Mor, livet mitt og utsikten

Mor, livet mitt og utsikten
Copyright © Bjørn Loe 2022
Utgitt i samarbeid med Partner forlag,
et imprint i Ventura forlag AS
Sats og omslag: Kristian Kapelrud
Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt.
Trykk og innbinding: InDevelop, Latvia
1. opplag oktober 2022
ISBN 978-82-8402-015-0
Partner forlag AS
2312 Ottestad
post@venturaforlag.no
www.partnerforlag.no

Innhold
Forord ..................................................................................................................... 7
Slektskrønike – min mors familie ...................................................... 11
Christian Christensen – fra legepraksis til hospital .............. 25
Tilbakeblikk på skolegang og studier ............................................. 31
Løvens Kemiske Fabrik (Leo) – 18 strålende år ...................... 43
Schering Plough og senere fusjoner og oppkjøp
– gode og mindre gode erfaringer ................................................ 53
Kultur- og landbrukshistorie fra Vinstra ...................................... 59
Lo gard ................................................................................................................ 63
Bø gard ................................................................................................................ 71
Sygard Kongsli ............................................................................................... 77
Vatningsanlegg for Lo og Kongsli .................................................... 85
Hestepraksis på Sygard Kongsli ......................................................... 87
Etterord ............................................................................................................... 93

Om forfatteren
Bjørn Loe ble født i 1951
i Drøbak mens faren var
privat praktiserende dyrlege i
Vestby. De første seks årene
ble tilbragt i Vestby. Han
hadde barne år i Nord-Norge,
først i Vadsø i Finnmark, deretter
i Mosjøen på Helgeland.
Ungdoms årene ble tilbragt på
Vinstra i Gudbrands dalen.
Bjørn tok eksamen artium ved Gudbrandsdal
Gymnas i 1970. Deretter fulgte agronomutdanning
med blant annet et år på Vinterlandbruksskolen
i Oslo. Utover det har han et avbrutt veterinærstudium
fra Vest-Berlin og Oslo.
Yrkeslivet har han tilbragt i lege middelindustrien
med nesten 42 års fartstid. Han har
utelukkende arbeidet innenfor det veterinærmedisinske
fagområdet med hele landet som
virke område.
Pensjonistlivet blir tilbragt på Vinstra, hytta
på Sødorpfjellet, Eliløkken Sjøside, Børsa i
Skaun kommune og på gården Sletten i Bognelvdalen,
Langfjordbotn i Alta kommune.
I mars 2020 ble Bjørn pensjonist. Han ga i
2021 ut biografien Glimt fra et langt veterinærliv,
en skildring av hans far Bjørnar Loes veterinære
karriere. Interesse for historie har Bjørn alltid
hatt, og han har gitt bidrag til historiske årbøker
og tidsskrifter.
6 Mor, livet mitt og utsikten

Forord
D
u skal hedre din mor og din far står det i skriften. Min
forrige bok, «Glimt fra et langt veterinærliv», var en
biografi om min fars veterinærkarriere. Med min nye bok
vil jeg dvele ved ulike aspekt. Blant annet hadde min mor
en interessant familiebakgrunn som fortjener omtale. Og jeg
forteller om en slektning som emigrerte til USA, i 1888, og
etablerte en legepraksis som i dag er et kjempestort sykehus.
De færreste får vel satt tilstrekkelig pris på sine foreldre
mens de ennå lever – meg selv inkludert. Med mine to bøker,
mener jeg at jeg har rettet opp noe i dette.
Enkelte vil muligens stusse på bokas kryptiske tittel, men
boka er dedikert til min mor. Livet mitt representerer en form
for selvbiografisk regnskap.
Videre vil jeg formidle en ærlig selvbiografisk beskrivelse og
omtale av min skolegang og studier. Jeg avrunder boka med
noe jeg mener er helt unikt i Norge hva landbrukshistorie
angår med omtale av de gamle storgårdene Lo, Bø og Sygard
Kongsli på Vinstra. Det er i utgangspunktet driftsbygningen
på disse gardene som har fascinert meg. Etter hvert som jeg
Forord 7

skrev synes jeg også eiendommene rommer så mye annen historie
at jeg gjengir litt om det også.
Noen vil vel med bokas innhold kanskje savne en rød tråd,
men den er til stede. Det er på mange måter en reise gjennom
livet. For å ha utbytte av å lese denne boka er det ikke noen
betingelse å ha lest min forrige bok, men det kan være en
fordel fordi jeg vil være forsiktig med å gjenta meg selv.
Boka inneholder familiekrønike, selvbiografi og avrundes
med landbruks- og kulturhistorisk stoff. Human- og veterinærmedisinsk
historie, erfaringer fra et langt yrkesliv i legemiddelindustrien
krydres med hyllest til landbruksnæringen,
og de som med optimisme og pågangsmot tror på den.
Enkelte vil muligens synes at boka er sterkt farget av veterinærmedisin,
men til tross for manglende suksess grunnet
innsatsen i studier, har faget vært min hovedinteresse gjennom
hele reisen. Omtalen av legemiddelindustrien bygger på
min egne opplevelser og erfaringer. Samfunnets syn på den
industrien, får andre kommentere, jeg føler at det ikke vil være
riktig av meg. Etter 42 års beskjeftigelse i bransjen sitter jeg
vel i et glasshus. Bransjen har i hvert all gitt meg enormt med
kunnskap og erfaring etter alle disse årene.
Min egen skolegang, studier og erfaringer fra yrkeslivet er
beskrevet på en dønn ærlig måte. Utover det faglige jobben
har gitt meg, må jeg også være så ubeskjeden å si at mitt kjennskap
til Norges geografi, etter 42 år på kryss og tvers, er blitt
ganske så god. I utsikten fra mitt hus dominerer storgardene
Lo, Bø og Sygard Kongsli – det har inspirert meg.
Etter å ha gått over i pensjonisttilværelsen, så føler jeg at det
er på sin plass å fylle min tilværelse med minner og erfaring
jeg kan dele med andre. Det gjør jeg med denne boka.
I forbindelse med skriving av begge bøkene mine har jeg
gjenopptatt kontakt med gamle skolekamerater fra så vel
8 Mor, livet mitt og utsikten

Vadsø som Mosjøen. Det er hyggelig å konstatere at vi umiddelbart
er på bølgelengde til tross for 60 år siden flytting fra
Vadsø og 54 fra Mosjøen.
For ordens skyld gjør jeg leserne oppmerksom på at, navnet
til tross, så er det ikke noe slektsforhold mellom familien på
Lo gard og forfatteren.
En stor takk skylder jeg Tor Larsen for språklig bistand
og tekstbehandling, og Tommy Myran for det fotografiske
arbeidet med boka.
God lesning.
Forord 9

Sigrid Margrethe Loe (28. februar 1922 – 17. april 2002). Bildet er
fra feiringen av hennes 80-årsdag.
10 Mor, livet mitt og utsikten

Slektskrønike
– min mors familie
Min mors slektshistorie er etter min mening så interessant
at den fortjener omtale. Den har historie av så vel geistlig
som humanmedisinsk karakter.
Tragedier og drama i hennes liv skildres i det følgende:
Hennes fars triste skjebne som lenge var ukjent for forfatteren.
Historien om hennes grandonkel, legen Christian
Christensen som emigrerte til Wisconsin, er viet et eget kapittel.
Det gikk nok ikke like bra med alle som utvandret,
men han og hans kompanjong, legen Adolf Gundersen, satte
varige spor etter seg. Legepraksisen utviklet seg etter hvert til
et hospital under navnet Gundersen Health System som i dag
er velkjent og velrennomert.
Min mor Sigrid Margrethe, født Sæther, ble født 28.februar
1922 i Lødingen, Nordland av foreldrene Thora Margrethe
(Maggi) Kristensen (1896 – 1955) og Sigvald Sæther (1893
– 1932). Han var distriktslege og Maggi sykepleier utdannet
Slektskrønike – min mors familie 11

på Ullevål. Hennes familie stammet fra Fjære ved Grimstad,
og et eget kapittel i boka er viet en onkel av henne med en
spesiell historie.
Morfar var prestesønn. Hans far, min oldefar Ulrik Albert
Sæther (1845 – 1935), er til tross for at det ligger langt tilbake i
Min oldefar, sogneprest Ulrik Albert Sæther, 1845 – 1935.
12 Mor, livet mitt og utsikten

tid viet bred omtale på Wikipedia. Han var både lærer og prest
og startet sin karriere som lærer på Hammerfest borgerskole
i 1873. Neste skritt var som sogneprest i Karlsøy i Troms fra
1877 fram til 1882 da han ble utnevnt til sogneprest i Rollag
i Numedal. Her virket han til 1888 da han ble residerende
kapellan i Nes på Romerike. Her kom min morfar til verden.
I 1898 ble han sogneprest i Strandebarm i Hardanger. En
stilling han hadde til han tok avskjed i 1915. Som pensjonist
vikarierte han noe i Nes på Romerike. Morfar hadde sin oppvekst
og skolegang i Hardanger. Som en kuriositet nevnes at
jeg har hans lommeur i sølv som han fikk til konfirmasjon.
Etter en del reparasjoner fungerer det utmerket til tross for at
det er en god del over 100 år.
Morfar studerte medisin, og som nyutdannet lege ble han
beskikket i Statsråd av Kong Haakon den 7`nde og Statsminister
Gunnar Knutsen den 4. oktober 1919 som distriktslege
i Hamarøy i Nordland fra 1. januar 1920. Som ungt og nygift
par flyttet morfar og mormor langt mot nord. Bopel for
distriktslegen var den gang og mange år senere forfatteren
Knut Hamsuns hus, Skogheim. Denne eiendommen må ikke
forveksles med Hamsund hvor forfatteren hadde sin oppvekst.
Etter at Hamsun ble en etablert forfatter satt han for det meste
andre steder og skrev. Min eldste onkel – Albert Ulrik (1920
– 2000) oppkalt etter farfaren, men navnene i snudd rekkefølge,
ble født på Skogheim. Hamsuns frue, Marie, har også
født på Skogheim, og mange år senere den kjente nordnorske
forfatteren Herbjørg Wassmo (født 1942).
Etter ganske kort virke på Hamarøy flyttet den lille familien
over Vestfjorden til Lødingen. Der ble min mor og senere
en onkel født i henholdsvis 1922 og 1924.
Hensikten med stillingen i Nordland var sannsynligvis for
å opparbeide ansiennitet for å få distrikt i mer sentralt område.
Slektskrønike – min mors familie 13

Allerede i 1925 gikk flyttelasset til Børsa i Sør-Trøndelag
der han ble beskikket som distriktslege. Distriktet omfattet
Skaun kommune og kommunene Byneset og Leinstrand som
i dag ikke er egne kommuner lenger. I tillegg tilhørte også
Geitastrand av daværende Orkdal kommune distriktet. Her
virket han inntil sin tidlige bortgang i oktober 1932, bare 39
år gammel. Hans dødsfall vil jeg komme tilbake til senere.
Min mormor satt da igjen som ung enke på 36 år med tre
barn på 8, 10 og 12 år.
Min mor var 10 år da hun mistet sin far. Skolegangen var
naturligvis for lengst begynt, men jeg har bragt i erfaring at
de hadde en egen huslærer – såkalt guvernante. Hvorfor vet
jeg ikke, men det er klart at det i Børsa var vanlig skole.
Legen hadde tjenestebolig, og den måtte familien forlate.
Mormor tok med seg barna Albert, Sigrid og Sigvald og flyttet
til Bekkelagshøgda i Oslo. Velferdssamfunnet var ikke
utbygd i samme grad den gang, og familiens situasjon måtte
fortone seg uhyre vanskelig. Når man leser innholdet i brevet
fra Skifteretten angående oppgjøret av boet etter morfar, må
jeg si det er hjerteskjærende lesing. Mormor klarte seg imidlertid
bra og holdt familien samlet. De flyttet etterhvert til
Stabekk og senere til Neuberggata i Oslo.
På den tiden var barnas mulighet for utdanning i stor grad
avhengig av foreldrenes økonomi. Mor avla middelskoleeksamen
ved Stabekk kommunale Høiere Almenskole og deretter Otto
Treiders Handelsskole som det het den gang. Der lærte hun
blant annet noe som i dag sikkert er ukjent for mange – nemlig
stenografi. Det er skrift som ved hjelp av særskilte tegn og
forkortelser gjør det mulig å skrive med stor hastighet. De siste
som praktiserte dette var, meg bekjent, Stortingets referenter.
Dette var under 2. verdenskrig, og mor hadde noen korte
14 Mor, livet mitt og utsikten

arbeidsforhold – blant annet i et advokatfirma. Mine foreldre
traff hverandre gjennom felles bekjente i fars studietid, og
mor fulgte han fra starten av hans veterinærkarriere i Alta i
1944. Dermed ble det begynnelsen på hennes veg gjennom
livet: Snakk om å være forut for Tammy Wynettes låt «Stand
by your man» som kom i 1968. Mor ofret alt for mann og
familie, og far hadde aldri maktet å drive sin veterinærpraksis
uten hennes uvurderlige innsats. Det varierte fra telefonpass,
ekspedering av klienter på kontoret, vask og renhold av utstyr,
pakking av laboratorieprøver og ikke minst å ha maten på
bordet til regelmessige tider.
Livet skulle by på flere dramatiske og triste hendelser for
mor. Hun tok med seg en stor hemmelighet inn i døden – den
kommer jeg tilbake til.
Blant flere hendelser vil jeg starte med hennes eldste bror
Alberts bryllup i desember 1955. Familien vår var da bosatt i
Vestby, og selv om jeg bare var fire år, husker jeg godt hva som
skjedde. Vi ankom kirken og vielsen noe forsinket, og ble møtt
av en drosjesjåfør utenfor kirken. Han var naturligvis uvitende
om hvem vi var, bortsett fra at vi skulle i vielsen. Han utbrøt
imidlertid: «Dere har vel hørt om det triste som har skjedd»?
Dette var jo lenge før mobiltelefonens tid, så vi var uvitende.
Han kunne meddele at brudgommens mor var død – med
andre ord, min mormor var død. Et verre budskap og sjokk
kunne selvfølgelig ikke min mor ha fått. Det ble allikevel
bryllup, men selvsagt dempet feiring i min avdøde mormors
leilighet i Neuberggata.
Langt senere i livet, nærmere bestemt i 1977, opplevde
familien en ny stor sorg. Min eldste søster, Kari, ble alvorlig
syk og døde etter omtrent et halvt år sykeleie – bare vel 31 år
gammel. Dette var naturligvis et hardt slag, og tapet av Kari
preget mor resten av livet.
Slektskrønike – min mors familie 15

Som barn var man naturligvis nysgjerrig på hva som kom
over morfar, som til og med var lege, og døde ung – bare 39
år gammel. Noe svar fikk jeg aldri. Han var død, hvilket jeg
innfant meg med og sluttet etter hvert å spørre.
Det er imidlertid øyeblikk i livet man aldri glemmer. I
påsken 2002 ble mor alvorlig syk og innlagt på Lillehammer
Sykehus med lungebetennelse. Hun hadde vært i forholdsvis
god form og fylt 80 år en drøy måned tidligere den 28.
februar. Sykehusoppholdet førte ikke til bedring av helsetilstanden
og mor gikk bort den 17. april. Det er nå man tenker
tilbake på «Hvor var du da Brå brakk staven». I det vi forlot
sykehuset og gikk mot bilen fortalte far at morfar hadde tatt
sitt eget liv i oktober 1932. Denne hemmelighet hadde de
tydeligvis hatt en overenskomst om ikke å meddele før etter
hennes død. I ettertid kan man angre på alt man har uttrykt i
forbindelse med andres selvmord som blant annet uttrykk for
en egoistisk handling, men det var jo for sent å trekke tilbake
nå. Hvorvidt far kjente til metoden morfar brukte, er ukjent
for meg, men jeg tror ikke det. Men kirkebøker fra gamle
dager er digitalisert og nådeløs med hensyn til dødsårsak, og
ved gransking av kirkeboka fra «Børsa år 1932», fremgår det
at han tok selvmord ved «hængning». Til tross for at han var
sønn av en pensjonert sogneprest, som ennå levde, var morfar
ikke knyttet til noe trossamfunn. Han ble kremert i Trondheim,
og urnen ble satt på Vestre Gravlund i Oslo.
16 Mor, livet mitt og utsikten

Min mormor, mamma og min onkel Albert. Bildet er tatt på Lødingen
og må være fra 1922 eller 1923.
Slektskrønike – min mors familie 17

Beskikkelsesdokument fra Kongen i Statsråd for min morfar som distriktslege
i Hamarøy distrikt, Nordland.
18 Mor, livet mitt og utsikten

Boken skildrer Sigrid Loes
oppvekst og liv.
Her hedres en mor som var svært oppofrende for barn, mann og
ikke minst delaktig i sin manns veterinære yrkesliv. Beskrivelsen
av hennes slekt rommer så vel geistlighet som human medisinsk
historie fra Norge og Amerika.
Boken gir også et tilbakeblikk på Bjørn Loes skolegang, studier
og ikke minst hans 42 år lange yrkesliv innen Legemiddelindustrien.
Landbruket fortjener så absolutt å bli løftet fram. Med utsikten
til gårdene Lo, Bø og Sygard Kongsli beskrives landbruks- og
kulturhistorie fra Vinstra. Her omtales særpregede eldre driftsbygninger
i gråsteinsmur. Fjøsene er stadig i bruk. Gammelt og
nytt er forent på en fin måte, fordi nye robotfjøs er oppført i flukt
med de gamle.
Til slutt beskrives et kulturhistorisk prosjekt fra gården Sletten
i Bognelvdalen, Alta. En gammel badstue skal restaureres.
WWW.PARTNERFORLAG.NO