Sikkerhet 2022 3_Beredskapsanalyse

SIKKERHET 

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring Nr 3/2022 

TEMA: 

BEREDSKAPSANALYSE

50% 100% process cyan 

PSYKISK HELSE 

NSO inviterer igjen til industrivernkonferanse, 

og der håper vi å se 

mange av dere som i det daglige gjør 

en innsats for å holde industrivernet 

klar til innsats. Vi vil dele erfaringer, 

dele kunnskap og gi dere tankevekkende 

innlegg som vi håper kan 

inspirere og motivere til stadige for- 

Industrivern- 

KONFERANSEN 

2022 

DISSE UTSTILLERNE TREFFER DU PÅ 

INDUSTRIVERNKONFERANSEN 2022 

Først nå merker vi at det normale i 

stor grad er tilbake etter årene med 

pandemi-tiltak. Det er ikke lenger 

vanskelig eller umulig å møtes, øve 

sammen og være sosiale uten pålagt 

avstand og munnbind. For NSO 

betyr det at vi forventer at øvelser for 

industrivernet får mye oppmerksomhet. 

DE VIKTIGE ØVELSENE 

Øvelser er grunnlaget for god beredskap. 

Det vet vi. Det du øver på blir 

du bedre på. Øver du mye blir du 

god og til slutt kan du ikke gjøre feil 

fordi du har gjort det riktig så mange 

ganger. Men øver vi på det som 

faktisk kan skje? Eller øver vi på det 

vi pleier av gammel vane? På tilsyn 

ser vi det for ofte er for få øvelser, og 

vi ser det er for lett å si «vi har ikke 

tid» – ofte fordi øvelsene blir for 

store eller omfattende. Vi kommer 

derfor fortsatt til å motivere og 

inspirere til flere og bedre øvelser. 

Dette og mer vil du finne mer om i 

denne utgaven av Sikkerhet. 

FORVENTER BEREDSKAPS- 

ANALYSE 

NSO vil bli tydeligere på at vi forventer 

å se en eller annen form for 

beredskapsanalyse – en systematisk 

gjennomgang av svarene på vårt 

spørsmål: «Hva kan skje hos dere?» 

Hvorfor vil vi det? Jo, fordi dette er 

den aller beste måten å sette opp en 

oversikt over hva industrivernet skal 

gjøre hvis det oppstår noe som må 

håndteres. Det fine med en systematisk 

gjennomgang av det vi i forskriften 

beskriver som dimensjonerende 

uønskede hendelser er at du også vil 

Tid for å samles igjen 

få en oversikt over hva dere bør øve 

på. Eksempler kan være: Hva er det 

mest krevende branntilløpet eller 

lekkasjen dere må kunne håndtere? 

Hvor er det verst å finne kollega 

skadet? Hvor mange personer må i 

innsats? Hva må de kunne? Hvilket 

utstyr må de ha? Hva slags hjelp 

kan dere forvente fra nødetatene og 

andre? Dette er en kort beskrivelse 

av et tema både våre folk og andre 

fagfolk kan mye om. Les mer og 

sjekk gjerne hjemmesidene våre for 

fagstoff. 

INKLUDERENDE MANGFOLD 

INNEN BEREDSKAP 

Det er kanskje ikke så ofte Sikkerhet 

har artikler om behovet for inkluderende 

mangfold innen beredskap, 

men i denne utgaven vil du kunne 

lese om hvordan brannog redningstjenesten 

i større grad er blitt 

bevisst på behovet for å rekruttere på 

en måte som sikrer større bredde i 

bakgrunnen til sine medarbeidere. De 

fysiske kravene er selvsagt de samme 

for alle siden jobben som skal gjøres 

uansett etnisitet, tro eller legning er 

den samme. NSO mener det er selvsagt 

at også beredskapsfamilien skal 

gjenspeile samfunnet og befolkningen 

rundt oss på best mulig måte. 

Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon. Foto Terje Skåre 

bedringer. Et eksempel på det vi vet 

vil bli et sterkt innlegg er historien fra 

en av de som hadde lederansvar for 

de første mannskapene inn i rasulykken 

på Gjerdrum. Kristoffer 

Kveen måtte ta avgjørelser om å 

sende inn sine mannskap i en veldig 

uoversiktlig og uavklart situasjon. Det 

har tatt ham lang tid å komme over 

dette i ettertid, men nå er han klar 

til å dele og ikke minst snakke om 

behovet for åpenhet rundt psykisk 

helse. Vi ønsker Kristoffer varmt 

velkommen til Industrivernkonferansen 

2022. 

Knut Oscar Gilje 

Sikkerhet 03/2022 

3

TEMA: BEREDSKAPSANALYSE 

Innhold 

REDAKTØREN HAR ORDET 

Analyse først – Planlegg deretter 

Leder.............................................................................. 3 

Redaktør......................................................................... 5 

Dokumentasjon for alles sikkerhet.......................... 7 - 10 

20 døde i brann i første halvår ...................................... 11 

Bruk avvikene ....................................................... 12 - 13 

Slik lager du en beredskapsanalyse .................... 14 - 15 

Enkel beredskapsanalyse NSO .................................. 16 

Beredskapsanalyse .............................................. 17 - 21 

Det er farligere å bo i distrikt ............................... 22 - 23 

Hva er en øvelse? ................................................. 24 - 25 

Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp .................. 26 - 27 

Kjemikalier/gasser/CBRNE ................................... 28 - 30 

SIKKERHET 

3 /2022 

ISSN 0805 – 0680 

Opplag: 5000 

Utgiver: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) 

Trykk: 07 Media 

Tilrettelegger for distribusjon: Akershus Reklame Team as – art-as.no 

Kontakt: Postboks 349, 1326 Lysaker 

Tlf: 901 00 333, www.nso.no 

Facebook: @industrivern 

Linkedin: linkedin.com/company/næringslivets-sikkerhetsorganisasjon/ 

Instagram: @industrivernet 

E-post: ekl@nso.no 

Redaktør: Elizabeth Kvie Lundevall 

Grafisk formgivning: Renate Jensen, Wittusen & Jensen 

Forsidebilde: GettyImages.com 

Naturfarer som kan gi risiko for kjemikalieulykker...31- 33 

Bruk av brannteppe .............................................. 34 - 35 

Vil batteribranner til livs ....................................... 36 - 39 

Brannvesenets tilsynsaksjon med ammoniakk .... 40 - 43 

– Jeg var redd ...................................................... 44 - 45 

Mangfold i brannvesenet ...................................... 46 - 49 

Brann og redning under lupen .............................. 50 - 55 

Økning i helse- og politioppdrag .................................. 56 

Forventer nasjonal ordning ........................................... 57 

Digitalisering av tilsyn ........................................... 58 - 59 

NSO Kurs ............................................................. 60 - 61 

Industrivernkonferansen 2022 ............................. 62 - 64 

Det kan være utfordrende å møte 

kravene til dokumentasjon når førsteprioritet 

i virksomheten er å produsere 

varer og tjenester. Industrivernledere 

kan ha nytte av å samarbeide 

med ledelsen, særlig helse- miljø- og 

sikkerhetsansvarlig, for å få på plass 

hensiktsmessig dokumentasjon. 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

ber om å få tilsendt blant annet 

beredskapsplanen til virksomhetene 

før vi møter på tilsyn for å sette oss 

inn i virksomheten. Vi har til nå vært 

forsiktige med å si at det skal gjøres 

en beredskapsanalyse. Beredskapsanalyse 

kan være ukjent. Hva er 

egentlig en beredskapsanalyse? 

Mange virksomheter spør hvorfor de 

skal utføre en beredskapsanalyse når 

de allerede har laget en beredskapsplan. 

Min kollega i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon Sven Willy 

Gjerde forklarer så enkelt han kan 

hvorfor det bør utføres en beredskapsanalyse 

i tillegg til en beredskapsplan. 

Du kan klippe ut 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjons 

skjema for en enkel beredskapsanalyse. 

Heng den på veggen og 

bruk den som inspirasjon når du skal 

lage din egen enkle beredskapsanalyse. 

Utfør analysen før du lager 

beredskapsplanen. Morten Sommer 

og Eivind Rake ved Universitetet i 

Stavanger har sammen med Jonas 

Eriksen i Proactima skrevet hvordan 

en beredskapsanalyse kan gjøres 

for industrien. Ta kontakt med oss 

dersom noe er uklart og vanskelig. 


førte nylig tilsyn ved Horisont 

Miljøpark IKS, Gjøvik. Bjørn E. Berg 

viste til god dokumentasjon som er 

tilgjengelig for alle ansatte. Han oppfordrer 

til å bruke avvikssystemet for 

å forstå sannsynlighet og konsekvens 

av hva som kan skje i virksomheten 

og etablere et industrivern som kan 

håndtere dette. Kollega i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon, Iren 

Strømstad, oppfordrer industrivernleder 

til å registrere avvik fra industrivernarbeidet. 

«Avviksbehandling 

er en viktig del av internkontroll- og 

forbedringsarbeidet. Et avvik fra 

interne rutiner, en hendelse eller 

et forbedringsforslag som ikke blir 

registrert, er også en tapt mulighet til 

læring og forbedring». 

Det er gledelig at Nedre Romerike 

brannog redningsvesen IKS arbeider 

for mangfold på arbeidsplassen. 

Industrivernet har tradisjonelt vært 

en mannsbastion. Flere virksomheter 

kan nå skilte med mange kvinner 

i industrivernet, Equinor Kollsnes 

med 50 prosent som fagleder industrivern 

(tre av seks) og virksomheten 

Glencore Nikkelverk med kvinnelige 

røykdykkere. I fiskeindustrien er det 

et internasjonalt arbeidsmiljø der det 

kan snakkes mange språk. Industrivernet 

har trening i å øve på at 

alle skal forstå at arbeidsplassen må 

evakueres ved en uønsket hendelse. 

Glencore bruker tydelige skilt som 

angir rømningsveier. Skilt forstås 

uansett språk. 

Justis og beredskapsdepartementet 

skal evaluere brannog redningsforskriften. 

Det er tolv år siden sist 

gjennomgang. Hverdagen har endret 

seg de siste årene for brannvesenet, 

og de har flere steder måttet overta 

helse- og politifaglige oppgaver. Det 

tærer på å overta oppgaver en ikke 

har tid til eller tilstrekkelig kunnskap 

om. Det er en god del deltidsbrannfolk 

som også er i industrivernet. 

Noen steder i Glomfjord og Årdal er 

det industrivernet som fyller rollen 

som kommunalt brannvesen. Johan 

Marius Ly i Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap sier at 

samfunnet spares for tap av liv og 

verdier med oppdatert regelverk om 

sentral, regional og lokal koordinering 

og prioritering innen brannog 

redning og hos samhandlingspartnere. 

Industrivernet er en av 

samhandlingspartnerne. 

Ta kontakt med meg på: 

ekl@nso.no eller 900 200 17. 

Redaktør 

ELIZABETH 

KVIE LUNDEVALL 

Foto Shutterstock.com 

NO - 1470 

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler og ikke for kvaliteten på omtalte produkter. 

Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre deler av eller hele bladet i Sikkerhet uten særskilt avtale med NSO. 

Unntak gjelder dersom det er hjemmel i lov, i avtale med Kopinor eller interesseorganisasjonen for rettshaver til åndsverk. 

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen forpliktet på Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god 

presseskikk. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler 

klager mot mediene i presse etiske spørsmål. 

FØLG OSS HER: 

På nett: nso.no 

Facebook: facebook.com/industrivern 

LinkedIn: linkedin.com/company/næringslivetssikkerhetsorganisasjon 

Instagram: Instagram.com/industrivernet 

4 5 

Sikkerhet 03/2022 Sikkerhet 03/2022

Dette 

kunne vært 

din annonse 

Det lønner seg å være 

synlig med innhold som 

treffer målgruppen 

Bladet Sikkerhet tilbyr 

fine annonseplasser 

Bladet Sikkerhet har et opplag på 5000. 

Det sendes ut til 1200 industrivernpliktige 

virksomheter, nødetater, frivillige organisasjoner, 

beredskapssjefer i alle kommuner, statsforvalterne 

og sentrale myndigheter (Direktoratet 

for samfunnssikkerhet og beredskap, Justisog 

beredskapsdepartementet). 

1/1 side: 5 000 kr 

Bakside: 10 000 kr 

1/2 side: 2 500 kr 

Dokumentasjon 

for alles sikkerhet 

Da Horisont Miljøpark IKS på Gjøvik ble 

industrivernpliktige for et par år siden ble de først 

motløse av «nok et regelverk» å forholde seg til. 

Men lettelsen ble stor da de oppdaget hvor lite som 

faktisk skulle til for å få industrivernet i gang. 

Tekst og foto Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Bjørn Berg er en ydmyk fyr som verken liker å bli 

fotografert eller skryte av dokumentasjonen han har laget 

for industrivernet. Det at han tidligere har vært vokalist i 

bandet Vazelina Bilopphøggersog skal stå på scenen i Oslo 

spektrum i anledning bandets 40-årsjubileum om ikke lenge 

vil han ikke snakke så mye om. – Men jeg er definitivt en 

rock n’ roller, sier han beskjedent. 

Bestill her: 

Elizabeth Kvie Lundevall 

Mobil: 900 20 017 

e-post: ekl@nso.no 

– Det var en del armer og bein. Det 

hele ble nesten litt tragikomisk. 

Bjørn E. Berg humrer og rister litt 

småoppgitt på hodet når han snakker 

om industrivernet sin aller første 

øvelse. Spesialrådgiveren og sikkerhetsrådgiver 

Berg ved Horisont 

Miljøpark hadde ansvaret for å planlegge 

øvelsen, og han sier at alt som 

kunne gå galt gikk galt. 

– Scenarioet var røykutvikling i 

bygget hvor vi håndterer farlig avfall, 

og jeg allierte meg med kollega 

Andreas som jobber i dette bygget 

som satte i gang en røykbombe for å 

gjøre det livaktig. Det var flere ting 

som gikk galt. Varslingen fungerte 

ikke, og det var mange som rett og 

slett ikke visste hva de skulle gjøre, 

sier Berg selvironisk. 

Etter øvelsen i mai i år fikk indu- 

strivernet mange læringspunkter å ta 

med seg videre. 

– Det at øvelsen ikke gikk som planlagt 

var egentlig veldig bra for da så 

vi med én gang hvor vi kan bli bedre, 

så sånn sett var øvelsen utrolig vellykket, 

sier Berg. 

UTFORDRENDE OG 

SENTRAL PLASSERING 

Med skogen på den ene siden og 

6 7 


Horisont Miljøpark IKS 

Interkommunalt avfallsselskap 

eid av kommunene 

Gjøvik, Østre Toten, Vestre 

Toten, Søndre Land og Nordre 

Land. Kommunene har til 

sammen ca. 71 000 innbyggere. 

Hovedanlegget ved 

Dalborgmarka Miljøpark tar 

imot avfall fra både private 

og næring. tillegg kommer det 

avfall fra syv miljøstasjoner 

i eierkommunene. 

Industrivernpliktig siden 2020. 

33 sysselsatte, syv av disse er 

i industrivernet. 

Har en avtale om samordnet 

industrivern med nabovirksomheten 

Metallco AS. 

Spesialrådgiver Bjørn Berg har laget det meste av dokumentasjonen som er bakgrunnen for dimensjoneringen av industrivernet. 

Arbeidsdagen til spesialrådgiver Bjørn Berg er variert. Han har jobbet med HMS og 

sikkerhet i Horisont Miljøpark i godt over 20 år. 

riksveg 4 og jernbanen på den andre 

ligger Horisont Miljøpark sentralt 

til like utenfor Gjøvik sentrum. Til 

sammen strekker miljøparken seg 

over en km og består av flere bygninger 

og lagerhaller. Den sentrale plasseringen 

kan også være en utfordring 

dersom det skjer en hendelse. 

– Vi er heldigvis ikke så langt fra 

brannvesenet, så dersom det skjer 

noe hos oss er de rimelig raskt på 

plass. Men hvis vi får en større brann 

kan det i verste fall være nødvendig 

å sperre av både riksvegen og jernbanen 

på grunn av røykutvikling og 

eventuelle nedfallsstoffer, sier Berg. 

Industrivernet har definert brann i 

ulike bygninger som sine dimensjonerende 

uønskede hendelser. 

– En brann i granulatteltene er det 

absolutt verste vi kan se for oss, og 

det kan i verste fall være full stans 

av anlegget i flere dager. I granulatteltene 

lagrer vi biologisk materiale, 

som er prosessert kloakkslam fra våre 

eierkommuner som ligger på mellomlager 

i påvente av godkjenning for 

utkjøring til landbruket. Dette materiale 

er så tørt at det er på grensen til 

selvantennelig og at det kan faktisk 

begynne å brenne hvis det blir tilført 

vann, forklarer Berg. 

Faren for ulmebrann er dermed stor, 

og skrekkscenarioet er at en ulmebrann 

skal starte fredag ettermiddag 

og få ligge og ulme hele helgen. Berg 

forklarer at det ikke er mulig å ha 

branndetektorer i disse teltene fordi 

materialet støver og vil kunne ødelegge 

detektorene. 

– Med så tørt materiale er det ikke 

mulig å ha brannog støvdetektorer 

her. Sprinkling er heller ikke mulig 

fordi vann faktisk kan føre til brann. 

For å ivareta sikkerheten og beredskapen 

har vi en beredskapsvaktordning 

som skal påse at det ikke 

skjer noe. Det er også etablert egne 

prosedyrer for mellomlagring av 

materialet. På dagtid vil en eventuell 

ulmebrann kunne luktes i god tid før 

det blir en stor brann, så når det er 

bemanning i miljøparken er vi veldig 

påskrudd og oppmerksom på nettopp 

denne risikoen, sier Berg. 

TILGJENGELIG 

DOKUMENTASJON 

– Jeg er faktisk ikke en del av industrivernet, 

men jeg ble bedt om å bistå 

med oppstartsarbeidet og dokumentasjonen, 

bedyrer Berg ydmykt mens 

han slår på PC-en for å vise fram 

industrivernets dokumentasjon. 

Horisont Miljøpark var én av dem 

som ble industrivernpliktige da det 

ble en endring i hvilke næringskoder 

som måtte ha industrivern. Denne 

endringen trådte i kraft ved årsskiftet 

2020. 

– Da vi først fikk beskjed om at vi 

måtte ha industrivern ble vi først litt 

matte, men da vi satte oss ned for å 

se på det ble vi ganske letta for mye 

av dette har vi rutiner på fra tidligere, 

sier Berg. 

Han har jobbet med sikkerheten i 

Horisont Miljøpark i over 20 år, og 

var en naturlig ressursperson da 

dokumentasjonen skulle lages. 

– Vi fikk ikke startet med industrivern 

første året på grunn av pandemien, 

men vi har jobbet mye med 

dokumentasjonen etter det. Denne er 

tilgjengelig for alle og vi oppfordrer 

alle på virksomheten til å gjøre seg 

kjent med beredskapsplanen, sier 

Berg. 

LEGGE INN AVVIK 

Berg forteller at gode rutiner med 

avvikssystemet før de ble industrivernpliktige 

var en viktig faktor til at 

dokumentasjonen til industrivernet 

var ukomplisert å lage. 

– Det kan være kjempevanskelig 

å beregne sannsynlighet for ulike 

hendelser, spesielt hvis de aldri har 

skjedd. Det må nødvendigvis bli noe 

synsing. Men hvis man har et godt 

brukt avvikssystem som grunnlag 

kan man si noe mer systematisk om 

sannsynlighet og konsekvens. 

Han sier at avvikssystemet er hyppig 

brukt og at de ansatte oppfordres til å 

bruke det. 

– Så det er ikke et mål for dere å ha 

null avvik? 

– Absolutt ikke! Jeg prøver å skryte 

av folk så ofte som mulig når de 

bruker systemet og legger inn avvik. 

Det er kun da vi blir bedre. Vi prøver 

å ha en lav terskel for å legge inn 

avvik. Mange er kanskje også redde 

for å legge inn avvik fordi de da føler 

at de henger ut kolleger. Det hender 

at jeg er inne og redigerer meldingene 

slik at folk ikke skal følge seg uthengt, 

men det viktigste er at de som ser 

avviket ute legger det inn. Og at de 

legger inn bilder, for bilder forteller 

utrolig mye, sier Berg. 

– VIKTIG OPPGAVE 

I den kompakte hallen med farlig 

avfall er det rent og ryddig med alt 

fra malingspann, brannslukningsapparater 

og lithium-batterier oppbevart 

i tilpassede beholdere. 

Som driftsoperatør ved miljøstasjonen 

for farlig avfall er Andreas Engen 

Giæver ansvarlig for å sortere det 

som kommer inn. Han er også med i 

industrivernet. 

– Jeg synes det er flott å få være en 

del av industrivernet. Det er en veldig 

viktig oppgave, sier Giæver. 

Det var Giæver som satte i gang 

røykbomben på den tidligere omtalte 

øvelsen i mai. 

– Vi får satse på at øvelsen som vi 

skal ha for industrivernet i høst går 

litt bedre enn den tidligere i år, sier 

Berg. 

– Ja, veldig synd gopro-kameraet ditt 

8 9 


Kommunalt brannvesen øver på å slukke husbrann. Foto Odd Skarbomyr, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 

Driftsoperatør ved miljøstasjonen for farlig avfall Andreas Engen Giæver (t.v.) er glad for å være en del av industrivernet. 

Bjørn Berg er fornøyd med Andreas sitt engasjement for sikkerheten i Horisont Miljøpark. 

20 døde i brann i første halvår 

ikke fungerte, Bjørn, sier Giæver. 

– Det hadde blitt en artig film å vise 

på julebordet, ler Berg. 

ØVELSE PÅ KAHOOT! 

Berg innrømmer at han kanskje 

var litt ambisiøs siden den første 

øvelsen for det nyetablerte industrivernet 

var en såkalt fullskalaøvelse. 

Generelt oppfordrer NSO industrivern 

å beherske mindre kompliserte 

øvelsesformene før dere setter i gang 

med en fullskalaøvelse. 

– Selv om øvelsen ikke gikk som 

planlagt fikk vi mange læringspunkter, 

så for oss var ikke øvelsen 

mislykket, sier han. 

I ettertid har industrivernet også 

hatt en diskusjons- og kjentpersonsøvelse 

i form av en Kahoot! (et opplærings- 

og quiz-verktøy, jour.amn.). 

Her fikk industrivernet spørsmål om 

beredskapsplanen og om anlegget, 

så resultatet ble mange gode diskusjoner 

og aha-opplevelser for flere av 

medlemmene. 

– Vi hadde blant annet spørsmål om 

hvor utstyr er plassert, og her var det 

mange som svarte feil selv om de går 

fordi utstyret nesten hver dag. Så det 

var en nyttig øvelse og oppfriskning 

for industrivernet, og å bruke Kahoot! 

på øvelsen fungerte veldig bra, sier 

Berg. 

SAMLET DOKUMENTASJONEN 

NSO var på tilsyn med industrivernet 

ved Horisont Miljøpark før sommeren, 

og med null avvik er Berg 

fornøyd med bekreftelsen om at de er 

på riktig vei med egenberedskapen. 

– Vi hadde mye på plass knyttet 

til HMS og sikkerhet før vi kom 

innunder forskrift om industrivern, 

så det å etablere et industrivern 

og lage dokumentasjonen handlet 

egentlig kun om å samle det vi hadde, 

sier Berg. 

Han forteller at folk på virksomheten 

er positive til industrivern, og at det 

er viktig å være trygg på arbeidsplassen. 

– Det er mye som kan skje hos oss 

og vi håndterer mange forskjellige 

og farlige stoffer. Derfor er det viktig 

at vi er forberedt og kan håndtere 

hendelser raskt dersom det skjer noe, 

sier Berg. 

Til nå i år har 23 personer blitt 

registrert omkommet i branner her i 

landet. Det er to færre branndøde enn 

i første halvår i fjor, ifølge statistikk 

fra Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap (DSB). 

– At tallet for omkomne i brann 

peker i riktig retning sammenlignet 

med første halvår i fjor er bra. 

Samtidig er det grunn til å påpeke at 

et hvert dødsfall som følge av brann 

er ett for mye, sier administrerende 

direktør Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening 

på deres nettsider. 

Siden DSB startet registreringen av 

Tekst Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 

omkomne i brann i 1979, har det i 

snitt omkommet 61 personer hvert 

år. Dersom man kun regner med de 

siste fem årene, ligger snittet på 38 

omkomne. Over 80 prosent av alle 

de omkomne i brann har omkommet 

i boligbrann. 

– At dødsbrannstatistikken har 

vist en markant bedring med færre 

omkomne i brann de senere årene 

bør være til inspirasjon for alle som 

driver brannforebyggende arbeid, 

sier Søtorp. 

23 personer omkom i brann – 

17 menn og seks kvinner per 

02.09.2022. På samme tidspunkt i 

fjor var det 29 omkomne fordelt på 

15 menn og 14 kvinner. 

Rolf Søtorp, administrerende direktør 

i Norsk brannvernforening. Foto Norsk 

brannvernforening 

10 11 


Bruk avvikene 

Avvik? Bra, det gir mulighet 

til læring og forbedring! 

Avviksbehandling er en viktig del 

av internkontroll- og forbedringsarbeidet. 

Et avvik fra interne rutiner, 

en hendelse eller et forbedringsforslag 

som ikke blir registrert, er 

også en tapt mulighet til læring og 

forbedring. 

Virksomheter er gjerne gode til å 

registrere avvik der kvalitet på 

produkt er avvikende eller der det 

har skjedd en personskade, men ikke 

like gode til å registrere avvik fra 

industrivernarbeidet. 

Industrivernleder skal ivareta de 

administrative oppgavene og drift av 

industrivernet. Det innebærer også 

at det blir registret avvik og forbedringspunkter. 

EKSEMPEL PÅ AVVIK OG 

FORBEDRINGSFORSLAG 

I INDUSTRIVERNET: 

• Det er ikke utført tilstrekkelig 

antall øvelser første halvår 

• Under forrige hendelse kom det 

frem at varslingsrutiner ikke var 

tydelige for de ansatte 

• Innsatspersonell har ikke fått 

opplæring i livreddende førstehjelp 

• Stående ordre for innsatspersonell 

ble ikke fulgt ved sist 

brannvarsel 

• Forbedringsforslag for ny 

varslingsrutine kom frem etter 

evaluering av siste øvelse 

• Forbedringsforslag til at slanger 

unngås å bæres opp på tak 

forhold som har innvirkning på 

problemet. 

Eksempel: vi tar for oss avviket som 

beskrevet i punkt ovenfor. 

Avvik: 

Det er ikke utført tilstrekkelig antall 

øvelser første halvår 

Hvorfor? 

Det ble Ikke planlagt øvelse 

Hvorfor? 

Industrivernleder har ikke hatt tid 

Hvorfor? 

Nytt prosjekt i produksjon har tatt all 

tid, for lite ressurser i industrivernet 

Hvorfor? 

Industrivernleder har ingen 

stedfortreder 

industrivernet. Forskrift om industrivern 

beskriver at det er avgjørende 

at øvelser blir gjennomført og øvelser 

bidrar til å vedlikeholde og forbedre 

innsatspersonellets ferdigheter. 

Korrigerende tiltak: 

Tiltak som gjennomføres for å fjerne 

årsaken(e). 

I vårt eksempel har ikke industrivernleder 

tid til å planlegge øvelse, reelle 

årsaken er at industrivernleder har 

også fått oppgave som prosjektleder 

og opplever at tiden ikke strekker til. 

Stedfortreder for industrivernleder 

må oppnevnes og gis tilfredsstillende 

opplæring. 

Forskrift om industrivern er tydelig 

på at virksomheten plikter å gi 

industrivernleder myndighet og 

ressurser til å utføre sine oppgaver på 

en forsvarlig måte. 

Tekst og bilde Iren Strømstad, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Foto Privat og Gettyimages.com 

ÅRSAKSANALYSE: 

Når et avvik er oppdaget vil det 

viktigste være å finne ut hvorfor avvik 

oppstod og finne de reelle årsakene. 

Ofte vil selve avviket rettes, men de 

reelle årsakene til avviket kommer 

ikke frem og da vil avviket oppstå 

på nytt. En enkel og god fremgangsmåte 

er å stille spørsmålet "hvorfor" 

flere ganger. Det er hensiktsmessig 

å samle de personene som har best 

kunnskap om problemet, og hvilke 

Her kommer det frem at det er 

mangel på tid og ressurser som er 

den reelle årsaken. 

TILTAK: 

Korrigering: 

Tiltak som gjennomføres for å rette 

opp avvik. 

I vårt eksempel vil korrigering være 

å få planlagt og gjennomført øvelse 

med alle innsatspersoner 

Lukke avvik: 

Ansvarlig for gjennomføring av tiltak 

og tidsfrist for når tiltak skal være 

utført vil være viktig for å prioritere 

og sette tilfredsstillende tidsfrister. 

Lukking av avviket gjøres når alle 

tiltak er utført. 

Oppsummering av vårt eksempel på avvik: 

AVVIK: Det er ikke utført tilstrekkelig antall øvelser første halvår 

AVVIK TILTAK ANSVAR FRIST / DATO 

Øvelse ikke utført 

Planlegge og gjennomføre industrivernøvelse 

Industrivernleder & 

fagleder industrivern 

xx.xx.2022 

Ressursmangel industrivern Stedfortreder for industrivernleder oppnevnes Daglig leder xx.xx.2022 

Ressursmangel industrivern 

Plan for opplæring stedfortreder industrivernleder 

Industrivernleder & 

daglig leder 

xx.xx.2022 

Ansvarlig for lukking av avviket: Daglig leder 

12 13 


Forskrift om industrivern (heretter 

kalt forskriften) skal sikre at virksomhetene 

har et industrivern som er 

tilpasset, dimensjonert og organisert. 

På den måten kan virksomhetens 

industrivern forsvarlig og effektivt 

begrense de konsekvensene uønskede 

hendelser kan få for liv, helse, miljø 

og materielle verdier og bidra til rask 

normalisering. 

Dette betyr at man må sørge for at 

industrivernet er dimensjonert med 

tilstrekkelig antall innsatspersoner. 

Under tydelig ledelse skal disse 

personene være i stand til å kunne 

håndtere konsekvensene av virksomhetens 

uønskede hendelser på en 

tilfredsstillende måte. 

Virksomheten må selv vurdere 

konsekvensene og potensialet i de 

hendelsene som er grunnlaget for 

organisering, bemanning og 

utrustning av industrivernet. 

Ulike konsekvenser krever ulike 

tiltak og ulike forsterkninger. 

TILPASSEDE KVALIFI- 

KASJONER OG UTSTYR 

Et robust industrivern har virksomheten 

først når man til enhver tid er 

i stand til å håndtere konsekvenspotensialet 

i de uønskede hendelsene 

som kan oppstå som følge av pågående 

aktivitet. 

For at industrivernet skal være 

effektivt, må virksomheten sørge for 

at innsatspersonellet vet hva de skal 

Hvorfor skal 

virksomhetene gjøre en 

beredskapsanalyse? 

Bilde Svenn Willy Gjerde, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Foto Karoline Kathrine Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

gjøre og at de har gode beskrivende 

støtteverktøy i et godt planverk og i 

beredskapsdokumentasjonen. Det er 

videre avgjørende at innsatspersonellet 

er trenet og har øvd tilstrekkelig 

på relevante oppgaver, har de rette 

kvalifikasjoner sett opp mot de beredskapssituasjonene 

de skal kunne 

håndtere, har tilpasset og riktig utstyr 

osv. Fagleder industrivern må være 

kvalifisert til å lede innsatspersonene 

i de situasjonene de kan komme opp 

i. Det betyr også at fagleder industrivern 

må kjenne innsatspersonene og 

når innsatsen eventuelt må stoppes 

for å unngå skader. 

«SKREDDERSYDD» 

BEREDSKAP 

Forskriften er funksjonsbasert. Det 

vil si at den beskriver hva som skal 

oppnås. Intensjonen med dette 

er å unngå et uhensiktsmessig og 

detaljstyrende regelverk og å synliggjøre 

virksomhetenes ansvar for å 

finne løsningene. Det dreier seg om 

«skreddersøm» og ikke universell 

tilnærming. 

Vi ser ofte ved tilsyn at virksomhetene 

har gjort et godt stykke arbeid med 

risikovurderingene sine og at de har 

god oversikt over mulige uønskede 

hendelser og konsekvenser av disse. 

Enten integrert i risikovurderingene 

eller i form av en egen opplisting i 

beredskapsdokumentasjonen. Men 

hva nå? Har dere benyttet dette som 

grunnlag for de beredskapsløsningene 

dere har valgt, og den etablerte 

beredskapen slik den er dokumentert 

i planverket? Det kan i alle fall være 

utfordrende å se den røde tråden fra 

virksomhetens risikobilde og mulige 

uønskede hendelser til etablerte 

beredskapsløsninger. Man trenger 

å bygge en bro mellom dette, som 

dokumenterer en systematisk og 

metodisk tilnærming til virksomhetens 

beredskap. 

GODT GRUNNLAG 

Ved å gjøre en beredskapsanalyse vil 

virksomheten tilrettelegge for en slik 

systematisk og metodisk tilnærming, 

som vil føre frem til kunnskap om 

hvilke beredskapsløsninger som må 

etableres for å håndtere uønskede 

hendelser i henhold til de krav som 

stilles. 

Beredskapsanalysen vil også utgjøre 

et grunnlag for godt planverk og et 

godt verktøy for tilpasning og dimensjonering 

av industrivernet. Den vil 

også i praksis ivareta virksomhetens 

selvstendige ansvar for å finne de 

riktige beredskapsløsningene. Det vil 

også skape trygghet for at industrivernet 

ivaretar beredskapsbehovet. 

Enkel 

beredskapsanalyse NSO 

Behov for 

opplæring/ øvelser 

Kompetansekrav Utstyrsbehov Behov for 

opplæring/ øvelser 

Ressursbehov 

(personer) 

Krav til umiddelbar 

IV-innsats 

Hendelsestype Dimensjonerende 

uønsket hendelse 

Info om nødetatene 

eller andre 

beredskapsressurser 

Egne krav og/eller 

krav fra forskriften. 

Hvilket utstyr kreves 

for å håndtere 

hendelsen? Dette 

inkluderer personlig 

verneutstyr. 

Hva må de ulike 

personene kunne? 

Hvor mange 

personer behøves 

for å håndtere 

hendelsen? 

Hva skal 

industrivernet gjøre 

før nødetatene 

ankommer? NB! 

Ta også høyde for 

forsinket ankomst. 

Beskrivelse av 

et scenario med 

tilstrekkelige 

detaljer; hva skjer, 

hvor og hvor 

omfattende 

F.eks. brann, 

personskade, 

lekkasje, 

naturhendelse 

Lokalt brannvesen 

har utstyr for 

frigjøring tilpasset 

trafikkulykker. 

(Er dette nyttig hos 

oss? Felles øvelse!) 

Varslingsøvelser. 

Mobiltelefon 

for varsling av 113. 

En (ved siden av 

skadet person) 

ringer 113. 

Varsling av 

113 og 

industrivernet. 

Personskade En person 

er påkjørt av truck 

inne på terminalen. 

DISKUSJONS- 

ØVELSE; 

hva betyr en påkjørsel 

for oss 

–avklaring av 

ytterligere behov 

for kompetanse og 

utstyr. 

Tilpasset førstehjelpsutstyr. 

Varslingsprosedyrer 

og 

beredskapsplan må 

være kjent. 

Livreddende førstehjelp 

ved alvorlige 

klemskader. 

En annen må varsle 

industrivern. 

Igangsette livreddende 

førstehjelp 

og klargjøre 

for frigjøring. 

Personen ligger 

klemt under trucken. 

Stropper, løfteputer 

eller annet tilpasset 

utstyr for frigjøring. 

Frigjøringsteknikker. 

To personer setter i 

gang førstehjelp. To 

personer begynner 

frigjøring. 

FØRSTEHJELPS- 

ØVELSER; 

klemskader, 

forhindre nedkjøling. 

Øvelse på frigjøringsteknikker. 

14 Sikkerhet 03/2022

Beredskapsanalyse 

Tekst Morten Sommer, Jonas Eriksen og Eivind L. Rake, 

Foto av Morten Sommer og Eivind L. Rake, Privat Foto av Jonas Eriksen, Proactima 

Beredskapsanalyse er GE Healthcare vant med å lage. Den lå i bunn 

for øvelsene de arrangerte 13.09.2022 sammen med nødetatene og 

Lindesnes kommune. Foto Fredrik Naumann/Felix Feature 

Risikovurderinger har i mange år 

vært nyttig å bruke for å få kontroll 

på risikoene vi står ovenfor. De 

senere årene har det også vært et krav 

om å gjennomføre risikovurderinger i 

de fleste virksomhetene. Risikovurderingene 

forteller oss 

hvilke risikoer vi kan måtte 

håndtere. Vurderingene 

identifiserer hva som kan skje. 

Med dagens praksis inkluderer 

risikovurderingene begrenset 

informasjon om hvordan hendelsene 

skal håndteres. Et nyttig 

hjelpemiddel for å utvikle en 

tilfredsstillende håndteringsevne 

og beredskap i virksomheten 

vår er å bruke beredskapsanalyse. 

Kommunikasjon og konsultasjon 

Beredskapsvurdering 

Bestemme kontekst 

Identifisere beredskapssitiasjoner 

Analysere beredskap 

Evaluere beredskapsløsning 

Evaluere beredskapsløsning 

Beredskapsanalyse er en systematisk 

fremgangsmåte for å 

identifisere, forstå og beskrive 

beredskapsløsninger med tilhørende 

krav. Dette er en del av 

en beredskapsvurdering, som 

er en samlet prosess som består 

av å identifisere beredskapssituasjoner, 

analysere beredskap 

og evaluere beredskapsløsninger. 

Figur 1 viser sammenhengen 

mellom beredskapsanalyse 

og beredskapsvurdering. Artikkelens 

innhold er hentet fra boken Beredskapsanalyse 

(Eriksen, Rake og 

Sommer, 2021), som gir en inngående 

beskrivelse av hvordan beredskapsanalyse 

gjennomføres. 

Figur 1: Modell for beredskapsvurdering (Eriksen, Rake og Sommer, 2021). 

Overvåkning og gjennomgang 

BESTEMME KONTEKST 

Det er viktig å bestemme konteksten, 

dvs. bakgrunn, forutsetninger og 

sammenheng for analysearbeidet før 

selve beredskapsvurderingen starter. 

Dette innebærer å avklare i 

hvilke omgivelser og med hvilke 

rammebetingelser vi utfører 

beredskapsvurderingen, samt 

forhold som har betydning for 

arbeidet som skal utføres. En 

sentral oppgave når vi skal bestemme 

konteksten vil være å fastsette og 

beskrive mål, rammer og forankring 

for beredskapen, med utgangspunkt i 

myndighetskrav (lover og forskrifter) 

og egne krav, mål og ambisjoner som 

virksomheten har til beredskapen 

og håndteringsevnen. Det er viktig å 

gjennomføre en risikovurdering og 

skape en god forståelse for risiko og 

sårbarheter i virksomheten. Risikobildet 

vi utarbeider i forbindelse 

med risikovurderingen påvirker hvor 

god beredskap virksomheten må ha, 

basert på hvilke aktiviteter virksomheten 

utfører og hvilke verdier 

virksomheten ønsker å beskytte. 

Risikobildet hjelper oss til å finne 

fram til hvilke uønskede situasjoner 

vi skal håndtere. I tillegg vil det å 

planlegge analysearbeidet og skaffe 

underlagsdokumentasjon være en del 

av kontekstarbeidet. 

IDENTIFISERE 

BEREDSKAPSSITUASJONER 

Hensikten med å identifisere 

beredskapssituasjoner er å 

finne beredskapssituasjoner 

som skal være grunnlag for 

valg av beredskapsløsninger. 

Utgangspunktet er risikobildet og 

16 Sikkerhet 03/2022 


17

Figur 2: 

Eksempel på beredskapsområdet. 

# Beredskapssituasjon Kategori 

8 Brann i kontorbygg Brann 

22 Brann i verkstedhall 

12 Brann i lagerhall 

6 Brann i produksjonsanlegg 

1 Brann i kjøretøy utomhus 

9 Hjertestans Personskade 

19 Kuttskade 

15 Fall fra stillas 

3 Fallende gjenstand 

5 Påkjørsel 

11 Eksponering for farlig stoff 

20 Oljelekkasje fra kjøretøy Akutt forurensning 

17 Utslipp fra produksjonsanlegg 

7 Lekkasje fra lagertank 

osv. 

Sannsynlighet 

Svært 

sannsynlig 

Ganske 

sannsynlig 

Sannsynlig 

Lite 

sannsynlig 

Svært lite 

sannsynlig 

Figur 3: Eksempel på kategorisering 

# Representativ beredskapssituasjon Kategori 

6 Brann i produksjonsanlegg Brann 

5 Påkjørsel Personskade 

17 Utslipp fra produksjonsanlegg Akutt forurensning 

Figur 4: Eksempel på representative beredskapssituasjoner 

2 

14 

21 

10 

18 

4 

8 

1 

16 

3 

19 

20 

Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Katastrofal 

Konsekvens 

22 

9 

5 

13 

Beredskapsområdet 

11 

15 

12 

identifiserte uønskede situasjoner 

i risikovurderingen. Følgende tre 

trinn inngår når beredskapssituasjoner 

skal identifiseres: (1) Fastsette 

beredskapsområdet, (2) Velge beredskapssituasjoner 

for analyse, og (3) 

Beskrive beredskapssituasjoner. 

FASTSETTE 

BEREDSKAPS-OMRÅDET 

Beredskapsområdet er et utvalg 

av beredskapssituasjoner som 

skal være grunnlag for valg av 

beredskapsløsninger. Ved fastsettelse 

av beredskapsområdet 

tar vi utgangspunkt i alle de uønskede 

situasjonene som kommer frem i 

kartlegging av risiko og vår forståelse 

av disse. Dersom det ikke foreligger 

en oversikt over uønskede situasjoner, 

må en slik oversikt utarbeides 

først. I dette trinnet inngår også å 

velge vekk uønskede situasjoner vi 

ikke ønsker å etablere beredskapsløsninger 

for. Dette kan være mindre 

komplekse uønskede situasjoner 

som bilbulk, hærverk, sårskader 

osv. Videre kan det være uønskede 

situasjoner som vurderes som svært 

lite sannsynlig og som organisasjonen 

derfor ikke ønsker å legge til 

grunn for sine beredskapsløsninger. 

7 

6 

17 

Eksempler er flystyrt i kontorbygget 

og meteornedslag i produksjonshallen. 

Etter å ha valgt vekk 

uønskede situasjoner har vi 

fastsatt utvalget av uønskede 

situasjoner som er grunnlag for 

valg av beredskapsløsninger, 

også kalt beredskapsområdet. 

VELGE BEREDSKAPS- 

SITUASJONER FOR 

ANALYSE 

Med utgangspunkt i beredskapsområdet 

velger vi hvilke 

beredskapssituasjoner vi skal 

analysere. Beredskapssituasjoner 

som håndteres tilnærmet 

likt vil i stor grad kreve de 

samme beredskapsløsningene. 

Disse beredskapssituasjonene kan 

da grupperes i samme kategori, for 

å redusere antallet til en håndterbar 

mengde som kan bearbeides 

videre i beredskapsanalysen. Det 

kan være variasjoner i håndteringen 

av beredskapssituasjoner i samme 

kategori, men disse variasjonene må 

utgjøre mindre forskjeller i forhold 

til analysens detaljnivå. F.eks. kan 

personskader være en kategori i en 

middels detaljert beredskapsanalyse, 

som inkluderer både fallulykker, 

hjertestans og klemskader. Alle 

situasjonene vil kreve førstehjelp, 

men type førstehjelp vil variere 

sammen med nødvendig førstehjelpsutstyr. 

Men siden analysen ikke er så 

detaljert, vil responsen være så å si lik 

for situasjonene 

Når beredskapssituasjonene 

er inndelt i kategorier velger 

vi videre representative 

beredskapssituasjoner i hver 

kategori. Den representative beredskapssituasjonen 

representer de 

andre beredskapssituasjonene i den 

samme kategorien og som krever 

tilnærmet lik håndtering. Vi velger 

normalt en representativ beredskapssituasjon 

for hver kategori av 

beredskapssituasjoner, men kan velge 

to (eller flere) representative beredskapssituasjoner 

fra samme kategori 

hvis håndteringen varierer mye. 

Dimensjonerende beredskapssituasjoner 

er representative beredskapssituasjoner 

som ligger 

til grunn for dimensjonering av 

beredskapsløsninger. Vi velger 

de mest troverdige krevende 

beredskapssituasjonene i hver 

kategori når vi skal velge dimensjonerende 

beredskapssituasjoner. 

Kriterier for krevende kan i 

denne sammenheng være personellog 

ressursbehov, tidskrav, kapasitet, 

kompetansebehov, kompleksitet, 

varighet, eller krav til samhandling. 

Et sett med dimensjonerende beredskapssituasjoner 

kan betegnes som 

beredskapens ytelsesramme. Har vi 

beredskap for de dimensjonerende 

beredskapssituasjonene har vi også 

ytelse og kapabilitet til å håndtere 

de øvrige beredskapssituasjonene i 

beredskapsområdet. Dette innebærer 

at vi har tilstrekkelige tekniske, 

operasjonelle og organisatoriske 

kapasiteter og kapabilitet til å håndtere 

de mest troverdig krevende 

beredskapssituasjonene vi kan 

oppleve 

BESKRIVE BEREDSKAPS- 

SITUASJONER 

Siste trinn med å identifisere 

beredskapssituasjoner er å 

beskrive de utvalgte beredskapssituasjonene 

som skal 

analyseres, da de utvalgte beredskapssituasjonene 

kan være gjenstand 

for tolkning. Vi må derfor 

først etablere en felles forståelse av 

hva de består av. Sentralt her er en 

scenariobeskrivelse, som er en beskrivelse 

av tenkt situasjonsutvikling. 

I scenariobeskrivelsen vektlegger vi 

Navn på beredskapssituasjon: … 

Fase «Analyseinnhold» Krav 

Overvåke 

Varsle og 

mobilisere 

Håndtere 

Normalisere 

Figur 5: Faseinndelt analyseskjema. 

hendelsesforløpet i situasjonen, uten 

beskrivelse av hva involverte beredskapsaktører 

utfører for å håndtere 

situasjonen. Slike beskrivelser kan 

som oftest hentes fra risikovurderinger, 

og justeres dersom behov. 

ANALYSERE BEREDSKAP 

Analyse av beredskap innebærer 

en systematisk og strukturert 

gjennomgang av hele eller deler 

av håndteringen av beredskapssituasjoner. 

Analyseinnholdet 

avhenger av analysens hensikt, mål 

og omfang, men vil typisk omfatte 

tema som organisering, ressurser, 

kompetanse, samvirke, HMS, strategi 

og taktikk, barrierer, interessenter og 

kommunikasjon. 

Den vanligste analysestrukturen 

er å bruke en faseinndeling på 

hver beredskapssituasjon, dvs. 

dele håndteringen inn i faser. 

Generelle beredskapsfaser som 

kan benyttes er: 

• Overvåke 

• Varsle og mobilisere 

• Håndtere 

• Normalisere 

Når vi har valgt hvilke faser som 

skal brukes i beredskapsanalysen, 

anvender vi disse for de utvalgte 

beredskapssituasjonene. Det er vanlig 

å bruke analyseskjemaer som består 

av en kolonne med beredskapsfaser 

på venstre side, og så fylle inn forslag 

til løsninger i kolonnene til høyre. 

«Nr.» 

Forutsetninger og 

antagelser 

18 19 


Utfylling av analyseskjema 

RESSURSER: BRANN I PRODUKSJONSANLEGG 06 

Varsle og 

mobilisere 

Fase Oppgaver Ressursbehov 

(utstyr, verktøy 

og hjelpemidler) 

Håndtere 

Varsle 

industrivern 

Varsle 

redningsstab 

Sikre 

skadested 

Finne og 

redde ut 

personer 

fra røykfylt 

område 

Førstehjelp til 2 

skadde 

Alarm-/ 

sireneanlegg 

5 mobiltelefoner – 

én til hvert 

medlem av 

redningsstaben 

Sikringslag, 

sperrebånd/ 

-bukker 

Brann-/ 

røykdykkerlag 

og brannbil 

Førstehjelpslag, 

bårer og førstehjelpsutstyr 

Spesifikasjoner Krav Forutsetninger 

Lyd og lys, som 

kan observeres i alle 

bygninger 

God batterikapasitet, 

samt powerbank 

tilgjengelig 

2 sikringspersoner 

100 meter sperrebånd 

1 bukk per tilkomstvei 

2 refleksvester 

Utstyr og personell 

til røykdykkerinnsats 

på nivå 1: 

2 røykdykkere, 

1 røykdykkerleder, 

og 1 pumpekjører, 

samt 1 brannbil med 

røykdykkerutstyr, 

brannslanger og 

minimum 2000 liters 

vanntank 

Se egen kravspesifikasjon 

for 

førstehjelpsutstyr 

V-06-01: 

Industrivern-personell iht. 

dimensjoneringskrav skal til 

enhver tid være til stede ved 

virksomheten 

V-06-02: 

Alle medlemmer av 

redningsstaben skal ha 

mobiltelefon 

H-06-03: 

Sikringslag skal bestå av 

2 sikringspersoner, og 

nødvendig sikkerhets- og 

sperremateriell 

H-06-04: 

Et brannlag skal bestå av 

2 røykdykkere, 1 røykdykkerleder 

og 1 pumpemann med 

tilgang til nødvendig utstyr for 

røykdykkerinnsats på nivå 1. 

H-06-05: 

Røykdykking skal tilfredsstille 

anbefalinger i DSBs veiledning 

om røyk- og kjemikaliedykking 

(for nivå 1) 

H-06-06: 

Et førstehjelpslag skal 

bestå av 2 førstehjelpere 

og førstehjelpsutstyr til å 

behandle 2 hardt skadde 

FA-06-01: 

Industrivern-personell 

er på jobb og ikke 

rammet av hendelsen 

FA-06-02: 

Det er dekning for 

mobiltelefon der 

medlemmene i 

redningsstaben 

befinner seg 

FA-06-03: 

Ansatte som ikke 

er skadet eller innsatspersonell 

evakuerer 

området og respekterer 

sperringer 

FA-06-04: 

Produksjonsanlegget 

stanses umiddelbart 

når brannalarmen 

varsler om brann 

FA-06-05: 

Normal bemanning i 

produksjonsanlegget 

Figur 5 viser et standard oppsett for 

beredskapsanalyseskjema. I boken 

Beredskapsanalyse er det eksempler 

på analyseskjema for ulike tema/ 

innhold. 

Sentralt i analysen, uavhengig av 

tema, er oppgaver som må gjøres for 

å håndtere beredskapssituasjonene. 

For enklere å identifisere oppgaver 

kan vi spørre hvilke behov vi har 

for å håndtere situasjonen i de ulike 

fasene. Behov innen fasen håndtere 

kan være å ivareta sikkerhet, organisere 

skadestedet, ivareta uskadde og 

skadde personer, sikre god informasjon 

og kommunikasjon, osv. Behov 

kan enten være ledeord en fasilitator 

bruker for å stimulere til å identifisere 

oppgaver, eller det kan være 

en egen kolonne i analyseskjemaet. 

Med et bevisst forhold til situasjonens 

behov vil konkrete oppgaver bli 

tydeligere. Detaljnivået på beskrivelsene 

av oppgavene må være tilpasset 

formålet med analysen. «Organisere 

skadestedet» vil ikke være en hensiktsmessig 

oppgavebeskrivelse når 

vi skal kartlegge arbeidsomfang og 

fordele oppgaver til ulike roller på et 

skadested – da må alle deloppgavene 

i organisering av skadestedet spesifiseres. 

Krav til beredskapsløsninger angir 

egenskaper som beredskapsløsninger 

skal ha. Disse skal bidra til at målene 

for beredskapen blir oppnådd, og blir 

også ofte omtalt som ytelseskrav 

når de spesifiserer ytelse. Krav kan 

være både kvalitative og kvantitative 

og knyttes til ulike deler av beredskapen, 

f.eks. funksjoner og roller i 

beredskapsorganisasjonen, utstyr og 

verktøy, taktikk og strategi, osv. For å 

definere kravene angis det i analyseskjemaet 

hva som kreves for å kunne 

utføre oppgavene på en tilfredsstillende 

måte. 

Forutsetninger og antagelser gjøres 

alltid underveis i analysene. Forutsetninger 

er betingelser vi velger som 

grunnlag for beredskapsløsninger. 

Antagelser er forestillinger vi forventer 

er riktige og som vi velger som 

grunnlag for beredskapsløsninger. 

Det er nødvendig å dokumentere forutsetninger 

og antagelser som gjøres, 

og ta dette med i betraktning når 

beredskapsløsninger skal evalueres 

Figur 6 viser et eksempel på utdrag 

av analyseskjema for ressurser for 

beredskapssituasjonen «Brann i 

produksjonsanlegg». 

EVALUERE BERED- 

SKAPSLØSNING 

Etter at vi har analysert beredskapen 

og ulike beredskapsløsninger, 

må vi evaluere for å 

identifisere den mest hensiktsmessige 

beredskapsløsningen. 

Dette innebærer en vurdering av 

ulike løsninger fra analysen av beredskap 

opp mot evalueringskriterier. 

Slike kriterier kan for eksempel være 

samsvar med regelverk, risikopåvirkning, 

måloppnåelse, kvalitet, HMS og 

økonomi. 

Når evaluering av beredskapsløsninger 

er utført, må det utarbeides en 

rapport hvor arbeidet blir dokumentert 

og anbefalte løsninger presenteres. 

Her bør det inngå en GAP-analyse 

som synliggjør hvor det er mangler 

i dagens beredskap, samt oversikt 

over anbefalte tiltak med tilhørende 

nødvendige rammevilkår for å kunne 

implementere tiltakene og få ønsket 

effekt. 

IVERKSETTE BEREDSKAPS- 

LØSNINGER 

Å iverksette beredskapsløsning 

innebærer at ledelsen beslutter 

beredskapsløsning og implementere 

denne i praksis. En beredskapsanalyse, 

med tilhørende tiltak, skal 

følges opp med bruk av eksisterende 

ordninger og verktøy i organisasjonen, 

for eksempel som en del av 

handlingsplaner, budsjettprosesser 

og i kvalitetssystemet. Iverksettelse 

av beredskapsløsninger kan innebære 

større og langvarige endringer, samt 

justeringer av beredskapsdokumentasjonen. 

KOMMUNIKASJON OG 

KONSULTASJON 

En vellykket beredskapsvurdering 

baserer seg på god involvering av 

nødvendige interessenter, eks. ansatte, 

styret og nødetatene for å bedre 

tilgangen til relevant informasjon 

og kunnskap. Vi må derfor jevnlig 

kommunisere og konsultere med flere 

relevante parter og aktører i arbeidet. 

Kommunikasjon og konsultasjon er 

derfor et gjennomgående element 

både før, under og etter beredskapsvurderingene. 

OVERVÅKNING OG 

GJENNOMGANG 

Overvåkning og gjennomgang skal 

sikre at alle aktiviteter i beredskapsarbeidet 

planlegges, utføres og følges 

opp med nødvendig kvalitet ved hjelp 

av metoder og verktøy for kvalitetssikring 

og kvalitetskontroll. I tillegg 

skal overvåkning og gjennomgang 

sikre at organisasjonens beredskap til 

enhver tid er tilpasset behov, omgivelser 

og rammebetingelser, samt blir 

systematisk forbedret. Det vil hele 

tiden oppstå endringer i organisasjonen 

og vi får erfaringer fra hendelser 

og øvelser i organisasjonen vår og fra 

omgivelsene som påvirker behovet og 

løsninger vi vil ha for beredskap. 

Figur 6: Eksempel på utfylling av analyseskjema. 



21

Industrivernet i GE Healthcare i Lindesnes 

og nødetatene under en øvelse i virksomheten 

13.09.2022. Johanna Homme Olsen i industrivernet 

sitter med ryggen til. Luftambulanselege 

Ranveig Andersen bistår. 

dø av en skade og for å skade seg så 

mye at man trenger innleggelse på 

sykehus, økte jo mindre sentralt de 

skadde bodde. Det var likevel større 

sannsynlighet i sentralitetsgruppe 1, 

Oslo med omliggende kommuner. 

FOLK I OSLO HAR HØYERE 

RISIKO ENN INNBYGGERE I 

ANDRE STORE BYER 

Den laveste risikoen for død var 

for alle aldersgrupper og årsaker i 

sentralitetsgruppe 2. De store byene 

Trondheim, Bergen og Stavanger er 

alle i gruppe 2. Alle disse byene har 

universitetssykehus med traumesenter 

i umiddelbar nærhet. Gruppe 

1 inneholder Oslo med fem nabokommuner 

Vi tenker oss at forskjeller 

som befolkningssammensetning 

spiller inn, deriblant innvandring, 

psykiske lidelser og yrkesforskjeller. 

For eksempel er det færre med høyrisikoarbeid 

innen industri, fiskeri 

og jordbruk i Oslo Vi tror at demografiske 

ulikheter kan være med på å 

forklare den økte risiko for død i Oslo 

sammenliknet med andre urbane 

områder i Norge. 

LIK BEHANDLING 

UAVHENGIG AV BOPEL? 

Et grunnprinsipp i norsk helsevesen 

er lik tilgang til og kvalitet på helsetjenesten 

uavhengig av hvor du 

bor. Til tross for dette fant vi at det 

blir utløst færre traumealarmer per 

innbygger i distriktet enn i byen. 

Årsaken til dette er vanskelig å svare 

på. Det er utarbeidet en nasjonal 

traumeplan og det er liten grunn til 

å tro at retningslinjer blir forstått 

ulikt i forskjellige deler av landet. En 

forklaring kan være at flere i distriktet 

dør før helsepersonell kommer 

til skadestedet, slik vi har funnet det 

tidligere. Studien identifiserer heller 

ikke hvilke konkrete områder eller 

helseforetak i landet som har størst 

sannsynlighet for traumerelatert død 

og kan ikke brukes i evalueringen 

av hvert enkelt område eller helseforetak. 

Vi trenger mer forskning 

på årsaksforklaringer slik at det blir 

like trygt å bo i distriktet som i byen. 

Bedret førstehjelp, veier og forebyggende 

tiltak rettet mot distriktet 

ser ut til å være viktige for at færre 

hendelser og dødsfall skal skje, og vil 

dermed være den beste måten å få 

antall skadde og døde ned. Målet må 

være lik – og lav – risiko uavhengig 

av bostedsadresse. 

Det er farligere å bo i distrikt 

Innbyggere i Norges distriktskommuner har høyere 

sannsynlighet for både å skade seg og for å dø av en skade. 

Bilde Lars Tveiten, Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon. 

Foto Karoline Kathrine 

Åbyholm, Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon 

Norge er et land hvor få dør etter 

skader. Plutselige hendelser (skader) 

er likevel den hyppigste årsaken til 

død hos alle yngre enn 40 år i Norge. 

Årlig blir 10 prosent av befolkningen 

skadet og rundt 250 000 personer i 

en slik grad at de trenger sykehusbehandling. 

Men er risikoen for å 

skade seg og for å dø av en skade lik 

dersom du bor på landet eller i en 

storby? 

Tekst Vegard Andersen, June Holter, Vilde Gurigard & Torben Wisborg, NKT-Traume og 

Tverrfaglig distriktsmedisinsk forskningsgruppe, UiT Norges Arktiske Universitet, Hammerfest. 

Foto Fredrik Naumann, Felix Features 

TRAUMEPASIENTENE ER 

IKKE TILFELDIG FORDELT 

Tidligere studier både i og utenfor 

Norge har vist en høyere sannsynlighet 

for død i perifere strøk. 

Våre studier har tatt for seg ulike 

geografiske områder. Eksempelvis 

sammenliknet vi Bergen, Hordaland 

og Finnmark med resten av landet. 

Statistisk sentralbyrå rangerer alle 

kommuner i Norge etter grad av 

sentralitet. Oslo er i gruppe 1 

sammen med Nordre Follo, Bærum, 

Rælingen, Lørenskog og Lillestrøm. 

Som eksempler er Bergen i gruppe 2, 

Alta i gruppe 4 og Utsira i gruppe 6. 

Vi har brukt denne sentralitetsindeksen 

for å vurdere sannsynligheten 

for å bli skadet eller dø av en 

skade ut ifra bostedsadresse. 

RISIKOEN ØKER MED 

AVSTANDEN TIL SENTRUM 

Vi fant at både sannsynligheten for å 

Industrivernet viktig i distrikt 

– Disse funnene taler for at et effektivt 

industrivern er spesielt viktig i distrikt, der 

det ofte er lengre til den offentlige beredskapen, 

og der det er færre ressurser. Vi vet 

at det er mange ulike ordninger med akutthjelpere/førstehjelpere 

rundt i landet, som 

bidrar med den første og viktige livreddende 

førstehjelp ved akutt sykdom og alvorlige 

skader, og her bør kommunene huske på at 

industrivern er en mulig samarbeidspartner 

der det ligger til rette for et slikt samarbeid, 

sier forskningsleder Torben Wisborg ved 

Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi 

(NKT-Traume) Oslo universitetssykehus 

Ullevål HF og professor ved Universitetet 

i Tromsø. Wisborg er en av forfatterne 

bak studien. 

Bilde Torben Wisborg ved Nasjonal kompetansetjeneste 

for traumatologi (NKT-Traume) 

Foto Finnmarkssykehuset 

Ny standard for førstehjelp er viktig i distriktene 

– Vi kan ikke gjøre noe med den geografiske plasseringen, men vi 

kan påvirke til å øke bevisstheten rundt risikoene med å arbeide på 

slike lokasjoner. Når vi går tilsyn informerer vi virksomhetene at de 

skal etter §7 av industrivernforskriften kartlegge eksterne og interne 

ressurser. Det kan være at redningsmann og/eller kvinnen kan befinne 

seg i virksomheten eller nabovirksomheten, men det krever at de vet 

om det før hendelsen inntreffer, sier Lars Tveiten i Næringslivets 


Han understreker at det gjøres mye bra arbeid i risikoredusering 

med nye sikrere prosedyrer og nytt og bedre utstyr som kommer på 

markedet. Men når hendelsen inntreffer så er det kunnskapen og 

handlingene til personer som gjør en forskjell. 

– Vi tror ny at standard for førstehjelp i arbeidslivet og arbeidet med 

akutthjelper vil hjelpe ikke bare i distriktene, men over hele Norge, 

mener Tveiten. 

22 23 


– Hensikten med øvelser 

å drille inn de forskjellige 

kunnskapene man skal 

kunne for å ha en mest 

mulig tilpasset beredskap. 

Eksempler på ulike 

typer øvelser: 

Kilde: Øvelsestypene er laget i samarbeid mellom Per Martin Ødegaard, 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps kurssenter. 

Per Martin Ødegård, Næringslivets 


Fullskalaøvelser 

Spilløvelser 

Hva er en øvelse? 

Det finnes mange ulike måter å øve 

på, og det finnes flere øvelsestyper 

som verken er spesielt tid- eller 

ressurskrevende, men som kan gi 

god læring for industrivernet. 


definerer en øvelse som alle aktiviteter 

som en virksomhet gjennomfører 

for å kontrollere om de har sin beredskap 

i orden, og for å øke ferdighetene 

eller også å vedlikeholde disse. 

DERFOR ER DET VIKTIG Å ØVE 

Vi øver for å bli bedre. Hensikten 

med øvelser å drille inn de forskjellige 

kunnskapene man skal kunne for å 

ha en mest mulig tilpasset beredskap. 

Øvelser kontrollerer om ting fungerer 

som det skal. Fungerer beredskapsplanen 

slik dere har tenkt? Fungerer 

Disse fem øvelsestypene 

bør industrivernet kjenne til. 

Tekst Per Martin Ødegård, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Bilde Per Martin Ødegård, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Foto Fredrik Naumann/Felix Features 

utstyret slik dere har tenkt? Har 

det enkelte i industrivernet de rette 

kvalifikasjonene for å gjennomføre 

beredskapsarbeidet? Dette er 

spørsmål dere vil kunne få svar på 

gjennom å øve. 

FEM ULIKE ØVELSESTYPER 


skiller mellom fem forskjellige 

øvelsestyper: 

• Funksjonsøvelse 

• Ferdighetsøvelse 

• Diskusjonsøvelse 

• Spilløvelse 

• Fullskalaøvelse 

Øvelse ved Saga fjordbase. Helene 

Nøttingnes (med ryggen til), Merete 

Haarklau og Hans Eivind Heggø 

(på motsatt side med vest på) 

Foto Karen Nilsen, INC Support 

DISKUSJONS- 

ØVELSE 

Her sitter dere 

rundt et bord og 

diskuterer dere 

gjennom beredskapsplanen. 

I tillegg kan det 

være at man legger 

frem et scenario, 

altså en uønsket 

hendelse som 

industrivern skal 

kunne håndtere, og 

diskuterer hvordan 

dere skal løse det. 

Dette er spesielt 

egnet for å øve 

redningsstaben. 

Diskusjonsøvelser 

Funksjonsøvelser 

FUNKSJONS- 

ØVELSE 

Dette er den 

enkleste øvelsestypen 

og er en 

ypperlig anledning 

for å se om utstyret 

er i orden. Et 

eksempel på en 

funksjonsøvelse 

kan være å rulle 

ut og koble til 

brannslanger. En 

annen funksjonsøvelse 

kan være 

å sjekke om sambandsradioene 

fungerer eller om 

alarmen virker. 

Gjennomføring av 

funksjonsøvelse gir 

mindre læring for 

mannskapene og bør 

sees i sammenheng 

med andre øvelsesformer. 

Ferdighetsøvelser 

FERDIG- 

HETSØVELSE 

En ferdighetsøvelse 

sjekker 

om dere har de 

ferdighetene 

dere skal ha. Et 

eksempel kan 

være å øve på 

brannslukking 

i for eksempel 

påtent olje i et 

kar. 

SPILL- 

ØVELSE 

Dette er en litt 

mer krevende 

øvelsesform som 

krever en spillstab. 

Da spiller 

man inn mot et 

spillbord eller 

lignende. Det blir 

fattet beslutninger, 

men disse blir 

ikke reelt gjennomført, 

men ved 

bruk av figurer 

eller lignende på 

modellbordet. 

FULL- 

SKALA- 

ØVELSE 

Dette er den 

mest krevende 

øvelsesformen, 

og i en slik 

øvelse vil alle 

ovennevnte 

elementer være 

med. 

Les mer om øvelser på nso.no 

24 Sikkerhet 03/2022

NAKOS 

Nasjonal kompetansetjeneste 

for prehospital 

akuttmedisin (NAKOS) ble 

etablert i 2003 av Helse- og 

omsorgsdepartementet. 

Tjenesten er administrativt 

underlagt 

Prehospital klinikk, Oslo 

universitetssykehus HF. 

Industrivernet 

bør kjenne til Norsk Indeks 

for Medisinsk Nødhjelp 

Industrivernet er en viktig beredskapsressurs for bedriftene 

og for samfunnet. NAKOS mener industrivernet må kjenne 

til Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp for å sikre en bedre 

og raskere dialog med helsetjenesten i akuttsituasjoner, og 

sikre rask og riktig helsehjelp ved akutt sykdom og ulykker. 

Tekst Jan Erik Nilsen, overlege Ullevål sykehus, Oslo universitetssykehus og tidligere daglig leder for NAKOS. Foto Privat 

Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp 

(NIMN) er et beslutningsstøtteverktøy 

som brukes for å håndtere 

telefonsamtaler fra publikum ved alle 

AMK sentraler og mange legevaktsentraler. 

Samtalene håndteres av 

sykepleiere og ambulansepersonell/ 

paramedic, med mulighet for å kople 

inn leger og legespesialister. 

AMK- og legevaktsentralene er ofte 

det første kontaktpunktet for publikum 

ved akutt sykdom eller skade. 

Dessuten har de en svært viktig 

funksjon til å styre og koordinere 

innsatsen fra et stort antall helseressurser, 

både ved dagligdagse hendelser 

og ved større hendelser, kriser 

og katastrofer. At denne tjenesten 

fungerer godt er derfor viktig både for 

befolkningens trygghetsfølelse, men 

også for helsetjenestens utnyttelse av 

akuttmedisinske ressurser. 

Å ha en felles forståelse for hvorfor 

og hvordan man stiller spørsmål for å 

klarlegge situasjonen og hjelpebehovet, 

er derfor viktig ved en akuttmedisinsk 

hendelse. 

Industrivernet representerer en viktig 

beredskapsressurs for bedriftene og 

for samfunnet, og NAKOS ser det 

som viktig at de personene som deltar 

i bedriftens industrivern er kjent med 

de prinsipper for kommunikasjon og 

informasjonsinnhenting, som benyttes 

i NIMN. 

En slik kunnskap og forståelse vil 

bidra til sikre bedre og raskere dialog 

med helsetjenesten i akuttsituasjoner, 

og sikre rask og riktig helsehjelp 

ved akutt sykdom og ulykker. 

Bilde Sue Hebbert, NAKOS. 

Foto Privat 

Slik bestiller 

industrivernet Norsk 

Indeks for Medisinsk 

Nødhjelp 

– Industrivernet finner Norsk 

Indeks for Medisinsk Nødhjelp 

(NIMN) 4.2 på nettsiden nakos. 

no. Det er en digital versjon 

med de nyeste oppdateringene. 

I begynnelsen av 2023 

kommer det en helt ny versjon. 

I den nye versjonen gjør 

vi store endringer i oppsett, 

valg av farger og hvor alt 

er plassert. I tillegg oppdateres 

den helt, både faglig 

og i forhold til retningslinjer. 

Den blir hetende NIMN 5.0. 

Indeksen er gratis og kan 

lastes ned, sier Sue Hebbert, 

NIMN prosjektkoordinator, 

Nasjonal kompetansetjeneste 

for prehospital akuttmedisin 

(NAKOS), Oslo Universitetssykehus 

Ullevål. 

Bilde Lars Tveiten, Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon. Foto Karoline 

Kathrine Åbyholm/NSO. 

Informasjon fra 

innringer forbereder 

oppdraget 

– Industrivernet kan bruke 

kapittel ifra Norsk Indeks for 

Medisinsk Nødhjelp som omfatter 

de identifiserte risikoene 

på virksomheten til å øve på å 

ringe til «113» som spilles av 

kollega. Strukturert 

tilbakemelding krever trening 

og jo mer presis informasjon 

dere kan gi til AMK, jo større 

er sjansen for at ambulansen 

som ankommer sitter med 

riktig situasjonsbilde over 

hendelsen. Jeg har bakgrunn 

ifra ambulansetjenesten ved 

Oslo universitetssykehus, 

og har kjent på hvor mye 

informasjon ifra innrigger har 

å si for forberedelser til oppdraget. 

Når dere møter meg 

på tilsyn eller tar kontakt spør 

meg gjerne om hvordan dere 

øver med indeksen, 

oppfordrer Lars Tveiten, 


NIMN 4.2 2020 

NAKOS arbeider med 

undervisning, forskning og 

kvalitetsprosedyrer innen 

området akuttmedisin 

utenfor sykehus. 

Bilde Jan Erik Nilsen, 

anestesilege ved Ullevål sykehus, 

Oslo universitetssykehus og nylig 

avgått daglig leder for NAKOS. 

Til orientering er ny konstituert 

leder er Jo Kramer-Johansen. 

Foto NAKOS 

ISBN: 978-82-691088-9-7 

NORSK 

INDEKS 

for medisinsk nødhjelp 

Versjon 4.2 2020 

00 

Start 

01 

11 

Bevisstløs v 

puster ikke 

02 Bevisstløst 

barn / nyfø 

puster ikke 

03 

04 

Bevisstløs 

voksen / ba 

puster norm 

Fremmedle 

i luftveiene 

Stor hende 

05 masseskad 

hendelse 

06 Bestilt opp 

07 

Uavklart pr 

08 Allergisk re 

09 

10 

Blødning – 

ikke trauma 

Brannskad 

skoldeskad 

elektrisk sk 

Brystsmert 

hjertesykdo 

12 Diabetes 

13 Drukning 

14 

Dykkerulyk 

15 

16 

17 

Dyrebitt / 

insektstikk 

menneskeb 

Feber / infe 

sepsis 

Forgiftning 

ikke rusrela 

18 

Fødsel 

19 

Gynekolog 

svangerska 

20 

Hodepine 

21 Hud / utslet 

22 

Hypertermi 

23 

Hypotermi 

26 27 


Hva skjer når du ringer AMK 

Industrivernet øver minimum to ganger i året, ofte mer. Mange av disse øvelsene er førstehjelpseller 

varslingsøvelse. Ved å vise hvordan en samtale blir mottatt hos 113, også kalt akuttmedisinsk 

kommunikasjonssentral (AMK ), kan industrivernpersonell øve på å gi en strukturert 

tilbakemelding til AMK operatør og dermed være tryggere i rollen. Øvelse gir mestring og ro, 

noe som er viktig i en stressende situasjon som det kan være når en må ringe til 113. 

NORSK INDEKS FOR MEDISINSK NØDHJELP (NIMN) 

NIMN er et verktøy for beslutningsstøtte 

som benyttes av AMK 

personellet. Dette verktøyet gir 

retningslinjer for en systematisk 

utspørring av innringer, for å sikre 

en riktig og rask akuttmedisinsk 

respons og bruk av riktig type 

ressurser (vaktlege, ambulanse, 

legehelikopter, akutthjelper) 

Kilde: Nasjonal kompetansetjeneste 

for prehospital akuttmedisin 

(NAKOS) 

Kjemikalier / gasser / CBRNE 

RØD – akutt 

GUL – haster 

GRØNN – vanlig 

24 Kjemikalier / gasser / CBRNE 

Andre aktuelle oppslag: 

A.24.01 

A.24.02 

A.24.03 

A.24.04 

A.24.05 

H.24.01 

H.24.02 

H.24.03 

H.24.04 

H.24.05 

V.24.01 

V.24.02 

V.24.03 

V.24.04 

KRITERIER 

Lekkasje av giftig eller eksplosjonsfarlig gass 8 

Ulykke med farlige kjemikalier / gasser 8 

Mistanke om alvorlig skade i forbindelse med CBRNE-hendelse 

Gå til 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende 

Utsatt for hendelse med CBRNE-agens og: 

a. Reagerer ikke på tilrop og risting Gå til 01 / 02 / 03 6–8 

b. Har pustevansker 6–8 

c. Har nedsatt bevissthet / virker sløv / virker urolig 6–8 

d. Blek og klam 6–8 

Store og / eller dype etseskader: 

a. Hudskade hos barn (dype skader og / eller >5–10 % av huden) 67 

b. Hudskade hos voksen (dype skader og / eller >10–15 % av huden) 67 

c. Hudskade hos eldre, >65 år (dype skader og / eller >10 % av huden) 67 

d. I ansiktet / øyet Se 39 Øye 67 

e. Etter inntak, har svelgvansker eller andre symptomer 67 

Mindre og overfladiske etseskader: 

a. Hudskade hos barn (< 5–10 % av huden) 67 

b. Hudskade hos voksen (< 10–15 % av huden) 67 

c. Hudskade hos eldre, > 65 år (< 10 % av huden) 67 

d. I øyet Se 39 Øye 67 

e. Etter inntak av små mengder, uten øvrige symptomer 67 

Fått i seg petroleumsholdig væske, og har lett hoste Gå til 17 Forgiftning 

Pustet inn skadelig kjemisk stoff / gass, uten øvrige symptomer 8 

Mulig forgiftning, usikre opplysninger 

Andre symptomer knyttet til oppslaget 

Liten, overfladisk etseskade (< 1 % av huden) 67 

Utsatt for små mengder giftig stoff / gass, uten øvrige symptomer 8 

Innblandet i kjemikalieulykke, uten øvrige symptomer 

Annet 

05 Stor hendelse / masseskadehendelse 

10 Brannskade / skoldeskade / elektrisk skade 

17 Forgiftning – ikke rusrelatert 

35 Trafikkskade 

RESPONS 

AMK 

1. Varsle ambulanse(r) og LV-lege / LVS. 

2. Trippelvarsling hvis relevant. 

3. Vurder også å varsle: 

• Akutthjelper 

• Luftambulanse / legespesialist 

• Andre nødetater 

• AMK-lege 

4. Vurder pasienttransport i privatbil. 

5. Vurder resterende kriterier. 

6. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk 

informasjon. 

7. Gi relevante råd / instruksjoner. 

8. Hold forbindelsen med innringer, ev. be 

innringer ta ny kontakt ved behov. 

9. Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte. 

10. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko. 

LVS 

1. Opprett konferanse med AMK, som overtar 

samtalen og iverksetter riktig respons. 

2. Bistå AMK med lokalkunnskap. 

3. Oppdater LV-legen. 

4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved 

behov. 


AMK 

1. Send ambulanse hvis klart behov og: 

• Still relevante tilleggsspørsmål 

• Gi relevante råd 

• Informer LVS / LV-lege 

• Be innringer ta ny kontakt ved forverring 

2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett konferanse 

på forhåndsdefinert linje. 


LVS 

1. Vurder resterende kriterier og still relevante 

tilleggsspørsmål. 

2. Gi relevante råd. 

3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse. 

4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks: 

• Konferer med lege, ev. opprett konferanse 

mellom pas. og LV-lege / fastlege. 

• Be pas. komme til LV 

• Avtal annen transport 

5. Be innringer ta ny kontakt ved behov. 


AMK 

1. Gjør ett av følgende: 

• Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt. 

opprett konferanse på forhåndsdefinert linje 

• Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege 

2. Send ambulanse hvis klart behov og: 

• Still relevante tilleggsspørsmål 

• Gi relevante råd 

• Informer LVS / LV-lege 

• Be innringer ta ny kontakt ved behov 


LVS 

1. Vurder resterende kriterier og still relevante 

tilleggsspørsmål. 

2. Gi relevante råd. 

3. Gjør tiltak iht. lokal instruks. 

4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse. 

5. Be innringer ta ny kontakt ved behov. 

6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis 

relevant. 


00 

01 

11 

Bev 

pus 

02 Bev 

bar 

pus 

03 

04 

05 

06 

07 

08 

09 

10 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

Star 

Bev 

vok 

pus 

Fre 

i luf 

Sto 

mas 

hen 

Bes 

Uav 

Alle 

Blø 

ikke 

Bra 

sko 

elek 

Bry 

hjer 

Dia 

Dru 

Dyk 

Dyr 

inse 

men 

Feb 

sep 

For 

ikke 

Fød 

Gyn 

sva 

Hod 

Hud 

Hyp 

Hyp 

NIMN 4.2 2020 

LOKAL TILPASNING FORELIGGER 

28 29 


Kjemikalier / gasser / CBRNE 

24 Kjemikalier gasser / CBRNE 

NIMN 4.2 2020 

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR 

Er det barn på stedet og behov for spesielle 

omsorgstiltak? 

SITUASJON 

• Beskriv det som har skjedd. Når skjedde det? 

• Flere skadde? Antall? 

• Type kjemikalie / gass / agens? 

• Fare for at det fortsatt er lekkasje i området? 

• Er det flere til stede med lignende symptomer? 

VÆR I OMRÅDET 

• Vindretning? Gasser vil spre seg fra 

utslippsstedet i en sektor på 30–60 grader 

med vinden. 

BILER MED FARLIG ELLER UKJENT LAST 

INNBLANDET I ULYKKEN? 

• Har disse bilene spesielle merkeskilt? 

• Hva står det på disse? 

• Brannvesenet varslet? Politiet? Andre? 

• Fare for brann- eller eksplosjon i området? 

• Alle brakt i sikkerhet? 

Se 43 CBRNE, PLIVO og masseskadetriage 

ETSESKADER PÅ HUDEN 

Alkalieskader går dypere og etsingen pågår lenger enn 

med syre. Unntaket er flussyre som er svært etsende 

og krever spesielle tiltak. (Se rød del i Felleskatalogen. 

Motgift finnes.) Generell førstehjelp ved etseskader: 

Hjelper må ikke utsettes for fare, bruk verneutstyr 

og hansker hvis nødvendig. Fjern det etsende stoffet 

og forurenset tøy. Skyll rikelig og lenge med lunkent 

vann, også mens tøyet fjernes. Kjemikalier i tørr 

form (pulver e.l.) blåses bort med luft, fjernes med 

støvsuger eller børstes forsiktig av. Skyll deretter 

med rikelige mengder vann. Unngå spredning av 

skadelig stoff til andre kroppsdeler (hender, øyne etc.). 

Skylling bør pågå kontinuerlig 10–30 min, avhengig av 

alvorlighetsgrad. Etseskader kan sammenlignes med 

brannskader med hensyn til behandling, vurdering av 

utbredelse og alvorlighetsgrad. Se tabell i Om kap. 10 

ETSESKADER I ØYET 

Kan i verste fall gi varig blindhet. Førstehjelp: Skyll 

straks med lunkent, rennende vann fra hånddusj eller 

spring. Eventuelt kan pas. ligge på ryggen mens en 

førstehjelper kontinuerlig heller vann i det skadde 

øyet. Øyet må aktivt holdes åpent. Fortsett skylling 

under transport til lege eller sykehus. Se 39 Øye 

ETSESKADER I MUNN OG SVELG 

Ved svelging av etsende stoffer skal pas. følges 

opp av lege / sykehus. Førstehjelp: skyll munnen. 

Gi noe å drikke, litt og litt for ikke å fremkalle 

brekninger. Fortsett å drikke under transport til lege / 

sykehus (maksimalt 500 ml). Kull skal ikke gis. Vær 

oppmerksom ved hendelser hos barn. Det kan være 

vanskelig å fastslå hvor mye barnet har fått i seg, og 

inntaket kan lett undervurderes eller bagatelliseres. 

Se 17 Forgiftning – ikke rusrelatert 

PETROLEUMSDESTILLATER 

Hvis en person drikker petroleumsdestillater 

(bensin, whitespirit, lampeolje o.l.), kommer væsken 

lett ned i lungene og kan gi skader. Gi litt drikke, 

ikke femkall brekninger. Symptomer på skade er 

hoste, pustevansker og redusert allmenntilstand. 

Dette opptrer oftest innen ca. 6 timer. Symptomfrie 

OM KJEMIKALIER / GASSER 

PASIENTEN 

• Synlige hudskader? Hvor på kroppen? 

• Skader i ansiktet? I øyet? 

• Pustet inn farlige gasser? 

• Fått noe i munnen? 

• Bruker pas. medisiner daglig? Hvilke? 

• Etseskade – lut eller syre? Skyllet med vann? 

Hvor lenge? 

CBRNE 

AMK må vurdere følgende: 

• Tidlig rådføring med brannvesenet 

• Tidlig varsling av lokal beredskapsledelse 

• Behov for beskyttelsesutstyr for prehospitalt 

personell 

• Tidlig varsling av akuttmottakene med tanke 

på saneringsprosedyrer (det tar lang tid å 

forberede gode saneringsforhold) 

Se 43 CBRNE 

Se også: 

10 Brannskade / skoldeskade / elektrisk skade 

17 Forgiftning – ikke ruslelatert 

30 Pustevansker 

31 Rus / overdose 

34 Skade – mulig alvorlig / omfattende 

39 Øye 

Legevaktindeks 

pasienter kan observeres hjemme. Ved symptomer 

skal pas. observeres på sykehus. 

ULYKKER MED FARLIGE KJEMIKALIER 

Bensin, eksplosiver og mange andre farlige kjemikalier 

fraktes på veiene. Kjøretøy med farlig gods skal ha 

oransje merkeskilt med koder. Brannvesenet kan ut 

fra slik merking fastslå hva lasten inneholder og hvilke 

farer den representerer. Brannvesenet og politiet skal 

derfor straks varsles og rådspørres når kjøretøy med 

farlig gods er involvert i ulykker. Husk å få oppgitt 

koden på det oransje skiltet. 

INHALASJON SKADELIGE KJEMIKALIER / GASS 

Kan irritere og skade øvre luftveier og føre til akutt 

ødem i slimhinnene med blokkering av luftveiene. 

Lungeødem kan oppstå, akutt eller i løpet av noen 

timer. Førstehjelp: Få pas. ut i frisk luft og sikre frie 

luftveier. Det er viktig å identifisere den inhalerte 

gassen eller stoffet. 

GASSFORGIFTNING 

Gassforgiftning kan skyldes etsende eller kvelende 

gasser. Eksempler på etsende gasser er klor (Cl), 

ammoniakk (NH3) og svoveldioksid (SO2). Disse kan 

virke sterkt irriterende og etsende på slimhinner, og 

kan føre til irritasjonshoste, åndenød, lungeødem og 

død. Alvorlige symptomer kan oppstå flere timer etter at 

innånding av gassen har funnet sted. Kvelende gasser 

reduserer kroppens evne til å ta opp oksygen, og 

forårsaker «indre kvelning». Karbonmonoksid (kullos, 

CO) og hydrogencyanid (blåsyre, HCN) er eksempler 

på slike gasser. 

GASSULYKKER I LUKKET ROM 

(TANKER, SILOER OG LIGNENDE) 

Hvis en person finnes bevisstløs eller livløs i bunnen 

av en tank, silo eller lignende, kan dette skyldes 

inhalasjon av en skadelig gass eller at tanken / siloen 

er tom for oksygen i bunnen. Ingen må gå ned eller 

inn i en slik tank, silo eller lignende uten adekvate 

sikringstiltak. Uten sikringstiltak risikerer man at 

hjelperen også mister bevisstheten og i verste fall 

dør. Tilkall brannvesenet som kan sette inn mannskap 

med egen oksygenforsyning. 

RÅD TIL INNRINGER 

Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt 

– start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs 

voksen / barn – puster ikke normalt. 

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON 

1. RØDE KRITERIER og ellers ved behov 

• Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne 

tlf. til hjelpen er fremme. 

• Noen må følge med på pas. hele tiden. 

Meld straks fra ved forverring. 

2. SIKRE SKADESTEDET 

• Sørg for din egen og andres sikkerhet hele tiden. 

• Bruk verneutstyr, gummihansker og vernebriller. 

• Hvis mulig, og uten risiko, få pas. i sikkerhet. 

• Få oversikt og meld tilbake straks. Hold kontakt 

med meg på denne telefonen! 

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD 

3. PUSTEVANSKER 

• Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på 

stramme klær. 

• La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling. 

• Observer om pas. fortsatt klarer å puste. 

Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist: 

• Legg pas. på siden. 

• Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem. 

Barn under 1 år: 

• Hold hodet i nøytral stilling og løft haken frem. 

• Observer pusten, gi beskjed ved endring. 

4. NEDSATT BEVISSTHET 

• Legg pas. ned, gjerne i sideleie. 

• Pass på at pas. får puste fritt. 

• Unngå varmetap / nedkjøling, dekk til og legg 

noe under pas. hvis mulig. 

5. BLEK OG KLAM (SIRKULASJONSSVIKT) 

• Pas. legges flatt. Dersom det er sikkert at 

ikke blødning eller traume er årsak, så bør 

underekstremitetene heves 30–60 grader. 

6. FARLIG / ETSENDE VÆSKE 

• Skyll straks huden lenge med rennende, helst 

lunkent vann, også mens tøyet fjernes. 

• Sett ev. pas. i dusjen. 

Etseskade på øyne: Gå til 39 Øye 

7. FARLIG / ETSENDE TØRRSTOFF 

(PULVER ETC.) 

• Blås / børst straks stoffet bort fra huden eller 

bruk støvsuger (ikke spre stoffet til hender eller 

øyne). 

• Skyll med vann. 

8. FARLIG / GIFTIG GASS 

• Få pas. og deg selv raskest mulig og lengst 

mulig bort og ut i frisk luft. 

INFORMASJON OG RÅDGIVNING 

CBRNE-senteret (Oslo universitetssykehus HF) 

gir råd om håndtering og behandling ved CBRNEhendelser. 

Tlf.: 22 11 73 50. 

Giftinformasjonen er det nasjonale rådgivnings- og 

kompetanseorganet vedrørende akutte forgiftninger 

og forgiftningsfare. Tlf.: 22 59 13 00. 

Brannvesenet – farlig gods 

Brannvesenet har oversikt over kodeverket for merking 

av kjøretøy med farlig gods (oransje merkeskilt) og 

kan ut fra slik merking fastslå hva lasten inneholder 

og hvilken fare den representerer. 

Se: 

https://helsenorge.no/giftinformasjon 

https://www.felleskatalogen.no/medisin 

og andre nyttige lenker i 47 

00 

01 

11 

Bevisstløs voksen – 

puster ikke normalt 

02 Bevisstløst 

barn / nyfødt – 

puster ikke normalt 

03 

04 

05 

06 

07 

08 

09 

10 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

Start 

Bevisstløs 

voksen / barn – 

puster normalt 

Fremmedlegeme 

i luftveiene 

Stor hendelse / 

masseskadehendelse 

Bestilt oppdrag 

Uavklart problem 

Allergisk reaksjon 

Blødning – 

ikke traumatisk 

Brannskade / 

skoldeskade / 

elektrisk skade 

Brystsmerter / 

hjertesykdom 

Diabetes 

Drukning 

Dykkerulykke 

Dyrebitt / 

insektstikk / 

menneskebitt 

Feber / infeksjon / 

sepsis 

Forgiftning – 

ikke rusrelatert 

Fødsel 

Gynekologi / 

svangerskap 

Hodepine 

Hud / utslett 

Hypertermi 

Hypotermi 

TRIPPELVARSLING 

24 Kjemikalier / 

gasser / CBRNE 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

32 

33 

34 

35 

36 

37 

Krampeanfall 

Magesmerter / 

ryggsmerter 

Mulig dødsfall / 

krybbedød 

Mulig hjerneslag / 

nedsatt bevissthet 

Psykisk lidelse / 

selvmordsforsøk 

Pustevansker 

Rus / overdose 

Sykt barn 

Skade – brudd / 

sår / småskader 

Skade – 

mulig alvorlig / 

omfattende 

Naturfarer som kan gi 

Trafikkskade 

risiko for kjemikalieulykker 

Urinveier 

Vold / mishandling 

38 

Øre Direktoratet / nese / hals for samfunnssikkerhet og beredskap 

har laget en ny veileder om vurdering av naturfarer som 

39 

Øye 

kan gi risiko for kjemikalieulykker. 

Koronavirus / 

40 COVID-19 

41 

42 

43 

45 

Tiltakskort for 

trippelvarsling 

Nødetater, redningstjeneste 

– samarbeid 

og samvirke 

Direktoratet CBRNE, for PLIVO samfunnssikkerhet 

og 

masseskadetriage 

og beredskap har laget en ny veileder 

om vurdering Om hastegrad av naturfarer og som kan 

44 riktig respons 

gi risiko for kjemikalieulykker. 

Ulike vurderings- og 

skåringsskjema 

Klimaendringene gir økt fare for 

naturhendelser 

Om arbeidet 

som 

med 

flom, skred, 

skogbrann 46 NIMN og utgave ekstremvær. 4.2 Dette kan 

utløse ulykker Kilder, styrende med brann, eksplosjon 

47 

og veiledende 

og utslipp av farlige stoffer i virksomheter 

som håndterer slike stoffer, 

dokumenter 

blant annet storulykkevirksomheter. 

TEMA 

Veileder om 

vurdering av 

naturfarer som 

kan gi risiko for 

kjemikalieulykker 

(Natech) 

August 2022 

Tekst Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap 

Slike hendelser kalles Natechulykker 

(Natural hazard triggered 

technological accidents) og de fleste 

virksomheter kan være utsatt for 

denne typen hendelser. 

MÅ KARTLEGGE 

NATURFARER 

Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap (DSB) har laget en 

veileder om hva som er spesielt med 

Natech-hendelser med beskrivelse 

av hvordan virksomhetene selv kan 

Veileder om vurdering 

av naturfarer som kan 

gi risiko for kjemikalieulykker 

vurdere risikoen for slike hendelser. 

Regelverket har krav om at virksomhetene 

må kartlegge naturfarer som 

anleggene kan utsettes for og hvilke 

påfølgende uønskede hendelser de 

må etablere tiltak mot. 

I Norge er det store lokale variasjoner 

ut fra type naturhendelse og med 

hvilken sannsynlighet og alvorlighet 

de vil opptre. Veilederen gir informasjon 

om hvor virksomhetene 

kan hente informasjon om aktuelle 

30 31 


naturfarer. 

FLERE HENDELSER KAN 

FØLGE HVERANDRE 

Natech-ulykker skiller seg fra tradisjonelle 

ulykker på flere måter. Det 

kan være flere hendelser som skjer 

på samme tid eller som en direkte 

konsekvens av hverandre og kanskje 

i flere virksomheter. Ulykkene kan 

forverres av at infrastruktur eller 

sikkerhets- og støttesystemer settes 

ut av funksjon eller blir utilgjengelige. 

Det finnes ulike databaser over 

rapporterte industriulykker. Et 

eksempel er EUs Major Accident 

Reporting System (eMARS), der 

også Norge rapporterer hendelser 

etter kravene i Seveso IIIdirektivet. 

EU har også utviklet en egen 

database over Natech-hendelser, 

"Natech Database", som er en 

Både interne og eksterne beredskapsressurser 

virksomheten baserer seg 

på vil kunne være opptatt med andre 

oppdrag enn å forhindre eller begrense 

en kjemikalieulykke. Nødvendig 

støttesystemer som strøm, vanntilførsel, 

veier og ulike typer kommunikasjonsmidler 

vil kunne slutte å 

fungere på grunn av naturhendelsen. 

Dette vil igjen kunne gi problemer 

knyttet til for eksempel prosesskontroll, 

sikker nedstengning, 

kjølekapasitet, brannslukning og 

fremkommelighet. I tillegg vil vanlige 

beredskapsmessige tiltak ved en 

kjemikaliehendelse, slik som områder 

for evakuering og muligheter for 

videre evakuering kunne være ødelagt 

som følge av naturhendelsen. 

Mange virksomheter sender og 

mottar farlig gods og slike transporter 

vil være spesielt utsatt for ulykker 

som følge av naturhendelser som 

rammer veier og oppstillingsplasser, 

både på og utenfor virksomhetens 

område. Anlegg og utstyr kan bli 

påvirket av naturhendelser uten at 

det skjer direkte ødeleggelser, for 

eksempel ved økt slitasje. Dette vil 

kunne gi økt for behov for vedlikehold. 

BEREDSKAPSRESSURSER MÅ 

RESPONDERE SAMTIDIG 

I tillegg må beredskapsressurser, 

både i det offentlige og i industrien, 

respondere samtidig både på naturhendelsen 

og kjemikalieulykken. 

DSBs veileder gir en beskrivelse av 

utfordringene og hvordan virksomhetene 

kan komme fram til mulige 

tiltak. 

systematisk samling av slike 

ulykker og nestenulykker. 

Industrivernet i aksjon på 

kjemikaliehendelse under under LRSøvelse 

(lokalt redningssentral) på GE 

Healthcare, Lindesnes 13.09.2022 

Foto Fredrik Naumann/ Felix Features 

BEGRENSET ELLER 

INGEN EFFEKT 

En utfordring kan være at sikkerhetstiltakene 

som er på plass for å forhindre 

tradisjonelle kjemikalieulykker 

eller begrense konsekvensene av 

slike har begrenset eller ingen effekt 

mot Natech-ulykker fordi de ikke er 

designet for dette. For eksempel vil 

oppsamlingsbasseng rundt tanker for 

farlige kjemikalier ikke være effektive 

i en flomsituasjon og kjemikaliene 

kan flomme ut sammen med flomvannet. 

HJEMLIGE UTFORDRINGER 

I Norge har vi hatt mindre hendelser 

som har vært direkte eller indirekte 

knyttet naturfarer eller ekstremvær 

og på grunn av klimaendringene kan 

det forventes en økning av slike. For 

eksempel har vi sett at overflomming 

av vassdrag har ført til at utendørs 

lagrede industriprodukter har blitt 

tatt av flomvann, og det har oppstått 

lekkasjer i nedgravde rørledninger på 

grunn av endringer i grunnforhold 

i forbindelse med ekstrem tørke. 

Frostproblematikk kombinert med 

mangelfullt vedlikehold har også gitt 

brudd og lekkasje fra rørledning. 

Bortfall av strøm er noe mange virksomheter 

i Norge er kjent med og det 

kan gi utfordringer på flere måter. 

AREALPLANLEGGING 

OG DESIGN 

God planlegging av anleggets plassering 

og utforming er avgjørende for 

å forhindre at anlegget utsettes for 

påkjenninger som det ikke er designet 

for, derved kan Natech-hendelser 

forhindres. Dette gjelder også ved 

endringer av anlegg. 

For mer informasjon om «Veileder 

om vurdering av naturfarer som kan 

risiko for kjemikalieulykker» 

Se mer på:dsb.no. 

ORDFORKLARINGER 

Naturfarer – farer som ligger potent i naturen og som kan skje, 

som for eksempel flom, skred, ekstremvær, lyn. 

Naturhendelser – konkret hendelse hvor en naturfare har skjedd, 

for eksempel en flomsituasjon, et lynnedslag, en orkan. 

Natech-ulykker (Natural hazard triggered technological 

accidents). En ulykke med teknisk utstyr og tilhørende systemer 

som er utløst av en naturhendelse og fører til en kjemikalieulykke. 

Kilde: dsb.no 

32 Sikkerhet 03/2022 33 

Sikkerhet 03/2022

Bruk av brannteppe ved 

slukking av bil eller truck 

Bruk av brannteppe kan være et nyttig verktøy, og som 

kan benyttes i kombinasjon med andre slukkemidler ved 

slukking av branner som i biler og trucker. Alle branner har 

giftige gasser, og industrivernet må kartlegge farene ved 

bruk av brannteppe. 

Tekst Kjell Berntzen og Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Foto Getty images 

HYDROGENFLUORID 

(FLUSSYRE OG 

HYDROGENFLUORID- 

GASS) 

Hydrogenfluorid (HF) i gassform 

eller vannløsning (flusssyre) 

har svært høy toksisitet 

og gir alvorlige, dyptgående 

etseskader og risiko for livstruende 

systemisk forgiftning. 

Eksponering for konsentrerte 

løsninger fører til umiddelbare 

symptomer, mens fortynnede 

løsninger kan gi symptomer 

etter en latenstid på inntil ett 

døgn. Rask og korrekt behandling 

er avgjørende for 

utfallet. Hovedprinsipper i 

behandlingen er dekontaminering 

ved skylling, spesifikk 

behandling med kalsium og 

symptomatisk behandling av 

systemiske effekter. 

Kontakt Giftinformasjonen 

hvis uhellet er ute. Døgnåpen 

telefon. 22 59 13 00 

VED ALVORLIGE 

SYMPTOMER RING: 113 

Kilde: giftinformasjonen.no 

BRANN- 

TEPPE 

Brannteppet vil isolere 

objektet og slokking skjer 

ved fravær av oksygen. 

Brannteppet har god 

evne til å dempe røyk fra 

en kjøretøybrann og vil 

effektivt kunne slokke en 

brann i kupe eller lasterom. 

Brannteppe har 

derimot ingen effekt på en 

batteribrann og vil bidra 

til økt temperatur rundt 

batteriene og dermed føre 

til en raskere spredning. 

Ved elbilbrann må derfor 

brannteppe benyttes 

sammen med aktiv kjøling, 

eksempelvis vannvegg 

som plasseres under 

kjøretøyet. Brannteppet 

kan også benyttes til 

skjerming av andre kjøretøy. 

Det er viktig å vite at 

reantenning kan forekomme 

når brannteppet blir 

tatt av kjøretøyet. 

Kilde: dsb.no 

CO OG 

CYANID 

Karbonmonoksid er en 

svært giftig gass uten farge 

og lukt. Den kalles også 

kullos. Den kjemiske 

formelen er CO. 

CO binder til hemoglobin i 

røde blodceller, fortrenger 

oksygen (02), og hindrer 

opptak og transport av 

02 fra lungene til resten 

av kroppen. 

Akutt forgiftning forårsaket 

av karbonmonoksid og 

andre giftige stoffer er den 

hyppigste dødsårsaken ved 

branner og kan foreligge 

uten tegn på ytre skade. 

Livstruende symptomer 

kan oppstå umiddelbart, 

som ved cyanidforgiftning, 

eller over noe lengre tid, 

som ved karbonmonoksidforgiftning. 

Alvorlige 

inhalasjonsskader kan også 

forekomme uavhengig av 

systemisk forgiftning og 

bør alltid mistenkes hos 

pasienter med sot i ansikt 

og luftveier eller heshet og 

pipende respirasjon. 

– Både fossile biler, hybridbiler og 

el-biler kan begynne å brenne. 

Når en bil brenner, produseres det 

utallige giftige stoffer og gasser. 

Det å slukke en bilbrann kan virke 

greit, men det innebærer mange 

farer, sier Kjell Buer Berntzen 

seniorrådgiver i Næringslivets 


I hybridbiler og el-biler hvor batteriet 

er antent, vil det dannes giftige og 

etsende gasser. Røyken og omgivelsene 

inneholder større mengde CO, 

i tillegg til flere andre svært farlige 

gasser, som fosfor- og fluorforbindelser, 

cyanider og klorider, deriblant 

hydrogenfluorid i gassform (fargeløs), 

som i kontakt med vann og vanndamp 

utvikler flussyre. 

– Det er ikke bare å løpe til for 

å slukke en bilbrann. Tidligere i 

brannvesenet var det vanlig å slukke 

bilbranner uten røykdykkerutstyr 

eller pressluft, slik er det ikke lenger. 

Nå har man blitt klar over hvor farlige 

røykgassene er, og det å slukke 

en bilbrann kan kreve beskyttelse - 

pusteluft og vernebekledning. Det er 

ikke alle industrivern som er utstyrt 

til å håndtere dette. Det er heller ikke 

alle industrivern som skal gjøre en 

slik oppgave. Industrivernet må selv 

kartlegge farene og vurdere hvordan 

de skal agere når alarmen går, understreker 

Berntzen. 

VURDER FORSVARLIG 

INNSATS 

Hva skal industrivernet gjøre? 

Industrivernet må vite hvor grensen 

går for deres innsats. Forsvarlighetsprinsippet 

står sterkt hos industrivernet.Dette 

er et viktig prinsipp også 

ved bil- eller truckbrann, ingen skal 

risikere liv og helse ved slike hendelser. 

Selv røyk som er luktfri kan 

inneholde farlige gasser. CO er til 

eksempel fargeløs og luktfri. Dette 

bør være en vekker for industrivernet 

som må stille spørsmål og gjøre 

vurderingene i egen virksomhet. 

– Innsatser kan virke små og enkle, 

men kan være farlige. Vernebekledning 

med pusteluft gir god beskyttelse 

mot branner, og nyere forskning 

viser også at det gir god beskyttelse 

mot hydrogenflorid. Det forutsetter 

at brannbekledningen ikke er skadet 

eller forringet fra tidligere innsatser. 

I de tilfellene har vernetøyet mistet 

sine egenskaper, og vil ikke ha den 

beskyttelsen mot varme og gassene 

som forutsatt. Også brannbekledning 

som bare brukes i øvelser må skiftes 

ut om den har blitt utsatt for varmegjennomslag, 

sier Berntzen. 

SNAKK MED DITT LOKALE 

BRANNVESEN 

En batteribrann i en el-bil lar seg 

ikke slukke ved kun å legge på brannteppe. 

Brannen dempes, men slukkes 

ikke. Når teppet fjernes, kan brannen 

raskt blusse opp igjen når oksygen 

kommer til. 

NSO anbefaler industrivern som 

vurderer å skaffe et brannteppe å 

spørre sitt lokale brannvesen om råd. 

Brannteppe kan være en fin måte 

å pakke inn og begrense ytterligere 

skade. Industrivernet må spørre seg 

om de er i stand til å få teppet over 

gjenstanden som brenner, det være 

seg en truck eller en bil. Vil industrivernet 

greie dette uten å puste i seg 

røyk? Hvis ikke må røykdykkere inn. 

Industrivern som ikke har røykdykkere, 

må vente på brannvesenet. 

Forgiftning med karbonmonoksid 

utgjør tallmessig 

den største faren, men 

cyanidgass i dødelige 

konsentrasjoner kan også 

frigjøres ved forbrenning 

av plastholdige stoffer 

(polyuretan), 

Kilder: Folkehelseinstituttet, 

Store norske Leksikon og 

Tidsskriftet Den Norske 

Legeforening 

34 35 


Vil 

batteribranner 

til livs 

Ni av ti branner ved 

gjenvinningsanlegg i Norge 

skyldes litiumbatterier som tar 

fyr. Synne Sauar og Ida Marie 

Pedersen mener de vet hvordan 

disse batteriene kan fanges opp. 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Bilde Ida Pedersen og Synne Sauar, Li-Tech AS Foto Alexander Eriksen og 

Gettyimages.com 

Gründerteamet Ida Marie 

Pedersen og Synne Sauar 

foran testriggen i laben vår 

ved NMBU. 

Gründerne Synne Sauar og Ida 

Marie Pedersen var i gang med 

masteroppgaven sin om returtre i 

entreprenørskap og innovasjon hos 

Norges miljø- og biovitenskapelige 

universitet (NMBU) på Ås. 

De hadde kontakt med en 

gjenvinningsvirksomhet for å lære 

mer om returordningene for tre. 

– Men da gjenvinningsvirksomheten 

sa at de ikke kunne ta telefonen en 

gang vi ringte fordi de var opptatte 

med å slukke en brann, ja da 

begynte vi å tenke at her var det noe 

interessant vi kanskje kunne jobbe 

med videre, sier Ida Marie Pedersen, 

CPO & CO-Founder i Li-Tech AS. 

Det er gjenvinningsbransjen selv 

som har etterlyst at noe gjøres med 

alle batteribrannene, understreker 

Pedersen. 

UMENNESKELIG OPPGAVE 

Hun og medgründer og 

forretningspartner Synne Sauar 

mener de har løsningen på alle 

batteribrannene. De gleder seg til å 

prøve ut den første sensoren som skal 

festes under samlebåndet for avfall 

hos Stena Recycling AS på Frogner 

utenfor Lillestrøm. Går det som 

Pedersen og Sauar vil, skjer det i høst 

eller tidlig 2023. 

Til daglig har de to kontor i Ås, og har 

en såkalt testrigg i lokalene til NMBU 

på Ås. 

– Testriggen er et tre meter langt 

samlebånd som vi har fått låne 

av Stena Recycling AS. Vi tester 

ut teknologien vår som går ut på 

å montere en sensor på enden av 

samlebåndet. Den skal fange opp 

batteriene. Den skal fungere som 

en siste kontrollpost før alt går i 

avfallskvernen, forklarer Sauar. 

I dag er det fortsatt mye manuell 

sortering av avfall på Stena Recycling 

på Frogner. 70 personer arbeider 

fra klokken 7 til klokken 23 langs 

samlebåndet og sorterer søppel. 

– En person står alltid på enden 

av samlebåndet og passer på at 

ingen batterier slipper gjennom. 

Denne personen er den aller siste 

kontrollposten, men nå kan altså 

denne personen snart få hjelp av 

sensoren vår, sier Sauar. 

«ZOMBIE»-BATTERIER 

Det er såkalte «zombie»- 

batterier Pedersen og Sauar 

vil fange opp. «Zombie»- 

batterier er litiumbatteriene som 

havner i avfallet som leveres til 

gjenvinningsstasjonene og kan 

forårsake en brann der. Utsettes 

batteriene for ytre belastninger, 

som for eksempel avfallskvernen, 

kan restenergien i batteriet gjøre 

at det begynner å brenne. Det er 

alltid litt energi igjen i batterier. Et 

tilsynelatende uskyldig lite batteri, 

et såkalt knappcellebatteri, som 

ligner på en knapp eller en mynt, 

som finnes i for eksempel barneleker 

i enkelte tegneserieblader, kan 

være nok til å starte en brann i en 

container. En brann kan bli eksplosiv 

dersom det er olje, bensin, gass eller 

andre kjemikalier i avfallet. 

SIRKULÆRØKONOMI 

Interessen for gjenvinningsbransjen 

startet med at gründerne er opptatt 

av sirkulærøkonomi. 

– Avfallsbransjen er sentral for 

sirkulærøkonomien. Vi får ikke til det 

grønne skiftet hvis ikke vi gjenvinner 

alt avfallet vi produserer, mener 

Pedersen. 

– Vi har aldri opplevd batteribranner 

på gjenvinningsstasjoner, men vi har 

sett mange filmer og videoer fra slike 

branner. Det blusser opp raskt og 

brenner kraftig. Ulmebranner i avfall 

kan inneholde giftige gasser. Det er 

viktig å redusere antallet branner for 

bransjen. Det er et enormt problem vi 

bare må løse, uttaler Sauar. 

IKKE SKADELIG 

Hun forklarer sensorteknologien de 

har funnet opp slik: 

– Vi bruker ikke røntegn, altså 

ikke ioniserende stråling, for det er 

skadelig for de ansatte som er rundt. 

Vi bruker sensoriske løsninger og 

kameraløsninger som vi mener ikke 

er brukt i bransjen tidligere, forklarer 

Sauar. D2 og Dagens Næringsliv har 

utpekt de som en av 30 ledestjerner 

i 2022. 

D2 og Dagens Næringsliv har utpekt 

de som en av 30 ledestjerner i 2022. 

Når et objekt passerer sensoren, som 

er festet under samlebåndet, dannes 

36 37 


det en refleksjon av objektet. 

– Ved hjelp av terskelverdier og 

maskinlæring lager vi en programvare 

som kan gi indikasjoner om 

komponenten inneholder batterier. 

Vi lager rett og slett en løsning for å 

fange opp batteriene før de går inn i 

avfallsstrømmen, sier Sauar. 

FØLGER MED 

INTERNASJONALT 

Nå leter gründer-duoen etter én 

eller flere investorer slik at de kan 

videreutvikle ideen til et ferdig produkt 

som kan monteres på samlebåndet hos 

Stena Recycling AS. Drømmen er å 

produsere mange av sensorene og selge 

de internasjonalt til en stadig voksende 

bransje som opplever batteribranner 

– Vi har kontakt med flere 

bransjeaktører og det vises godt 

med interesse for produktet vi 

utvikler. Vi utvikler det i tråd med 

bransjen selv. Vi har kontakt med 

flere gjenvinningstasjoer, men 

hovedkontakten vår er Stena Recycling 

AS, sier Sauar. 

SÅRE ENKELT 

Li-Tech- gründerne oppfordrer alle til 

å levere inn elektronikken til de riktige 

innsamlingssteder. 

– Rydd opp hjemme og lever det du 

ikke bruker. Vær bevisst når du tar 

ut batterier. Det er lett tilgjengelige 

returpunkt i dagligvarebutikker og 

alle steder som selger elektronikk, 

oppfordrer Pedersen. 

BRANN I 

GJENVINNINGSANLEGG 

Hver åttende dag brenner det i gjenvinningsanlegg i 

Norge. 90 prosent av brannene skyldes litiumbatterier 

som tar fyr. 

LI-TECH AS 

• Ida Marie Pedersen og Synne Sauar har 

studert Master of Science i entreprenørskap 

og innovasjon på Norges miljø- og biovitenskapelige 

universitet på Ås (NMBU). 

• Li-Tech AS ble tiftet i 2021, men gründerne 

møttes i 2019 i studietiden på NMBU. 

• Selskapet har fire ansatte, leier inn tre eksterne 

kosulenter, i tillegg til gründerne. 

• Li-Tech AS samarbeidet med følgende på 

masteroppgaven, og fortsetter samarbeidet, 

med NMBU, Avfall Norge, NorSirk og Njord 

Technologies, Stena Recycling AS om 

sensorsystemet. 

• Forskningsrådet støttet arbeidet med masteroppgaven 

med én million kroner gjennom 

ordningen STUD-ENT. 

• Nettside: li-tech.no 

EE-AVFALL 

• Batterier kan inneholde miljøgifter og være skadelig 

for mennesker og dyr. 

• Batteriene kan også inneholde materialer som kan brukes 

om igjen istedenfor å hente ut nye fra naturen. 

• Nordmenn kaster i gjennomsnitt 28 kilo EE-avfall årlig 

• I 2022 ble det kastet 57 millioner tonn elektronisk avfall 

Environmental Services Association (ESA) i Storbritannia 

opplyser at kun 45 % av batteriene resirkuleres. 55 % 

leveres ikke inn slik, og ender opp ofte i matsøppelet. 

Norske gjenvinningsbedrifter regner ikke med at nordmenn 

er stort bedre når det gjelder å riskulere batterier. 

Enkelt sagt er EE-avfall alt det går strøm gjennom - enten 

det er fra strømnettet eller fra batterier. Noe av avfallet trenger 

ekstra varsom behandling og kan utgjøre stor skade hvis det 

kastes feil. 

Norsk Gjenvinning deler inn denne typen avfall i ni grupper 

basert på ulike krav til innsamling og leveranse: 

• Lysrør 

• Andre lyskilder 

• Kabler og ledninger 

• Små enheter 

• Store enheter 

• Kuldemøbler 

• Andre store hvitevarer 

• TV/monitor 

• Småelektronikk 

Du kan lese mer om de forskjellige krav som stilles til 

håndtering av EE-avfall, og hvordan dette skal leveres 

på nettsidene til Norsk Gjenvinning AS. 

Dette er et spennende 

prosjekt som vi håper kan 

hjelpe oss videre med 

hensyn til utsortering av 

batterier fra EE- avfallet 

slik at risiko for brann kan 

reduseres ytterligere. 

Ellen Bergland, 

Manager, styremedlem 

i Næringslivets 


Foto Stena Recycling AS. 

ORDFORKLARING SIRKULÆRØKONOMI 

I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og brukes 

om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form, kan avfallet gjenvinnes og 

brukes som råvarer inn i ny produksjon. Ved å bruke produkter og avfall om igjen, utnyttes de samme 

ressursene flere ganger og minst mulig går tapt. 

Kilde: Miljødirektoratet 

Innsamling 

Det er gratis å levere sortert EE-avfall til godkjente gjenvinningsstasjoner. 

Butikker som for eksempel Elkjøp og Power har som 

regel containere for resirkulering. Dette fraktes til godkjente 

gjenvinningsanlegg. 

Særlige risikoforhold 

EE-avfall inneholder en rekke farlige stoffer og komponenter, 

hvorav noen er fokuserte miljøgifter som batterier, blekkpatroner 

og tonerkassetter. 

Kilde: norskgjenvinning.no 

38 39 


Kuldeanlegg medammoniaKK 

Brannvesenets tilsynsaksjon 

med ammoniakk 2022 

Hensikten med tilsynsaksjonen er å forebygge ulykker 

med farlig stoff, ved å undersøke om virksomheter som 

håndterer farlig stoff etterlever regelverket. 

HVORFOR ÅRETS TEMA 

ER «KULDEANLEGG MED 

AMMONIAKK»? 

Det er meldt inn i overkant av 300 

anlegg med ammoniakk til Direktoratet 

for samfunnssikkerhet og 

beredskap (DSB). Mange av disse 

anleggene inneholder flere tonn med 

ammoniakk og representerer en 

risiko. Ammoniakk er klassifisert som 

en giftig og brannfarlig gass og lekkasjer 

fra kuldeanlegg forekommer – 

det meldes inn tre til fem hendelser i 

året til DSB og flere av disse medfører 

utrykning av nødetater og avsperring 

og evakuering. Tilsynsaksjons 

siste dag er 15. oktober og funnene 

rapporteres i spørreskjema på DSBs 

nettsider. 

– Vi vil oppsummere aksjonen når 

resultatene fra brannog redningsvesenene 

foreligger på slutten av året, 

sier Brit Skadberg, seksjonssjef for 

kjemikaliesikkerhet i DSB. 

"Kuldeanlegg med ammoniakk" var 

også tema for tilsynsaksjonen i 2016. 

DSB ser viktigheten av å fortsette å 

jobbe opp mot kuldeanlegg med 

ammoniakk grunnet risikoen de 

representerer dersom de ikke driftes 

og vedlikeholdes forsvarlig. Kuldeanlegg 

med ammoniakk finnes over 

hele landet, og et antall av disse i 

tilknytning til ishaller og idretts- 

Tekst Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 

Foto Gettyimages.com 

anlegg der det oppholder seg mange 

mennesker. 

MER AMMONIAKK I 

FREMTIDEN? 

Det grønne skifte er et viktig tema 

i samfunnsdebatten. Ammoniakk er 

en energibærer som kan bli omsatt 

i større omfang i fremtiden, spesielt 

innenfor maritim sektor er det 

knyttet interesse til ammoniakk. 

Årets tilsynsaksjon med ammoniakk 

kan være med på å gjøre landets 

brannvesen kjent med ammoniakk 

i enda større grad. 

HVA SLAGS HENDELSER HAR 

DET VÆRT? 

Det har vært flere uhell de siste 

årene. Heldigvis har ingen blitt 

skadet i uhell som følge av lekkasje 

av ammoniakk fra kuldeanlegg. Flere 

av uhellene har ført til evakuering 

og utrykning av nødetatene. Det er 

ulike årsaker til uhellene, men de er 

hovedsakelig knyttet til kontroll, drift 

og vedlikehold. 

HVA ER DET BRANNVESENET 

SER PÅ NÅR DE ER PÅ TILSYN? 

Sjekklisten DSB har laget tar for 

seg de mest vesentlige punktene for 

etterlevelse av regelverket knyttet 

til kuldeanlegg med ammoniakk. 

For utfyllende informasjon har DSB 

utarbeidet en veiledning til farlig 

stoff-forskriften, også spesifikt for 

kuldeanlegg. Tilsynene er hjemlet i 

forskrift om håndtering av farlig stoff 

og internkontrollforskriften. 

FØRER TILSYNSMYNDIG- 

HETENE GOD NOK KONTROLL 

MED KULDEANLEGG MED 

AMMONIAKK? 

DSB erfarer at de aller fleste kuldeanlegg 

med ammoniakk driftes på 

en forsvarlig måte. Det tyder på at 

tilsynsmyndighetene, som i dette 

tilfellet primært er brannvesenet 

gjennom kommunene, har god 

kontroll. Det ligger i naturen til 

forebyggende arbeid at man ikke 

nødvendigvis får se resultatene av det 

gode arbeidet man gjør, men heller 

konsekvensene dersom arbeidet 

uteblir. Ved å dra ut til disse virksomhetene 

for å kontrollere skaffer 

brannvesenet seg informasjon, 

kunnskap og kontakter 

VIL DU LESE MER? 

Regelverk knyttet til kuldeanlegg 

med ammoniakk 

dsb.no 

Veiledning til farlig stoff-forskriften, 

også spesifikt for kuldeanlegg 

dsb.no 

Brannvesenets sjekkliste for kuldeanlegg med ammoniakk: 

SJeKKliSTe TilSYn med Kuldeanlegg 

FSF = farlig stoff-forskriften 

nR. KRaV FSF SJeKKPunKT Ja/nei KommenTaR 

1 § 5 tredje 

ledd 

2 § 7 femte 

ledd 

er det ryddig eller finnes det unødvendig 

brennbart materiale der farlig stoff 

håndteres? 

Finnes det andre brennbare materialer i maskinrom der ammoniakk håndteres, f.eks. kanner med brennbare produkter, 

paller eller trevarer som ikke er relevante for driften av anlegget? Det skal også være ryddig i rommet. Gi avvik dersom 

det er lagret brennbare materialer og gjenstander som åpenbart ikke er relevante for den daglige driften av anlegget. Ift. 

ryddighet må det brukes skjønn. 

Forslag til avviksformulering: Det er ikke ryddig og/eller finnes unødvendig brennbart materiale på sted hvor farlig stoff 

håndteres. 

Har personell som drifter kuldeanlegget 

nødvendig kompetanse? 

Alle som er involvert i driften av kuldeanlegget skal ha nødvendig kompetanse. Temaveiledningen kap. 7.1. gir informasjon 

om relevant kompetanse, men annen kompetanse kan også være tilstrekkelig. Skjønn må utvises dersom det dokumenteres 

annen kompetanse enn det som er beskrevet i temaveiledningen. Dersom ikke alle personer som er involvert i driften 

har dokumentert kompetanse skal det gis avvik. 

Forslag til avviksformulering: Personell som drifter kuldeanlegget har ikke nødvendig kompetanse. 

3 § 8 oppfyller kuldeanlegget krav i 

anerkjent norm (ns-en 378)? 

4 § 11 første og 

tredje ledd 

Sjekk at relevante krav nevnt i avsnitt 2.4.3 er innfridd. Dersom de ikke er innfridd må virksomheten kunne dokumentere 

etterlevelse av tilsvarende krav i evt. andre normer. Dersom dette ikke kan gjøres gis avvik. 

Forslag til avviksformulering: Kuldeanlegget er ikke i samsvar med anerkjente normer for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet 

ved alle påregnelige driftsforhold. 

er kuldeanlegget er tilstrekkelig skiltet 

og merket? 

Er faren for ammoniakk merket på utsiden/i nærheten av maskinrom? Er rørsystemer tilstrekkelig merket? Rør og utstyr 

som inneholder ammoniakk bør ha informasjon om dette. Til første ledd må det som minimum være skilt ved maskinrom 

som varsler om fare for ammoniakk. Gi avvik dersom dette ikke finnes. Til tredje ledd må det som minimum være skilt/tape 

som viser identifikasjon av utstyr og rørsystemer. Gi avvik dersom dette ikke finnes. 

Forslag til avviksformulering: Til første ledd: Det er ikke satt opp skilt, lett synlig på passende steder og i tilstrekkelig 

antall, som opplyser om faren for brann, eksplosjon eller annen ulykke. 

Til tredje ledd: Kuldeanlegget har ikke formålstjenlig og varig identifikasjonsmerking. 

5 § 12 samsvarer innmeldingen med faktiske 

forhold? 

6 § 9 andre 

ledd 

Er mengde innmeldt ammoniakk korrekt? Merk at det skal meldes inn i m3 og ikke i tonn – 1 tonn ammoniakk tilsvarer 

1,47 m3. Se kap. 4.6 i veiledning for innmelding. 

Forslag til avviksformulering: Innmeldingen av kuldeanlegget samsvarer ikke med de faktiske forholdene. 

er det utført systematisk tilstandskontroll 

av uavhengig kontrollør? 

Sjekk at det er utført kontroll av kuldeanlegget av akkreditert inspeksjonsorgan eller teknisk kontrollorgan, se listen over i 

dokumentet. Gi avvik dersom det ikke er gjort. 

Forslag til avviksformulering: Systematisk tilstandskontroll er ikke utført av uavhengig kontrollør. 

7 § 10 Vedlikeholdes anlegget slik at sikkerhetsnivået 

opprettholdes? 

Temaveiledningen beskriver årlige og 2,5-årlige funksjonskontroller/kalibreringer (virksomhetens egenkontroll etter 

temaveiledningens del 2, kap. 9.2.2). Andre fremgangsmåter for vedlikehold kan aksepteres. Gi avvik dersom det ikke kan 

dokumenteres at det utføres vedlikehold/service på anlegget. 

Forslag til avviksformulering: Kuldeanlegget vedlikeholdes ikke tilstrekkelig slik at sikkerhetsnivået opprettholdes. 

dSB RaPPoRT / Veiledning til brannVesenets tilsynsaksjon 2022 

15 

40 41 




Brannvesenets sjekkliste for kuldeanlegg med ammoniakk: 

SJeKKliSTe TilSYn med Kuldeanlegg 

nR. KRaV FSF SJeKKPunKT Ja/nei KommenTaR 

8 

nR. KRaV FSF 

§ 14 

SJeKKPunKT 

Foreligger det en skriftlig risiko- 

Ja/nei KommenTaR 

1 § 5 tredje 

ledd 

vurdering det ryddig som også eller omhandler finnes det av unødvendig 

brennbart materiale der farlig stoff 

kuldeanlegget? 

håndteres? 

9 FsF § 15 

første ledd, 

bokstav k 

2 § 7 femte 

ledd 

Dersom ikke kuldeanlegget er inkludert i risikovurderingen, eller at det ikke foreligger en risikovurdering skal det gis avvik. 

Finnes det andre brennbare materialer i maskinrom der ammoniakk håndteres, f.eks. kanner med brennbare produkter, 

Forslag paller til eller avviksformulering: trevarer som ikke Virksomheten er relevante for har driften ikke (tilstrekkelig) av anlegget? kartlagt Det skal farer også og være problemer ryddig med i rommet. hensyn Gi på avvik drift dersom av 

kuldeanlegget det er lagret og brennbare på denne materialer bakgrunn vurdert og gjenstander risiko. som åpenbart ikke er relevante for den daglige driften av anlegget. Ift. 

ryddighet må det brukes skjønn. 

Finnes det sikkerhets- og driftsinstrukser 

for kuldeanlegget? 

Det Har skal finnes personell nødvendige som sikkerhets- drifter kuldeanlegget 

ikke snakker nødvendig norsk. 

og driftsinstrukser på norsk og evt. andre språk dersom virksomheten har ansatte 

som kompetanse? 

Forslag Alle til som avviksformulering: involvert i driften Det av foreligger kuldeanlegget ikke nødvendige skal ha nødvendig sikkerhets- kompetanse. og driftsinstrukser Temaveiledningen for kuldeanlegget. kap. 7.1. gir informasjon 

om relevant kompetanse, men annen kompetanse kan også være tilstrekkelig. Skjønn må utvises dersom det dokumenteres 

annen kompetanse enn det som er beskrevet i temaveiledningen. Dersom ikke alle personer som er involvert i driften 

har dokumentert kompetanse skal det gis avvik. 

10 § 19 Finnes det en beredskapsplan og er 

denne øvet? 

3 § 8 

Sjekk Forslag om det til utføres avviksformulering: beredskapsøvelser. Personell Beredskapsplanen som drifter kuldeanlegget skal også være har ikke samordnet nødvendig med kompetanse. 

offentlige beredskapsplaner. 

Hvis det ikke finnes en plan, eller at hendelser med ammoniakk ikke er inkludert i planen, eller at den ikke er øvet eller 

samordnet oppfyller med offentlige kuldeanlegget planer skal krav det det i gis avvik. 

anerkjent norm (ns-en 378)? 

Forslag til avviksformulering: Virksomheten har ikke tilstrekkelig beredskap. 

Sjekk at relevante krav nevnt i avsnitt 2.4.3 er innfridd. Dersom de ikke er innfridd må virksomheten kunne dokumentere 

etterlevelse av tilsvarende krav i evt. andre normer. Dersom dette ikke kan gjøres gis avvik. 

11 § 20 andre 

og tredje 

ledd 

4 § 11 første og 

tredje ledd 

Forslag til avviksformulering: Det er ikke ryddig og/eller finnes unødvendig brennbart materiale på sted hvor farlig stoff 

håndteres. 

Har virksomheten et system for 

registrering av uhell, ulykker og tilløp 

til slike 

ved alle 

og 

påregnelige 

har de rapportert 

driftsforhold. 

uhell og 

ulykker til dsb? 

er kuldeanlegget er tilstrekkelig skiltet 

og merket? 

Forslag til avviksformulering: Kuldeanlegget er ikke i samsvar med anerkjente normer for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet 

Er faren for ammoniakk merket på utsiden/i nærheten av maskinrom? Er rørsystemer tilstrekkelig merket? Rør og utstyr 

som inneholder ammoniakk bør ha informasjon om dette. Til første ledd må det som minimum være skilt ved maskinrom 

som varsler om fare for ammoniakk. Gi avvik dersom dette ikke finnes. Til tredje ledd må det som minimum være skilt/tape 

som viser identifikasjon av utstyr og rørsystemer. Gi avvik dersom dette ikke finnes. 

Forslag til avviksformulering: Til første ledd: Det er ikke satt opp skilt, lett synlig på passende steder og i tilstrekkelig 

antall, som opplyser om faren for brann, eksplosjon eller annen ulykke. 

Til tredje ledd: Kuldeanlegget har ikke formålstjenlig og varig identifikasjonsmerking. 

5 § 12 samsvarer innmeldingen med faktiske 

forhold? 

Veiledning til 

6 

brannvesenets 

§ 9 andre 

tilsynsaksjon 

2022 ledd 

Er mengde innmeldt ammoniakk korrekt? Merk at det skal meldes inn i m3 og ikke i tonn – 1 tonn ammoniakk tilsvarer 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 

1,47 m3. Se kap. 4.6 i veiledning for innmelding. 

(DSB) har, i samarbeid med landets brannvesen, 

Forslag til avviksformulering: Innmeldingen av kuldeanlegget samsvarer ikke med de faktiske forholdene. 

gjennomført årlige tilsynsaksjoner med farlig stoff 

er det utført systematisk siden tilstands- 2012. Tilsynsaksjonene initieres og organiseres 

kontroll av uavhengig kontrollør? av DSB, og brannvesenet gjennomfører tilsynene. 

Sjekk at det er utført kontroll Som av kuldeanlegget hjelp til av gjennomføring akkreditert inspeksjonsorgan av tilsynsaksjonen eller teknisk kontrollorgan, har se listen over i 

dokumentet. Gi avvik dersom det ikke er gjort. 

DSB har utarbeidet veiledning med sjekkliste til 

Forslag til avviksformulering: bruk Systematisk under tilstandskontroll tilsynene. er ikke utført av uavhengig kontrollør. 

7 § 10 Vedlikeholdes anlegget slik at sikkerhetsnivået 

opprettholdes? 

Temaveiledningen beskriver årlige og 2,5-årlige funksjonskontroller/kalibreringer (virksomhetens egenkontroll etter 

temaveiledningens del 2, kap. 9.2.2). Andre fremgangsmåter for vedlikehold kan aksepteres. Gi avvik dersom det ikke kan 

dokumenteres at det utføres vedlikehold/service på anlegget. 

Forslag til avviksformulering: Kuldeanlegget vedlikeholdes ikke tilstrekkelig slik at sikkerhetsnivået opprettholdes. 

Veiledning til brannvesenets tilsynsaksjon 2022 dsb.no 

dSB RaPPoRT / Veiledning til brannVesenets tilsynsaksjon 2022 

15 

– Vi har ammoniakktankene våre innebygd i en egen energisentral der alt 

stenger ned hvis det blir en lekkasje, sier Anne Beth Sagland, industrivernleder 

i TINE Meierier Jæren. Foto Marie von Krogh 

16 Veiledning til brannVesenets tilsynsaksjon 2022 / dSB RaPPoRT 

42 43 


Kristoffer Sveen, Øvre Romerike 

brann og redning var med første 

brannenhet på oversiden av 

Gjerdrum-skredet i 2020. 

– Jeg 

var redd 

Underbrannmester Kristoffer Sveen 

deler sin traumatiske opplevelse på 

vei inn, under og i etterkant av 

Gjerdrum-hendelsen. 

Tekst Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Bilde Kristoffer Sveen, Øvre Romerike brann og redning Foto Guro Skjelderup 

Tenk deg at du sender søsteren din, 

faren din eller barna dine inn i det du 

ser for deg er den sikre død. 

Det var følelsen underbrannmester 

Kristoffer Sveen kjente på da han var 

med første brannenhet på oversiden 

av Gjerdrum-skredet i 2020. 

– Vi som jobber i brannvesenet bor 

sammen, trener sammen og lever 

sammen 24/7 når vi er på vakt. Vi blir 

som en stor familie. Det var kjempetøft 

å sende familien min inn i det 

som i mine øyne var den sikre død da 

vi måtte evakuere husene på oversiden 

av skredet. Jeg var helt sikker på 

at vi kom til å reise hjem derfra med 

tomme seter i bilen, sier Sveen. 

Han jobber til daglig som underbrannmester 

i Øvre Romerike brann 

og redning, og fungerer som utrykningsleder 

når brannmesteren er 

borte. På Industrivernkonferansen 

2022 kommer han til å snakke om 

sine erfaringer etter Gjerdrumskredet 

– på godt og vondt. 

VIL FJERNE STIGMATISERING 

Han beskriver hverdagen etter 

Gjerdrum som vanskelig, og til slutt 

turte han ikke å gjøre hverdagslige 

ting som for eksempel å gå på 

butikken. 

– Jeg bestemte meg for å være ærlig 

med meg selv og anerkjenne og godta 

at jeg sleit psykisk. Da jeg var ærlig 

med meg selv var det også lettere å 

være ærlig overfor familie, venner og 

kolleger. Først da klarte jeg å ta imot 

hjelpen jeg hadde behov for. 

I etterkant av hendelsen har Sveen 

vært en ivrig forkjemper for å fjerne 

stigmatiseringen rundt psykisk helse. 

– Det er viktig for meg at psykisk 

helse skal få den plassen den 

fortjener i samfunnet. Vi må komme 

forbi at vi stigmatiserer og bagatelliserer 

det. I mange mannsdominerte 

yrkesgrupper kan det være vanskeligere 

å få en åpenhet rundt dette. Vi 

har kommet et godt stykke på vei i 

samfunnet, men vi er langt ifra mål, 

sier Sveen. 

PSYKISK HELSE PÅ ET 

FOREBYGGENDE PLAN 

Han presiserer at traumer ikke 

trenger å bli utløst av en så stor 

katastrofe som han opplevde, men 

at det er fullt mulig å få lignende 

reaksjoner etter langt mindre 

hendelser. 

– For meg kom ikke den ordentlige 

reaksjonen før etter 7-8 måneder, og 

da hadde jeg allerede vært gjennom 

debrief og to runder med kollegastøtte. 

Reaksjonen kom så sakte, 

og etter hvert trodde jeg at det var 

normalt å grine seg i søvn og ha 

mareritt hver natt. 

Det trenger ikke være så mange like 

trekk for hvordan man kommer inn 

i et traume, men det er ganske likt 

hvordan vi kommer ut av den, mener 

Sveen. 

– Det er viktig at vi snakker om 

psykisk helse på et forebyggende 

plan. Vi må bruke mer tid på å skape 

lavterskel-arenaer for å snakke om 

hvordan vi faktisk har det. 

– INGEN TAR BORT 

MARERITTENE 

Han håper foredraget på Industrivernkonferansen 

2022 kan være til 

inspirasjon og noe folk vil ta med seg 

hjem. 

– Når du har opplevd noe tøft og selv 

om du har mange rundt deg, er det 

ingen som kan ta bort følelsene dine, 

opplevelsen din og marerittene fra 

deg. Det er viktig at vi snakker om 

dette. Psykisk helse har blitt en 

hjertesak for meg. Hvis det at jeg 

forteller min historie kan hjelpe én 

annen person, så er det verdt det, sier 

Sveen. 

På Industrivernkonferansen 

2022 får 

du høre Kristoffer Sveen 

sitt sterke og gripende 

foredrag om psykisk 

helse og veien ut av 

traumet. 

MELD DEG PÅ OG 

SE RESTEN AV 

PROGRAMMET PÅ 

NSO.NO. 

44 45 


Mangfold 

i brannvesenet 

Brannkonstablene Tonje 

Sørlie og Kenneth Kribe i 

Nedre Romerike brannog 

redningsvesen (NRBR). 

Foto Nedre Romerike brannog redningvesen IKS (NRBR). 

46 47 


Brannkonstablene f. v. Kristian Gulbrandsen, Tonje Sørlie og Truls Svendsen i Nedre Romerike brannog redningsvesen (NRBR). 

Nedre Romerike brannog redningsvesen IKS skal ansette 

nærmere 25 nye brannkonstabler og går bredt til verks 

for å sikre seg et mangfold blant 800 søkere. 

Tekst og foto Linda Stuvland, Nedre Romerike brannog redningvesen IKS (NRBR) 

Brannkonstablene Marthe Olsen t.v. og Tonje Sørlie t.h i Nedre Romerike brannog redningsvesen (NRBR) løfter kollegaene f. v. 

brannkonstabel Niclas Eriksen og utrykningsleder Jørn Flatner i været. 

Norske brannvesen består stort sett 

av hvite menn. Det har både brannvesenet 

selv og aktuelle myndigheter 

vært klar over i lang tid. I Nedre 

Romerike brannog redningsvesen 

(NRBR) har vi i flere år jobbet med å 

se på begrepsbruk, tekst- og bildebruk 

ved rekruttering. Da Samfunnsbedriftene 

tidligere i år kom med 

en veileder for en mer mangfoldig 

brannog redningstjeneste, samtidig 

som vi skulle i gang med rekruttering 

av 20-25 nye konstabler, så vi det 

som en gylden mulighet til å jobbe 

bredere og noe annerledes enn før. 

– Det er svært sjelden at et brannvesen 

skal ansette så mange konstabler 

samtidig. Bakgrunnen for 

stor-rekrutteringen er at det bygges 

ny døgnkasernert brannstasjon på 

Lystad i Lillestrøm kommune, 

forklarer konstituert brannog 

redningssjef Ronny Årstein. 

– Det er viktig at vi speiler befolkningen 

med alle den kompetansen 

det medfører. Samtidig er vi sikre 

på at mangfold er bedre for arbeidsmiljøet. 

Samfunnet har lenge vært 

i endring og vi kan ikke bli stående 

igjen på plattformen, sier Årstein. 

VIKTIG GRUNNLAG FOR 

FREMTIDIG REKRUTTERING 

NRBR har prøvd å nå frem til ulike 

idrettslag og har fått drahjelp fra 

flyktning- og innvandrertjenesten i en 

av våre eierkommuner. Men vi tror 

det er mer å vinne på å være synlige 

i miljøer med større mangfold. 

– Samfunnsbedriftene peker på 

arbeid med barn og unge som en 

nøkkel til økt mangfold, og NRBR har 

i alle år besøkt og undervist i barnehager 

og barneskoler. Det er mange 

innbyggere med ikke-norsk bakgrunn 

i vårt område – blant annet hadde 

nesten en fjerdedel av Lørenskog 

kommunes befolkning i 2013 innvandrerbakgrunn, 

så jeg tror at et viktig 

grunnlag for rekruttering i fremtiden 

legges her, sier Årstein. 

– Før sommeren flagget vi med 

Pride-flagget for første gang. I forbindelse 

med rekrutteringen nå satte vi 

inn en annonse i Blikk.no, som er et 

magasin for lesbiske, homofile, bifile, 

transpersoner, interkjønn og queer 

(LHBTIQ). Dette tror jeg vi er eneste 

brannvesen som har gjort. Vi håper 

at det sender ut et signal – også til de 

som allerede jobber hos oss, om at 

alle velkomne, sier Årstein. 

ØKT KVINNEANDEL 

PÅ AGENDAEN 

Brannkonstablene Marthe Olsen og 

Tonje Sørlie har jobbet i henholdsvis 

to og ett år i NRBR. De har 148 

mannlige kollegaer i operativ avdeling. 

– Det er en givende jobb og jeg føler 

jeg får brukt min utdannelse som 

sosionom. Et vaktlag trenger et spenn 

av ulik kompetanse, for vi kommer 

opp i mange typer situasjoner. Det 

kan være selvmordskandidater, bilulykker 

med traumatiserte og sårede 

mennesker, eller skrekkslagne kuer 

som har falt ned en møkkakjeller. 

Slokke brann er noe av det vi gjør 

minst av, sier Tonje Sørlie. 

Å øke antallet kvinner på vaktlagene 

har vært på NRBRs agenda i flere år. 

Da vi skulle rekruttere flere konstabler 

i deltidsstillinger i fjor tok vi grep 

for å interessere kvinner, slik som 

kvinner på bilder, invitasjon til informasjonsmøte 

og saker i lokalavisen. 

Antallet kvinnelige søkere gikk da 

opp fra 5,6 prosent i 2020 til 12 

prosent! Selv om ingen av disse 

søkerne besto de fysiske testene, var 

det klart at vi var inne på rett spor. 

Da vi i år satte i gang med den 

massive rekrutteringsprosessen la 

vi tidlig en plan som besto av egen 

informasjonsdag for kvinner, artikler 

om problematikken i media, bevisst 

bilde- og tekstbruk i annonser og 

plakater. 

Kjønnsskjevhet er ikke bare et problem 

i NRBR. Bare 3,2 prosent av 

norske brannkonstabler er kvinner. 

Men man kan spørre seg om brannvesenet 

også må gjøre en jobb på 

andre områder enn bare på konstabelnivå. 

I NRBR er det slik at vi også 

får inn overvekt av mannlige søkere i 

andre stillinger, særlig lederstillinger. 

Kun når det gjelder «myke» stillinger 

som regnskapskonsulent og liknende, 

er det overvekt av kvinnelige søkere. 

VIL INVITERE FLERE 

KANDIDATER TIL TESTER 

I skrivende stund er ingen nye 

konstabler ansatt. Da søknadsfristen 

gikk ut, hadde vi fått inn rundt 800 

søkere, inkludert 70 kvinner. Det 

er ikke til å stikke under en stol 

at brannkonstabelyrket er fysisk 

krevende, men for ikke å miste 

interessante kandidater tidlig 

i prosessen, vil vi denne gangen 

invitere alle som oppfyller minimumskrav 

på noen av testene. De 

som vi står igjen med etter dette 

kommer til intervju og flere tester. 

Det ser ut som om rundt 400 søkere 

får sjansen til å stille på løpetesten. 

Marthe Olsen er tydelig på at hun 

ønsker seg mer mangfold blant 

kollegaene. 

– Det er viktig å presisere at vi ikke 

har noe kvotering. Kommer man til 

opptak er det de samme kriteriene 

som gjelder for alle uansett bakgrunn, 

kjønn og legning. Det er like 

krav for alle, samme poengsystem 

og de beste står igjen til slutt. Men vi 

tror og håper at vi vil sitte igjen med 

svært spennende kandidater – og til 

slutt en fin og variert gjeng nyansatte 

brannkonstabler, sier Olsen. 

Brannkonstabel Marthe Olsen i Nedre 

Romerike brannog redningsvesen 

(NRBR). 

Mangfoldsvieledern leser du her: .samfunnsbedriftene.no 

48 49 


Brann og redning 

under lupen 

Foto Oslo brannog redningsetat 

50 51 


Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap ønsker regjeringens 

gjennomgang av landets brannog 

redningstjeneste velkommen. 

Brannvesenet står foran 

utfordrende tider. 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Bilde Bilde: Johan Marius Ly, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 

Foto Stian Oldberg, DSB 

Brannvesenet er i alle kommuner, by som land, og må være beredt på å håndtere alt som kan skje. Sentraliseringen har ført til flere 

oppgaver for brannvesenet de siste årene Foto Oslo brann - og redningsetat. 

– Vi er avhengige av et brannog 

redningsvesen som er der folk bor 

og ferdes, og som gir rask bistand 

når folk trenger hjelp – uansett 

når på døgnet en brann eller annen 

ulykke oppstår, sier statssekretær 

Hans-Petter Aasen i Justis- og 

beredskapsdepartementet til 

Brann & Sikkerhet, fagbladet til 

Brannvernforeningen. 

Han opplyser at arbeidet vil bli 

påbegynt høsten 2022, men at form 

og innretning på gjennomgangen 

ennå ikke er endelig bestemt. Når 

arbeidet skal være fullført er heller 

ikke klart. 

NYE BEHOV OG 

FORVENTNINGER 

Nyheten om gjennomgangen ble 

gledelig mottatt av Direktoratet for 

samfunnssikkerhet og beredskap 

(DSB). Det har skjedd en utvikling 

i samfunnet om har gitt andre 

behov og forventninger til brannog 

redningstjenesten. 

– Brann- og redningsvesenet er en 

viktig ressurs nær folk i hele Norge. 

Vi håper at gjennomgangen skal se 

på hvordan man kan sikre en god 

fordeling av kapasiteter, kompetanse 

og oppgaver mellom kommunalt, 

regionalt og nasjonalt nivå for å 

oppnå en robust løsning som ivaretar 

behovet i samfunnet, sier Johan 

Marius Ly, som er avdelingsdirektør 

i DSB til Brann & Sikkerhet. 

VIL ALLE BRANNVESEN 

TAKLE EN STOR HENDELSE? 

Ly mener brannog redningsvesenet 

må håndtere stadig mer komplekse 

hendelser. 

– Ressursmessig kan det være 

utfordrende for alle brannog 

redningsvesenene å ha kapasitet 

og kompetanse innenfor alle behov 

som den kommunale ROS-analysen 

lister opp. Som eksempel kan vi 

se på behovene som oppstod ved 

katastrofen på Gjerdrum. Hvilke 

kapasitetsutfordringer hadde en 

slik hendelse gitt i en annen kant 

av landet? sier Ly. Han mener 

spørsmålet bør inngå i den helhetlige 

gjennomgangen av brannog 

redningstjenesten. 

VILLERE VÆR 

– Norge har værmessige endringer, 

hvor vi ser utfordringer med villere 

og våtere vær, men også mer tørke. 

Befolkningen har en forventning til 

hjelp fra nødetaten når hendelsene 

oppstår. Vi forventer også større 

hendelser nasjonalt som vil kreve 

økt samhandling, koordinering og 

prioritering mellom kommuner, 

statsforvalter, andre nødetater og 

frivillige, uttaler Ly. 

NØDVENDIG 

SAMLOKALISERING 

Digitaliseringen i samfunnet har ført 

til økt behov for profesjonalisering av 

nødmeldingstjenesten. Digital deling 

av tidskritiske informasjon vil bidra 

til å redde liv. 

– Fra 1. oktober blir det en 

110-sentral i hvert politidistrikt. 

Samlokalisering av 110 og 112 

er gjennomført i halvparten av 

politidistriktene, og resterende er i 

prosess, sier Ly. 

Han mener at profesjonaliseringen av 

brannog redningsutdanningen som 

vil skje ved den nye utdanningen ved 

Brann- og redningsskolen vil også 

være et etterlengtet kompetanseløft 

for å møte behovene i årene 

som kommer. DSB jobber med 

målsettingen om at de første elevene 

skal begynne utdanningen ved 

fagskolen i 2024. 

NATURLIG AT HELSE- 

OPPDRAG ØKER 

Mange brannvesen opplever at 

antallet helseoppdrag øker for hvert 

år. 

– Dette er en kompleks utfordring. 

En rekke brannog redningsvesen 

52 53 


Regjeringen har varslet en gjennomgang av landets brannog redningstjeneste. Det er 13 år siden forrige gang. 


har tegnet avtale om «first 

responder»-tjeneste. Det vil si at 

kommunen har valgt å legge denne 

ekstraoppgaven på brannog 

redningsvesenet. Da er det ikke 

unaturlig at antall helseoppdrag øker, 

informerer Ly. 

Han legger til at i noen områder 

med deltidsbrannvesen oppleves 

økningen i helseoppdrag som 

utfordrende, mens i andre områder 

er ikke dette en problemstilling i det 

hele tatt. I utfordringene med økning 

i helseoppdrag ligger også et viktig 

kompetanseperspektiv. 

– DSB forventer at dette blir 

belyst i den varslede helthetlige 

gjennomgangen av brannog 

redningsområdet. Brann- og 

redningsvesenene er den mest 

desentraliserte nødetaten med egne 

forskriftskrav til dimensjonering i 

hver kommune, understreker Ly. 

FOREBYGGING BLIR 

VIKTIGERE 

Det er tidlig å si noe om hvilken 

betydning gjennomgangen vil 

få for ressurstilfanget innen 

brannforebygging. Men med 

utgangspunkt i de utfordringene 

samfunnet står overfor og det 

risikobildet vi kjenner til i dag, blir 

forebygging stadig viktigere, sier Ly. 

– Brann- og redningsvesenet har krav 

på seg til å utarbeide en forebyggende 

analyse og en beredskapsanalyse 

som grunnlag for en risiko- og 

sårbarhetsanalyse. Dersom brannog 

redningsvesenet har utfordringer 

knyttet til for tette skott mellom 

forebygging og beredskap, kan 

dette være ett sentralt sted å starte 

på endringsarbeidet, svarer Ly på 

spørsmål om kommunikasjonen 

mellom forebyggende og beredskap 

i brannog redningstjenesten er god 

nok. 

Han understreker at DSB ser daglig 

effekten av god forebygging. 

– Hvis vi kan forebygge at hendelser 

oppstår, så sparer vi samfunnet 

for tap av liv og store verdier. God 

forebygging kan oppnås med riktig 

fokus og tiltak. Det handler om 

oppdatert regelverk, om sentral, 

regional og lokal koordinering og 

prioritering innen brannog redning 

og hos samhandlingspartnere, sier 

Johan Marius Ly. 

Brannvesenet er ofte først 

på stedet og må håndtere 

hendelsen alene før resten av 

nødetatene kommer. 


54 55 


Økning i helse- og politioppdrag 

for brannvesenet 

Fagforbundet mener deltidsbrannvesen presses 

for hardt med stadig flere oppdrag. 

– Brann og redning har gjennomgått 

store endringer de siste årene. Særlig 

ser vi en økning i helseoppdrag, men 

det blir også flere politioppdrag. På 

den ene siden merker våre medlemmer 

at de andre nødetatene er blitt 

sentralisert, noe som blant annet 

fører til et press på deltidsbrannvesen 

som er ressursen nærmest befolkningen 

ute i distriktene. På den andre 

siden er det stadig større krav om 

samhandling mellom nødetatene. 

Denne gjennomgangen er derfor 

viktig også for medlemmene våre i 

ambulansetjenesten, sier Odd-Haldgeir 

Larsen, nestleder i Fagforbundet 

som organiserer om lag 4 000 brannkonstabler. 

Et viktig spørsmål i denne gjennomgangen 

blir hvordan brannog 

redningstjenesten skal rustes i distriktene 

for å håndtere demografiske 

endringer. Befolkningen i distriktene 

består av en økende andel eldre. For 

Tekst Torgeir Holm, Fagforbundet 

Bilde Odd-Haldgeir Larsen, Fagforbundet. Foto Birgit Dannenberg / Fagforbundet 

det forebyggende arbeidet i brannog 

redningstjenesten betyr det at 

det trengs mer ressurser for denne 

risikogruppen. For beredskapen kan 

det bety enda flere helseoppdrag i 

fremtiden, mener Larsen. 

Et annet viktig tema er hvordan det 

kan sikres nok ressurser til å håndtere 

krisene som er for store å håndtere 

for de fleste brannvesen i Norge. 

– I Norge i dag er det ikke tenkt godt 

nok gjennom hvordan store og komplekse 

hendelser skal håndteres. Et 

system for regionale eller nasjonale 

kapasiteter for utstyr og mannskap 

ville derfor gitt beredskapen et stort 

løft. Fagforbundet mener brannvesenet 

skal være kommunalt, men med 

regionale eller nasjonale ressurser 

som tillegg for å løfte beredskapen 

ytterligere, understreker Larsen. 

Han legger til at Fagforbundet er 

glade for at regjeringen har annonsert 

gjennomgangen av brannog redningstjenesten. 

– Det er noe både vi og arbeidsgiversiden 

har jobbet politisk for lenge, og 

vi forventer at vi blir tett involvert i 

arbeidet med gjennomgangen, sier 

Larsen. 

Fagforbundet 

Forbundet er det største 

i brann og redning i både 

i heltid og deltid med ca. 

4 000 brannkonstabler 

organisert. 

Norges største arbeidstakerforbund 

med litt over 

400 000 medlemmer. 

Fagforbundet er medlem 

av LO. 

Forventer nasjonal 

ordning for bistand 

fra andre brannvesen 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, 


Bilde Nils-Erik Haagenrud, Norsk 

Brannbefals Forbund Foto Privat 

Norsk Brannbefals Forbunds leder 

Nils-Erik Haagenrud mener staten 

må bidra mer ved store og kompliserte 

hendelser. Han roser brannvesenet 

og industrivernet for å være kreative 

men mener brannvesenet må gis 

forsvarlig rammer. 

– Vi er glade for at det skal være en 

helhetlig gjennomgang av brannredningstjenesten. 

De samfunnsendringene 

vi har opplevd senere år, 

og oppgaveporteføljen vi har nå, gjør 

at arbeidet vi gjør er blitt veldig annerledes. 

Samfunnets sentralisering 

av nødetatene, fjerning av kapasiteter 

eller ressurser ute i distriktene, og 

klimaendringer gjør at vår hverdag 

har blitt langt mer krevende, sier 

Nils-Erik Haagenrud, leder i Norsk 

Brannbefals Forbund og nylig avgått 

brannsjef i Rogaland brann og redning 

IKS. 

Norsk Brannbefals Forbund forventer 

seg at ansvar og roller om statlige 

kapasiteter avklares, understreker 

Haagenrud. 

STATEN MÅ BETALE 

– Norge har ikke en nasjonal ordning 

der det enkelte brannvesen får 

bistand fra andre brannvesen ved 

kompliserte og store oppgaver. Det 

har de i Sverige. Slik det fungerer 

i dag må lokale brannvesen ringe 

rundt og spørre om større brannvesen 

kan hjelpe til. For eksempel ringe 

til brannvesenet i Bergen, Oslo eller 

Trondheim. Det er brannvesenene 

som betaler av eget budsjett når de 

yter slik bistand. Staten må bidra 

mer, sier Haagenrud. 

Han understreker at det må avklares 

hvem som ansvaret ved store hendelser 

som leirskredet på Gjerdrum og 

hvem som betaler. 

Haagenrud sier statens bidrag til 

til den nasjonale ressursen Redningsinnsatsen 

til sjøs (RITS) ikke 

dekker de faktiske kostandene de 

syv vertsbrannvesenene har. RITS 

er forkortelsen for avtalen staten 

har inngått med syv brannvesen om 

redningsinnsats til sjøs. 

HENDELSESSTYRT 

– Vi er hendelsesstyrt i Norge. Det 

bygges ikke fremtidsrettede systemer 

som kan håndtere de større og komplekse 

hendelsene. Beredskapen er 

bygd rundt enkeltmennesker. Når 

disse slutter i jobben så faller beredskapen 

ofte sammen. Det hjelper ikke 

at en ildsjel i en distriktskommune 

prøver å bygge opp en flott USAR 

tjeneste. Så fort ildsjelen slutter faller 

tilbudet sammen. En USAR tjeneste 

må bygges opp der det et grunnlag for 

det, altså der det er et fagmiljø og forutsigbare 

rammer, sier Haagenrud. 

Systemer må vare lenge etter at engasjementet 

fra enkeltmennesker har 

lagt seg. 

EN PROSENT KLUBBEN 

– Brannvesenet koster gjerne en 

prosent av kommunenes budsjett. Vi 

pleier derfor å si at vi tilhører en prosent 

klubben. Beredskap må planlegges 

for også i fredtidstid og koster å 

bygge opp. En prosent er lite. For lite, 

sier Haagenrud. 

Han oppfordrer kommunepolitikere 

til å bli kjent med sitt lokale brannvesen 

og arbeidsforholdene de har. 

– Vi trenger brannstasjoner som tar 

inn over seg risikoen de ansatte utsetter 

seg for med økt kreft risiko. De må 

tilfredsstille kravene for ren og skitten 

sone i hele Norge og vaskemaskiner 

som vasker brannbekledningen 

etter innsats og øvelser. Kommunepolitikerne 

må forstå hvor viktig dette 

er, men det gjelder også brannvesenets 

ledelse, sier Haagenrud. 

KREATIVE MENNESKER 

– Brannvesenet består av mennesker 

som er fantastiske kreative 

som gyver på med stort mot, og det 

gjelder industrivernet også! De er 

løsningsorienterte. De håndterer 

oppdrag med enkle midler. Men det 

er krav til helse-, miljø- og sikkerhet. 

Alt har endret seg. Derfor må også 

brannvesenet endre seg. Brannvesenet 

kan ikke operere annerledes enn 

andre nødetater, heller ikke uten den 

nødvendige tryggheten de trenger for 

å gjøre den innsatsen de gjør, mener 

Haagenrud. 

Industrivernet er en viktig ressurs 

også for samfunnet rundt bedriftene 

med gode kompetanse og ressurser, 

som kan være til stor hjelp for samfunnet 

og nødetatene. De har i tillegg 

et viktig formål som erfaringene viser 

har gitt gode resultater ved virksomhetene 

ved branner og ulykker, 

understreker Haagenrud. 

– Innsatstid og lokalkunnskap er 

viktig når uhellet er ute, hvor historikken 

viser at de ofte greier å 

begrense/ håndtere uhellet før nødetatene 

er fremme. De burde etter min 

mening ha en enda mer sentral rolle 

i beredskapen i kommune-Norge, 

oppfordrer Nils -Erik Haagenrud. 

56 57 


Næringslivets sikkerhetsorganisasjon besøker universitet og informerer om hva 

industrivern er og gjør studenter kjent med forskrift om industrivern. Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon bistår gjerne studenter som vil skrive om industri og beredskap 

om å være med og tenke sammen om gode temaer det kan skrives om. Dersom du er 

student ta gjerne kontakt med oss dersom du er interessert i å skrive en bachelor 

eller masteroppgave om industriens egenberedskap, industrivern. Kontakt Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon: e-post: post@nso.no Telefon: + 47 90 10 03 33 

Under er en Masteroppgave av Marte Minglan Olsen hun skrev basert på intervjuer 

med blant andre Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. 

Helt siden datamaskinene erobret 

verden i 1970, har samfunnet vært i 

en konstant digital utvikling. I takt 

med digitaliseringen av samfunnet 

har også tilsynsmyndighetenes metoder 

for å utføre tilsyn blitt digitalisert. 

Da Covid-19 pandemien ankom 

Norge, og nedstengning av samfunnet 

raskt ble et faktum, måtte tilsynsmyndighetene 

i likhet med alle andre 

omstille seg til en ny hverdag, som 

førte til at en lite utprøvd tilsynsmetodikk 

ble tatt i bruk. Med 

hjemmekontor, smittevernhensyn 

og besøksforbud ble digitale tilsyn 

løsningen for å opprettholde tilsynsaktiviteten. 

For å undersøke hvordan 

denne digitaliseringen påvirker fremtidens 

tilsynspraksis, er problemstillingen 

som skal undersøkes: 

På hvilken måte kan digitale 

tilsyn erstatte fysiske tilsyn i 

arbeidet hos tilsynsmyndighetene? 

Oppgaven har som formål å under- 

søke hvordan tilsynsaktiviteten i 

Norge er blitt håndtert under Covid- 

19 pandemien, og hva slags omfang 

digitaliseringen av tilsynsmetodikker 

har å si for fremtidig tilsynspraksis. 

Det er blitt utført tre dybdeintervjuer, 

i tre ulike norske tilsynsmyndigheter, 

for å belyse ledernes og inspektørenes 

erfaringer rundt den nye metodikken. 

RESULTATER 

Funnene viser at den nye metodikkens 

største utfordring er at den ikke 

egner seg for uanmeldte tilsyn, samt 

at den er mindre egnet for tilsyn hvor 

inspektøren vanligvis utfører fysiske 

kontroller hos tilsynsobjektet. Ved 

digitale tilsyn vil ikke inspektørene 

kunne ta i bruk de sensoriske evnene 

(syn, hørsel, lukt, og følesans) sine 

på samme måte, hvilket kan føre til 

færre observasjoner. Digitale tilsyn 

krever i større grad flere forutsetninger 

for å kunne fungere ideelt. 

Eksempelvis bedre forberedelser av 

både inspektør og tilsynsobjekt, gode 

nettverksforbindelser, teknisk utstyr 

av god kvalitet som fungerer, gode 

ferdigheter innen bruk av teknisk 

utstyr (eks. Teams og datautstyr), 

kunnskap om kommunikasjon og 

digital kommunikasjon. 

Fordelene med metodikken er at den 

er svært ressurseffektiv, da det spares 

både tid og økonomi på mindre 

reising, som blant annet gjør inspektørene 

mer fleksible i planleggingen 

og gjennomføringen av tilsynene. 

Ressurser kan dermed omprioriteres 

og benyttes der behovet er størst, slik 

at inspektørene kan bruke mer tid 

hos tilsynsobjekter som trenger mer 

veiledning og oppfølgning. Metodikken 

vil kunne bidra i å øke kvaliteten 

i hvert enkelt tilsyn og i det totale tilsynsarbeidet 

ved å benyttes på tilsyn 

av typen dokumentkontroll, revisjon 

og oppfølging. Dette vil kunne resultere 

i at tilsynene blir mer effektive 

og vil gi et bedre utbytte hos både tilsynsmyndighet 

og tilsynsobjekt, uten 

at fysisk tilstedeværelse kreves. 

Fordeler 

Ulemper 

Ressurseffektiv, både tid og økonomi, med hensyn til 

reise og transport 

Gjør inspektørene mer fleksible i planleggingen 

og gjennomføringen av tilsyn 

Godt egnet for dokumentkontroller, revisjon 

og oppfølgingstilsyn 

Kan øke kvaliteten i hvert enkelt tilsyn og hos 

det totale tilsynsarbeidet 

Uegnet for uanmeldte tilsyn 

Kan gi færre observasjoner 

Mindre egnet for inspeksjoner som krever større grad 

av sensoriske sanser som lukt, syn og hørsel 

Avhengig av gode nettverkslinjer, og teknisk utstyr 

Krever flere forutsetninger for utførelse av tilsynet 

Masteroppgave i samfunnssikkerhet 

Digitalisering av tilsyn 

Universitet i Stavanger, 

Det Teknisk- naturvitenskapelige fakultet 2022 

Tekst og bilde Marte Minglan Olsen Foto Sara Hamre Gjerde 

KONKLUSJON 

Digitale tilsyn som metodikk egner seg foreløpig best som et supplement, og kan benyttes for tilsyn av typen 

dokumentkontroll, revisjoner og som oppfølgingstilsyn, hvor en fysisk inspeksjon ikke står like sentralt. 

Behovene for disse tilsynene kan dekkes i like høy grad ved digitale tilsyn, og samtidig frigjør mer tid og 

utgifter knyttet til reise og transport. I disse type tilsynene vil kvaliteten kunne økes ved at tilsynene blir mer 

effektive og utbyttet hos både tilsynsmyndighet og -objekt blir større uten at fysisk tilstedeværelse kreves. 



59

NSOs kurs 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon tilbyr 

tilpassede kurs for industrivernet. 

For påmelding, oppdaterte kursdatoer og mer informasjon, se våre nettsider: www.nso.no 

Industrivernforskriften 

Industrivernleder skal ha kvalifikasjoner til å organisere, dimensjonere og drifte 

industrivernet. Industrivernleder og eventuelt nestleder, men også andre med 

oppgaver i virksomhetens HMS-arbeid og beredskap, kan skaffe seg grunnleggende 

kvalifikasjoner gjennom kurset «Industrivernforskriften – forstå kravene». 

DATO TID STED 

Kurs i øvelsesplanlegging – digitalt 

Representanter fra industrien får opplæring i å planlegge, gjennomføre og evaluere 

øvelser i virksomheten i henhold til relevante og anerkjente øvingsveiledere. Å planlegge 

og gjennomføre gode øvelser er en kunst i seg selv og krever derfor opplæring. I dette 

kurset vil du få innsikt i og erfaring med planlegging, gjennomføring og evaluering av 

ulike øvelsesformer. Kurset arrangeres av DSBs Kurssenter i Heggedal i Asker, rett 

utenfor Oslo. Les mer og meld deg på: www.dsb.no 

26.–27. oktober 2022 

Kl. 09:00-17:00 dag 1 

Kl. 08:30-15:00 dag 2 

Thon Hotel Arena, 

Lillestrøm 

DATO TID STED 

11.–13. oktober 2022 Hele dagen DSBs Kurssenter, Heggedal 

23.–24. november 2022 

Kl. 09:00-17:00 dag 1 

Kl. 08:30-15:00 dag 2 

Hotel Norge By Scandic, 

Bergen 

9.–10. november 2022 Hele dagen Digitalt 

8.–9. februar 2023 

28.–29. mars 2023 

9.–10. mai 2023 

Kl. 09:00-17:00 dag 1 

Kl. 08:30-15:00 dag 2 

Kl. 09:00-17:00 dag 1 

Kl. 08:30-15:00 dag 2 

Kl. 09:00-17:00 dag 1 

Kl. 08:30-15:00 dag 2 

Thon Hotel Maritim, 

Stavanger 


Bergen 


Lillestrøm 

SIMKAT ® 

SIMKAT® er et praktisk rettet kurs som gir kompetanse til å organisere 

en redningsstab, trening i å organisere og lede innsatsen på et skadested 

øvelse i samspill mellom skadested og redningsstab. Kurset er lagt opp slik 

at deltakerne får mye trening i å samhandle med nødetatene. 

13.–14. juni 2023 

6.–7. september 

Kl. 09:00-17:00 dag 1 

Kl. 08:30-15:00 dag 2 

Kl. 09:00-17:00 dag 1 

Kl. 08:30-15:00 dag 2 

Scandic Nidelven, 

Trondheim 

Thon Hotel Maritim, 

Stavanger 

DATO TID STED 

18.–20. oktober 2022 Hele dagen Thon Hotell Vettre, Asker 

15.–17. november 2022 Hele dagen Thon Hotell Vettre, Asker 

24.–25. oktober 2023 

Kl. 09:00-17:00 dag 1 

Kl. 08:30-15:00 dag 2 


Lillestrøm 

21.–23. mars 2023 Hele dagen Thon Hotell Vettre, Asker 

18.–20. april 2023 Hele dagen Thon Hotell Vettre, Asker 

21.–22. november 2023 

Kl. 09:00-17:00 dag 1 

Kl. 08:30-15:00 dag 2 


Bergen 

17.–19. oktober 2023 Hele dagen Thon Hotell Vettre, Asker 

14.–16. november 2023 Hele dagen Thon Hotell Vettre, Asker 

Ta kontakt med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon om du har spørsmål til kursene 

våre på telefon: +47 90 10 03 33 eller epost: kurs@nso.no 

www.nso.no 

60 61 


– Endelig 

Industrivernkonferansen! 

Mulig å delta 

enten stedlig eller 

digitalt på årets 

konferanse 

Tekst Karoline K. Åbyholm, Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon Foto Elizabeth 

Kvie Lundevall, Næringslivets 


Etter en avlyst konferanse i 2020 og 

en konferanse som ble gjort om til 

en hybrid-konferanse i tolvte time 

i fjor, er direktør i NSO Knut Oscar 

Gilje håpefull om en mer «normal» 

industrivernkonferanse i desember. 

– Etter et par år uten konferanse og 

betydelig færre deltakere på Thon 

Hotel Arena på Lillestrøm ser vi 

frem til å invitere til Industrivernkonferansen 

slik de fleste kjenner 

den. Vi gleder oss til å møte industrivern- 

og beredskapspersonell til 

to spennende dager for læring og 

erfaringsutveksling 6. og 7. desember, 

sier Gilje. 

EKSEMPLER OG LÆRING 

FRA INDUSTRIEN 

Programpostene vil være foredrag 

om industrihendelser, inspirerende 

foredrag til ettertanke og nyttig 

informasjon fra myndighetene og 

nød- og beredskapsetatene. 

– Temaet for årets konferanse vil 

blant annet være læring av hendelser 

og læring av øvelser. Du vil få 

eksperter fra Direktoratet for 

samfunnssikkerhet og beredskap, 

Equinor og høre fra virksomheter 

som har opplevd hendelser. Vi vil 

også ha eksempler på gode øvelser 

og godt samvirke, sier Gilje. 

Som tidligere år vel NSO etterstrebe 

at alle de tre nød- og beredskapsetatene 

skal være representert på 

scenen. 

– År etter år er det hendelser og 

foredrag fra industrien som er mest 

etterspurt. Det er noe vi i NSO er 

veldig bevisst på når vi lager 

programmet for årets konferanse, 

sier Gilje. 

Selv om rammene for konferansens 

faglige del er på plass, oppfordrer 

Gilje virksomheter til å ta kontakt 

med NSO om de har erfaringer de 

ønsker å dele. 

– Vi hører gjerne fra dere som kan 

tenke dere å dele erfaringer med oss 

og de andre på konferansen. Kanskje 

det ikke er plass på årets program, 

men vi er alltid ute etter gode eksempler 

fra industrivern over hele landet, 

oppfordrer NSOs direktør. 

GOD BREDDE AV UTSTILLERE 

Utstilleransvarlig og rådgiver i NSO 

Lars Tveiten forteller at utstillingen 

vil være spisset basert på konferansens 

tema, men at det vil være et 

bredt utvalg av tilbydere og utstyr. 

– Vi har også hele tiden i bakhodet at 

vi skal ha en utstilling som viser frem 

ulike typer utstyr og tjenester. På den 

måten vil de aller fleste industrivern 

finne leverandører som er interessante 

for dem på utstillingen, sier 

Tveiten. 

Les mer på våre nettsider 

Industrivernkonferansen 2022 

arrangeres på Thon Hotell 

Arena, Lillestrøm 6.–7. desember 

2022. 

Det er mulig å delta på konferansen 

enten stedlig eller digitalt. For deg 

som tar turen til Lillestrøm kan vi 

i tillegg tilby en god mulighet til å 

treffe og snakke med mange som er 

interessert i industrivern og beredskap. 

Tirsdag kveld er det festmiddag 

med underholdning. 

Tradisjonen tro vil NSO «lekke» 

informasjon fra programmet og 

utstillingen utover høsten. Så følg 

med på nso.no og følg oss gjerne på 

Facebook, Instagram og Linkedin. 

Hvis du uansett vet at du vil komme 

på konferansen er det bare å melde 

seg på med det samme. 

Se våre nettsider nso.no 

for mer informasjon om program, 

priser og påmelding. 

Vi håper å se deg på Lillestrøm 

6. og 7. desember! 

62 63 


Hold av datoene 

Industrivern- 

KONFERANSEN 


Thon Hotell 

Arena Lillestrøm 

6.–7. desember 


Møt kollegaer 

– lær 

beredskap

Sikkerhet 2022 3_Beredskapsanalyse

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?