Kirken på Jar 3-2022

Nr. 3 2022 / HØST 

LOPPEMARKED 

Lørdag 15 Oktober, 9-15 

Redaktøren i Bustikka: 

- Vi vil gjerne 

høre fra flere

Menighetens ansatte 

Telefon kontor: 67 50 05 00 

2 

Britt Aanes Ekhougen 

Sokneprest 

ba968@kirken.no 

Mobil: 469 38 242 

Olaf Kind 

Kapellan 

ok497@kirken.no 

Mobil: 900 27 931 

Hanne Vibeke Winter-Hjelm 

Kirkeforvalter 

hw488@kirken.no 

Mobil: 982 67 808 

Gunnel Johansson Rø 

Diakon 

gr733@kirken.no 

Mobil: 982 67 840 

Ingeborg Fink Sørheim 

Kateket 

Is397@kirken.no 

Mobil: 982 67 832 

Maya Winther Solheim 

Menighetspedagog 

ms994@kirken.no 

Mobil: 483 92 607 

Hallvard Berbom 

Ungdomsleder 

hb578@kirken.no 

Mobil: 473 45 104 

Solveig Stange Rasmussen 

Ungdomsleder 

Sr352@kirken.no 

Mobil: 453 92 641 

Maria Hansli 

Kantor 

mh686@kirken.no 

Mobil: 982 67 817 

Marte Brenne 

Sekretær 

mb677@kirken.no 

Løvetann 

Denne våren har jeg hatt åtte uker 

i Troms og blant annet gått i Ingrid 

Bjerkås sine fotspor. Jeg besøkte flere 

av hennes prekensteder på Senja og det 

gjorde stort inntrykk. Den mektige naturen 

og de flotte menneskene jeg møtte 

har satt spor. 

Jeg var på gudstjeneste både på Berg 

og Torsken. På 1. pinsedag fikk jeg høre 

en preken om løvetann som et bilde på 

den hellige ånd. Jeg synes først det var 

litt enkelt og underlig bilde- men plutselig 

så jeg løvetann overalt. De lyste 

opp gule og fine som små soler. Utover 

forsommeren satt de frø som spredte de 

seg med vinden, og det ble enda flere. 

Kanskje ikke den blomsten hageeiere 

ønsker mengder av, men den er jo 

vakker å se på, bra for insektene og den 

holder ut i alle kår. 

Tilbake på kontoret mitt her på Jar 

fant jeg frem boken "Mitt kall" av 

Ingrid Bjerkås. Jeg har lest fra den blant 

annet på kirkeforum på Jar og Stabekk 

seniorsenter. I boken beskriver Ingrid 

Bjerkås hvordan hun mistet sin barnetro 

under første verdenskrig. Soldatenes 

nedslakting av hverandre overbeviste 

henne om at det ikke fantes noen gud. 

Andre verdenskrig ble enda mer 

dramatisk: Hun ble oppslukt av en lammende 

angst for hva som kunne skje 

www.jar-menighet.no - post@jar-menighet.no - Wedel Jarlsbergsvei 20, 1358 JAR 

Menighetens kontonummer: 8380 08 72440 

MENIGHETSBLAD FOR JAR MENIGHET Nr. 3 / 2022 

Redaksjon: Knut Christiansen, Øystein Sørbye, Jens Kr. 

Tingvold, Kristen Ulstein (layout) 

med mann og barn. Angsten kom som 

en «smittsom sykdom» skriver hun i 

boken 

Men så opplevde hun «et under», 

som forandret livet hennes: Et guddommelig 

nærvær tok bort all angst, 

ga henne tillit og ledet hennes handlinger. 

Hun fikk kraft og styrke til å tale 

nazistene imot. Hun skrev flere brev 

og hadde møte med Quisling. Fryktløs 

og sterk var hun, tross sin angst og til 

tider mentale sårbarhet. Kanskje hun 

var drevet av den hellige ånd. 

Vi kan være stolte av Ingrid Bjerkås 

her på Jar. Hun var i sin tid søndagsskolelærer 

i vår menighet og jeg har 

opplevd mange spor etter henne her 

også. Det var derfor en stor glede for 

meg å se hennes Nord-norge på Senja 

og gjøre det litt til mitt også. 

Britt Aanes Ekhougen 

Sokneprest 

Trykkeri: Andvord grafiske a/s. Opplag: 4700 eks. 

Fulldistribueres til alle husstander i Jar menighet. 

Redaksjonen avsluttet 2.september2022. 

Deadline neste nummer 4.november 2022.

Budstikka (fram til 2004, 

Asker og Bærums Budstikke) 

kaller seg 

selv for Norges 

største lokalavis. 

Slagordet til vår 

egen dagsavis er 

det god dekning for, selv 

om fargen på hjertet har 

vært mer blått enn rødt. 

Hjertet som banker 

for Asker og Bærum 

Den journalistiske linjen har vært at Asker 

og Bærums Budstikke skulle være en 

lokalavis og ikke la seg påvirke i stoffvalget 

av byavisene. Da boktrykker Jørgen 

Christian Kanitz slo seg ned i Sandvika 

i 1898 og startet avis, trykkeri og bokhandel, 

lovet han å lage et «meddelelsesblad» 

som skulle binde bygdene 

sammen og være et forum for drøfting 

og avklaring. Til tross for at de to kommunene 

har utviklet seg fra «bygder» til 

forsteder til hovedstaden, har Budstikka 

alltid holdt fast på sin profil. Neste år er 

det 125-års jubileum. 

Johannes Løken, som i 1918 innledet 

sin 40 år lange periode som redaktør og 

disponent, befestet 

den linjen. 

I hans ånd ble 

Kronprinsen 

gjerne presentert 

som sambygding 

og askerbøring, 

og rikspolitikken 

var 

bare omtalt 

dersom det var 

en tilknytning 

til avisens 

dekningsområde. 

Befolkningen i Bærum var på 6 566 

ved folketellingen i 1891. I dag er befolkningen 

på om lag 129 000. I Asker var befolkning 

4 029 og nå bor det vel 96 000 

mennesker i "bygda". Likevel markedsførte 

Budstikka seg som «bygdenes avis» 

helt opp til nyere tid. 

Bastion mot «den røde fare» 

Da Budstikka kom ut første gang, 10.desember 

i 1898, var Bærum et bygdesamfunn 

med sterk industriutvikling. Det var 

omkring 50 industribedrifter i kommunen. 

Men det var også her mange 

borgere i Kristiania hadde sine landsteder 

og landbruket dominerte. Ved 

siden av ble det drevet flere binæringer, 

som kalkbrenning og isskjæring. 

Vannkraften var en forutsetning for de 

gamle kvernene, sagene og møllene, for 

Bærums Verk og Fossum Verk, og etter 

hvert for fabrikkene. 

Avisen skulle ikke ta «noen særstilling 

i politikken», mente Kanitz, men 

tilkjennega etter hvert sin borgerlige 

forankring. Forankringen var likevel ikke 

sterk nok for bygdenes konservative elite 

da Arbeiderpartiet begynte å vokse seg 

stort i Bærum. 

I 1913 gikk ledende politikere fra 

Høyre og Frisinnede Venstre sammen 

med en gruppe forretningsfolk og 

kjøpte ut Kanitz. Avisen skulle heretter 

være en konservativ bastion. Formålet 

skulle være idékamp, ikke profitt. Først 

med Rolf Kluge som redaktør i årene 

1961–1991 åpnet avisen debattspalter 

og reporta-sjespalter for flere politiske 

grupper og interesser. 

Budstikkegården i Sandvika ca. 1970. 

Her holdt redaksjonen til fra 1935 til 1983. 

Kilde: Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon 

3

«Smilende penner» og 

nærhet til leserne 

Henry Arthur Herstrøm var journalist 

i Budstikka fra 1930 og senere redaktør. 

Han skrev underfundige notiser og 

epistler, som ga ham tilnavnet «smilets 

penn», og befestet avisens ry som den 

vennlige og morsomme lokalavis. Herstrøms 

form bidro sterkt til det samhold 

og den patriotisme som vokste fram i de 

to innflytterkommunene. 

Da Mediebedriftenes Landsforening 

kåret Budstikka til Årets mediehus 

i 2019, het det i juryens begrunnelse 

at «…Mediehuset har en imponerende 

nærhet til sine brukere…». 

En konkurrent på Stabekk 

Historien er ikke komplett hvis vi utelater 

konkurrenten: Avisen "Bærum", også 

kjent som "Bærum og Asker Blad". Da 

avisen startet i 1909, med boktrykker 

Arne Olsen som utgiver og redaktør, 

En "budstikke" var middelalderens 

epost. I røret lå det en 

melding eller innkalling og budstikka ble 

ofte festet til døra til mottakeren med 

jernpiggen. 

4 

het den «Bærums Blad» med Forstads- 

Posten som undertittel. Den skulle være 

et nyhets- og annonseblad for "Villastrøgene" 

i Bærum, Asker og Aker. Redaksjon 

og trykkeri holdt til på Stabekk, i bygningen 

der Ralph’s Barbecue er nå. I 1922 

flyttet avisen til Egne Hjems vei 10. 

Det ble sagt at Bærums Blad skulle 

være et liberal-konservativt organ, 

senere organ for Høyre. Avisen gikk inn 

i 1932 etter å ha tapt aviskonkurransen 

mot Budstikka og Oslo-avisene. 

Fortsatt mange som 

får avis på døra 

Budstikka har eksperimentert mye 

med nye redaksjonelle produkter: Lørdagsmagasinet 

Budstikka Pluss og flere 

trend- og spesialmagasiner, slik som 

Budstikka Fornebu, ukebilaget Ung Sport 

og gratisavisen Ikke Stikka. Det meste av 

dette har vært kortlivet eller har gått inn 

i nettavisen. TV-Stikka gikk inn etter 

tre år på 80-tallet og TV.Budstikka ble 

nedlagt i 2009. I 2011 kom 

ABleksikon. Det har også 

vært mange eierskifter de 

siste årene. Fra 2020 eies 

mediehuset av Amedia. 

I mars 2021 hadde 

Budstikka for første gang 

flere digitale abonnementer 

enn papiravis-abonnementer. 

Nesten 12 000 foretrekker fortsatt 

å lese Budstikka i papirutgave 6 dager i 

uka. www.budstikka.no har vært kåret til 

landets beste nettavis. 

Kilder: Wikipedia, Lokalhistoriewiki, 

Store norske leksikon 

Karianne Steinsland: 

- Vi må 

skrive om 

det som 

betyr noe 

for folk 

Mange av leserne har 

sterkere tilhørighet til 

nærmiljøet sitt, enn til 

Bærum, tror den nye 

redaktøren i Budstikka. 

Tekst: Kristen Ulstein 

Foto: Knut Christiansen 

Karianne Steinsland (41) har vært ansvarlig 

redaktør og daglig leder i Budstikka 

siden mars i år. Tidligere var hun 

nyhetsredaktør i avisa. Vi møter henne i 

Budstikkas redaksjonslokaler på Billingstadsletta. 

- Tilhørighet til lokalsamfunnet er 

vel en forutsetning for oppslutning om 

lokalmedier. Har mange av oss svakere 

tilhørighet til Bærum enn tidligere?

- Mange av innbyggerne her er innflyttere 

og har kanskje ikke et så sterkt 

forhold til kommunen sin, eller til lokalavisa, 

som andre steder. Men de har et 

forhold til nærmiljøet sitt; til butikken, 

skolen, kirka, idrettslaget, marka, T-banestasjonen 

og så videre. Dette har lenge 

vært en kommune mange flytter til. Jeg 

er innflytter selv og har mitt nærmiljø på 

Billingstad, der jeg bor, sier Steinsland. 

- Dette er noe Budstikka må ta hensyn 

til. Det må være en balanse, slik at alle 

lesere finner noe som betyr noe for dem, 

men uten at vi kan dekke alle nærmiljø 

like godt. 

Redaktøren erkjenner at vi er mer mobile 

enn før, og tilbringer mer tid andre 

steder enn der vi bor. Der er det ulikheter 

mellom generasjoner også. Hun peker på 

at Bærum sliter med nærheten til Oslo 

og det store tilbudet der. Det gjør det nok 

litt mer krevende å få oppslutning om det 

lokale kulturlivet. 

Arnested for nye trender 

- Er det slik at leserne kan deles inn i 

grupper etter hvor de bor? 

- Jeg vil ikke si at de som bor der er 

sånn og de som bor der er slik. Så enkelt 

er det ikke, men det er store forskjeller 

innad i de to kommunene, og større 

sosial ulikhet mellom folk enn de fleste 

andre steder. Det må vi forholde oss til. 

- Men dere er opptatt av noen grupper? 

- Det har blitt sagt at Asker og Bærum 

er "Norge på speed". Det er ofte at nye 

trender først dukker opp her. Derfor må 

vi følge med på det som rører seg blant 

ungdom. Når det gjelder å rekruttere 

lesere, er det en stor utfordring å nå ut til 

de unge "nyhetsunnvikerne". Et spesielt 

trekk ved Asker og Bærum er også at det 

er så få unge voksne som bor her. Ungdommen 

flytter ut etter videregående, tar 

utdanning og jobb andre steder, og har 

ikke råd til å flytte tilbake før de godt 

oppe i tredveårene. 

Startet som 14-åring 

Hun opplever at Budstikka har god 

kontakt med leserne, men for egen del 

syns hun det er overraskende få som tar 

kontakt. – Jeg hører gjerne fra mange 

flere. Ros og ris, og ikke minst tips. Vi er 

ikke bare opptatt av alt som er negativt. 

Vi tror på konstruktiv journalistikk og vil 

gjerne ha gladsaker. 

Steinsland har bred redaksjonell 

ledererfaring fra Aftenposten i tolv år 

og som nyhetsredaktør i Budstikka. Hun 

startet journalistkarrieren allerede som 

14-åring i Telemarksavisa. Hun har også 

vært journalist i Varden i Skien. - Jeg var 

tidlig bestemt på hva jeg ville bli og fikk 

lov til å prøve meg, uten nødvendigvis 

å få fast jobb. I Varden jobbet jeg i en 

5

egen ungdomsredaksjon. Vi fikk lov til å 

skrive om det som opptok oss, forteller 

hun. 

- I dag kommer de fleste inn i medieyrker 

etter flere års utdanning, men vi 

har fremdeles unge som får muligheten 

gjennom sommerjobb. 

En god nyhet 

- Nå leder du et lokalt mediehus. Hva 

er en god lokalnyhet? 

- For det første må det være en sak 

som betyr noe for oss som bor i disse to 

kommunene. Så må den også ha en viss 

nyhetsverdi, slik at vi får lyst til å lese 

den. Den må være overraskende eller 

fange oppmerksomheten på andre måter. 

Samfunnsoppdraget vårt ligger under alt. 

Vi skal og må skrive om det vi mener 

er viktig. Digitale verktøy gir oss også 

bedre mulighet til å gjøre sakene rele- 

46

vante, skape større nærhet til leserne og 

formidle innhold på en måte som fenger. 

Det finnes mye data om hva som får 

digitale lesere til å klikke på en sak og 

hvor lenge de er inne i hver artikkel. 

Steinsland peker på at saker som utløser 

følelser får oss til å lese mer. 

- Kampen står om folks tid. Facebook 

og andre sosiale medier har andre rammer 

enn de redigerte mediene. Vi må 

klare å være like relevante og engasjerende, 

men innenfor samfunnsoppdraget 

vi har som journalister og etiske rammer. 

- Er det spesielle stoffområder dere 

prioriterer? 

- Vi har ikke en fastlagt prioritering 

av stoffområder. I tillegg til "breaking 

news" (hendelser) må vi dekke politikk, 

oppvekst, bolig, sport og kultur godt. Vi 

må også prioritere å utvikle oss på digital 

publisering og det gjelder alle stoffområder. 

– Det aller viktigste er å produsere 

kvalitetsinnhold. Vi skal fortsette å lage 

journalistikk som engasjerer og som 

folk bryr seg om. Vi skal stille kritiske 

spørsmål og formidle gode historier. 

Budstikka skal forklare hva som skjer og 

hvorfor ting skjer, sier Karianne Steinsland. 

Konflikter fordi vi bor tett 

- Du har sagt at meningsjounalistikken 

er særlig viktig? Hvilke saker er det som 

skaper debatt i Budstikka? 

- Det er mange konflikter som kan 

spores tilbake til at vi bor tett, og må 

belage oss på å bo tettere. Det er mange 

som har store ressurser og stiller høye 

krav til bokvalitet. Samtidig er det ved- 

Fortsettelse på neste side 

HVEM ER VI? 

Medie-og tidsbruk 

Mens nesten alle over 67 følger med 

på nyheter fra tradisjonelle medier 

i løpet av en dag, er det 1 av 3 i aldersgruppen 

16 til 24 år som ikke får 

med seg nyheter fra TV, radio, papireller 

nettavis. Halvparten av disse 

får utelukkende med seg nyheter på 

sosiale medier, mens nesten hver 

femte ungdom er det forskerne 

kaller «nyhetsunnvikere». 

Det viser mediebruksundersøkelsen 

til Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 

2021. Undersøkelsen kartlegger blant 

annet andel av befolkningen som har 

brukt ulike medier en gjennomsnittsdag 

(9-79 år). 

Store endringer i mediebruk 

Det har skjedd store endringer de 

siste 20 årene. Det har vært en sterk 

nedgang i lesing av tidsskrifter, ukeblader 

og tegneserier. For 20 år siden 

brukte om lag 1 av 3 internett daglig, 

nå gjør nesten alle det (93 prosent i 

2021). Men andelen som leser bøker 

har ikke endret seg så mye. 

Mindre lesing 

I 2010 var det om lag halvparten av 

oss som leste noe i løpet av en gjennomsnittsdag. 

Dette var den siste 

store tidsbruksundersøkelsen. Det 

var de eldste som leste mest, over en 

time om dagen. Gutter og jenter (16- 

24) leste i mindre enn et kvarter, men 

jentene leste mest. Hver tredje jente, 

men bare hver femte gutt, leste noe 

i løpet av en dag. SSB gjennomfører i 

disse dager en ny tilsvarende undersøkelse. 

Hva vet vi om oss selv, vi som bor i Jar 

menighet eller Bærum kommune? 

Andelen som leser aviser (uansett 

plattform) på en vanlig dag falt fra 84 

til 68 prosent fra 1991 til 2021. Bare 

vel 20 prosent leser en papiravis, 

mens 60 prosent av oss leser avisen 

på nett. Det er tilsvarende utvikling 

når det gjelder radio og lydmedier. Vi 

lytter en del mindre på radio i løpet 

av en vanlig dag, men noe mer til andre 

lydmedier, blant annet podcaster. 

Fra fjernsyn til strømming 

Andelen av oss som ser på lineær-TV 

(fjernsyn) er nesten halvert på 20 år, 

til under 50 prosent. En litt større 

andel, litt over halvparten av oss, ser 

på serier, film og video. 

3,5 timer hver dag på internett 

Ser vi på gjennomsnittlig tidsbruk på 

ulike medier i løpet av en dag, er det 

bruken av internett som har utviklet 

seg mest dramatisk. I 2020 brukte vi 

internett i 18 minutter i gjennomsnitt- 

I 2021 var det økt til 218 minutter, 

altså vel 3,5 timer. 

Skiller Bærum seg ut? 

Vi vet ikke så mye om medie- og tidsbruk 

i Bærum. Antagelig skiller ikke 

vår mediebruk seg så mye fra resten 

av landet. Befolkningssammensetningen 

kan påvirke mediemarkedet 

noe. Befolkningsstatistikken viser at 

Bærum har en høyere andel voksne 

(40-59) med hjemmeboende barn - 

og barn og unge - enn landsgjennomsnittet. 

Unge voksne fra 20 til 39 er 

tilsvarende underrepresentert. 

7

tatt fortetning rundt trafikk-knutepunktene. 

Vi ser at det også engasjerer når det 

blir kø i skiløypa og for mange hunder, 

og når det oppstår konflikter mellom 

myke og harde "trafikkanter" på sjøen. 

Steinsland ønsker seg flere stemmer i 

debattene. – Vi hører for lite fra innvandrerbefolkningen 

og fra yngre lesere. 

Skriver om kirken som møteplass 

- Hva med tro, kirke og trossamfunn? 

- Siden tro og tilhørighet til et trossamfunn 

er viktig for mange av våre lesere, 

er det også et område som vi er opptatt 

av å dekke. Det er viktig for oss å 

komme nær leserne våre, sier Steinsland. 

Hun viser til at i Budstikka er dette en 

del av kulturdekningen. - Vi er 30 redaksjonelle 

medarbeidere og har ikke lenger 

egne avdelinger, og i mindre grad enn før 

faste medarbeidere som dekker spesielle 

stoff-områder. 

- Inngangen til å skrive noe er ofte 

kirke og trossamfunnn som møteplasser. 

Vi har god kontakt med kirken som 

institusjon og følger med på aktiviteter i 

menighetene. Tro skriver vi nok lite om. 

Det er gjennom møter med mennesker vi 

også kan formidle noe om tro. 

Vil høre fra flere 

Når redaktøren inviteres til å komme 

med en oppfordring til oss som bor i 

østre Bærum, kommer det uten betenkningstid: 

- Folk må ta kontakt, enten de 

har tips eller synspunkt på saker. Bruk 

Budstikka.no. Der får dere ekstra mye. 

Har du eAvisa, har du også tilgang til 

hele Budstikkas digitale arkiv tilbake til 

1898. Fantastisk artig å søke i! Heldigvis 

er det fortsatt mange som velger komplett 

abonnement. Med papiravis på døra 

seks dager i uka. 

Han sa han elsket meg 

Et foredrag om narsissisme 

Tårnfridkveld 

Tirsdag 20. september 

Kl. 20:00–22:00 

Benedikte Brantsæter snakker om 

egen erfaring med å miste seg selv 

og om konflikthåndtering i krevende 

relasjoner. Etter selv å ha gjennomlevet 

sitt livs «mareritt», bestemte hun 

seg for å kjempe seg tilbake til livet, 

for å ta mer plass og å hjelpe andre 

til bedre liv. Målet med foredraget er 

å spre kunnskap og skape bevissthet 

omkring den destruktive relasjonen til 

en person med narsissistiske personlighetstrekk, 

enten det er en privat 

eller profesjonell relasjon. Benedikte 

Brantsæter er jurist, mentaltrener, 

sorgterapeut og yogalærer, og har 

stiftet selskapet, Notzy, hvor hun 

hjelper mennesker med å lage gode, 

glade liv. 

Foredraget er for kvinner. Kr 100 

vippses ved inngang. 

Foto: Bærum Foto AS 

8

I oktober blir det 

Sommer 

i Bærumskirkene! 

I hvert fall er det navnet 

på den nye prosten, 

Ingeborg Sommer, som 

blir innsatt i Høvik kirke 

16. oktober kl. 18. 

Tekst: Arnhild Mindrebø 

Foto: Kirken.no 

Søndag 4. september var det avskjed for 

henne i Skøyen kirke, der hun har vært 

siden 2004, kun avbrutt av et års forskningsfri 

i 2019, da hun fikk Olavsstipendet 

for å se nærmere på gravferder i Den 

norske kirke. Dette er et tema hun er 

veldig engasjert i, og fortsatt jobber med 

gjennom formidling og forfatterskap. 

- Stadig flere etterspør en mer personlig 

tilrettelegging av gravferden. De vil at 

den skulle være «i avdødes ånd». Jeg var 

opptatt av å finne ut mer om hva som 

ligger i dette – hvilke tanker og forventninger 

de pårørende har til kirken og 

hvordan prester møter disse forventningene 

hos de pårørende. 

Nå gleder hun seg til å ta fatt på nye 

oppgaver: - Jeg har et stort engasjement 

for folkekirken og lokalmenighetene, og 

er opptatt av at kirken skal være nær og 

tilgjengelig for mennesker. Jeg gleder 

meg veldig til å bli kjent med Bærums 

lange tradisjoner – helt fra middelalderen 

til i dag, forteller hun spent. 

- Hvor kommer Sommer-navnet fra? 

- Jeg giftet meg til det. Mannen min, 

Petter Sommer, kommer fra Røyken og 

jobber i NRK. Selv kommer jeg fra Bergen, 

der også min far er fra. Mor er fra 

Sandnes. Farsslekten heter Blindheim, og 

det er mange av dem i Bergen! Vi har to 

barn, en gutt som har begynt å studere i 

Trondheim, og ei jente som går siste året 

på videregående. 

- Hva synes du virker mest interessant 

ved å være prost; hvorfor søkte du på 

stillingen? 

- Å være prost er blant annet å være 

leder for prestene. En skal være med å 

legge til rette for gode arbeidsforhold i 

kirken. En skal også se på hvilke forventninger 

folk har til hva kirken kan gi dem. 

Hvordan møter prestene folk, og hva er 

viktig for dem? 

- Så må vi alle løfte blikket for å utvikle 

kirken videre. Det er mye å finne ut av, 

mye å lære, og vi må legge til rette for at 

flest mulig får gode opplevelser. 

Jeg er spent på en ny arbeidshverdag, 

men åpen for alt, og jeg gleder meg 

veldig! 

Da kan vi bare si: Velkommen, Sommer, 

og Guds velsignelse over ditt arbeid i 

Bærum! 

9

Bli med på litt hyggelig kaos! 

LOPPEMARKED 

Til inntekt for Jar menighets barne- og ungdomsarbeid 

Jar menighet markerer Frivillighetens 

år. Estrid, Jens Kristian og 

mange andre legger ned et stort 

arbeid i og for menigheten. I 2022 

feires Norges viktigste lagarbeid! 

Til sammen fins det ca 100 000 organisasjoner 

i Norge: store og små, 

internasjonale, nasjonale eller lokale. 

I Norge er tre av fire medlemmer 

i frivillige organisasjoner. Før pandemien 

deltok 68 prosent i aktiviteter 

i regi av frivillige organisasjoner. 66 

prosent bidro med frivillig innsats, 

og 51 prosent var givere. 

Frivillige organisasjoner er 

etablert for å realisere et ideelt 

formål og kan ikke dele ut økonomisk 

gevinst til deltakerne eller 

medlemmene. Å være frivillig betyr 

å gjøre en innsats til nytte for andre 

enn egen familie, uten å få betalt og 

uten å være pålagt å gjøre det. Når 

vi legger sammen alle timene folk i 

Norge gjør frivillig innsats, blir det 

142 000 årsverk. 

Å bidra i en frivillig organisasjon 

er et viktig verdivalg. Frivillige 

skaper bedre lokalsamfunn, bygger 

landet, påvirker samfunnsutviklingen 

og gir oss alle et mangfold av 

aktiviteter og muligheter til å bety 

noe for andre. Bli med på å feire 

Norges viktigste lagarbeid! 

Jar Kirke, Wedel Jarlsbergsv. 20 

Lørdag 15 Oktober, 9-15 

Loppemarkedet er en av menighetens 

viktige sosiale samlinger. 

Her samles folk i alle aldre om et 

tidsbegrenset, inspirerende prosjekt 

med håndfaste resultater. 

Vi jobber ut ifra to tydelige mål: Vi skal 

samle inn penger til menighetens arbeid, 

og vi skal ha det hyggelig mens vi jobber. 

På Jar er vi stolte av at loppemarkedet 

vårt er frivillig drevet. Vi tror dette er 

noe av årsaken til at stemningen er så 

god mens vi jobber. Alder og energinivået 

er varierende hos oss, så vi jobber det vi 

orker og tar kaffepauser når vi ønsker det. 

Dette er en ypperlig arena om man vil 

bli kjent med andre ildsjeler i nærområdet, 

helt uavhengig om man anser seg 

selv som en kirkegjenger eller ikke. Som 

komitemedlem og mangeårig loppeentusiast, 

er jeg imponert over hjelpsomheten 

og dugnadsånden jeg ser under 

forberedelsesuka hvert år. Kirkens varme 

10

og inkluderende felleskap er absolutt til 

stede selv om vi bytter ut forkynnelse og 

lovsang med pappesker, lopper og gule 

vester. 

Terskelen til kirkens gudstjenester 

og kveldssamlinger kan være høy for 

mange. Loppemarkedet er en fin arena 

å bli bedre kjent med kirken på, samtidig 

som du bidrar med noe godt for lokalsamfunnet. 

Det er et sted for nye og 

gamle bekjentskaper, og pengene går til 

ungdommen i området vårt. 

Vi i komiteen lover at frivillige får 

konkrete og avgrensede oppgaver om 

man ønsker det, eller litt vide og vage 

om det heller faller i smak. Ikke nøl med 

å si ifra om hva du kan brukes til eller 

ønsker å bidra med. 

Vi inviterer til fellesskap og dugnadsånd. 

Dette er bærekraft og gjenbruk 

i praksis. Jeg håper virkelig vi sees i 

oktober! 

På vegne av loppekomiteen 

Per Christian Kofstad 

Sandvika Byfest 

Vi trenger lopper 

Levering 

Lopper kan leveres i Jar Kirke: 

Onsdag 12. Oktober 18-20 

Torsdag 13. Oktober 18-20 

Fredag 14. Oktober 17-19 

Henting 

Vi kan være behjelpelige med 

henting av lopper etter avtale. 

For henting, kontakt oss på 

loppemarkedpaajar@gmail.com 

eller ring, send WhatsApp-melding 

eller SMS til “loppetelefonen”: 

988 51 343 (fra 1. Oktober) 

Frivillig innsats 

Ring gjerne loppetelefonen om du 

ønsker å hjelpe til med salg eller 

andre annet under loppemarkedet. 

Vi tar imot: 

• Tekstiler, klær, sko og vesker 

• Lekre dameklær og “stæsj” til 

“motehjørnet” 

• Bøker, bilder, LP, DVD, CD, 

BlueRay 

• Små elektriske artikler og 

tilbehør til pc/foto/mobil 

• Leker og spill til barn, unge 

og voksne. Alt til barn er særlig 

salgbart. 

• Kjøkkenutstyr, serviser, nips, 

glass og bestikk 

• Sportsutstyr 

Vi tar ikke imot: 

Store møbler, hvitevarer, slitte 

tepper, madrasser, store PC- og 

TV-skjermer, gamle oppslagsverk 

eller ting som er i stykker. 

Tekst og foto: Jens Kristian Tingvold 

Foreningen Sandvika Byfest vil bidra 

til å utvikle en stolthet og tilhørighet til 

byen, gjennom å arrangere en årlig fest 

for og med kommunens innbyggere. 

Visjonen er Sandvika som en levende 

kulturby. Tre-fire dager i slutten av 

august er det stands, konserter, markeder, 

tivoli, idrettstorg, mm. og fullt liv i byen. 

I år var det to år siden sist og nummer 17 

i rekken. 

Den norske kirke er naturlig representert 

på stand, der ansatte og frivillige 

i Bærums menigheter de senere årene 

har satt søkelys på tilbud innen trosopplæring 

og ansvar for skaperverket.Viktigst 

er samtalen med de som stanser opp, 

gjerne med utgangspunkt i løsning av 

rebus (bibelhistorie), quiz (grønn / bibel) 

eller utdelt materiell. 

I år ble det rundhåndet delt ut «nestekjærligheter» 

og grønne kopper. Mange 

barn var fascinert av muligheten for å 

leke med vann, kirkens sentrale element. 

11

Konfirmantleir i 

Tekst og foto: 

Ingeborg Fink Sørheim 

Det er lite som kan sammenlignes 

med 120 konfirmanter 

sluppet løs på et 

begrenset område en deilig 

sommeruke i den hyggelige 

sommerbyen Stavern. 

Spenning og forventning 

fylte hodene på oss alle da 

vi endelig skulle få dra en 

hel uke på leir igjen – samlet! 

Det er ikke til å stikke 

under en stol at et konsept 

som dette ikke byr på utfordringer, 

men vi kan også 

skrive under på at dette er 

en uke som utvilsomt gir bøttevis 

med nye opplevelser og erfaringer. 

Vi har hatt undervisning om viktige 

temaer som sorg og død, oppvekst 

og identitet, tro og tvil, og snakket 

videre om dette i mindre grupper. 

Vi har lekt, badet, sunget, danset, 

spilt volleyball, stått i kiosk-kø, sovet 

(litt), spist god mat, testa lagånd 

og samarbeid. Vi har også fått 

solid input på skumringsene som vi 

alltid avslutter dagen med. Stavern 

leverte det beste sommerværet vi 

kunne ønske oss, så da var det bare 

opp til oss alle da, å by på det vi 

hadde for å gjøre uka bra. 

Her er noen billedglimt. 

12

i sommerbyen 

13

Frivillig på sommerleir 

av Per Christian Kofstad (midt på bildet) 

Det har skjedd at jeg har fått spørsmålet. 

«Hvorfor bruker du en uke av sommerferien 

på leir med konfirmanter?». Det er 

et veldig godt spørsmål. Fritiden er dyrebar, 

og fem sårt oppsparte feriedager 

gjør et innhugg i ferieplanleggingen. Jeg 

er 34 år gammel. Jeg var selv konfirmant 

i 2002 og siden den gang har jeg vært 

med på leir ca. 15 ganger. Jeg har ikke 

tellingen, fordi det ikke er viktig. Å jobbe 

som frivillig voksen på konfirmasjonsleir, 

sammen med 120 konfirmanter og 20 

ungdomsledere, er både veldig krevende, 

veldig lærerikt og veldig givende. 

Det er få uker i året jeg er så sliten 

både fysisk og mentalt. Men det er også 

få uker som byr på like mye overraskelser, 

oppturer og nedturer. Det er lange 

dager, lite pauser, mye folk, mye koordinering, 

ledelse og organisering. Det er 

ikke mange som har muligheten til å 

lære så mye på så kort tid som man gjør 

som leirleder for 140 ungdommer. 

Sannheten er vel at jeg antagelig kommer 

til å fortsette med dette så lenge 

det er behov, og Den norske kirke ønsker 

å ha meg med. Det er jeg som er heldig 

som får oppleve dette igjen og igjen. 

Det er noe helt eget når de ellers uoppdragne, 

egenrådige og relativt bråkete 

konfirmantene sitter knappenåls-stille 

på gulvet, og du møter 200 blanke øyne 

som lytter intenst, mens du forteller om 

livet, døden, bestemor og sorg. Når man 

jobber med ungdom, er det oppturene 

og de magiske øyeblikkene man husker. 

Slik magi er det nok av under slike 

leiruker. 

Vi starter 

barnekor 

i igjen! 

12.okt kl.17:30. Ses vi?? 

JABAGO er for deg som går i 1.-3. 

klasse. Alle er velkomne - enten du 

har sunget i kor før, eller vil prøve for 

første gang. Vi skal synge, leke, danse 

og ha det skikkelig gøy sammen! 

Første øvelse blir 12.oktober. Vi møtes 

i kirkerommet vårt kl.17:30 og holder 

på til kl.18:30. Foreldre er velkomne 

til å bli igjen og ta en kopp kaffe bak i 

kirkerommet mens barna synger. 

Lurer du på noe? Ta veldig gjerne kontakt 

med dirigent og kateket 

Ingeborg Fink Sørheim: 

Is397@kirken.no Mobil: 982 67 832 

14

Babysang mandager kl 11.30 

Mandager er du og babyen din 

velkommen til sangstund i kirkerommet 

og gratis lunsj etterpå. 

Musikk er viktig for barnets motoriske, 

emosjonelle og sosiale utvikling. På 

babysang får barnet mulighet til å uttrykke 

og utfolde seg musikalsk. Målet 

er å skape en felles opplevelse gjennom 

å leke, synge og utforske sammen med 

barnet. Her er ingen krav til musikalske 

ferdigheter - stemmen din er det fineste 

og tryggeste barnet ditt kjenner. 

Vi møtes til sangstund inne i kirkerommet. 

Etterpå spiser vi lunsj sammen på 

menighetshuset. 

Kortreist syltetøy 

til julemarkedet 

i november 

I sommer har det vært rikelig med 

villbringebær på kirketomta. To ivrige 

senior-frivillige, Arnhild og Erik, har 

vært på mange bærturer gjennom sommeren. 

- Bærene ble frosset ned for senere 

å bli mikset med sokneprestens rips, 

forteller Arnhild Mindrebø. - Senere 

kom menighetspedagogen med blåbær. 

Dermed ble produksjonen utvidet med 

«dronningsyltetøy». 

Det «kirkelige» syltetøyet blir å finne 

på menighetens julemarked 19. november. 

Sett av datoen - løp og kjøp! 

Skravlekopp 

Den grønne «Skravlekoppen» kan en 

finne på mange forskjellige steder der 

en kan få seg kaffe. Den signaliserer at 

andre gjerne kan komme og slå av en 

prat. I mars kom den inn i menighetssalen 

i Jar kirke etter at det hadde vært 

åpen kirke på tirsdager i noen måneder. 

Kapellan Olaf Kind tok initiativet, 

og Wenche Olsen ble engasjert som 

kaffekoker og sjefsskravlekjerring. 

Wenche er god til begge deler! 

Alle er velkomne, og alt er gratis. 

Det kommer stadig forskjellige mennesker, 

og praten varierer fra gang til 

gang. Det kan bli både god underholdning 

og mye å lære! Litt å spise til kaffen 

blir det også, men det er samtalen som 

står i fokus. 

Det inviteres til skravlekopp i menighetssalen 

hver tirsdag fra 12 til 14, 

med unntak av den siste tirsdagen i hver 

måned. Da er det formiddagstreff til 

samme tid, men med servering og fastlagt 

program. 

15

Prosjektkor Jar og Haslum menigheter 

trenger flere sangere 

Konsert i Jar kirke 22.novemberkl 19.00. 

Askerkoret MellomStemt 

og Magnolia Jazzband 

inviterer til «November fantasies» - en førjulskonsert. Repertoaret 

består av «adventjazz» og andre varmende 

sanger i mørketiden. 

Koret har startet med øvinger, men har fortsatt plass 

til flere, særlig mannsstemmer. I løpet av høsten 

skal koret jobbe med repertoar som skal fremføres 

på konsert 4. desember i Jar kirke og 8. desember i 

Haslum kirke. Dette er et lavterskeltilbud til alle som 

er glade i å synge og ønsker å bli med i et hyggelig 

felleskap. 

For mer info og påmelding ta gjerne kontakt med 

Maria Hansli – mh686@kirken.no eller 

Knut Kårvatn Eikeland– ke322@kirken.no 

Felles kantorkonsert 

Søndag 18.september kl.18 åpner Østerås kirke 

dørene til en storslagen konsert. Konsertens tema 

er «Kjærlighet», og publikum kan oppleve variert og 

vakker musikk fremført av kantorene fra alle menighetene 

i Bærum, flere menighetskor og gjestemusikere. 

Det er gratis inngang 

og kollekt ved 

utgangen. 

Magnolia Jazzband 

har lang tradisjon med konserter i Jar kirke. 

I år feirer de 50 års jubileum! 

Konserten er et samarbeid 

med Lions Club Bekkestua- 

Haslum som vil bruke 

overskuddet til humanitært 

arbeid. 

Billetter kr 300,- kjøpes/vippses i døren. 

For mer informasjon se: 

https://www.facebook.com/AskerkoretMellomStemt 

16

Under denne overskriften presenterer Estrid Hessellund og Sindre Eide 

salmetekster som angår livene våre og tiden vi lever i. 

Salme som berører 

Midt i alt det meningsløse 

Menneskers klage har stor plass i Bibelen. 

Særlig gjelder det Salmenes bok i 

Det gamle testamentet. Over en tredjedel 

av de 150 salmene er klagesalmer. 

«Hvorfor, Herre?» eller «Hvor lenge, 

Herre?» spurte mennesker når de opplevde 

livet vondt og urettferdig, og at 

Gud ikke hørte deres rop og bønner. 

«Hvorfor, Herre, er du så langt borte, 

hvorfor skjuler du deg når folk er i nød?» 

(Sal 10,1.) «Hvor lenge, Herre? Vil du 

glemme meg for alltid? Hvor lenge vil 

du skjule ansiktet for meg?» (Sal 13,2.) 

Salmen «Midt i alt det meningsløse», tar 

utgangspunkt i menneskets tvil: «Gud, 

vi roper: Om du finnes, / finn oss, redd 

oss når vi synker / i vårt eget tomhets 

mørke» (vers 1). 

Mange vil kunne kjenne seg igjen i 

dette ropet som er i slekt med mange av 

klagesangene i Salmenes bok. Både i de 

gammeltestamentlige salmene og Ellingsens 

tekst vendes klagen og fortvilelsen 

til bønn om tro, og til visshet om at 

Gud ikke er langt borte fra oss. «Om du 

finnes» (vers 1) blir til «Du som finnes» 

i salmens avslutning: «Du som finnes, / 

finn oss, redd oss, la din nærhet / bli vårt 

lys i tvilens mørke.» 

Både i det første og det siste verset finner 

vi tilknytning til fortellingen om Jesus 

som stiller stormen (Matt 8,23–27). 

«Redd oss når vi synker i vårt eget 

tomhets mørke» (vers 1). «Om vi seirer 

eller synker, skal vårt svake liv bli båret 

gjennom liv og gjennom død» (vers 4). 

Salmen utfordrer oss til å «gå i nærkamp 

med det ondes makt i verden» (vers 3), 

både i våre personlige relasjoner og i de 

kriser som preger vår verden i dag. 

Midt i alt det meningsløse 

som vi møter her på jorden, 

blir vårt hjertes skrik til bønn. 

Gud, vi roper: Om du finnes, 

finn oss, redd oss når vi synker 

i vårt eget tomhetsmørke. 

Kom vårt sprengte liv i møte! 

La oss i vår trengsel merke: 

Under alle dyp er Du! 

La oss gripe dine løfter: 

Ingen makt skal kunne skille 

oss fra kjærlighetens allmakt. 

Selv om ubesvarte hvorfor 

stadig dirrer i vårt hjerte, 

ber vi, Herre: Gi oss tro, 

tro på deg som kjemper med oss, 

fylt av kjærlighet, i nærkamp 

med det ondes makt i verden. 

Om vi seirer eller synker, 

skal vårt svake liv bli båret 

gjennom liv og gjennom død. 

Gud, vi roper: Du som finnes, 

finn oss, redd oss, la din nærhet 

bli vårt lys i tvilens mørke. 

Norsk salmebok 2013 nr. 448 

T: Svein Ellingsen 1978 

M: Harald Herresthal 1977 

Gjengitt med tillatelse 

17

- Det er mye skjult 

fattigdom i Bærum 

Tekst: Kristen Ulstein 

Cristiano 

Aubert er ikke 

i tvil. Det mange 

flere som lever på 

eksistensminimum enn 

vi gjerne tror. – I det siste 

har vi fått høre hjerteskjærende 

historier om foreldre som 

ikke spiser selv den siste uka før 

utbetaling, for at barna skal få mat. 

Aubert er leder for Matsentralen i Oslo. 

Hver uke tar de imot og fordeler tonnevis 

av matvarer som de mottar fra produsenter 

og grossister. Matsentralen samarbeider 

med de fleste store aktører i matbransjen. 

De har hatt en vekst i «omsetning» 

på 32 prosent det siste året. 

Høye bokostnader og prisøkninger på 

det meste har ført til at stadig flere ikke 

får lønn eller ytelser til å strekke til. Når 

regningene er betalt, er det lite igjen til å 

kjøpe mat for, og også maten blir stadig 

dyrere. Bærum skiller seg ikke fra resten 

av landet, bortsett fra at dette er en av 

Slik kan vi følge opp 

FNs Bærekraftsnål nr. 10 

18 

Det at noen er fattige og noen rike, 

opplever mange barn spontant som 

urettferdig og galt. Som voksne godtar vi 

det kanskje noe mer? 

Profeten Amos i Det gamle testamentet 

er tydelig på å refse makteliten som 

øker rikdommen sin på bekostning av de 

fattige. «Dere undertrykker småkårsfolk 

og knuser de fattige» (Amos 4,1). Han 

anklager de rike for å drive uærlig handel 

og gjøre småkårsfolk til gjeldsslaver 

(Amos 8,4-6). 

Når gapet mellom rike og fattige blir for 

stort i et samfunn, også hos oss, kan det 

fremme usikkerhet og fremmedfrykt og 

undergrave tilliten mellom folk. 

Til ettertanke og samtale: 

Hvem er det i vårt lokalsamfunn som 

bidrar til å redusere økonomisk ulikhet 

mellom folk som bor her? 

Er det noe kirken kan gjøre for å styrke 

dette arbeidet? Er det noe du kan 

gjøre? 

Tips til handling: 

• Snakk med barn, barnebarn, 

tante-/onkelbarn, fadderbarn o.a. 

om hvordan de opplever ulikhet og 

urettferdighet, og hvordan vi som barn 

og voksne kan endre på det.

de kommunene i landet der ulikheten i 

levekår er størst. 

I 2020 var det over 3300 barn i 

Bærum som levde i «husholdninger med 

vedvarende lavinntekt», som det heter i 

statistikken. I følge Barne-, ungdoms- og 

familiedirektoratet (Bufdir) en det om lag 

2000 husholdninger i denne kategorien i 

Bærum. Faktisk er andelen fattige i vår 

kommune en del høyere enn landsgjennomsnittet. 

- Vi er inne i en perfekt storm, sier 

Cristiano Aubert. – Det startet med pandemien. 

Da så vi en sterk vekst i behovet 

og mange nye grupper møtte opp for å 

få mat. Så var det en kort periode med 

normalisering, før vi så effekten av økte 

strømpriser. Folk som allerede levde 

på grensa, begynte å slite med å få det 

til å gå i hop. Så kom krigen i Ukraina, 

renteøkninger og prisøkning også mat og 

basisvarer, sier Aubert. - Det ene legger 

seg oppå det andre. 

- Å be om hjelp er siste utvei? 

- Ja, det er et stigma knyttet til å være 

fattig. Det fleste opplever det nedverdigende 

å stå i matkø, bekrefter lederren 

for matsentralen. 

Men det er andre måter å se det på. 

Omtrent en tredjedel av all mat som 

produseres i verden i dag går tapt eller 

kastes. Ved å flytte mat fra der det er for 

mye til der det er for lite, bidrar Matsentralen 

til en bedre omfordeling og bruk 

av ressurser i matsystemet. Matsentralen, 

og de som tar imot mat på de mange 

utdelingspunktene, hjelper dermed matbransjen 

med å redusere sitt matsvinn. 

Det bra for miljøet at maten kommer til 

nytte. 

Matsentralen tar ikke imot mat fra 

private, men trenger økonomisk hjelp til 

å holde driften i gang. Selv om mange 

frivillige bidrar, er det noen som skal ha 

lønn. Det koster å holde et stort lager, 

med kjøling. Det koster å transportere 

maten. Vil du støtte Matsentralen i Oslo, 

trenger de først og fremst penger 

(Vipps 22602). 

For øvrig kan du støtte det familierettede 

arbeidet til organisasjoner som 

Kirkens bymisjon og Frelsesarmeen. 

Årets TV-aksjon går til Leger Uten 

Grensers arbeid for å gi livreddende 

helsehjelp og medisiner til mennesker 

som trenger det mest. Akkurat nå venter 

millioner av mennesker på å bli behandlet 

av en lege. For mange står det om 

livet, men tilgang til helsehjelp er ingen 

selvfølge. Årets TV-aksjon skal gå til å 

forebygge livsfarlige sykdommer og 

behandle pasienter i noen av verdens 

glemte kriser. 

Sigmund Gulliksrud sitter i Byaksjonskomiteen 

og representerer Oslo 

Bispedømme. Han kan fortelle at det 

er med den største selvfølge at Oslo 

Bispedømme støtter opp under årets 

TV-aksjon. 

– TV-aksjonen er Norges største 

dugnad – klart vi er med! Som den store 

samfunnsaktøren kirken er, vil vi gjerne 

bidra til å støtte Leger Uten Grenser. 

Gulliksrud har selv gått med bøsse i 

over 30 år og synes TV-aksjonen er en 

viktig arena for solidaritet, samhold og 

frivillighet. 

19

GUDSTJENESTER I JAR KIRKE 

SØNDAG 18. SEPTEMBER 

KL. 11.00 

15. søndag i treenighetstiden 

Gudstjeneste. Nattverd. Olaf 

Kind. Mathias Sørbø. 

Offer: Menighetens arbeid. 

Kirkeskyss: ring 06710. 

SØNDAG 25. SEPTEMBER 

KL. 11.00 


Høsttakkefest med dåp. Nattverd. 

Britt Aanes Ekhougen. 

Gunnel Johansson Rø. Caroline 

Hillestad. Maria Hansli. Grønt 

utvalg. Diakoniutvalget. Offer: 

Norsk søndagsskoleforbund. 

Utdeling av 6årsbok. Kirkeskyss: 

ring 06710. Kirkekaffe. 

25. september er det høsttakkefest 

i Jar kirke 

SØNDAG 2. OKTOBER KL. 11.00 


Fellesgudstjeneste for Haslum og 

Jar menigheter i Jar kirke. Dåp. 

Nattverd. Olaf Kind. Maria Hansli. 




Fellesgudstjeneste for Haslum og 

Jar menigheter i Haslum kirke. 

Eva Klokkerud. 



Gudstjeneste. Dåp. Nattverd. 

Britt Aanes Ekhougen. Gunnel 

Johansson Rø. Maria Hansli. 

Offer: Menighetens eget arbeid. 





Utdeling av 4årsbok. Britt Aanes 

Ekhougen. Caroline Hillestad. 

Nikolai Hansli. 

Offer: TV-aksjonen. Kirkekaffe. 



Bots- og bønnedag 

Gudstjeneste. Olaf Kind. Maria 

Hansli. 

Offer: MAF Mission Aviation fellowship. 


SØNDAG 6. NOVEMBER 

KL. 11.00 

Allehelgensdag. 

Dåp. Nattverd. Britt Aanes 

Ekhougen. Gunnel Johansson Rø. 

Maria Hansli. Offer: Stefanusalliansen. 



KL. 19.00 

Allehelgen Minnegudstjeneste. 

Britt Aanes Ekhougen. Gunnel 

Johansson Rø. Maria Hansli. 

Åpen kirke 1 time før og etter 

gudstjenesten. 


KL. 11.00 



Olaf Kind. Maria Hansli. Offer: 

Menighetens arbeid. Kirkeskyss: 

ring 06710. 

SØNDAG 20. NOVEMBER KL. 

11.00 

Kristi Kongedag 


Britt Aanes Ekhougen. Nikolai 

Hansli. Salg av varer fra julemarkedet. 


SØNDAG 27. NOVEMBER KL. 

11.00 

1. søndag i advent 

Lys våken-gudstjeneste. Nattverd. 

Olaf Kind. Ingeborg Fink 

Sørheim. Caroline Hillestad. 

Maria Hansli. 

Offer: St. Petri barnehjem i Estland. 


SØNDAG 4. DESEMBER 

KL. 11.00 


Adventsgudstjeneste. Dåp. 

Nattverd. Britt Aanes Ekhougen. 

Maria Hansli. 

Offer: Menighetens eget arbeid. 



KL. 11.00 


Adventsgudstjeneste. Dåp. Nattverd. 

Olaf Kind. Mathias Sørbø. 



KL. 11.00 


Fellesgudstjeneste i Østerås 

kirke. Ingen gudstjeneste i Jar 

kirke denne dagen. 

LØRDAG 24. DESEMBER 

KL. 11.30 

Julaften 

Julaftensgudstjeneste på 

Nordraaks vei bo – og behangssenter. 

Gunnel Johansson Rø. 

Maria Hansli. 

KL. 13.00, 14.30 og 16.00 

Julaftensgudstjenester. Britt 

Aanes Ekhougen. Maria Hansli. 

Offer: Kirkens nødhjelp/vennskapsmenigheten. 


KL. 11.00 

1. juledag 

Gudstjeneste. Britt Aanes 

Ekhougen. Maria Hansli. 

20

DET SKJER I JAR 

Møtesteder for Jar-folk i alle aldre 

Gunnar Næsheim 

blir pensjonist 

Jar menighet har mange 

faste arrangementer, møtesteder 

og tilbud til dere som 

bor i nærmiljøet. 

GUDSTJENESTELIV 

Menigheten har et variert 

gudstjenesteliv og er en aktiv 

flergenerasjonsmenighet. 

Oversikt over forestående 

gudstjenester finner du på 

forrige side. 

ETTER SKOLETID 

Mye moro for tweens, 

4.-7. klasse. Hver onsdag i 

menighetssalen fra 14:30 til 

17:00 

BABYSANG 

Hyggelig sangstund for de 

aller minste i kirkerommet og 

gratis lunsj etterpå. 

Hver mandag kl.11:30 

SKRAVLEKOPPEN 

Kaffe og uformell prat i menighetssalen 

kl 12:00 - de tre 

første tirsdagene i måneden 

(når det ikke er formiddagstreff). 

FORMIDDAGSTREFF 

Siste tirsdag i måneden er det 

formiddagstreff i menighetssalen 

- kl.12:00-14:00. 

God mat, flott program, kaffe 

og gode samtaler. 

LIVSFILOSOFISK 

TENKEGRUPPE 

En times samtale om livets 

store og ikke så store 

spørsmål. Møter i det lille 

kapellet annenhver mandag 

kl 13.15-14.15. 

ONSDAGSMØTER 

En samling der forkynnelsen 

står i sentrum, arraneres 

(vanligvis) siste onsdag i 

måneden kl 19:30 i menighetssalen. 

TÅRNFRID-SAMLINGER 

Tårnfrid-nettverket er et 

pusterom for travle kvinner i 

Bærums området. På samlinger 

i Jar menighetshus tas 

det opp aktuelle og verdiorienterte 

temaer. 

To tirsdager i halvåret, kl 

19:30 i menighetssalen. 

JATSI 

Jatsi er ungdomsklubben 

vår for deg som er i alderen 

13-19. Møtes annenhver torsdag 

(partallsuker) kl.18:00- 

21:00 til spill, kiosk & godt 

fellesskap 

DIAKONALE TILTAK 

BESØKSTJENESTE 

Menigheten har en besøkstjeneste 

som avlegger hjemmebesøk 

til dem som har behov. 

SORGGRUPPE 

Diakonene i bærumsmenighetene 

samarbeider om 

sorggrupper for enker og 

enkemenn. 

VED SAMLIVSBRUDD 

Kirken i Bærum inviterer til 

samtalegrupper for separerte 

og skilte som strever med 

vansker knyttet til samlivsbrudd. 

NOEN Å SNAKKE MED? 

Ønsker samtale med prest 

eller diakon i menigheten? Ta 

kontakt per telefon, sms eller 

epost. Kontaktdetaljer finner 

du på side 2. 

Kommende arrangementer, 

tid og sted: 

Se kalender på 

Jar menighets nettsider: 

www.jar-menighet.no/ 

Kalender 

Nåværende prost i Bærum, 

Gunnar Næsheim, går til 

høsten av med pensjon. Han 

har da jobbet 39 år i kirken 

i Bærum, 13 av disse som 

prost. 

Næsheim har jobbet i 

Holmen, Nordberg, Snarøya, 

Helgerud og Lommedalen 

kirker. Han har døpt 1.500 

bæringer, konfirmert over 

1.000, begravet over 800, viet 

mer enn 200 par. 

Som prest inviterte han 

idrettslagene inn i Lommedalen 

kirke. Bueskyttere fikk 

skyte på blink inne i kirken og 

cheerleadere hadde oppvisning 

før dåpen. 

En prost er øverste kirkefaglige 

leder i et prosti, leder 

for alle prestene og rapporterer 

selv direkte til biskopen. I 

Bærum er prostiet geografisk 

likt kommunen. 

Den nye prosten, Ingeborg 

Sommer, innsettes i Høvik 

kirke 16.oktober. 

Se side 9 

21

Livets gang 

DØPTE 

Emil Iversen Bø 

Idun Iversen Bø 

Hermine Margereta Fornell 

Erik Reier-Nilsen 

Ava Parnianfard 

Martin Kro 

Louise Benedikte Standnes 

Meyer 

Jakob Ommundsen 

Signe Margrethe Lande 

Tor Andersen 

Casper Menne Reiten 

Emil Kleven-Wold 

Sonja Margrethe Myklebust 

Elise Morland-Vincent 

Matias Dyhre Grotle 

Pelle Fransson Gundersen 

Lucas Berger Müller 

Alfred Sande 

Hedda Hovde 

Marikken Sørensen Thue 

Peder Norheim Hjermann 

Nikoline Otilie Dørum Reiten 

Tom Ekrem 

Aksel Brænde Arnesen 

Clara Garberg Sjølie 

Tobias Hillesland 

William Oscar Edin-Jarstein 

Magnus Kværum Hæhre 

Filippa Josefin Klevstrand 

VIGDE 

Lise Gjone Hannestad og Daniel 

Henriksen 

Vibeke Røssum og Henrik Bager 

DØDE 

Rolf Bjarne Borge 

Jorunn Nelli Øien 

Liv Hjartøy Haug 

Grethe Kathrine Krohn 

Audny Soma Grødem 

Aslaug Aasmundsen 

Pål Hroar Vartdal 

Frederik Teis Schatvet 

Ole Peter Rostad 

Tom Ekrem 

Vera Bang Carlsen 

Nytt fra menighetsrådet 

Menighetsbladet, «Kirken på JAR» var hovedsak på 

menighetsrådets møte 24. mai. Redaksjonen var invitert 

til en samtale om profil, målgrupper og prioriteringer, 

samt konkrete ideer til oppslag og reportasjer 

i fremtidige utgivelser. Menighetsrådet hadde mye 

positivt å si om bladet og alt det frivillige arbeidet som 

legges ned av redaksjonsmedlemmer, skribenter og 

det store korpset av bladbærere som sikrer kostnadsfri 

distribusjon til 4.500 husstander. 

Menighetsrådet vedtok i mai å gi Kirkens Bymisjonen 

tillatelse til å sette opp kleskonteiner ved søppelskuret 

mot Wedel Jarlsbergs vei. Den er nå på plass. 

I juni arrangerte prostiet en inspirasjonskveld med 

temaet frivillighet og engasjement. Her var blant 

annet avtroppende prost Gunnar Næsheim, ordfører 

Lisbeth Hammer Krog, representant fra Røde kors og 

menighetsrådsleder fra Jar på talerlisten. En fin kveld 

med mye erfaring og ideutveksling på tvers av sokn 

blant frivillige og ansatte. 

Per Christian Kofstad, Leder i menighetsrådet 

Haslumseter Kapell i Bærumsmarka 

22 

DÅP I JAR KIRKE? 

TA KONTAKT MED KIRKETORGET TLF. 67 500 500 DER DU 

KAN SETTES VIDERE TIL MENIGHETENS PRESTER. 

Forsidebildet: Knut Christiansen 

Kombiner en søndagstur i marka 

med gudstjeneste kl 12.00 

Kapellet eies og drives på frivillig basis av 

menigheter i Bærum og Oslo vest. Ungdomsgrupper 

fra eiermenighetene hjelper til ved gudstjenestene 

og servering i peisestuen. 

Følg med på https://www.haslumseter.no

ANNONSERE 

HER? 

Kirken på Jar deles ut 

til over 4700 husstander 

i nærmiljøet. 

Kontakt oss for en god 

avtale: post.jar@kirken.no 

Gågaten Sandvika 

BRILLER - KONTAKTLINSER 

Timeavtale for 

Synstest/briller 67 54 70 20 

Kontaktlinser 67 54 67 83 

Jarveien 1, 

1358 Jar 

Tannlegene 

i Jarhuset 

Spesialister innenfor 

periodonti, oral protetikk, 

oral kirurgi og medisin, 

protetikk og bittfunksjon. 

Epost: post@tannlege-jarhuset.no 

Telefon: 67 53 63 72 

Joker Jar, Vollsveien 76 

åpent mandag til fredag 07-23 

lørdag og søndag 08-22 

Norges hyggeligste priser! 

ENKEL 

BEGRAVELSE*17.995,- 

VANLIG 


PÅKOSTET 


* Med seremoni. For all informasjon se: 

www.alleenbegravelsesbyrå.no 

Julemarked 

19. november 

Komitéen har startet planleggingen. 

Sett av datoen i kalenderen! 

Inntekten går til menighetens 

diakonale arbeid, og markedet er 

hyggelig og viktig for fellesskapet. 

Har du lyst til å bidra i planlegging 

og gjennomføring, eller med 

bakst, håndarbeid eller gevinster, 

ta kontakt med Gunnel Johansson 

Rø (telefon 982 67 840 eller epost 

gr733@kirken.no). 

DØGNÅPEN 

TELEFON: 224 24 224 

Mer Tårnfrid 

Tirsdag 1. november: 

Søvn 

Høsten andre Tårnfridkveld bli er møte 

med psykolog Nina Lang. Hun arbeider 

ved Diakonhjemmets sykehus, der 

hun blant annet har utviklet et kurs 

for mestring av søvnproblemer for 

pasienter med både somatisk sykdom 

og insomnia/søvnløshet. 

Se også side 8 

23

Tom Egil Hverven: Om tro i 

norsk samtidslitteratur 

Litteraturkveld 12. oktober kl. 19:30 i Jar kirke 

Det begynner å bli lenge siden 

kristendommen og Bibelen 

utgjorde en selvsagt og sentral 

ramme rundt alles liv. Likevel er 

det ikke så stor berøringsangst 

som det var, mellom litteratur og 

religion. 

Tekst: Olav Fylling 

Foto: Bjørnar Evenshaug 

Tom Egil Hverven er litteraturkritiker i 

Klassekampen og forfatter. Hans nyeste 

bok heter "Å lese etter troen". I denne 

boka spør han hvordan moderne norske 

forfattere behandler tro i en tid hvor 

den kristne troen ikke lenger er en felles 

referanseramme. Mest plass får Karl 

Ove Knausgård, Jon Fosse og Dag Solstad, 

men han er også innom en rekke 

andre forfattere, deriblant salmedikteren 

Svein Ellingsen. 

Med et avbrutt teologistudium og 

hovedfag i litteraturvitenskap i bagasjen 

gir han seg i kast med de ulike forfatterne. 

Han nøyer seg ikke med å skrive 

en ren litteraturanalyse — Problemstillingene 

knyttes til egne erfaringer. Det 

gjør at dette ikke bare er tanker som 

dukker opp hos ulike forfattere, det 

handler om livet. 

Når Hverven kommer til Jar kirke, er 

han på hjemmebane. Fra oppvekst på 

Hosle på 60-70 tallet husker han godt 

skolegudstjenestene i kirkerommet 

her. Nå er han tilbake for å dele viktige 

leseopplevelser. 

Dette blir en kveld som passer for flere 

enn lesehester med stor innsikt i norsk 

samtidslitteratur! Selv har jeg bare lest 

et par av bøkene han viser til. Likevel 

ble det interessant lesing. Jeg tror dette 

blir en kveld som passer for alle som er 

opptatt av livet og troen. 

Dette skriver 

anmelderen Jan Inge Sørbø: 

Når har ein forstått ein tekst? Eit 

svar er at ein ikkje har forstått før ein 

tolkar eige liv i lys av lesinga. 

I så fall kan ein seia at Tom Egil 

Hverven har forstått dei bøkene han 

skriv om. «Å lese etter troen» er 

nemleg både ei rekkje skarpsindige 

lesingar av nyare litteratur, og fragment 

av ein sjølvbiografi. 

Bøkene han les, kastar lys over 

viktige livserfaringar. Men frå livshistorie 

går forfattaren til periode-historie, 

og prøver å fange inn sitt tema 

i ei ganske presis historisk setting. 

[…] Hverven er ein av dei beste litteraturkritikarane 

her til lands. Det 

viser han også her. […]

Kirken på Jar 3-2022

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?