Unikum 08 October nett

More documents

Recommendations

Info

DEBAT TDen samfunnsbyggende konservatismenMartin EllingsenSkribentI mange tiår, kanskje siden slutten av 2. Verdenskrig, harkonservatismen blitt sett på som nokså u-trendy. Ja i en delkretser ville det å kalle seg konservativ nesten være å begå sosialtselvmord. Likevel vil jeg påstå at konservatismen er bedre enn sittrykte og har behov for en aldri så liten renvasking. Ikke bare det:Jeg vil også argumentere for at bevegelsen er nøkkelen for en godog bærekraftig fremtid for Norge, og resten av Europa.Når vi tenker på konservatisme kan man få assosiasjoner til en rekkenavn og bevegelser, fra den gjennomtenkte og beleste statsviterenAsle Toje og den sindige unge maleren Øde Nerdrum til populistersom Victor Orban og Donald Trump eller den familieorienterteGiorgia Meloni, den kommende statslederen i Italia. De står alle forsvært forskjellige ting. De er også i svært varierende grad moralskeforbilder. Jeg ønsker ikke her å forsvare alle former og varianter avdet som kalles konservatisme. Men jeg vil påstå at det eksisterer enslags norsk versjon av konservatismen, som vi alle burde omfavne.Nøkkeltanken i dette debattinnlegget er at jeg mener vi må endrehvordan vi ser på og definerer konservatisme i Norge: fra enideologi, til et sinnelag. Å være konservativ er ikke noe du er merav bare du er lengere ute til høyre på en slags politisk skala, ellermindre av når du er til venstre på den skalaen. Miljøpolitikk kanvære konservativ, så vel som kamp mot overdreven privatisering.Det å være konservativ, er rett og slett en bestemt logikk eller måteå tilnærme seg politikk og kultur på, som jeg mener har noe å tilbyhele det politiske spekteret.Denne tanken har jeg hentet fra et essay i Føniks, tidskriftet tilstudentforeningen FAKS, som ble skrevet av Rune Eidsaa, en filosof,sindig sørlending og en god venn [1]. Det var et essay som fantstor klangbunn i mitt hjerte og som har påvirket mange av minepolitiske synspunkter siden. Han oppsummerer kort og godt bådekonservatisme som holdning, og hva den har å tilby de forskjelligepolitiske bevegelsene i Norge i dag.Hva kjennetegner så denne holdningen, og hvilke følger får den forsamfunnet?Et sentralt aspekt som Rune trekker frem er at konservatisme haren iboende usikkerhet, eller tvil, som bør ligge bak all politikk.Vi har ikke alle svarene, men vi tror at vi i det minste har noen.Verden er ikke perfekt og det står ikke i vår makt å gjøre denperfekt, så man skal unngå å bygge utopiske fremtidsvisjoner somman kjemper seg frem mot.Dette innebærer f.eks. at “det klasseløse samfunnet”, eller enslags perfekt superstruktur som kan skape fred i verden, beskytteall natur og sørge for at ingen diskrimineres avvises som enønskedrøm. En ønskedrøm som i verste fall kan lede oss inn idirekte onde, autoritære og kompromissløse systemer. Derforarbeider man heller for å finne konkrete løsninger på konkreteproblemer, helst så oversiktlig, problemnært og lokalt som mulig.Det snakkes også om en tro på gradvis endring, og at man serpolitikken i et land over et langt tidsperspektiv. Det sies at Rom ikkeble bygget på en dag. Norge ble heller ikke til på en dag, men harblitt bygget opp over mangfoldige generasjoner. Dagens velstand erblitt jobbet hardt, lenge og klokt for. Vi arbeidet i tiår med å byggeut vannkraften i landet. Det var ikke for å selge strøm til utlandet,men for å sørge for billig strøm til alle husstander og levedyktigindustri i hele landet, som skaper arbeidsplasser, inntekter ogfamilier. Som en ren bonus fikk vi også en strøm som var bådeutslippsfri og bærekraftig.Der de fleste land som oppdager store naturressurser gjerne selgerforvaltningsrettigheter til private selskaper (slik vi nå gjør med våregen vind), valgte Norge i stedet å nasjonalisere oljen. Vi har gjortprofitten fra oljeeventyret om til verdens største aksjesparefond.Det vi har fått til er unikt på verdensbasis, og en gave til allekommende Norske generasjoner. Slik har vi bygd opp landetmed de lange linjene i hodet. Konservatisme i Norsk forstand måbety å fortsette denne tradisjonen, og ikke bare tenke kortsiktigeløsninger der horisonten på problemløsning er 2030, eller nestestortingsperiode. Vi må derfor holde fast på de lange linjene.Som konservativ, må man også se på politikk, økonomi, kultur oghistorie som noe vi egentlig ikke fortjener. Både du som leser detteinnlegget, og jeg som skriver det, har fått vårt språk, vår kultur, vårhistorie og våre verdier, vår frie presse og vår utdanning i gave. Vistår dermed nå også ansvarlig overfor både de som kommer føross, og de som kommer etter oss, for å forvalte det godt, slik at ogsåneste generasjon kan bygge videre på 100 generasjoners arv. Dettebetyr at vi tilnærmer oss politikk, økonomi og kultur som noe viforvalter og har et ansvar for, ikke bare noe vi skal skumme fløtenav eller utnytte for egen vinning.Den konservatismen jeg har beskrevet til nå kan oppsummeressom;24
-Ydmyk i visjon, og ikke utopisk.-Et blikk på lange, samfunnsbærende linjer, og en fornektelse avkortsiktige løsninger.-Politikk som forvaltning og ansvar, ikke noe som er til for egenvinning for seg og sine.Dette kan virke som en utvannet definisjon uten noe konkret ågripe fast ved; noe vagt som verken sier A eller B, litt som KnutArild Hareide i de fleste politiske spørsmål. Det er jeg dypt uenig i,av to grunner. Den første grunnen er at disse verdiene, selv om jegikke har knyttet de opp mot noen konkrete politiske saker, like fullttvinger oss til å ta avstand fra en god del av dagens politiske idéer.Og den andre grunnen er at det å tørre å stå imot de idéene virkeligkrever baller i disse tider, og vil gi deg nok kamper å kjempe ogsaker å støtte, for et helt liv.FNs klimamål er f.eks. det jeg ville kalle utopiske, og krever enmassiv, (og i konservatives øyne, alt for stor) overføring av makt til engjeng svært godt betalte byråkrater rundt omkring i internasjonaleorganisasjoner, som ikke har vist seg kompetente eller dyktige noktil å styre samfunn eller fortjene vår tillit. Like fullt er miljøvernbåde konservativt (om gjort riktig) og helt nødvendig. Vi må bareha rett tilnærming.Å nærmest påtvinge vaksinasjon av hele Norges befolkning, samtå stigmatisere de som valgte å ikke ta en halvveis utprøvd vaksine,selv i en (i forhold til dødstall) mild pandemi, er ikke konservativt.Det er snarere tvert om en uansvarlig impulsreaksjon på en krise,der den potensielle faren var velkjent, men noe man ikke varklar for politisk. Kommunikasjonen fra pressen, det offentlige ogsamfunnet ønsket forståelig nok å minimere faren for en potensieltdødelig sykdom, men tok ikke høyde for det faktum at tillit er enav de viktigste ressursene Norge har, og hvor dypt den tilliten bleødelagt i enkelte deler av samfunnet. Den ødelagte tilliten vil blihusket også når den neste krisen kommer.Å privatisere alt som finnes i landet, og å gi utenlandske investorerfull tilgang til helt nødvendige Norske kjerneressurser som mat,energi og kritisk infrastruktur er heller ikke konservativt. Det eruansvarlig og alt for markedsliberalt. Dermed kan ikke konservativepå høyresiden hvile på sine laurbær. Den delen av konservatismen,jeg tenker særlig på det man gjerne kaller “tweed”-konservatismen,må ta ansvar for at man nærmest har abdisert politisk, og lattnyliberale kjøpmenn selge mye av det viktigste vi har på det åpnemarkedet, som om det var tyggis og fotballsko.Vi ser dermed også at konservatismen ikke bare er ydmyk, tenker ilange linjer og setter ansvar høyt. Konservatisme handler også omå tørre å ta en rekke mer konkrete standpunkter som kan kommetil å skaffe deg anseelig motgang; det være seg fra studievenner,samfunnsopponionen eller kapitalkrefter. Skal man stå imot slikt,og effektivt målbære slike verdier i praksis, så trenger man ogsånettverk, støttespillere og likesinnede. Dette er noe av grunnen tilkonservatismens lokale, partikulære, stedbundne fokus.Her ligger også noe av det unike i konservatismen, i hvert falli den formen jeg har beskrevet her, og som jeg håper kan bli enNorsk mainstream-bevegelse; Det er noe iboende menneskeligi det. Bevegelsen spres ikke av bedrifter i profittdrevet jag, ellerav organisasjoner som representerer vage interesser, nettverkeller utføring av konkrete oppgaver. Den konservative bevegelsenspres av ekte mennesker, som lever ekte liv, som tar vare på ektesamfunn og som tør å kjempe for saker som koster.Slik jeg har beskrevet det til nå, kan det konservative sinnelagetvære å finne i det aller meste av den brede politikken: vi kankjenne den igjen i deler av verdigrunnlaget til partiet Rødt. Vi kanfinne den i fagforeningsbevegelsene knyttet opp til klassisk APtenkning.Vi kan finne den i MDGs miljøvern, i KRFs familiefokus, iSenterpartiets fremheving av regionenes og utkantstrøkenes rollefor å bygge landet og økonomien, og vi kan finne den igjen i FRPsgenerelle aversjon mot at staten skal løse alle problemer.Men i hvert av disse partiene finner vi også ikke-konservativeelementer, tidvis direkte antikonservatisme. Dem om det. Mittforsøk her har vært å forklare at konservatisme er sunn fornuft, oger noe som alle burde tørre å snuse på, uavhengig om man kjennerseg mest igjen i Rødt sin politikk eller hos FRP. Konservatismen harnoe å tilby alle bevegelser som tør å være ydmyke nok, langsiktigenok, og ansvarsfulle nok, til å tenke saker grundig gjennom før dehandler, og forankre politikken sin i menneskelige nettverk, ikkebare ansiktsløse selskaper eller politiske organisasjoner.Når jeg her har påpekt at menneskelige nettverk og relasjonerer nøkkelen for konservatisme, passer det seg kanskje å forklarehvor man kan finne slikt. Om noen ønsker å lære mer, eller finnelikesinnede, er det bare å kontakte meg som har skrevet detteinnlegget, eller ta kontakt med FAKS Kristiansand på Facebook.OCTOBER 2022 UNIKUM NR 8 25
Page 1 and 2: Studentavisen for Agder GRATIS | Oc
Page 3 and 4: LEDERHVORDAN ØNSKER VI Å FORME SA
Page 5 and 6: Er det noe som er litt utfordrende?
Page 7 and 8: POEMAnastasia DavidWriterPhoto: Ana
Page 9 and 10: OPPSKRIFT KULTURScones med tranebæ
Page 11 and 12: SHORT STORYIllustration: Unikum //
Page 13 and 14: SomewhereIn pits of hellfire and de
Page 15 and 16: Svar— og —vinnSvar påstudiesta
Page 17 and 18: VILDESFAVORITTERTUSVIK OG TØNNEHvo
Page 19 and 20: UiA satser på flere oppgavesamarbe
Page 21 and 22: mistaken for African Americans or H
Page 23: POEMbe careful not to burn your cor
Page 27 and 28: SHORT STORYEverything that I am abo
Page 29 and 30: I was stumbling and slipping onthe
Page 31 and 32: TILBUDSGUIDENAKTIVITETERBRILLERFYSI
Page 33 and 34: POEMFoto: AdobeStock // master1305A
Page 35 and 36: FilosofipodkasterIllustrajon: Adobe
Page 37 and 38: Interview with Mihaela DrăganSo, I
Page 39 and 40: it and I am a good friend with the
Page 41 and 42: Ansvarlig redaktørSom ansvarlig re
Page 43 and 44: Leaves, in crimson red and fiery or

Unikum 08 October nett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?