Vern Om Livet nr. 3-2022

VERN OM LIVET
Nr. 3 2022
Abort i
USA … 10
Ny styreleder i
Menneskeverd … 14
Nødskrik fra
fødeavdelingene … 16
VERDIFULL I
KRAFT AV Å VÆRE TIL
LISBETH HJORTLAND MÅTTE BEVISE AT HUN HADDE LIVETS RETT

VERN OM LIVET
Medlemsblad utgitt av Menneskeverd
Nr. 3 2022
Generalsekretær og ansvarlig redaktør:
Morten Dahle Stærk
morten@menneskeverd.no
Redaktør:
Susanne Ward Ådlandsvik
susanne@menneskeverd.no
Adresse:
Storgaten 10 b, 0155 Oslo
22 34 09 00
post@menneskeverd.no
www.menneskeverd.no
Layout: Miriam Sæter
Forsidefoto: Mirjam Dorthea Berg
Gaver til Menneskeverd:
3000.15.51228
Menneskeverds styre:
Hege Fagermoen (styreleder)
Anne-Grethe Akselsen
Frida Andersen Halleraker
Francesca Lønstad Bleken
Jens Espeland
Elisabeth Bakke Husabø
Håkon Sigland
Richard Aune (1. vara)
Ester Madelen Lorentzen (2. vara)
Mikal Valland Nordli (3. vara)
Rådgivende utvalg:
Faglig etisk utvalg og markedsutvalg
Opplag: 9.000
Trykkeri: Østfold Trykkeri
Medlem av
Innsamlingskontrollen
Menneskeverd er en livsvernorganisasjon og
jobber for å fremme livsrett, likeverd og
livshjelp. Vi vil synliggjøre verdien av ethvert
menneskeliv: Fra før vi er født, ved nedsatt
funksjonsevne og ved livets avslutning.
Menneskeverd har tre hovedroller: Vi vil gjennom
aktiv formidling bygge kunnskap og holdninger,
og motivere til innsats for menneskeverdet. Vi
vil være et kompetansesenter for dem som søker
informasjon om våre temaer. Vi vil være en aktør
som skaper politiske resultater.
Menneskeverd bygger sitt arbeid både på
det kristne menneskesynet og på Lejeuneerklæringen,
som begge sier at alle menneskeliv
er like mye verdt.
Synspunkt som kommer til uttrykk i Vern om
livets artikler og reportasjer, står for forfatterens/
intervjuobjektets egen regning. Menneskeverds
meninger kommer til uttrykk gjennom lederen
og kommentarer skrevet av personer i Menneskeverds
stab.
LIVSVERNBEVEGELSENS
STORE PRØVE
I juni ble den berømte dommen Roe mot Wade endret
etter at amerikansk høyesterett har fått ny sammensetning.
Flertallet konkluderte med at dommen fra 1973
hadde store mangler, og konsekvensen er at hver enkelt
amerikansk stat nå må ta stilling til hva slags abortpraksis de skal ha. Det vil
føre til svært store forskjeller mellom de ulike amerikanske statene.
I Norge har mediedekningen vært preget av at journalister og kommentatorer har
vært uenige i opphevelsen av dommen. Det har derfor vært underkommunisert hva
debatten knyttet til Roe mot Wade egentlig handler om. Den individuelle eiendomsretten
og privatretten står svært sterkt i USA. Den opprinnelige dommen fastslo at
fosteret er en del av morens eiendom, og at staten ikke kan lovregulere dette uten
å komme i konflikt med morens rettigheter.
Dette fikk på flere måter dramatiske konsekvenser for vestlig abortpolitikk. Det
er vanskelig å undervurdere betydningen som dommen fikk for lovgivere i hele
Europa. Den har fungert som en juridisk fortolkningsramme for argumentet om at
fosteret kun er en del av morens kropp. Det ligger en avhumanisering av fosteret
til grunn: Det gryende menneskelivet har ikke vært et eget rettssubjekt eller hatt
et selvstendig juridisk vern.
Internt i USA har loven hatt store konsekvenser: Opprinnelig ble det ikke satt noen
begrensninger på abortrettighetene. Først senere har abortretten blitt begrenset
av fosterets levedyktighet. Dette har igjen ført til de store kontroversene knyttet
til «partial birth abortion», den forferdelige praksisen der legen har måttet ta livet
av levedyktige foster rett før fødsel. Grunnen er at levedyktige foster (fra 21 uker
og oppover) har rettsvern idet det er født, men ikke så lenge det er på innsiden av
livmor. Per i dag er dette forbudt, men det er mange som ikke er klar over at dette
er en sentral grunn til at debatten er så polarisert i USA.
Opphevelsen av dommen har blitt forstått som den største seieren for den
amerikanske Pro Life-bevegelsen på 50 år. Selv med den svært kontroversielle
presidentperioden som har ledet opp til dette paradigmeskiftet, endrer ikke det
det prinsipielt viktige ved at fosterets rettigheter er styrket.
I USA, Sør-Amerika og i Europa skjer det samtidig akkurat nå en voldsom polarisering
av abortlovgivningen hvor det er vanskelig å finne gode forbilder for en
abortpolitikk som tar nødvendige hensyn både til svært sårbare kvinner og til
barnets rettigheter. Dessuten mangler flere av de landene som strammer inn, det
nødvendige sikkerhetsnettet for å ivareta enslige mødre og svakerestilte familier.
Å imøtekomme dette blir livsvernbevegelsens virkelig store prøve i tiden fremover.
Morten Dahle Stærk
Generalsekretær
INNHOLD
9 OFFENTLIG ABORTUTVALG
10 ABORT I USA
14 NY STYRELEDER I MENNESKEVERD
16 GJESTESKRIBENT
HANNE CHARLOTTE SCHJELDERUP
18 HISTORISK ÅRSMØTE
19 AKTUELT
MENNESKEVERDS STAB
Kristin Rudstaden
Fagansvarlig
Maria Elisabeth Selbekk
Informasjonsansvarlig
4BLE FORTALT AT
HUN IKKE BURDE
VÆRT FØDT
Susanne Ward Ådlandsvik
Informasjonskonsulent
Ingrid Ivo Vatnar Eikje
Prosjektleder
Mirjam Dorthea Berg
Prosjektmedarbeider
Vern om livet arbeider etter Vær Varsomplakatens
regler for god presseskikk.
ISSN: 0333-158X
Bjarne Fevang
Administrasjonsleder
Maria Victoria K. Aanje
Rådgiver
Sara Marie Grimstad
Undervisningsansvarlig
Fredrik Høst Hansen
Undervisningskonsulent

– De skulle
ikke angre på at
de fikk meg
Da Lisbeth Hjortland var liten, lå hun ofte under sofaen i stuen. Hun prøvde å gjøre seg
usynlig, for hun skulle jo ikke vært til. Det var i hvert fall det bestemoren fortalte henne
hver gang de møttes.
TEKST SUSANNE WARD ÅDLANDSVIK
FOTO MIRJAM DORTHEA BERG
To store, grønne øyne ser utover Oslofjorden en litt grå
junidag. I en leilighet på Lysaker brygge, syv minutter
fra Oslo sentrum, har Lisbeth og mannen Eirik bodd
de siste fire årene. Nå er det bare noen uker til ekteparet og
flyttelasset vender tilbake til huset i Ytre Arna utenfor Bergen.
– Vi flyttet til Oslo for å være i nærheten av barn og barnebarn,
forteller Lisbeth.
Nå har barnebarna blitt med foreldrene sine på en lang kjøretur
i en ombygd van. Eldstedatteren Julie er influenser og
skribent og har en Instagram-konto hvor hun deler alle sider
av livet som småbarnsmor på landeveien.
– De skal reise rundt i verden i et par år. Men vi skal heldigvis
møtes i England senere i sommer, sier hun.
Humor og selvironi
I likhet med datteren er også Lisbeth aktiv på Instagram. Hun
kaller seg «mormorpaa4hjul» og deler hverdagens gleder og
utfordringer med humor og selvironi.
Hun har rullestol, personlige assistenter og drikker vann
av en bitte liten kopp. Kroppen er rammet av Multippel
sklerose (MS), og nervesmerter gjør det vondt å løfte tyngre
ting. Likevel går hun ned trappene når vi skal ut for å ta bilder.
– Jeg trener så mye jeg orker. Det gjelder å ikke gi opp, men ha
fokus på alt jeg faktisk får til. Hvert fremskritt er en stor seier,
sier Lisbeth, og legger til at hun har et sterkt håp om å bli frisk.
– Jeg har opplevd å bli helbredet tidligere, derfor vet jeg at det
kan skje igjen, sier hun.
Legen anbefalte abort
Sykdom er bare en liten del av denne historien. Den handler
først og fremst om det å vokse opp med en følelse av å være
uønsket – og om veien til aksept og forsoning.
Vi må helt tilbake til slutten av 1960-tallet. Lisbeths mor var
43 år og hadde allerede tre barn mellom åtte og 17 år. Hun
hadde ingen planer om å få flere barn, og da det ble konstatert
at fjerdemann var på vei, anbefalte legen henne på det
sterkeste å ta abort. «Du er såpass gammel og bør ikke få flere
barn. Dessuten er det fare for Downs syndrom,» sa han.
– For mamma var det uaktuelt å ta abort, forteller Lisbeth.
På den tiden hadde legen i bygda mye autoritet og makt.
– Han presset på, men da trampet mamma i gulvet for å få
ham til å skjønne at hun ville bære fram barnet sitt. Det endte
med at legen nektet henne å komme til legekontoret under
– Det har tatt mange år å innse at jeg faktisk
var både elsket og ønsket, sier Lisbeth Hjortland.
4 5

svangerskapet, og hun ble derfor tvunget til å ta tre busser én
vei til et annet sykehus for kontroller.
Da Lisbeth skulle konfirmeres, kom ikke bestemoren – og hun
fikk heller ikke noen gave.
– Å bearbeide traumene fra barndommen har vært en lang og tidkrevende
prosess. Men det er så mye frihet på den andre siden, sier Lisbeth.
Sluttet å snakke med datteren
Lisbeths mormor mente også at det var stor skam å få barn i
40-årene, og sluttet å snakke med datteren sin da hun skjønte
at hun ville bære frem barnet.
– Denne tausheten var spesielt problematisk fordi hun bodde
i underetasjen i huset til foreldrene mine. Hun delte bad med
resten av familien, men nektet konsekvent å snakke med
mamma, forteller Lisbeth.
JEG HADDE JO TRODD I ALLE ÅR
AT JEG IKKE SKULLE VÆRT TIL, OG
KJENTE PÅ MYE SKAM. JEG TRODDE
IKKE JEG VAR VERDIG Å TA IMOT
VERKEN GAVER ELLER KJÆRLIGHET.
Fra den dagen Lisbeth ble født, en julidag i 1970, benyttet
bestemoren enhver anledning til å fortelle henne at hun ikke
burde vært til.
– «Det hadde vært best hvis moren din tok deg vekk mens
hun kunne,» sa hun til meg som liten. Brødrene og søsteren
min fikk gaver til jul og bursdag, men jeg fikk aldri noe. En
gang ga hun broren min en pose ostepop og en pose sjokoladepraliner.
Jeg måtte se på at han proppet i seg. «Jeg synes du
skal dele med Lisbeth», sa mamma, og da fikk jeg et par ostepop
og en pralin.
– Sa ikke foreldrene dine fra til henne at dette ikke var greit?
– Nei, de gjorde ikke det. Og som barn forsto jeg ikke hvorfor.
Jeg ønsket at de skulle stå opp for meg. Som voksen har jeg
skjønt at foreldrene mine ikke orket flere konfrontasjoner
med henne. Etter at hun sluttet å snakke med moren min,
ble det uutholdelig å ha henne boende i huset, så faren min
ba henne om å flytte. Dermed fortalte hun alle i bygda at hun
hadde blitt kastet ut av svigersønnen sin. Foreldrene mine
orket ikke flere opprivende konflikter, og forholdt seg tause
til uretten hun begikk overfor meg.
Snill og oppofrende
Lisbeth var ikke i tvil om at bestemoren hadde rett. Hun skulle
ikke vært født. Men den kreative og livlige lille jenta hadde en
sterk vilje, og bestemte seg for at familien ikke skulle angre
på at de fikk henne.
– Jeg ble snill og oppofrende og gjorde alt jeg fikk beskjed om.
Bestemor ville at jeg skulle klippe tåneglene hennes og skifte
bandasje på sårene hun hadde på leggene. Hver gang hun
overnattet, sov hun på mitt rom og beordret meg til å servere
henne frokost på sengen. Og hun var aldri fornøyd med det
jeg gjorde. Det var aldri bra nok.
– Hun mente jeg ikke var verdt å feire, sier Lisbeth stille.
De vonde erfaringene med bestemoren førte til at Lisbeth
ble redd for eldre mennesker. Hun trodde alle eldre var som
henne. Alle de andre besteforeldrene var døde, så mormoren
var den eneste nære eldre personen hun kjente til.
– Det var først da jeg møtte besteforeldrene til mannen min, at
jeg skjønte at eldre mennesker kunne være varme og hjertegode.
De var verdens nydeligste, og jeg fikk et veldig godt
forhold til dem. Samtidig var det sårt å innse hva jeg selv
hadde gått glipp av i oppveksten, forteller hun.
Ikke min skyld
Først i voksen alder forsto Lisbeth at det hun hadde vært utsatt
for, ikke var hennes skyld.
– I samtaler med kloke mennesker forsto jeg at det ikke var jeg
som var feil. Det var veldig forløsende. Jeg hadde jo trodd i alle
år at jeg ikke skulle vært til, og kjente på mye skam. Jeg trodde
ikke jeg var verdig å ta imot verken gaver eller kjærlighet. Jeg
måtte lære, skritt for skritt, at jeg var verdt noe.
Første gang hun hørte noen si at de var glad i henne,
lo hun bare.
– Jeg var 17 år, og det var min kommende ektemann som sa
det. «Sånn sier man bare på film,» lo jeg.
Etter denne kjærlighetserklæringen, begynte hun å si til foreldrene
sine at hun var glad i dem.
– Mamma svarte meg med et smil og «glad i deg også, vennen».
Og hun skrev på bursdagskort at hun var glad i meg. Pappa
klarte aldri å si det, men viste på mange andre måter at han
var glad i meg. På sine eldre dager sa han flere ganger: «Tenk
så heldige vi var som fikk deg». De hadde vokst opp i en annen
DET VAR FØRST DA JEG MØTTE
BESTEFORELDRENE TIL MANNEN MIN,
AT JEG SKJØNTE AT ELDRE MENNESKER
KUNNE VÆRE VARME OG HJERTEGODE.
tid, og var ikke vant til verbale uttrykk for kjærlighet. Men
jeg har mange gode barndomsminner fra opplevelser med
foreldrene mine, sier Lisbeth, og nevner blant annet fisketurer
med faren, byturer med moren, høytlesning og trøst.
– Etter at jeg ble voksen, kom faren min ofte innom grytidlig
om morgenen. Han hadde med seg ferske potetkaker og fyrte
opp i ovnen, så det var godt og varmt når jeg og resten av
familien sto opp. Og da jeg måtte ha rullestol, betalte han for
ny vei opp til huset, forteller Lisbeth.
Lisbeth Hjortland vokste opp med en mormor som sa til henne både med ord
og handlinger at hun ikke burde vært født.
– Etter to år med mye pandemi-isolasjon, er det fantastisk å være ute og
lukte på blomstene igjen, sier Lisbeth.
6
7

– Tilgivelse er et valg, men det er ikke bare enkelt, sier Lisbeth.
JEG TROR JEG HAR EN GAVE TIL Å OPPMUNTRE ANDRE, MEN
DET SKAL IKKE VÆRE EN PLIKT OG EN TVANGSTRØYE. DA
BLIR DET EN BYRDE. GLEDEN KOMMER NÅR JEG ER FRI FRA
BYRDEN OG HANDLER UT FRA ET OVERSKUDD.
Den vanskelige tilgivelsen
Hun bærer ikke nag til foreldrene sine for at de ikke sto opp
mot bestemoren. Hun har tilgitt både dem og bestemoren sin.
– Tilgivelse er et valg, men det er ikke bare enkelt, sier Lisbeth.
Noe av det som hjalp Lisbeth i prosessen med å tilgi, var
forståelsen av at bestemoren hadde hatt et vanskelig liv. Hun
bar på mye smerte som hun aldri fikk bearbeidet, og i stedet
tøt smerten ut og såret andre.
– Moren min fortalte meg noe av det bestemor hadde opplevd
i barndommen. I tillegg fikk jeg et syn hvor jeg så mye av
det hun hadde gått gjennom. Da jeg forsto hvor mye vondt
hun hadde opplevd, fikk jeg medfølelse med henne og kjente
en kjærlighet for henne. Etter dette, klarte jeg å tilgi. Og ble
samtidig fri fra skammen, forteller Lisbeth.
Da dette skjedde, hadde bestemoren vært død i mange år.
– Hun døde da jeg var 15, og jeg var 32 da jeg tilga henne. Det
har vært en lang og tidkrevende prosess. Men det er så mye
frihet på den andre siden. Jeg ville aldri taklet sykdommen
så godt som jeg gjør hvis jeg ikke hadde jobbet meg gjennom
disse traumene fra barndommen, forteller hun.
Lisbeth kan fortsatt kjenne på smerten når hun pirker borti
det vonde, men det er ikke lenger et åpent sår.
– Rundt jul og bursdager kan jeg bli minnet om gavene jeg
aldri fikk og forskjellsbehandlingen jeg ble utsatt for. Da
sier jeg til meg selv at ja, det var vondt, og kanskje gråter jeg
en skvett. Men jeg prøver å ikke grave meg ned i selvmedlidenheten.
I stedet forsøker jeg å vende blikket utover for
å se om det er noen jeg kan oppmuntre. Jeg tror jeg har en
gave til å oppmuntre andre, men det skal ikke være en plikt
og en tvangstrøye. Da blir det en byrde. Gleden kommer når
jeg er fri fra byrden og handler ut fra et overskudd, sier hun.
Verdifull og elsket
– Hva ville du sagt til 10 år gamle deg hvis du hadde hatt
mulighet?
– Du er verdifull og du er elsket og ønsket. Du er sterk og du
er verdt å bli sett og få gaver. Du er flink, men du trenger
ikke å være så flink. Du er bra bare fordi du er til. Mamma og
pappa er glad for at du ble født, selv om de ikke er så flinke
til å uttrykke det med ord. Og det er bestemoren din som har
skylden for det du blir utsatt for, det er ikke din feil. ◆
↘↘
↘
– Vårt håp er at utredningen kan lede til at nemndene blir ytterligere utbedret, slik at de bedre ivaretar
både mor og barn, sier Menneskeverds informasjonsansvarlig Maria Elisabeth Selbekk.
OFFENTLIG ABORTUTVALG
Regjeringen vil oppnevne et offentlig utvalg som skal se på abortlovens bestemmelser,
oppfølgingen av kvinner som tar abort og alternativer til dagens abortnemnder.
– Vi er glad for at regjeringen går bredt til verks i sammensetningen
av utvalgsmedlemmer og at de vil trekke
inn kompetanse på arvelige sykdommer, utviklingsavvik,
diagnostikk, filosofi og etikk, oppfølging og behandling av
gravide og erfaring fra abortnemnd, slik at de ulike synene på
spørsmålene det skal tas stilling, til er representert, sier informasjonsansvarlig
Maria Elisabeth Selbekk i Menneskeverd.
– Vi er også glad for at regjeringen beskytter helsepersonells
reservasjonsrett og vil forebygge svangerskapsavbrudd, men
vi er bekymret for at mandatet om å «vurdere alternativer til
dagens abortnemnder» legger en for sterk føring i retning av
å utvide abortgrensen, sier hun.
Svekkelse av fosterets rettigheter
Selbekk påpeker at en utvidelse av abortloven radikalt vil
svekke fosterets rettigheter i Norge.
– Menneskeverd er svært kritisk til å fjerne nemndene – en
ordning som ivaretar grunnleggende rettigheter for både
moren og barnet. Vi ønsker at nemndbehandlingen skal
fungere godt og ivareta mor og barn best mulig. Å se på nemndens
navn, rolle og funksjon kan føre til en bedre ivaretakelse
av mor og barn, men en fjerning av nemnden fram til uke 18,
som er fire måneder ut i svangerskapet, vil gjøre at saken ikke
blir prøvd juridisk. Vårt håp er at utredningen kan lede til at
nemndene blir ytterligere utbedret, slik at de bedre ivaretar
både mor og barn, og at ordningen blir enda bedre rustet til
å fungere godt i møte med komplekse saker.
Kan fungere som beskyttelse
Selbekk mener også det er en forutsetning i det videre
arbeidet med nemndordningen, at man utreder hvorfor
Sverige har dobbelt så høy forekomst av senabort som i Norge.
– Vi må få større klarhet i hvilken rolle lovverket spiller
for hvor mange som tar abort. Debatten de siste årene har
avdekket en rekke historier som viser hvordan nemnden kan
fungere som en beskyttelse for dem som er under press for å
ta abort. Dessuten må en utredning reflektere sammenhengen
med den teknologiske utviklingen, som har gitt oss enormt
mye kunnskap om fosteret.
Et stort paradoks
– Vi lever i en tid hvor gravide kan følge utviklingen til barnet
i magen fra uke til uke. Fra i år kan de fleste gravide se sitt
kommende barn på ultralyd allerede før dagens abortgrense
DEBATTEN DE SISTE ÅRENE HAR AVDEKKET EN REKKE HISTORIER SOM
VISER HVORDAN NEMNDEN KAN FUNGERE SOM EN BESKYTTELSE FOR DEM
SOM ER UNDER PRESS FOR Å TA ABORT.
på 12 uker. I dag har vi betydelig kunnskap om fosterets
utvikling helt fra befruktning og fram til fødsel. Det er derfor
et stort paradoks at flere partier nå arbeider for å svekke
fremfor å styrke fosterets rettigheter. Lover bør alltid tilpasses
ny kunnskap og den medisinske utviklingen, noe vi håper
utvalgets arbeid vil gjenspeile, avslutter Selbekk. ◆
FOTO ISTOCK
8 9

FOTO ISTOCK
HISTORISK
ABORTDOM I USA
I juni falt den føderale retten til abort i USA.
Hva vil skje nå?
TEKST KRISTIN RUDSTADEN OG MARIA ELISABETH SELBEKK
USAs høyesterett har satt til side den
føderale retten til abort og dermed
reversert standpunktet om at fosteret er
en del av den private eiendomsretten.
Denne sommeren har en hel
verden fulgt utviklingen rundt
abortlovgivningen i USA. 24. juni
satte USAs høyesterett til side kjennelsen
fra 1973 som innebar en føderal
rett til abort, også kjent som Roe mot
Wade. Med det har USAs høyesterett
reversert standpunktet om at fosteret
er en del av den private eiendomsretten
– et standpunkt som helt har satt
til side at fosteret har egne rettigheter.
Kjennelsen er derfor et gjennombrudd
for fosterets rettsvern og en
anerkjennelse av at det er to parter i
abortspørsmålet.
Retten til privatliv
Kjennelsen Roe mot Wade har sitt
opphav fra 1968, da 21 år gamle Norma
McCorvey oppdaget at hun var gravid
og søkte om abort. For å muliggjøre
en lovlig abort, dro hun til Dallas hvor
staten Texas lot kvinner som hadde blitt
voldtatt, ta abort. I McCorvey sitt forsøk
på å finne en abortinstitusjon kom hun
i kontakt med advokatene Linda Coffee
og Sarah Weddington, og de to advokatene
gikk til sak mot staten Texas i 1970.
I rettsdokumentene ble Norma kalt Jane
Roe, for å beskytte hennes identitet.
Den 22. januar 1973 kom dommen
i rettssaken hvor syv av dommerne
ga sin støtte til Roe, mens to ga sin
støtte til Henry Wade. Wade var
statsadvokat i Dallas og representant
for delstatens lover. Denne domsavgjørelsen
var basert på avgjørelsen
om at kvinners rett til abort er beskyttet
av de private rettigheter som bunner i
det fjortende tillegget til grunnloven.
Domsslutningen i USAs føderale
høyesterett i saken Roe mot Wade fra
1973 slo dermed fast at amerikanske
kvinner, basert på grunnlovens
USA MÅ NÅ SE NÆRMERE PÅ HVORFOR KVINNER
TAR ABORT, HVORDAN DE KAN FOREBYGGES OG
HVORDAN VILKÅRENE OG STØTTEORDNINGENE
RUNDT DEN GRAVIDE KAN FORBEDRES.
henvisning til retten til privatliv, har
rett til abort (med visse begrensninger)
helt fram til fødselen.
Tvunget til å åpne for abort
Konklusjonen til Høyesterett var at de
la svangerskapets inndeling i trimester
DET AMERIKANSKE HELSESYSTEMET HAR
STORE SVAKHETER, OG ABORT BLIR I MANGE
TILFELLER BRUKT SOM LØSNING PÅ STORE OG
STRUKTURELLE SAMFUNNSPROBLEMER.
til grunn. I første delen av trimesteret
var abort et spørsmål mellom en kvinne
og hennes lege. Delstaten kunne ikke
innskrenke eller regulere denne
muligheten; med andre ord etablerte
Høyesterett retten til selvbestemt abort
slik vi mer eller mindre kjenner den i
dag. I andre trimester kunne delstatene
regulere abort, men kun dersom slike
lover var ment for å beskytte morens
helse. I tredje trimester kunne delstatene
regulere og innskrenke
muligheten for abort relativt fritt, ettersom
det kunne begrunnes utfra at et
foster i denne perioden kunne være levedyktig
utenfor livmoren. Delstatene
kunne ikke motsette seg abort dersom
kvinnens helse sto i fare. Denne
dommen gikk over lover på delstatsnivå
som i 1973 kriminaliserte abort. Abort
var den gang kun tillatt i noen få stater,
men gjennom Roe mot Wade ble statene
tvunget til å åpne for abort.
Selvstendig rettsvern
Mange har tatt til orde for at det kan
være klokt å la en så etisk betent sak
som abortspørsmålet er, avgjøres
demokratisk på delstatsnivå. Roe mot
Wade har vært omdiskutert lenge, og
mange, blant andre tidligere høyesterettsdommer
Ruth Bader Ginsburg,
mente at dommen ikke ville stå seg
over tid. Dommen begrunner retten til
abort med grunnlovstillegg 14 – retten
til et privatliv. Tolkningen er tvilsom,
og kjennelsen hviler på et svakt
juridisk grunnlag. Tilsidesettingen av
kjennelsen er også en anerkjennelse
av den kunnskapen vi har i 2022 om
et fosters utvikling, og at vi har å gjøre
med et menneske på et tidlig stadium.
I 1973 argumenterte mange tilhengere
av fri abort for at fosteret var en
celleklump og at fosteret var en del av
kvinnens kropp. Kunnskapen vi har
opparbeidet oss ved ultralyd, forskning
på barnets utvikling, celler og DNA har
styrket argumentene for å tilkjenne
fosteret et selvstendig rettsvern.
Roe mot Wade har hatt stor betydning
for vestlig abortpolitikk, hvor USA lenge
har vært toneangivende. Kjennelsen
fra 1973 var også et eksempel for den
norske abortloven som kom noen år
etter. Når amerikansk abortpraksis nå
10 11

KUNNSKAPEN VI
HAR OPPARBEIDET
OSS VED ULTRALYD,
FORSKNING PÅ BARNETS
UTVIKLING, CELLER OG DNA
HAR GITT GRUNNLAG FOR
Å TILKJENNE FOSTERET
ET SELVSTENDIG
RETTSVERN.
skal avgjøres demokratisk og ikke gjennom
rettssystemet, har man mulighet
til å se nærmere på flere ulike faktorer
som er viktige i et samfunns håndtering
av uønskede graviditeter.
Store svakheter
Det amerikanske helsesystemet har
store svakheter, og abort blir i mange
tilfeller brukt som løsning på store og
strukturelle samfunnsproblemer. Dette
til tross for at abort aldri er en løsning
på samfunnsproblemer. I verste fall
tildekker det underliggende problemer
som særlig setter kvinner i en sårbar
situasjon. USA må nå se nærmere på
hvorfor kvinner tar abort, hvordan
aborter kan forebygges og hvordan
vilkårene og støtteordningene rundt
den gravide kan forbedres.
USA har verken fødselspermisjon eller
økonomiske støtteordninger for kvinner
som føder barn. Stillingsvernet for
gravide er svakt, og tilgangen til grunnleggende
helsehjelp avhenger ofte av
økonomi. Alt dette er faktorer som vi
vet er viktige i en kvinnes avgjørelse om
å beholde barnet. Allerede nå ser vi at
store bedrifter som Hennes&Mauritz,
Disney og Netflix tilbyr å dekke ansattes
abortreiser ut av delstaten dersom de
bor et sted hvor dette blir forbudt.
En mer progressiv handling er å
Ved å løse abortspørsmålet politisk har delstatene nå en mulighet til å anerkjenne
fosteret som et individ med rettigheter og legge til rette for et mer bærekraftig
samfunn som tar kvinner, barn og familier på alvor.
bruke ressursene på å kreve arbeidstakeres
rett til fødselspermisjon og
generelt gode, praktiske og økonomiske
ordninger som gjør det mulig
for alle å kombinere yrkesliv med det
å ha barn. Nå har USA mulighet til å se
nærmere på hvordan de kan innrette et
lovverk med nødvendige og målrettede
kompensasjoner.
I mange delstater er abortlovgivningen
svært liberal, noe som er en av
grunnene til at abortdebatten i USA
er så polarisert. Ingen land i Europa
har så liberale abortlover som de som
har vært i noen av USAs delstater. Ved
å løse abortspørsmålet politisk har
delstatene nå en mulighet til å
anerkjenne fosteret som et individ
med rettigheter og legge til rette for
et mer bærekraftig samfunn som tar
kvinner, barn og familier på alvor. ◆
– Ingenting kan måle
seg med dette for meg
I slutten av mai mottok sprinteren Salum Kashafali Livsvernprisen 2022 for åpenhet om sin alvorlige øyesykdom
og sitt engasjement for inkludering, mangfold og respekt, uavhengig av hvem du er og hvor du kommer fra.
TEKST MARIA ELISABETH SELBEKK
FOTO SUSANNE WARD ÅDLANDSVIK
– Det finnes ikke nok språk i verden
for å si hvor stort dette er for meg og
hva jeg føler nå – og jeg kan mange
språk, sa Salum Kashafali da han
mottok Livsvernprisen på Hotel
Continental i Oslo.
– Jeg vil takke Menneskeverd for denne
prisen. Dere står for det viktigste som
finnes: Ett liv, uendelig verdi. Jeg vet
hvordan det er å føle at man ikke har
noen plass i samfunnet. Da jeg mistet
synet mitt, var det det verste jeg har
opplevd. Der jeg kommer fra, hadde ikke
folk med nedsatt funksjonsevne noen
plass i samfunnet. Men det samfunnet
ser på som svakhet, det løfter jeg fram
som min styrke. Det driver meg hver
dag, sa Kashafali i sin tale, og fortsatte:
– Dette er tidenes pris. Ingenting kan
måle seg med dette for meg!
Ga prisen til sitt store forbilde
Til stor overraskelse for Salum og alle de
fremmøtte, var det seks år gamle Mollie
Bergersen Nilsen som overrakte prisen.
Mollie er blind og har Salum som sitt
store forbilde.
– Jeg liker han og han liker meg, utbrøt
hun til stor latter fra salen.
Blant de som bidro med hilsener til prisvinneren,
var tidligere generalsekretær
i Norges idrettsforbund, Inge Andersen,
som husker Salum fra hans tid som
ivrig fotballspiller i Loddefjord utenfor
Bergen.
DET SAMFUNNET SER
PÅ SOM SVAKHET,
DET LØFTER JEG FRAM
SOM MIN STYRKE.
– Idretten er det eneste språket alle i
verden snakker. Kaster du ut en ball, så
leker barna sammen, uavhengig av om de
snakker samme
språk. Idretten
er samlende
og gir fellesskap,
samhold
og tilhørighet.
Det har du vært
med å bidra
videre til, Salum,
ved at du gir alle
premiepengene
dine fra idretten
til å bygge skoler
for barn i Kongo,
sa Andersen.
Personlig helt
Knut Nystad og
Bjørnar Erikstad
fra Stiftelsen VI
Seks år gamle Mollie Bergersen Nilsen overrakte prisen til sitt store forbilde.
overrakte også
hilsener til prisvinneren.
– Du er min personlige helt og rollemodell.
Når jeg ser deg, tenker jeg på
tre ting: Håp, muligheter og drømmer,
sa Nystad.
– Det å takle å gå fra å se til å nesten
ikke kunne se, sier mye om mennesket
Salum. Du har valgt å ikke la det hindre
deg. Plutselig kan det skje en forandring
i livet til oss alle, og det er hva du velger
å gjøre med det, som er til eksempel for
oss, fortsatte Erikstad.
Gjort motgang om til styrke
Steffen Aabel, personlig venn av Salum
og representant fra Sponsor Insight,
startet sin hilsen med å spille av
et lydopptak fra da Salum vant NM i
finalen på 100-meter for funksjonsfriske
på Hamar i 2019:
– Det der er lyden av ekte glede, lyden
av at det umulige blir mulig, sa han, og
fortsatte:
– Ta det til dere når Salum sier at dette
er den fineste prisen han noensinne
kunne fått. For dette er en mann som
har vunnet mange medaljer, likevel
henger han denne prisen høyest. Salum,
Prisvinner Salum Kashafali og Menneskeverds
generalsekretær Morten Dahle Stærk.
din motgang og dine opplevelser er nok
til å knekke et menneske psykisk. Du
har opplevd borgerkrig, sult, rasisme og
det å miste synet. Det er nok til å knekke
et menneske. Men ikke deg, Salum.
Du har gjort motgang om til styrke. I
en verden som famler i blinde, er du
den som går foran og leder oss andre,
avsluttet Abel. ◆
12 13

NY STYRELEDER
I MENNESKEVERD
For påtroppende styreleder Hege Fagermoen går respekten for menneskets
iboende verdighet som en rød tråd gjennom livet.
TEKST OG FOTO SUSANNE WARD ÅDLANDSVIK
Hun har et barndomsminne fra
Bjølsenparken i Oslo, hvor hun
og moren møtte slitne, rusavhengige
mennesker.
– Moren min stoppet opp, slo av en prat
med de vi traff og ga dem noen kroner.
Hun sa til meg at det er så mye vi ikke
vet om hva mennesker har opplevd i
livet. Vi vet ikke hva som har gjort at de
er der de er i dag. Men de er mennesker,
og vi skal behandle dem med respekt.
Senere har jeg fått vite at mange av
dem som vanket der, var tidligere krigsseilere,
forteller hun.
Bestefaren hennes jobbet på blindeskolen
på Huseby, og hjem til ham kom det
ofte synshemmede og blinde på besøk.
– Det var alltid fokus på menneskers
ressurser, og ikke på deres funksjonsnedsettelser,
minnes Hege Fagermoen.
Ga gjenklang
Den nye styrelederen ble medlem i
Menneskeverd for om lag 20 år siden,
like etter at de to organisasjonene
Norsk Pro Vita og For Livsrett og
Menneskeverd ble fusjonert.
– Daværende generalsekretær Aud
Kvalbein bodde i nabolaget, og hvis jeg
husker riktig, var det hun som introduserte
meg for organisasjonen.
Menneskeverds fokus på ethvert
menneskes verdi, uavhengig av funksjonsnivå,
ga gjenklang hos meg, og det
krevde ikke så mye overtalelse å verve
meg, smiler hun.
I Vern om Livet
nr. 2-2003 fortalte
Hege og ektemannen
Jan Rune Fagermoen
om tapet av tre
ufødte barn.
MENNESKEVERDS FOKUS PÅ ETHVERT
MENNESKES VERDI, UAVHENGIG AV
FUNKSJONSNIVÅ, GA GJENKLANG HOS MEG.
– Vi må ikke måle menneskeverdet i
hva vi presterer og hvor vellykket vi er, sier
Hege Fagermoen, Menneskeverds nye styreleder.
Siden har hun fulgt Menneskeverd fra
sidelinjen.
– Jeg hadde blant annet stor nytte
og glede av Menneskeverds undervisningsmateriell
da jeg var eneprest i
Gudbrandsdalen. Det brukte jeg mye i
konfirmantarbeidet, forteller hun.
Bredde og åpenhet
Fagermoen er imponert over
Menneskeverds bredde og gjennomslagskraft.
– Organisasjonen er en stemme som
både løfter fram og utfordrer tanken
om hva menneskeverd er. Og det gjøres
på en måte som ivaretar nyansene og
helheten i debattene. Det gir stor troverdighet
at Menneskeverd knytter til seg
fagpersoner og fagkunnskap som grunnlag
for å danne meninger og fronte
verdier, sier hun.
– Menneskeverd når gjennom i media
og den offentlige samtalen. Det har
vært kjempegøy å følge utdelingen av
Livsvernprisen fra år til år og se hvor
mange ulike mennesker som har fått
prisen. Det sier litt om organisasjonens
åpenhet. Verdigrunnlaget er tydelig,
men samtidig er det rom for å lytte
til andre og samhandle med aktører
som ikke nødvendigvis deler alle
synspunkter.
Den gode samtalen
Hun trekker fram podkastene til Ivo
Vatnar Eikje, som hun mener er nok et
eksempel på bredden i organisasjonen.
– I disse podkastene møter vi alt fra
kjendisbloggere til tidligere drapsdømte.
Det synliggjør at temaet
menneskeverd favner vidt og handler
om mer enn abort og dødshjelp.
Bredden, åpenheten, gjennomslagskraften
og det faglige fundamentet er
noe av det jeg er mest imponert over og
gjerne vil fortsette å videreutvikle som
styreleder, sier hun.
Hva kan du ellers bidra med som
styreleder?
– Jeg ønsker å bidra til den gode
samtalen som kan føre oss videre. Så
håper jeg at jeg kan oppleves som en
støtte for den jobben de ansatte gjør,
og at jeg med mitt engasjement for
Menneskeverd kan være med å gjøre
organisasjonen kjent i egne kretser.
Mistet tre ufødte barn
For snart 20 år siden delte Hege og
ektemannen Jan Rune en personlig
historie i Vern om Livet. De fortalte om
sorgen over å miste tre ufødte barn, og
om hvordan hvert av disse livene hadde
verdi og fikk bety noe for andre.
– Alle de tre døde barna har tilhørt oss.
De har tilhørt vår glede og vår sorg og
har bidratt til å berike oss og andre, sa
ekteparet til Vern om Livet i 2003.
– Disse erfaringene har naturlig nok
preget meg og gitt meg et enda sterkere
engasjement for Menneskeverds hjertesaker,
avslutter Hege Fagermoen. ◆
14 15

FOTO PRIVAT
gjesteskribenten:
AV HANNE CHARLOTTE SCHJELDERUP
LEDER I JORDMORFORBUNDET NSF
LANDETS FØDENDE
FORTJENER BEDRE
Nødskriket fra fødeavdelingene kan ikke ignoreres lenger.
Landets fødende fortjener bedre, skriver gjesteskribent Hanne
Charlotte Schjelderup.
Helseminister Ingvild Kjerkhol har lovet et styrket
fødetilbud. Nå skjer det stikk motsatte. Alvorlige
kutt rammer fødende over hele landet.
Ved Ullevål sykehus besluttet ledelsen å stenge
ABC-klinikken i sommer for å spare penger.
Fødemottaket stengte om natten og på dagtid. I
helgene ble bemanningen redusert. I Harstad,
Narvik, Sandnessjøen, Mo i Rana, Kristiansund
og Gjøvik stengte fødeavdelingene periodevis
i sommer. Gynekolog Agnethe Lund leder
Kvinneklinikken og advarte nylig mot at Helse
Bergen bygger ned det allerede hardt pressede
tilbudet til føde- og barselkvinner, samt tilbudet
til gynekologiske pasienter i regionen. Flere andre
sykehusavdelinger og fødeklinikker rapporterer at
de vakler, og pasientsikkerheten trues.
Manglende planer
Fagfolk er lei av å leke butikk i et system som
ikke fungerer. Fagmiljøet varsler stadig om en
ekstremt krevende arbeidssituasjon. Det er plassmangel,
sammenslåtte avdelinger, mangel på folk,
skyhøyt sykefravær, ekstraarbeid og tusenvis av
udekte vakter. På tross av krisen i fødetilbudet,
har tillitsvalgte meldt om manglende planer for
rekruttering og beholdertiltak.
Arbeidet for jordmødre og gynekologer blir stadig
mer ressurskrevende. Nå blir hele 30 prosent av
alle fødsler satt i gang kunstig. Det er dobbelt så
stor andel som i 2008. Fødselsdepresjoner har økt
kraftig i kjølvannet av pandemien og redusert fødeog
barseltilbud.
Liggetid koster penger i dagens system, så barseltiden
kuttes til beinet selv om kvinnene som føder
i dag er sykere og eldre. Det er et stort paradoks
at mens fødslene blir mer kompliserte, fortsetter
trenden med å få kvinner som har født ut av sykehusene
fortest mulig. Liggetida skal ned fordi det
ikke er plass og nok folk til å ta seg av kvinnene
på sykehusene.
Gynekologene fortviler
I Jordmorforbundets nasjonale undersøkelse
(2021) svarer rundt 25 prosent at jordmorbemanningen
er redusert på tross av økende fødselstall.
Gynekologene fortviler over at ny bioteknologilov,
kombinert med dagens finansieringsmodell, ikke
muliggjør nødvendig rekruttering av fødselsleger
til det offentlige fødetilbudet.
Dagens ISF finansiering legger for sterke
føringer for prioritering og praksis i fødetilbudet.
Helsevesenet styres i foretak der budsjettet må
gå i balanse. Helseforetaksledere og byråkrater
regner fødsler som en produksjon. Tidligere
hadde sykehusene også underskudd, men kostnadene
ble dekket. Regningen for god behandling
var verdt kronene. Sånn er det ikke nå. Mindre
penger inn til fødeavdelingene gir direkte kutt i
kostnader. Systemet i helseforetakene sikrer ikke
at gode og kostnadseffektive fødetilbud utvikles
eller videreføres.
Ingen logikk
Jordmorforbundet har i en årrekke advart mot
at slik systemet er rigget, blir det fristende for
økonomene i helseforetakene å ta ut det økonomiske
potensialet som ligger i å bruke minst mulig
penger på fødsels- og barselomsorg. Vi ser ingen
logikk i at fødeavdelinger og barselavdelinger
straffes med lavere «inntjening» når jordmødre
og gynekologer jobber intenst for at mor og barn
skal unngå komplikasjoner under og etter fødsel.
Det mener vi det er på tide å ta tak i.
Helsedirektoratet har slått fast at dagens
finansieringsmodell ikke egner seg for fødselsomsorgen.
Riksrevisjonen viser at systemet fører
til sparetiltak som reduserer kvaliteten på fødetilbudet.
Fødeopprøret tiltar i styrke og brer om
seg. Det haster med endring av dagens finansiering.
Omlegging av finansieringen vil øke kvalitet
og styrke pasientsikkerheten i fødetilbudet.
Helsedirektoratet bør fortsette å utrede muligheten
for å finansiere (deler av) fødselsomsorgen som
helhetlige tjenesteforløp. En ny finansiering må
utvikles som et øremerket tilskudd, som tar utgangspunkt
i at kvalitetskravene i fødselsomsorgen er
ivaretatt. Dette vil hindre stadige kutt.
Forsvarlig og omsorgsfull hjelp
Helsetilsynet advarte nylig mot
at konsekvenser av kuttene
i fødetilbudet rammer
våre fødende kvinner:
«Helsetilsynet har
vist at årsaken til
alvorlige utfall i
fødselsomsorgen
ofte er systemsvikt,
herunder
mangler i rutiner
for samhandling,
implementering
av retningslinjer,
opplæring og
ferdighetstrening,
ansvarsforhold og
ikke minst arbeid
som skal forbedre
kvalitet og pasientsikkerhet»
(Johansen,
Braut, Øian, 2022).
Fødeenhetene må få
øremerkede midler som
kreves for at vi fagfolk
kan gi forsvarlig og
omsorgsfull hjelp. Det er
de ansvarlige politikernes
og myndigheters ansvar.
FOTO ISTOCK
Liggetid koster penger i dagens system, så barseltiden
kuttes til beinet selv om kvinnene som føder i dag er
sykere og eldre, skriver leder i Jordmorforbundet NSF,
Hanne Charlotte Schjelderup.
GYNEKOLOGENE FORTVILER OVER AT NY
BIOTEKNOLOGILOV, KOMBINERT MED DAGENS
FINANSIERINGSMODELL, IKKE MULIGGJØR
NØDVENDIG REKRUTTERING AV FØDSELSLEGER
TIL DET OFFENTLIGE FØDETILBUDET.
Foretakene står for fritt til å disponere pengene, og
det mangler nasjonal styring fra Helseministeren
for å løse krisen. Det er nå 250 ubesatte jordmorstillinger
i landets sykehus og få eller ingen
søkere til stillingene. Prekær jordmormangel er
en konsekvens av at helsesystemet ikke er rigget
på befolkningens premisser.
Fare for liv og helse
Eksemplene fra jordmødre i vår nasjonale
kartlegging om alvorlige hendelser som kunne
vært unngått om vi var nok jordmødre på jobb,
er mange og alvorlige. Jordmødrene melder at
de er oppgitte og redde for at de ikke klarer å
strekke seg lengre, slik at det også blir fare for liv
og helse. Jordmødre er livsviktig nøkkelpersonell
i helsevesenet. Derfor er utdanningsstillinger
særlig viktig for rekrutteringen. En tilsvarende
satsing som Leger i spesialisering ble tilgodesett
i Statsbudsjettet 2021, vil være naturlig å legge
til grunn også for jordmødre. Nå forlater
jordmødrene sykehusene til fordel
for kommunale stillinger. Det er
alarmerende at 60 prosent
av jordmødrene vurderer
å slutte på grunn
av for tøff arbeidsbelastning
og for
dårlige arbeidsvilkår.
Bærekraft er å
satse på nok jordmødre
ansatt i et
sterkt offentlig
fødetilbud for å
møte befolkningens
behov for
livsviktig kompetanse.
Da må det
fulle stillinger til
og et tydelig mandat
for bruk av jordmødres
kompetanse i
kommunene og i foretak.
Det er kostnadseffektivt,
virker rekrutterende, vil
avlaste mangel på gynekologer
og ikke minst løse
fastlegekrisen. Akkurat her
har vi ikke råd til å trå feil. ◆
16 17

ÅRSMØTE MED
JUBILEUMSPREG
Avtroppende styremedlemmer Magnus Killingland
og Ragnhild Helena Aadland Høen.
Marit Ecklo Brevik ble takket av etter fire år som
styreleder i Menneskeverd.
NY ABORTDEBATT
Menneskeverd arrangerte «Den store
abortdebatten 2.0» i samarbeid med Sex
og samfunn under Arendalsuka i august.
De to organisasjonene plukket opp tråden
fra fjorårets abortdebatt og tok utgangspunkt
i regjeringens mye omtalte abortutvalg.
Med debatten ønsket de å utfordre
abortutvalget til å se på abort i et større
perspektiv. Spørsmålene som ble debattert,
var blant annet:
• Er det retten til fri abort eller retten til å
velge å gjennomføre svangerskapet som er
utfordringen i dagens samfunn?
• Hvordan forebygger vi uønskede svangerskap på best mulig måte?
• Hvordan gir vi de som har blitt uønsket gravide, best mulige
forutsetninger for å gjennomføre svangerskapet dersom de ønsker det?
Overlegene Anne Eskild og Mette Løkeland holdt innlegg med etterfølgende
debatt med Cecilie Myrseth, helsepolitisk talsperson for Ap, Olaug Bollestad,
partileder for KrF, Sandra Bruflot, Stortingsrepresentant for H og Seher
Aydar, Stortingsrepresentant for Rødt. Debatten ble ledet av Emil André
Erstad, kommentator i Vårt Land.
FOTO MARIA ELISABETH SELBEKK
Det viktigste vi kan lære av abortdebatten
i USA er at en abortlov må
være balansert og ikke for ekstrem på
noen sider. En for streng lov fører til et
autoritært samfunn, og en for liberal lov
kan føre til et dehumanisert samfunn
(…) Abort dreier seg tross alt om død
eller liv. Det blir for enkelt å avfeie dem
som ikke støtter kvinnens ubegrensede
selvbestemmelse, som kvinnefiendtlige
og høyreekstreme. Tvert om, det er et
demokratisk sunnhetstegn hvis vi har en
rolig samfunnsdebatt om slike spørsmål.
Professor i pediatri, Ola Didrik Saugstad,
til Aftenposten, 20. mai 2022
Tidligere styreleder Arnfinn Halderaker, tidligere generalsekretær Aud Kvalbein, tidligere styreleder Asle
Dingstad og nåværende generalsekretær Morten Dahle Stærk markerte 20-årsjubileet med marsipankake.
Endelig kunne årsmøtet i Menneskeverd arrangeres fysisk, etter
at det måtte avholdes digitalt på grunn av pandemien i 2020. I
slutten av april møttes delegater, styremedlemmer og stab på
Anker hotell i Oslo.
TEKST OG FOTO SUSANNE WARD ÅDLANDSVIK
I tillegg til ordinære årsmøtesaker ble
det også tid til en aldri så liten jubileumsmarkering.
I år er det nemlig 20 år
siden organisasjonen Menneskeverd
så dagens lys, etter at «Norsk Pro Vita»
og «For Livsrett og Menneskeverd» slo
seg sammen.
Tidligere generalsekretær Aud
Kvalbein og tidligere styreleder Arnfinn
Halderaker ga forsamlingen historiske
glimt fra Menneskeverds spede begynnelse,
og en stor marsipankake bidro til
å øke feststemningen.
Årsmøtet fikk også et innblikk i hva
Menneskeverds stab jobber med.
Undervisningsansvarlig Sara Marie
Grimstad fortalte om hvordan hun
og kollega Fredrik Høst Hansen
presenterer Menneskeverds temaer
for ungdommer de møter i ulike
undervisningssituasjoner.
Historieforteller Mirjam Dorthea Berg
fortalte om «Prosjekt Forebygging» og
hvordan hun jobber med å formidle
historier, og informasjonsanvarlig
Maria Elisabeth Selbekk fortalte hvordan
informasjonsteamet jobber.
Marit Ecklo Brevik, som har vært
styreleder siden 2018, ble takket av.
Det samme ble de to styremedlemmene
Magnus Killingland og Ragnhild Helena
Aadland Høen.
Sara Marie Grimstad fortalte om Menneskeverds
undervisningsopplegg.
Mirjam Dorthea Berg fortalte om «Prosjekt
Forebygging».
Årsmøtet valgte nytt styre, og følgende
personer er valgt for perioden
2022-2024:
Hege Fagermoen (styreleder)
Anne-Grethe Akselsen
Frida Andersen Halleraker
Francesca Lønstad Bleken
Jens Espeland
Elisabeth Bakke Husabø
Håkon Sigland
Richard Aune (1. vara)
Ester Madelen Lorentzen (2. vara)
Mikal Valland Nordli (3. vara)
TAKK TIL ANNE KARI
Menneskeverds administrasjonssekretær, Anne Kari
Sorknes, gikk av med pensjon 1. juni etter hele 26 år
som ansatt i organisasjonen. Sorknes ble ansatt i Norsk
Pro Vita i 1996 og spilte en nøkkelrolle for å etablere
organisasjonens første digitale medlemsregister. Da Norsk
Pro Vita og For Livsrett og Menneskeverd slo seg sammen
til Menneskeverd i 2002, ble disse viktige oppgavene igjen aktualisert når
to medlemsregistre skulle slås sammen til ett. Menneskeverd har som
alle andre virksomheter gjennomgått store endringer de siste tiårene.
Sorknes har med sitt blikk for kvalitet og med sin systemforståelse gjort
et svært viktig arbeid for organisasjonen, og hun har ønsket forbedringer
og fornyelse velkommen hele veien. Hun har i tillegg til de administrative
oppgavene vært en uvurderlig korrekturleser av Vern om Livet – et arbeid
vi er glade for at hun vil fortsette med i sin nye tilværelse som pensjonist.
Staben vil savne en trofast, dedikert og humørfylt medarbeider!
Morten Dahle Stærk
STORTINGSHØRING
I slutten av april deltok informasjonsansvarlig
Maria Elisabeth Selbekk og
fagansvarlig Kristin Rudstaden på en høring
på Stortinget i forbindelse med Venstres
forslag om utvidelse av abortgrensen fra
uke 12 til uke 18.
– En slik utvidelse innebærer at vi omdefinerer når et menneske får verdi
og når det har krav på juridisk vern. Det er en degradering av menneskeverdet
å frata ufødt liv eksisterende rettigheter, sa Selbekk og Rudstaden.
Jeg tror en av årsakene til at det er
mye fordommer rundt unge fedre er at vi
ikke har hørt så mye om dem. Mange har
et inntrykk av at unge fedre forlater mor
og barn. Eller at unge fester hele tiden
(...) Alderen din har ikke noe å si for
om du er en god forelder. Det er mye
viktigere at du er en god, kjærlig,
tålmodig og omsorgsfull person.
Kjetil Hallingstad (20) som ble far som
19-åring til NRK P3, 13. juni 2022
I boken skriver jeg om ting vi kanskje
ikke alltid snakker så høyt om, sånn
som for eksempel ventesorg. Det å
vente på at den nærmeste i livet ditt
skal dø, er utmattende, men hvordan
skal vi klare å gå videre om vi ikke kan
anerkjenne hvordan det egentlig er? (…)
Det har vært viktig å vise at det går an
å åpne opp og dele av seg selv – selv
midt i det vonde. Og ikke minst, å vise
at vi kan finne kjærlighet midt i sorg
og smerte.
Nina Galaasen, forfatter av boken «Mens
bladene faller. Tro, håp, kjærlighet», som hun
skrev etter at ektemannen Charles døde av
kreft, til vi.no 11. august 2022.
18 19

Returadresse: Menneskeverd, Storgaten 10b, 0155 Oslo
Fersk film om livets under
Menneskeverd ønsker å skape fascinasjon for det lille barnet i mammas mage
og vise hvor komplekst det lille mennesket er fra startstreken av. Vi har fulgt
Maria (31) gjennom den ni måneder lange reisen. Gjennom filmen får du se
hvordan babyen utvikler seg, og du får et godt et innblikk i både gleder og
utfordringer som oppstår når en ny verdensborger er på vei.
SCANN QR-KODEN NEDENFOR
MED MOBILEN DIN, DA KOMMER
DU RETT TIL FILMEN.