morsomt å lete etter det vi<br />
kan kjenne igjen hos hverandre. Det<br />
hjelper oss til å forstå hverandre bedre.<br />
- Forskjellene er jo også store, <strong>på</strong>peker<br />
Sosan. – Det må vi respektere, men så<br />
bygger vi broer! Forskjellene eksisterer,<br />
men det er ikke noen vits å bruke mye tid<br />
<strong>på</strong> dem. Det er likhetene vi må fremme.<br />
- Du, Jan Christian, har vokst opp i en<br />
familie der mor og far, begge tilhørte<br />
den katolske kirke. Jeg vokste opp i en<br />
familie med en religiøs mor, - veldig<br />
troende, og en ateistisk far. Jeg ble vant<br />
10<br />
til å kunne veksle og ikke være bundet<br />
til den ene eller den andre. Som barn,<br />
som ungdom og som en ung kvinne den<br />
gang tenkte jeg at jeg er født som muslim<br />
i en muslimsk familie. Slik sett er jeg<br />
muslim, men jeg har aldri forholdt meg<br />
til de reglene som skal synliggjøre at jeg<br />
er muslim.<br />
Sosan fortsetter: - Vi må vise respekt for<br />
andres og for egen tro. Men vi må unngå<br />
at noen sitter med makt som dikterer<br />
hvordan vi skal kle oss og leve. Det har<br />
jeg opplevd både <strong>på</strong> kropp og <strong>på</strong> sjel,<br />
fra egen oppvekst vet jeg hvordan det<br />
kjennes.<br />
Noe å tro <strong>på</strong><br />
- Da jeg fortalte mamma at jeg skulle<br />
gifte meg med deg, Jan Christian, var det<br />
første spørsmålet om du hadde en tro.<br />
Da jeg fortalte at dere er katolikker, sa<br />
hun: Å ja - det var godt! Hun hadde stor<br />
respekt for far, selv om han ikke trodde<br />
<strong>på</strong> noen ting, men det var en sorg også -<br />
for mor.<br />
Da Jan Christian fortalte sin mor at han<br />
var blitt kjæreste med Sosan, en muslim,<br />
sa hun: - Men det hadde vært verre om<br />
du var blitt gift med en fra Kristiansand!<br />
Tenk <strong>på</strong> den kulturforskjellen som hadde<br />
oppstått da!<br />
- Vi har mye bra å bygge <strong>på</strong>, smiler han.<br />
- Og vi har aldri vært utsatt for noe press<br />
fra familiemedlemmene våre, legger<br />
Sosan til.<br />
Med vennene var det litt forskjellig,<br />
husker de. Jentene inviterte Sosan <strong>på</strong> en<br />
middag, og guttene inviterte Jan Christian<br />
ut. Da fikk han høre: «Dere kan aldri<br />
bli et lykkelig par, for dere er så forskjellige!»<br />
- Senere har mange av dem vært<br />
inn og ut av forhold, mens vi har holdt<br />
sammen!<br />
De giftet seg i juni 1991. Vielsen var<br />
i Mariakirken her <strong>på</strong> Stabekk. Begge<br />
husker samtalen med to katolske prester<br />
før vielsen. Det var tre temaer, som er<br />
like viktige i islam som i kristendom og
jødedom. Det var synet <strong>på</strong> ekteskap og<br />
samliv, synet <strong>på</strong> barneoppdragelse og<br />
vårt forhold til samfunnet.<br />
Mangfold og inkludering<br />
Siden 2017 har Sosan jobbet som<br />
rådgiver <strong>på</strong> mangfold og inkludering i<br />
Norges Bygdekvinnelag, en jobb hun er<br />
svært godt kvalifisert for. Motivasjonen<br />
er også stor når hun reiser landet rundt<br />
for å inspirere og veilede kvinner i 430<br />
bygdekvinneforeninger.<br />
– Det handler om å snakke sammen og<br />
åpne opp, uansett hvilken bakgrunn du<br />
har, om du kommer fra Grorud eller<br />
Kenya. Selvfølgelig er det også viktig<br />
at vi i fellesskap kan gjøre noe godt i<br />
lokalsamfunnene våre!<br />
Sosans bidrag er farget av erfaringen hun<br />
selv har. Hun har vært <strong>på</strong> flukt, har kommet<br />
til dette landet og funnet ut at det går<br />
an å overvinne hindringene, at det går an<br />
å oppleve tilhørighet, selv om hun ikke<br />
er født her.<br />
- Det går an å bli glad i det nye samfunnet,<br />
i den nye kulturen og etter hvert føle<br />
å få eierskap til den. Å få være en aktiv<br />
del av fellesskapet skaper håp! Det er det<br />
jeg bruker, når jeg farter rundt og snakker<br />
om inkludering. Jeg sier: Så lenge jeg<br />
kan leve sammen med en nordmann med<br />
en katolsk bakgrunn, med så store forskjeller<br />
i forhold til alt det som har med<br />
familie å gjøre, da kan vel hvem som<br />
helst klare det. Det kommer an <strong>på</strong> viljen.<br />
Den har både Sosan og Jan Christian.<br />
En god nabo reddet markisen da<br />
Frogner hotel ble lagt ned for 20 år<br />
siden.<br />
PS: En gang - da sønnene var små, ble<br />
familien intervjuet av NRK til et juleprogram.<br />
Journalisten spurte mye om<br />
kristendom og islam og sånn.<br />
Hun snudde seg til Sam, - han var kanskje<br />
3 år, og spurte: «Men du da, Sam<br />
Sebastian, du er jo en liten gutt, - har du<br />
bestemt deg for om du vil bli muslim eller<br />
om du vil bli katolikk når du blir stor?»<br />
Så svarte han: «Jeg er ikke mus, og jeg<br />
er ikke katt, - jeg er en liten Vovvov, jeg.»<br />
11
Dåpen - en feiring av livet!<br />
I dåpen får vi løftet om at Jesus er<br />
med oss alle våre dager, og gjennom<br />
dåpen blir alle som er døpt,<br />
en del av kirkens store fellesskap.<br />
Dåpen er en flott tradisjon, markerer<br />
en ny start og setter livet i<br />
en større sammenheng.<br />
Tekst og foto: Jens Kristian Tingvold<br />
Alle er velkomne til dåp i Den norske<br />
kirke – og du kan bli døpt når som helst<br />
12<br />
i livet. Det er mest vanlig at barn blir<br />
døpt innen de er ett år. Dåpen er en stor<br />
begivenhet, uansett når den finner sted!<br />
Det finnes ingen krav til hva du må tro<br />
<strong>på</strong> eller hvordan du skal være for å bli<br />
døpt, det er nok å ønske dåp for deg eller<br />
barnet ditt.<br />
Dersom foreldre står utenfor kirken og<br />
likevel ønsker at barnet skal få en kristen<br />
opplæring, og gir barnet faddere som<br />
<strong>på</strong>tar seg ansvaret, kan barnet bli døpt<br />
etter nærmere avtale med presten.<br />
(Se mer <strong>på</strong> https://kirken.no/ - Dåp)<br />
Hermans dåpsdag<br />
Familien Hoel brakte lille Herman til dåp<br />
i <strong>Jar</strong> kirke i midten av oktober. Da var<br />
han nær et halvt år gammel. Et par uker<br />
etter dåpen møter jeg Herman og mor<br />
Vanessa ved «dåpstreet» i kirken til en<br />
samtale.<br />
Hun synes barnedåp er en fin tradisjon,<br />
der storfamilien samles i kirken til en<br />
høytidelig seremoni. Vanessa og mannen<br />
er selv døpt, og ønsket denne markeringen<br />
i takknemlighet for Herman. -Det<br />
var spesielt fint med familiens deltagelse<br />
i dåpshandlingen. En tante og en onkel<br />
leste tekster, storebror tørket av Hermans<br />
hode, tente lys i globen og fikk henge<br />
opp et hjerte med Hermans navn <strong>på</strong><br />
«dåpstreet».<br />
Familien følte seg inkludert i gudstjenesten<br />
- herunder nattverden, der også<br />
barna deltok. Storebrødrene snakker<br />
fremdeles om «bryllupet» til Herman<br />
og minnes dåpsdagen, når de går forbi<br />
kirken <strong>på</strong> vei til <strong>Jar</strong>enga barnehage. De<br />
valgte faddere som vil følge opp Herman<br />
framover.<br />
Dåpssamtalen og «baby-sang»<br />
Hermans to eldre brødre er også døpt<br />
i <strong>Jar</strong> kirke. Da var det flere foreldre til<br />
dåpssamtale samtidig, i oktober «bare»<br />
dem. Sognepresten fortalte om dåpen og<br />
forklarte hva som skulle skje <strong>på</strong> dåpsdagen.<br />
Sammen avklarte de deltagelsen i<br />
dåpshandlingen.<br />
Mange dåpsforeldre takker ja til<br />
menighetens ukentlige tilbud om baby-
Dåp er eneste kriterium for<br />
medlemskap i Den norske kirke<br />
sang, et første trinn i trosopplæringen<br />
der en kan bli kjent med andre foreldre.<br />
Babysang er et flott og gratis tilbud for<br />
de minste barna og foreldrene, som diakonen<br />
har sammen med kateket/<br />
menighetspedagog. Her får man, i tillegg<br />
til å lære egnede sanger, leke og utrykke<br />
seg musikalsk, og deretter en god lunsj.<br />
Det gis informasjon om menighetens<br />
ulike tilbud.<br />
Babysang er også en fin anledning til<br />
å bli kjent med andre foreldre og deres<br />
barn.<br />
Menighetens oppfølging av døpte<br />
Menighetsblad, «ukebrev», hjemmesider<br />
og Facebook gir informasjonen om menighetens<br />
ulike tilbud. Foreldre til døpte<br />
barn i førskolealder, inviteres i brev<br />
blant annet til «Krølletreff», og utdeling<br />
«4-års og 6-års bok». Familien Hoel har<br />
mottatt invitasjon per brev i posten til<br />
de to førstnevnte og for barna var det<br />
stas med noe «håndfast». Vanessa synes<br />
menighetsbladet gir en god oversikt over<br />
kommende arrangementer og følger med<br />
der om hva som kan være aktuelt.<br />
Blant kontinuerlige trosopplæringstiltak<br />
for skolebarn er «etter skoletid» og<br />
barnekoret «JABAGO».<br />
Den 1. januar 2021 fikk vi en ny<br />
trossamfunnslov i Norge. Loven<br />
fullfører skillet mellom stat og<br />
kirke.<br />
Mens det tidligere var slik at<br />
udøpte barn av medlemmer<br />
i Den norske kirke (Dnk) automatisk<br />
ble registrert som<br />
tilhørige til kirken, er det nå<br />
dåpen som er eneste kriterium<br />
for medlemskap.<br />
Med den nye loven ble tilhørigordningen<br />
avviklet og tidligere tilhørige<br />
slettet fra Den norske kirkes register.<br />
Blant annet disse endringene, befolkningsvekst<br />
og endret sammensetning<br />
har medført at andel kirkemedlemmer<br />
i den norske befolkningen har gått<br />
ned. I 2021 var andelen 65% - mot<br />
95% for ca. 50 år siden.<br />
Noen nøkkeltall<br />
I perioden 2005-2021 er antall medlemmer<br />
i Dnk redusert fra 3,9 til drøyt<br />
3,5 millioner. Med samtidig befolkningsvekst<br />
blir nedgangen i andelen<br />
medlemmer forsterket, - fra 85% i<br />
2005 til 65 % i 2021. I Oslo og Bærum<br />
var andelen hhv. 43 og 47 % i 2021.<br />
I 2005 ble 76% av alle fødte døpt<br />
i Dnk. Andelen holdt seg forholdsvis<br />
stabilt frem til 2010. Da startet den<br />
tydelige nedgangen vi har sett de<br />
siste årene. Den kraftige nedgangen<br />
fra 2019 til 2020 (ca. 4 000) snudde<br />
imidlertid i 2021. Det året ble 48,3 %<br />
av alle fødte barn døpt i Dnk.<br />
Dåp - en satsing i Den norske kirke<br />
Blant landets bispedømmer er det Oslo<br />
(inkludert Asker og Bærum) som har<br />
den høyeste økningen det siste året.<br />
Pandemiens første år <strong>på</strong>virket oppslutningen<br />
om dåp, men nye informasjonstiltak<br />
synes å ha bremset nedgangen.<br />
Det ble avholdt mange ekstra dåpsgudstjenester<br />
i 2021. Dåpsfamilier gir<br />
gode tilbakemeldinger <strong>på</strong> disse.<br />
Så langt i <strong>2022</strong> har 53 barn blitt<br />
døpt i <strong>Jar</strong>, noe som kan tyde <strong>på</strong> totalt<br />
antall i år som i fjor.<br />
Antall døpte 2019 Diff. % 2020 Diff. % 2021<br />
Hele landet 28 011 -15 % 23 822 +14 % 27 139<br />
Oslo bispedømme 3 139 -15 % 2 661 +18 % 3 135<br />
Bærum prosti 540 -16 % 453 0 % 455<br />
<strong>Jar</strong> menighet 69 -13 % 60 -25 % 45<br />
Tabellen viser utviklingen i antall døpte i <strong>Jar</strong>, sammenlignet med prostiet,<br />
bispedømmet og hele landet<br />
13
Flott resultat av<br />
<strong>Jar</strong> menighet markerer Frivillighetens<br />
år. Estrid, Jens Kristian og<br />
mange andre legger ned et stort<br />
arbeid i og for menigheten. I <strong>2022</strong><br />
feires Norges viktigste lagarbeid!<br />
Til sammen fins det ca 100 000 organisasjoner<br />
i Norge: store og små,<br />
internasjonale, nasjonale eller lokale.<br />
I Norge er tre av fire medlemmer<br />
i frivillige organisasjoner. Før pandemien<br />
deltok 68 prosent i aktiviteter<br />
i regi av frivillige organisasjoner. 66<br />
prosent bidro med frivillig innsats,<br />
og 51 prosent var givere.<br />
Frivillige organisasjoner er<br />
etablert for å realisere et ideelt<br />
formål og kan ikke dele ut økonomisk<br />
gevinst til deltakerne eller<br />
medlemmene. Å være frivillig betyr<br />
å gjøre en innsats til nytte for andre<br />
enn egen familie, uten å få betalt og<br />
uten å være <strong>på</strong>lagt å gjøre det. Når<br />
vi legger sammen alle timene folk i<br />
Norge gjør frivillig innsats, blir det<br />
142 000 årsverk.<br />
Å bidra i en frivillig organisasjon<br />
er et viktig verdivalg. Frivillige<br />
skaper bedre lokalsamfunn, bygger<br />
landet, <strong>på</strong>virker samfunnsutviklingen<br />
og gir oss alle et mangfold av<br />
aktiviteter og muligheter til å bety<br />
noe for andre. Bli med <strong>på</strong> å feire<br />
Norges viktigste lagarbeid!<br />
LOPPEMARKEDET<br />
i <strong>Jar</strong> Kirke 15 oktober<br />
Nesten 160.000 til <strong>Jar</strong> menighets barne- og ungdomsarbeid<br />
Det var tre år siden sist – spenningen<br />
var stor. – Klarer vi fortsatt å mobilisere<br />
frivillige? Får vi nok lopper? Kommer<br />
det folk? Svaret ble JA! – og sluttsummen<br />
- tett oppunder 160 000 kroner.<br />
Det ble tre hektiske ettermiddager/<br />
kvelder med rigging, mottak og sortering.<br />
Seks timer <strong>på</strong> en lørdag midt i<br />
oktober – med mange blide kunder som<br />
feiret gjenbruk og støtte til barne- og<br />
ungdomsarbeidet i menigheten vår.<br />
Komiteen <strong>på</strong> tre hadde selvsagt<br />
brukt mye tid i ukene før. Men en viss<br />
nervøsitet, særlig knyttet til bemanning<br />
Teltet med kjøkkenutstyr er alltid populært<br />
- var der, like til dagen før. I sitt «takkfor-innsatsen<br />
brev» til nesten 40 frivillige,<br />
skriver Per Christian Kofstad, leder<br />
av komiteen (og leder av menighetsrådet!),<br />
blant annet:<br />
- Usikkerheten var stor – så, opp mot<br />
historikken vi hadde tilgang <strong>på</strong>, håpet<br />
vi <strong>på</strong> et resultat mellom 100 000 og<br />
120 000 kr. Det er derfor fantastisk at<br />
vi fikk inn 158 372 kr! - det nest beste<br />
resultatet registrert siden 2009, kun slått<br />
av top<strong>på</strong>ret 2014. Dette er vi i komiteen<br />
fantastisk stolte over og fornøyde med,<br />
14
det skal vi alle være, skriver Per Christian<br />
Kofstad – som hadde med seg Kari<br />
Husøy og Anne Marie (Mia) Syvertsen i<br />
loppekomiteen.<br />
- Det er gledelig å se at vi har engasjerte<br />
medhjelpere som kanskje ikke er så<br />
tett <strong>på</strong> kirken resten av året, men gladelig<br />
stiller opp når det er loppemarkedet. Det<br />
er nettopp dette vi i komiteen mener med<br />
et sosialt arrangement for nærmiljøet.<br />
Det handler ikke bare om penger, men<br />
om å bygge samhold i nærmiljøet. Når<br />
vi lager loppemarked <strong>på</strong> <strong>Jar</strong>, skal det<br />
også være tid til å spise middag og ta en<br />
kaffepause sammen. Det er både godt og<br />
fint å bli kjent med nye mennesker, særlig<br />
i en arena som dette. … Kanskje det er<br />
dette som heter å bygge menighet, eller<br />
et godt nærmiljø.<br />
Selv om loppeuken var mye jobb, selv<br />
om vi var fryktelig klare for en rolig<br />
kveld i sofaen lørdag kveld, selv om jeg<br />
flere ganger var i tvil <strong>på</strong> om dette var<br />
lurt å stelle i stand; så var jeg sikker <strong>på</strong><br />
en ting da jeg sovnet inn <strong>på</strong> kvelden 15<br />
oktober i år. Jeg gleder meg allerede til<br />
neste år!<br />
Stor takk til komiteen og alle<br />
som bidro til et hyggelig loppemarked<br />
og et flott resultat!<br />
26.oktober hadde<br />
«Jabago» første øvelse<br />
og det var skikkelig stas.<br />
Barna fylte kirken med liv og røre,<br />
og herlig sangglede. Vår første opptreden<br />
er allerede 27.november. Da<br />
synger vi <strong>på</strong> julegrantenningen ved<br />
minnestøtten <strong>på</strong> <strong>Jar</strong>. Vi er en god<br />
gjeng, i aldersgruppen 5-9 år, og det<br />
er plass til enda flere.<br />
Kjenner du barn som liker å synge?<br />
Da håper jeg du vil invitere dem til<br />
<strong>Jar</strong> kirke <strong>på</strong> onsdager kl.17:30!<br />
Sangglade barn<br />
i kirken<br />
Spørsmål? Ta kontakt med kateket<br />
Ingeborg Fink Sørheim (982 67 832)<br />
15
Flere frivillige<br />
i gudstjenesten<br />
Menighetsbladet markerer<br />
Frivillighetens år ved å vise<br />
ulike sider ved frivilligheten<br />
i kirken vår. Denne gangen<br />
spør vi soknepresten hva det<br />
vil si å være frivillig hjelper<br />
i gudstjenesten<br />
Tekst: Arnhild Mindrebø<br />
16<br />
- Vi har svært høy gjennomsnittsalder<br />
<strong>på</strong> kirkeverter og klokkere/medliturger,<br />
så vi prøver å skaffe nye som kan dra<br />
den noe ned, sier sokneprest Britt Aanes<br />
Ekhougen<br />
- Hva gjør disse frivillige, og hvilke<br />
egenskaper er vesentlige for disse funksjonene?<br />
- Kirkeverten ønsker velkommen og<br />
deler ut salmebøker og program. Da<br />
er det viktig med et blidt ansikt! Så er<br />
det å delta i innsamling av kollekt og<br />
opptelling etter gudstjenesten, fortsetter<br />
Ekhougen.<br />
- Klokkeren /medliturgen ble kalt «kirkesanger»<br />
i gamle dager, men forsangerfunksjonen<br />
er ikke med lenger. Nå er det<br />
lesning av kunngjøringer, medvirkning<br />
ved dåp, lesning av bibeltekster og medvirkning<br />
ved forbønn og nattverd. Stemmen<br />
er fremdeles vesentlig. Medliturgen<br />
må snakke høyt og tydelig og avpasse<br />
stemmen etter bibelteksten. Er det en<br />
bønn, en fortelling, en formaning, eller<br />
kanskje til og med en skjennepreken?<br />
- Den 29. september i år hadde vi et<br />
kurs med Anne Kristin Aasmundtveit fra<br />
Bibelselskapet, der nåværende og kommende<br />
medliturger og kirkeverter var<br />
invitert. Først var det servering av Mette<br />
Østbys nydelige potet- og purresuppe<br />
etterfulgt av varm eplekake med krem.<br />
Deretter leste prestene bibeltekster om<br />
Maria som kursholderen hadde satt sammen.<br />
Jeg leste fra det gamle testamentet<br />
og kapellan Olaf Kind fra evangeliene.<br />
Etter<strong>på</strong> hadde vi et tekstverksted der<br />
deltakerne fikk prøve mange ulike metoder<br />
for å få bedre stemmebruk.<br />
- Dere har fått med noen nye da, skjønner<br />
jeg.<br />
- Det har vi, men det er plass til flere,<br />
så ser dette interessant ut, er det bare å<br />
melde seg! – oppfordrer soknepresten.<br />
(Se side 2 for kontaktinformasjon<br />
for prestene)
Under denne overskriften presenterer Estrid Hessellund og Sindre Eide<br />
salmetekster som angår livene våre og tiden vi lever i.<br />
Salme som berører<br />
Vi roper i denne natten<br />
Einar Skjæraasen (1900–1966), dikteren<br />
og bankmannen som hadde sin oppvekst<br />
<strong>på</strong> gården Skjæraasen i Trysil, setter ord<br />
<strong>på</strong> den livsfølelsen mange av oss kjenner<br />
<strong>på</strong>.<br />
Ropet i diktet «Ledestjerne» har slektskap<br />
med de mange rop vi finner i<br />
Salmenes bok i Det gamle testamente,<br />
som dette fra Salme 130: «Fra det dype<br />
roper jeg til deg, Herre. Herre, hør min<br />
røst! Vend øret til mitt rop om nåde», og<br />
det fortvilte ropet i salme 22 som innledes<br />
med «Min Gud, min Gud, hvorfor<br />
har du forlatt meg?»: «Jeg roper om<br />
dagen, men du svarer ikke, jeg roper om<br />
natten og får ikke ro» (Salme 22,3).<br />
Er det rop som disse dikteren lar stige<br />
opp fra sitt eget dyp av fortvilelse i krigsårene<br />
1940–1945?<br />
Diktet ble publisert i Den norske forfatterforenings<br />
julehefte Julehelg i 1952,<br />
men det ble skrevet under krigen – en tid<br />
før 1945, opplyses det om i salmeboken.<br />
Skjæraasens form er mild og varsom, slik<br />
vi kjenner den fra diktet «Du ska itte trø i<br />
graset». Det er ikke de høyrøstede ropene<br />
vi møter i denne salmen. Det er enkle<br />
og inderlige bønner, fylt av både smerte,<br />
undring og lengsel.<br />
I salmens andre vers ber dikteren om<br />
å få et «hjerte, ikke av vest eller øst»,<br />
men et hjerte «som favner all verden<br />
grenseløst». I det tredje verset åpnes det<br />
opp både for gråt og inderlig bønn om<br />
fred: «Fred over jorden. Fred!» Salmens<br />
innledende bønn, «Gi oss ennå en stjerne<br />
å feste øynene <strong>på</strong>», kommer tilbake i<br />
avslutningen.<br />
Her er teksten inspirert av fortellingen<br />
om vismennene fra Østen som kom for<br />
å hylle den nyfødte kongen. «Vi har sett<br />
stjernen hans gå opp, og vi er kommet<br />
for å hylle ham» (Matt 2,2). Det<br />
er denne fortellingen som rammer inn<br />
Skjæraasens dikt, og som også gir diktet<br />
navnet Ledestjerne. «Gi oss ennå å bryte<br />
/ opp som de vise menn, / gi oss i natt en<br />
stjerne, / og gi oss å følge den.»<br />
1. Vi roper i denne natten:<br />
Gi oss en vei å gå.<br />
Gi oss ennå en stjerne å feste øynene <strong>på</strong>.<br />
2. Gi oss ennå et hjerte,<br />
ikke av vest eller øst,<br />
gi oss et hjerte som favner<br />
all verden og grenseløst.<br />
3. Gi oss ennå å gråte<br />
over vårt mørke sted,<br />
gi oss igjen å høre:<br />
Fred over jorden. Fred!<br />
4. Gi oss ennå å bryte<br />
opp som de vise menn,<br />
gi oss i natt en stjerne,<br />
og gi oss å følge den.<br />
Norsk salmebok N13:704<br />
T: Einar Skjæraasen (før 1945)<br />
M: Abbaye Ste Marie de Maumont<br />
(omkr 1985)<br />
Gjengitt med tillatelse fra Cantando<br />
Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke as<br />
17
Menighetens adventskonsert<br />
søndag 4. desember kl. 19 i <strong>Jar</strong> kirke<br />
Torsdag 8. desember kl. 19<br />
inviterer prosjektkoret til en<br />
tilsvarende konsert med samme<br />
program i Haslum kirke.<br />
Det er blitt en tradisjon å arrangere<br />
<strong>Jar</strong> menighets adventskonsert<br />
2. søndag i advent, og i år<br />
inviterer vi til en flott korkonsert.<br />
Prosjektkoret - et samarbeidstiltak mellom<br />
<strong>Jar</strong> og Haslum menigheter, ledet av<br />
kantorene Maria Hansli og Knut Kårvatn<br />
Eikeland, byr <strong>på</strong> et program av tradisjonelle<br />
julesanger og gospeltoner, akkompagnert<br />
av Nikolai Hansli <strong>på</strong> piano.<br />
Gratis inngang til begge konsertene.<br />
Konserter i adventstiden i <strong>Jar</strong> kirke<br />
Fredag 2.12 kl. 18.30<br />
Farida med<br />
hjertet i hånden<br />
Billetter <strong>på</strong> Ticketmaster:<br />
220,- Barn under 18 år: 195,-<br />
Lørdag 10.12 kl. 17:00<br />
Stabekk<br />
janitsjarorkester<br />
18<br />
Konsert med julemusikk og finalen fra<br />
Saint-Saëns Orgelsymfoni.<br />
Dirigent: Anna F. Hartmann.<br />
Søndag 11.12 kl. 17:00<br />
Smågardistene<br />
Velkommen til den tradisjonelle julekonserten<br />
i <strong>Jar</strong> kirke.<br />
Fredag 16.12 kl. 21.30<br />
Julegaven med<br />
Trine Rein og<br />
Adrian Jørgensen<br />
Billetter <strong>på</strong> Ticketmaster:<br />
550,-. Ledsager med gyldig ledsagerbevis:<br />
15,-<br />
Mandag 19.12 kl. 18:00<br />
Lys i desember<br />
– en julekonsert med Ulrik William Græsli<br />
og Natalie Grøndahl Tangen<br />
Billetter <strong>på</strong> checkin.no:<br />
Voksen 300,-, barn/studenter 200,-
Halvor Moxnes:<br />
Svarte Kong<br />
Baltasar<br />
De hellige tre konger:<br />
Rase, religion og politikk<br />
Kulturkveld onsdag 11. januar<br />
kl. 19.30 i <strong>Jar</strong> kirke<br />
Gratis adgang<br />
Halvor Moxnes er tidligere professor<br />
ved Det teologiske fakultet, Universitetet<br />
i Oslo. Hans spesialfelt er Det nye<br />
testamentet og Jesus, både historisk og<br />
i kulturell fortolkning. Han har skrevet<br />
boken «Svarte Kong Baltasar», utgitt <strong>på</strong><br />
Dreyer forlag, Oslo, <strong>2022</strong>.<br />
I boken forteller Halvor Moxnes om<br />
hvordan legenden om vismennene vokste<br />
og ble til historien om de hellige tre<br />
konger som fikk et eget liv og senere universell<br />
betydning. Men hvordan hadde<br />
det seg at den ene kongen ble fremstilt<br />
svart? Moxnes bruker historien om de<br />
hellige tre konger som et prisme til å vise<br />
hvordan religiøse tradisjoner er en del<br />
av politiske sammenhenger, og til å vise<br />
at kirken er nødt til å møte rasismens<br />
utfordringer, globalt og lokalt.<br />
De hellige tre konger er et av de<br />
mest kjente religiøse ikoner som finnes.<br />
Det har sin opprinnelse i fortellingen i<br />
Matteusevangeliet, om «vismennene fra<br />
Østen» som kom for å tilbe barnet Jesus.<br />
Det er vidt spredt i kirkekunst gjennom<br />
århundrer, og som folkefromhet, særlig<br />
gjennom julekrybber. Der er de hellige<br />
tre konger blitt et symbol <strong>på</strong> det universelle<br />
og verdensomfattende ved kristendommen.<br />
Men hva skjer nå kongene havner i en<br />
kryssild av debatt om rasisme, kolonihistorie<br />
og slavehandel? <strong>Kirken</strong> Ulmer<br />
Münster i Tyskland hadde en 100 år<br />
Baltasar fremstilles ofte som svart i<br />
kunsten. Her maleriet "Kongenes<br />
tilbedelse" (malt av Hieronymus<br />
Bosch, 1510). Foto: Wikipedia<br />
gammel julekrybbe, som hvert år hadde<br />
en sentral plass i advents- og juletiden.<br />
Men i 2020 ble det annerledes. I lys av<br />
Black Lives Matter-bevegelsen, som fikk<br />
stor oppslutning i Tyskland, og debatten<br />
om rasisme som fulgte, fant menighetsrådet<br />
at den svarte kongen hadde klart<br />
rasistiske trekk. Rådet bestemte derfor<br />
at gruppen med de hellige tre konger<br />
ikke skulle stilles opp i juletiden i 2020.<br />
Avgjørelsen fikk enorm mediedekning og<br />
skapte diskusjon.<br />
(Kilde: Dreyer forlag)<br />
Velkommen til en spennende<br />
kulturkveld i <strong>Jar</strong> kirke i etterkant<br />
av Helligtrekongersdag.<br />
19
GUDSTJENESTER I JAR KIRKE<br />
SØNDAG 20. NOVEMBER KL.<br />
11.00<br />
Kristi Kongedag<br />
Gudstjeneste. Dåp. Nattverd.<br />
Britt Aanes Ekhougen. Maria<br />
Hansli. Salg av varer fra julemarkedet.<br />
Kirkeskyss: ring 06710.<br />
SØNDAG 27. NOVEMBER KL.<br />
11.00<br />
1. søndag i advent<br />
Lys våken-gudstjeneste. Nattverd.<br />
Olaf Kind. Caroline Hillestad.<br />
Ole Markus Bråthen. Offer:<br />
St. Petri barnehjem i Estland.<br />
Kirkeskyss: ring 06710.<br />
SØNDAG 4. DESEMBER<br />
KL. 11.00<br />
2. søndag i advent<br />
Adventsgudstjeneste. Dåp.<br />
Nattverd. Britt Aanes Ekhougen.<br />
Maria Hansli. Offer: Menighetens<br />
eget arbeid. Kirkeskyss: ring<br />
06710.<br />
SØNDAG 11. DESEMBER<br />
KL. 11.00<br />
3. søndag i advent<br />
Adventsgudstjeneste. Dåp. Nattverd.<br />
Olaf Kind. Mathias Sørbø.<br />
Kirkeskyss: ring 06710.<br />
SØNDAG 18. DESEMBER<br />
KL. 11.00<br />
4. søndag i advent<br />
Fellesgudstjeneste i Østerås<br />
kirke. Ingen gudstjeneste i <strong>Jar</strong><br />
kirke denne dagen.<br />
LØRDAG 24. DESEMBER<br />
KL. 11.30<br />
Julaften<br />
Julaftensgudstjeneste <strong>på</strong> Nordraaks<br />
vei bo – og behandlingssenter.<br />
Gunnel Johansson Rø.<br />
Maria Hansli.<br />
KL. 13.00, 14.30 og 16.00<br />
Julaftensgudstjenester. Britt<br />
Aanes Ekhougen. Maria Hansli.<br />
Offer: <strong>Kirken</strong>s nødhjelp/vennskapsmenigheten.<br />
SØNDAG 25. DESEMBER<br />
KL. 11.00<br />
1. juledag<br />
Høytidsgudstjeneste. Britt Aanes<br />
Ekhougen. Maria Hansli.<br />
Velkommen<br />
til julefeiring<br />
i <strong>Jar</strong> kirke<br />
SØNDAG 26. DESEMBER<br />
KL.11.00<br />
2. juledag<br />
Fellesgudstjeneste i Høvik kirke.<br />
Ingeborg Holberg Heggen. Thröstur<br />
Eiriksson. Ingen gudstjeneste<br />
i <strong>Jar</strong> kirke denne dagen.<br />
ONSDAG 1. JANUAR KL. 12.00<br />
Nyttårsdag<br />
Gudstjeneste i Eiksmarka kirke.<br />
Else Engebretsen. Ingen gudstjeneste<br />
i <strong>Jar</strong> kirke denne dagen.<br />
SØNDAG 8. JANUAR KL. 11.00<br />
Kristi Åpenbaringsdag<br />
Gudstjeneste. Dåp. Nattverd.<br />
Olaf Kind. Menighetspedagog.<br />
Gunnel Johansson Rø.<br />
SØNDAG 15. JANUAR KL. 11.00<br />
2. søndag i åpenbaringstiden<br />
Presentasjonsgudstjeneste for<br />
årets konfirmanter. Nattverd.<br />
Olaf Kind. Ingeborg Fink Sørheim.<br />
SØNDAG 22. JANUAR KL. 11.00<br />
3. søndag i åpenbaringstiden<br />
Gudstjeneste. Dåp. Nattverd.<br />
Britt Aanes Ekhougen.<br />
SØNDAG 29. JANUAR KL. 11.00<br />
4. søndag i åpenbaringstiden<br />
Gudstjeneste. Dåp. Nattverd.<br />
Olaf Kind.<br />
SØNDAG 19. FEBRUAR KL. 11.00<br />
Fastelavnssøndag<br />
Fellesgudstjeneste i Haslum<br />
kirke. Ingen gudstjeneste i <strong>Jar</strong><br />
kirke denne dagen.<br />
ONSDAG 22. FEBRUAR KL. 19.00<br />
Askeonsdag<br />
Kveldsgudstjeneste. Nattverd.<br />
Olaf Kind.<br />
SØNDAG 26. FEBRUAR KL. 11.00<br />
1. søndag i fastetiden<br />
Fellesgudstjeneste med Haslum<br />
menighet i <strong>Jar</strong> kirke. Olaf Kind.<br />
FREDAG 3. MARS KL. 19.00<br />
Fredag etter 1. søndag i fastetiden<br />
Kvinnenes internasjonale<br />
bønnedag. Gunnel Johansson Rø.<br />
SØNDAG 5. MARS KL. 11.00<br />
2. søndag i fastetiden<br />
Gudstjeneste. Dåp. Nattverd.<br />
Olaf Kind. Gunnel Johansson Rø.<br />
SØNDAG 12. MARS KL. 11.00<br />
3. søndag i fastetiden<br />
Gudstjeneste. Nattverd. Britt<br />
Aanes Ekhougen.<br />
SØNDAG 19. MARS KL. 11.00<br />
4. søndag i fastetiden<br />
Gudstjeneste. Nattverd. Britt<br />
Aanes Ekhougen.<br />
20<br />
SØNDAG 5. FEBRUAR KL. 11.00<br />
Såmannssøndagen<br />
Gudstjeneste. Dåp. Nattverd.<br />
Britt Aanes Ekhougen.<br />
SØNDAG 12. FEBRUAR KL. 11.00<br />
Kristi Forklarelsesdag<br />
Gudstjeneste. Dåp. Nattverd.<br />
Britt Aanes Ekhougen.<br />
SØNDAG 26. MARS KL. 11.00<br />
Maria Budskapsdag<br />
Fasteaksjonsdag. Olaf Kind.<br />
Ingeborg Fink Sørheim. Gunnel<br />
Johansson Rø. Offer: <strong>Kirken</strong>s<br />
nødhjelp.
DET SKJER I JAR<br />
Møtesteder for <strong>Jar</strong>-folk i alle aldre<br />
<strong>Jar</strong> menighet har mange<br />
faste arrangementer, møtesteder<br />
og tilbud til dere som<br />
bor i nærmiljøet.<br />
GUDSTJENESTELIV<br />
Menigheten har et variert<br />
gudstjenesteliv og er en aktiv<br />
flergenerasjonsmenighet.<br />
Oversikt over forestående<br />
gudstjenester finner du <strong>på</strong><br />
forrige side.<br />
ETTER SKOLETID<br />
Mye moro for tweens,<br />
4.-7. klasse. Hver onsdag i<br />
menighetssalen fra 14:30 til<br />
17:00<br />
BABYSANG<br />
Hyggelig sangstund for de<br />
aller minste i kirkerommet og<br />
gratis lunsj etter<strong>på</strong>.<br />
Hver mandag kl.11:30<br />
SKRAVLEKOPPEN<br />
Kaffe og uformell prat i menighetssalen<br />
kl 12:00 - alle<br />
tirsdager i måneden (når det<br />
ikke er formiddagstreff).<br />
FORMIDDAGSTREFF<br />
Siste tirsdag i måneden er det<br />
formiddagstreff i menighetssalen<br />
- kl.12:00-14:00.<br />
God mat, flott program, kaffe<br />
og gode samtaler.<br />
LIVSFILOSOFISK<br />
TENKEGRUPPE<br />
En times samtale om livets<br />
store og ikke så store<br />
spørsmål. Møter i det lille<br />
kapellet annenhver mandag<br />
kl 13.15-14.15.<br />
ONSDAGSMØTER<br />
En samling der forkynnelsen<br />
står i sentrum, arrangeres<br />
(vanligvis) siste onsdag i<br />
måneden kl 19:30 i<br />
menighetssalen.<br />
TÅRNFRID-SAMLINGER<br />
Tårnfrid-nettverket er et<br />
pusterom for travle kvinner i<br />
Bærums området. På samlinger<br />
i <strong>Jar</strong> menighetshus tas<br />
det opp aktuelle og verdiorienterte<br />
temaer.<br />
To tirsdager i halvåret, kl<br />
19:30 i menighetssalen.<br />
JATSI<br />
Jatsi er ungdomsklubben<br />
vår for deg som er i alderen<br />
13-19. Møtes annenhver torsdag<br />
(partallsuker) kl.18:00-<br />
21:00 til spill, kiosk & godt<br />
fellesskap<br />
DIAKONALE TILTAK<br />
BESØKSTJENESTE<br />
Menigheten har en besøkstjeneste<br />
som avlegger hjemmebesøk<br />
til dem som har behov.<br />
SORGGRUPPE<br />
Diakonene i Bærumsmenighetene<br />
samarbeider om<br />
sorggrupper for enker og<br />
enkemenn.<br />
VED SAMLIVSBRUDD<br />
<strong>Kirken</strong> i Bærum inviterer til<br />
samtalegrupper for separerte<br />
og skilte som strever med<br />
vansker knyttet til samlivsbrudd.<br />
NOEN Å SNAKKE MED?<br />
Ønsker du samtale med prest<br />
eller diakon i menigheten? Ta<br />
kontakt per telefon, sms eller<br />
epost. Kontaktdetaljer finner<br />
du <strong>på</strong> side 2.<br />
Kommende arrangementer,<br />
tid og sted:<br />
Se kalender <strong>på</strong><br />
<strong>Jar</strong> menighets nettsider:<br />
www.jar-menighet.no/<br />
Kalender<br />
Kirkebok<br />
til alle 4-åringer<br />
23.september delte <strong>Jar</strong><br />
menighet ut Kirkeboka mi til<br />
4-åringene. Teateragentene<br />
kom også <strong>på</strong> besøk og viste<br />
fram det vakre teaterstykket<br />
"Andungen". Det var stor<br />
stemning og fornøyde tilskuere.<br />
17 barn møtte opp<br />
til vårt årlige arrangement.<br />
Caroline Hillestad var vikar<br />
for menighetspedagog, og<br />
medvirket sammen med<br />
sokneprest Britt Aanes<br />
Ekhougen.<br />
21
Livets gang<br />
DØPTE<br />
Marcus Raabe-Danielsen<br />
Klara Sulebakk Parr<br />
Nikoline Herheim Hybertsen<br />
Casper Høyem Høifødt<br />
Victoria Othamar Werner<br />
Herman Hoel<br />
Felix Moltke-Remlov<br />
Bendik Willa Hjertnes Høigaard<br />
DØDE<br />
Aslaug Røgden<br />
Ebba Marie Haavaldsen<br />
Sissel Kathrine Aslaksrud Melby<br />
Bjørg Mathisen<br />
Asbjørn Johnsen<br />
Per Frogner<br />
Frode Nilsen<br />
Kari Anne-Lise Stillesby<br />
Nytt fra menighetsrådet<br />
Strømprisene har det siste året vært dyrere enn hva vi<br />
er vant med. Bærum kirkelige fellesråd jobber derfor<br />
sammen med menighetene om å identifisere og ta i<br />
bruk energisparingstiltak. Økte kostnader kan i praksis<br />
bety at vi må velge mellom å betale strømregning eller<br />
kutte i tjenestetilbud. De fleste er enige om at vi ønsker<br />
å beholde tjenestetilbudene våre.<br />
Det er allerede iverksatt et grunnivå, som innebærer<br />
å justere temperaturen der det er mulig, ned til 190C<br />
i kirker/menighetsbygg. Det jobbes kontinuerlig med<br />
en tiltaksplan som har flere skaleringssteg for å spare<br />
ytterligere <strong>på</strong> energien. Vi håper vi ikke trenger å ta<br />
denne i bruk, men planen er likevel viktig for å skape<br />
en form for forutsigbarhet.<br />
<strong>Jar</strong> menighet har et svært høyt energiforbruk som<br />
følge av et eldre varmeanlegg som går <strong>på</strong> strøm, og<br />
et stort kirkerom med 17 meter under taket. Det har<br />
i lengre tid vært jobbet med modernisering av dette<br />
anlegget samt <strong>på</strong>kobling mot allerede ferdig borete<br />
grunnbrønner. (Fortsettelse <strong>på</strong> neste side)<br />
BARE DÅP GIR MEDLEMSKAP<br />
I DEN NORSKE KIRKE<br />
DÅP I JAR KIRKE?<br />
TA KONTAKT MED KIRKETORGET TLF. 67 500 500 DER DU<br />
KAN SETTES VIDERE TIL MENIGHETENS PRESTER.<br />
Haslumseter Kapell i Bærumsmarka<br />
ønsker leserne sine<br />
en velsignet julehøytid<br />
og et godt og fredfullt nytt år!<br />
Forsidebildet: Knut Christiansen<br />
Foto side 2: Shutterstock<br />
Foto side 19 av Halvor Moxnes: Erlend Berge, Vårt Land<br />
22<br />
Kombiner en søndagstur i marka<br />
med gudstjeneste kl 12.00<br />
Kapellet eies og drives <strong>på</strong> frivillig basis av<br />
menigheter i Bærum og Oslo vest. Ungdomsgrupper<br />
fra eiermenighetene hjelper til ved gudstjenestene<br />
og servering i peisestuen.<br />
Følg med <strong>på</strong> https://www.haslumseter.no
ANNONSERE<br />
HER?<br />
<strong>Kirken</strong> <strong>på</strong> <strong>Jar</strong> deles ut<br />
til over 4700 husstander<br />
i nærmiljøet.<br />
Kontakt oss for en god<br />
avtale: post.jar@kirken.no<br />
<strong>Jar</strong>veien 1,<br />
1358 <strong>Jar</strong><br />
Tannlegene<br />
i <strong>Jar</strong>huset<br />
Spesialister innenfor<br />
periodonti, oral protetikk,<br />
oral kirurgi og medisin,<br />
protetikk og bittfunksjon.<br />
Epost: post@tannlege-jarhuset.no<br />
Telefon: 67 53 63 72<br />
Joker <strong>Jar</strong>, Vollsveien 76<br />
åpent mandag til fredag 07-23<br />
lørdag og søndag 08-22<br />
Norges hyggeligste priser!<br />
Gågaten Sandvika<br />
BRILLER - KONTAKTLINSER<br />
Timeavtale for<br />
Synstest/briller 67 54 70 20<br />
Kontaktlinser 67 54 67 83<br />
I skrivende stund har vi stor tro <strong>på</strong> at<br />
kommunen bevilger nødvendige midler<br />
til denne sterkt etterlengtede moderniseringen<br />
i budsjettet for 2023.<br />
Eiendomsutvalget skal se <strong>på</strong> alternativ<br />
utnyttelse av «Jordbærhaugen», som<br />
rehabilitering eller nybygg, og bedre<br />
tilrettelegging for allmenn bruk av denne<br />
delen av kirketomten.<br />
Diakoniutvalget skal lage retningslinjer<br />
for utdeling og bruk av «Legat<br />
til fordel for vanskeligstilte i <strong>Jar</strong> menighet»<br />
(Svanhild og Per Gjettums legat).<br />
ENKEL<br />
BEGRAVELSE*17.995,-<br />
VANLIG<br />
BEGRAVELSE*24.995,-<br />
PÅKOSTET<br />
BEGRAVELSE*29.995,-<br />
* Med seremoni. For all informasjon se:<br />
www.alleenbegravelsesbyrå.no<br />
Kunngjøring av søknadsmulighet vil bli<br />
gjort i menighetsbladet.<br />
Arbeidsutvalget har deltatt i informasjonsmøte<br />
hos Storebrand med tanke<br />
<strong>på</strong> å plassere noen av menighetens<br />
midler i rentefond for å oppnå større<br />
avkastning enn bankrente. Dette vil<br />
behandles grundig, da menighetsrådet<br />
vurderer det som viktig at vi har minimal<br />
risiko for tap av verdier, men likevel har<br />
avkastning som tilsvarer, eller er noe<br />
bedre enn, forventet inflasjon.<br />
Per Christian Kofstad<br />
Leder i menighetsrådet<br />
DØGNÅPEN<br />
TELEFON: 224 24 224<br />
23
… en åndelighet av det rause slaget<br />
Tekst: Knut Walle-Hansen<br />
Foto: Knut Christiansen<br />
Jeg er oppdratt i en ateistisk familie med<br />
stor tillit til kirken. Mine foreldre kalte<br />
seg agnostikere, men de søkte seg aldri<br />
til kirken utenom de typiske borgerlige<br />
høytider dåp, konfirmasjon, bryllup og<br />
begravelse. Det må ha fremstått som<br />
uinteressant å søke kirken i andre sammenhenger,<br />
eller kanskje litt tabubelagt.<br />
Knut Walle-Hansen er<br />
advokat og medlem<br />
av menighetsrådet i<br />
<strong>Jar</strong> menighet.<br />
Selv er jeg sikker <strong>på</strong> Gud. Jeg bor i et<br />
kristent samfunn, og da er jeg kristen.<br />
Grunnen er for meg opplagt, Gud viser<br />
seg i skaperverket så tydelig at folk ikke<br />
ser skogen for bare trær, det er ikke<br />
tilfeldig at månen har et ansikt og at den<br />
ser akkurat like stor ut sett fra oss som<br />
solen, bare for å nevne noe. Og verden<br />
er jo faktisk blitt skapt i en fest av en<br />
eksplosjon for 13.7 milliarder år siden.<br />
Av ingenting? Eller av Gud.<br />
1800-tallets statiske og evige univers,<br />
som for mange avbeviste Gud, er dødt<br />
og usant for meg.<br />
Men så kommer jeg til kjernen. Vi har en<br />
ganske god og etisk forsvarbar fortelling<br />
gjennom Det nye testamentet, og<br />
jeg har slått meg til ro med at jeg kan<br />
være med <strong>på</strong> den fortellingen. Men jeg<br />
tror nok ikke <strong>på</strong> miraklene som virkelige<br />
historiske hendelser. Hadde jeg bodd i en<br />
annen kulturkrets, ville jeg hatt samme<br />
holdningen til den stedlige religionen<br />
og følt meg fri til å ignorere de sidene<br />
som ikke er etisk forsvarlige. Kanskje,<br />
hvis ikke den lokale praktiseringen av<br />
religionen fører galt av sted, som flere<br />
steder i dag.<br />
Jeg går gjerne i kirken. Hvor ellers er det<br />
flotte rom og ansatte som virkelig har<br />
det åndelige som heltidsjobb? Uten kirken<br />
blir gudstroen bare et personlig og<br />
ganske taust bånd mellom meg og Gud,<br />
og det er ikke nok. Og jeg vil oppfordre<br />
andre som har det som meg til å gjøre<br />
det samme. Se bort fra at det finnes andre<br />
i kirkerommet som er religiøse i den<br />
forstand at de tror <strong>på</strong> miraklene og føler<br />
en sterkere direkte inngripen fra Gud i<br />
hverdagen enn du gjør. Husk at også de<br />
er hjertens glade for at du kommer.<br />
<strong>Kirken</strong> ønsker alle velkommen. Dette er<br />
åndelighet av det mest rause slaget. Og<br />
syng med - om du er tenor. Det må jo<br />
sies at det ikke er så lett for de som har<br />
dypere stemmer. Men det er ikke Guds<br />
skyld.