Levle med lesersørvis

LEVLE MED
LESERSØRVIS
Hvordan bygge bro mellom dataspill og bok

Dette heftet er skrevet av Karen Birgitte Borud fra Verdal folkebibliotek i
samarbeid med Vestfold og Telemark fylkesbibliotek og Viken fylkesbibliotek.
Layout og illustrasjoner er laget av Karine Dalene og Andreas Iversen. Heftet
er en del av prosjektet Formidlingskompetanse i folkebibliotek, som er støttet
av Nasjonalbiblioteket.

Kjære bibliotekar!
Har du mange lånere som er glade i dataspill?
Kanskje noen av dem er gamere som tror at lesing er
kjedelige greier? Da er denne brosjyren til deg –
og til dem.
Bøker og dataspill har mye til felles. De gir deg mulighet til å
utforske andre verdener og leve deg inn i andres liv. De kan
sette seg dypt i sjelen og få deg til å tenke, eller bare gi deg
god underholdning og et skikkelig adrenalinkick. Men både spill
og bøker finnes i mange varianter, og det er individuelt hva en
person liker. Noen leser grøssere, og andre spiller flysimulator.
Noen synes fantasy er det eneste som gjelder, og andre vil bare ha
en lykkelig slutt.
I dette heftet gir vi en kort introduksjon til noen kjente spill. Vi
viser hvordan appellfaktorene i lesersørvis også kan gjelde for
dataspill, og hva du bør være ekstra oppmerksom på når du
snakker med en låner om dataspill og bøker. Slik håper vi at
det kan bli enklere å bruke dataspill som inngang til å formidle
bøker eller andre medier.
Vi har også laget et sett med brosjyrer som inneholder bokforslag
til de ulike spillene. Her har vi brukt appellfaktorer for å
finne bøker som kan interessere gameren. Skriv gjerne ut brosjyrene
og del dem på ditt bibliotek.
Du finner dette heftet og brosjyrene på
www.lesersorvis.no.
01

INNHOLD
Hvordan snakke om dataspill?
Appellfaktorer i spill og bok
Introduksjon til spillbrosjyrer
3-4
5-6
7-11
AMONG US
FORTNITE
MINECRAFT
THE WITCHER/SKYRIM/DA:INQUISITION
LIFE IS STRANGE
FIVE NIGHTS AT FREDDY’S
HADES
7
8
8
9
9
10
11

Hvordan snakke om dataspill?
Hvis du ikke gamer selv, er det nyttig å vite at variasjonen er
større i spill enn i bøker. Det skyldes blant annet at det er flere
faktorer i sving. De tre viktigste er:
• Gameplay (spillmekanismer, spillopplevelse): Hvordan
håndteres spillet?
• Audiovisuelle elementer (lyd- og bildekomponenter): Hvordan
blir sansene trigget?
• Sosiale aspekter: Hvem spiller man med?
Vi skal gå litt nærmere inn på hver faktor.
Gameplay er måten man går fram på for å få progresjon i spillet.
Det kan være veldig enkelt, som i de fleste spill av typen “Visual
Novels” (interaktive, visuelle historier). Historien blir fortalt
gjennom tekst, og du klikker på skjermen for å komme videre.
Andre spill kan derimot være svært kompliserte, for eksempel
Fortnite og lignende skytespill. Samtidig som du beveger deg i
en 3D-verden, skal du både følge med på verdenen rundt deg
gjennom et lite kart i hjørnet, holde oversikt over ressursene du
har samlet, og ha samtaler med de du spiller med.
03

Audiovisuelle elementer kjenner vi godt fra film og TV, og
de har ofte mye å si for stemningen i spillet. Mens Marioseriens
musikk og sterke farger gjør deg glad, er ingenting mer
skremmende enn lyden av skritt eller en dør som åpnes i et godt
komponert skrekkspill.
Det
sosiale
aspektet
står over alt
annet for mange
spillere. De
elsker å spille
på lag i PvEA
(Player versus
Environment) og
samarbeide om å
drepe gigantiske
World Bosses. De
digger en heftig
duell i PvP (Player
versus Player)
hvor de får banke
bestekompisen
- for så å tape
neste rematch.
De koser seg
med å chatte i vei
mens de utforsker
et nytt map i et
stort sandboxspill.
Finnes det
en lesesirkel eller
bokklubb som kan matche dette?

Har du tenkt på at
• Jenter bruker av og til en mannlig
avatar og stemmeforvrenging
fordi de ikke føler seg velkomne i
guttedominerte spill.
• Det finnes mange flere spill med gutter
enn jenter i hovedrollen. Søk etter
emneknaggen “female protagonist”!
• Spill er en måte å være
sammen med venner
på. Biblioteket kan
bidra til at det blir en
arena for alle.
04

Appellfaktorer i spill og bok
Lesersørvis gir et språk og et system for det mange av oss
gjør allerede, også når vi formidler spill. Selv om appellfaktorene
fra lesersørvis baserer seg på bøker, kan de i stor grad
også brukes om mange spill – vel å merke spill som har en
slags «historie» i seg. Det er vanskelig å finne bøker som
ligner på spill av typen Tetris.
Appellfaktorene kommer litt ulikt til uttrykk i spill og i bøker.
Vi tar derfor en kort gjennomgang av hver appellfaktor fra et
spillperspektiv:
Visste du at
lesersørvis er en formidlingsmetode
som opprinnelig ble utviklet for
bøker. Metoden hjelper deg med å
identifisere hva en leser har likt i en
bok, og foreslå nye bøker ved hjelp
av det vi kaller appellfaktorer.
På lesersorvis.no kan du laste ned
Lesersørvishåndboka og
Lesersørvis til barn.

TEMPO
Tempo i spill kan være vanskelig å definere.
Opplevelsen
KARAKTERER
varierer ut fra:
• TONEgameplay
• spillerens ferdighetsnivå
• muligheten til å påvirke tempoet selv
BAKGRUNNSRAMME
En uerfaren spiller kan bli stresset av et komplisert gameplay, slik
at HENDELSESFORLØP
tempoet virker høyere enn det gjør for en mer erfaren spiller.
Og der én spiller velger å rase gjennom en “main story”, kan en
annen ta seg tid til for eksempel å utforske naturen og ta bilder
av SPRÅK soloppgangen.
TEMPO
KARAKTERER
Karakterer kan være like viktige eller uviktige, dype eller flate,
i spill TONE som i bøker. Den store forskjellen er at du som spiller ofte
kan velge hvilken karakter du vil være. Spillere som er glad i å
bygge BAKGRUNNSRAMME
karakterer (Character Customization) og å kunne styre
karakterens valg og personlighet, blir ofte mer bevisste på hvilke
karakterer de foretrekker. Da blir det enklere å finne ut hvilke
karaktertyper
HENDELSESFORLØP
de liker, og ut fra dette foreslå bøker.
SPRÅK
05

TEMPO
KARAKTERER
TONE
Når det gjelder tone, er likhetene større mellom spill og film, enn
mellom TEMPO BAKGRUNNSRAMME
spill og bok. Spillets tone er tett knyttet til audiovisuelle
elementer. Ofte er det lettere å finne ut hvilken tone eller stemning
KARAKTERER
HENDELSESFORLØP
en spiller liker, enn en leser – særlig i møte med barn. Hvis
du spør en spiller om musikk, karakterdesign og farger i et spill
hen nylig har spilt og likt, vil du fort få et inntrykk av tonen.
TONE SPRÅK
BAKGRUNNSRAMME
Bakgrunnsramme kan være akkurat like viktig og like lett å identifisere
HENDELSESFORLØP
i spill som i bøker. Men vær oppmerksom på at spillere i
større grad kan velge å involvere seg i bakgrunnsrammen. Mange
SPRÅK
spill med avansert verdensbygging tilbyr ekstramateriale til
lesning gjennom “Lore Entries”.
Hvilke appellfaktorer hver enkelt spiller vektlegger i et spill, vil
selvsagt variere – slik det også er med lesere og bøker. Spillere
har imidlertid mer frihet til å ignorere de delene av historien som
ikke interesserer dem.

TONE
BAKGRUNNSRAMME
TEMPO
HENDELSESFORLØP
Minst forskjell mellom spill og bøker er det kanskje når vi kommer
KARAKTERER
SPRÅK til hendelsesforløp. Legg likevel merke til at gameplay ofte
har en viktig rolle når spillets hendelsesforløp er overraskende
eller interessant. Noen spill lar deg velge og bytte synsvinkel når
du
TONE
selv vil, mens andre lar deg manipulere tiden, for eksempel
gjennom en tidslinje med loop. Slik kan du oppleve samme historie
BAKGRUNNSRAMME
flere ganger, med stadig nye detaljer. Flashbacks, cliffhangers,
bruk av drømmer, overraskende vendinger – alt du finner i
bøker, kan du også finne i spill.
HENDELSESFORLØP
SPRÅK
I spill kommer språket til uttrykk på flere måter enn i bøker.
Mengden tekst i spill varierer fra ingenting til utelukkende tekst.
Kanskje bruker spillet bare dialog, som i en film eller et skuespill.
Dialogen kan være basert på ord, men også bare lyder. Det gjør
at språket i spill være litt vanskelig å beskrive eller sammenligne
med bøker.
06

Introduksjon til spillbrosjyrer
Til dette heftet har vi laget en rekke brosjyrer som du kan dele
med gamerne på bibliotek ditt. Brosjyrene tar for seg noen populære
spill med tilhørende appellfaktorer og bokforslag.
Her er en kort presentasjon av hvert spill:
Visste du at
bibliotekutvikling.no har
et gratis nettkurs om
spillformidling i bibliotek?
Kurset er både for nye
og mer erfarne
spillformidlere.

Mange spillere fikk øynene opp for dette forholdsvis enkle spillet
da Covid-19 kom. Ikke så rart, siden spillet er veldig sosialt og
kan spilles sammen med venner, uten at man må samles fysisk i
et rom.
Among Us baserer seg på gamle partyspill, som Mafia. Men
det er lagt til flere elementer, som at du beveger deg rundt på
et romskip og utfører små minispill mens du jakter etter farlige
“imposters”. Hvis du selv er bedrager, er oppgaven din å få det
til å se ut som om du utfører minispill mens du ser etter en god
anledning til å kvitte deg med enda en motspiller.
Among Us har en interessant bakgrunnsramme, og karakterene
kan være både spennende og upålitelige. Det gir et godt
grunnlag for å foreslå bøker som ligner.
08
07

Dette er et skytespill, av typen TPS (Third Person Shooter). I
spillet er du en av inntil hundre spillere som blir sluppet ned på
ei øy, og målet er å bli kvitt alle de andre. Øya krymper stadig på
grunn av en storm som er skadelig å oppholde seg i.
Siden Fortnite spilles av mange yngre barn, har spillet fått mye
oppmerksomhet for voldelig tematikk. Fargerik grafikk og munter
musikk, fullstendig mangel på blod, og at man bare forsvinner i
et blått lys når man “dør”, gjør at anbefalt aldersgrense er 12 år.
Gamere setter pris på at Fortnite er sosialt og har et utfordrende
gameplay. Siden dette ikke er appellfaktorer vi kan finne
igjen i bøker, har vi i stedet valgt bokforslag ut fra spillets
bakgrunnsramme (kampen for å være den siste overlevende) og
tempo/tone (action og humor).
08

Minecraft har mye til felles med Lego, og er et byggespill av
typen Sandbox Construction/Builder. Sammen med venner fra
hele verden, kan du bygge alt fra hobbithullet i Ringenes herre til
Slottsplassen på 17. mai. Eller du kan spille i overlevelsesmodus
(Survival Mode), der målet er å få til mest mulig uten å bli drept
av zombier.
Hvordan finne gode appellfaktorer til et spill der hverken
historien eller karakterene utmerker seg, og der både tempo og
bakgrunnsramme varierer ut fra det du velger – hvor fort du vil
spille eller hva du vil bygge?
Vår løsning ble å ta utgangspunkt i Survival Mode, der det
gjelder å overleve i naturen og sloss mot fantasy-monstre. Vi har
også sett på tonen i spillet, som er preget av koselig musikk, mye
fargebruk og tøysete pixel-grafikk. Det ledet oss til bøker for
barn som er lettleste og humoristiske.
10
08

Disse spillene tilhører hver sin store, episke fantasy-serie
der kamptematikk kombineres med gode historier og vakre,
velbygde verdener. Spilltypen kalles “open-world role-playing
games”, som betyr at du styrer en karakter gjennom store, åpne
landskap. Langt på vei bestemmer du selv hva karakteren skal
mene og gjøre, og når det skal gjøres. Du har mye dialog med
de mange karakterene i spillet.
Siden disse tre spillene har mye til felles, presenterer vi
dem samlet. Spillene er ikke så like at de har alle de samme
appellfaktorene, men like nok til at vi foreslår de samme bøkene
til spillerne av hvert spill. Vær oppmerksom på at spillene har
aldersgrense 18 år, selv om vi foreslår bøker som også kan leses
av yngre ungdommer.
09

Dette spillet ligner ganske mye på en bok. Det er blitt kalt
“graphic adventure”, som betyr at du beveger en eller flere
karakterer i en estetisk verden. Spillet kan også sammenlignes
med “visual novel”, der du blir ledet gjennom en historie og kan
gjøre valg underveis.
Life is Strange har likhetstrekk med “pek og klikk”-spill, der du
bruker mus/konsollkontroller til å interagere med spillverdenen,
for eksempel snakke med andre karakterer eller inspisere og
plukke opp gjenstander. Enkle spillmekanikker gjør at du kan
konsentrere deg om historien, i dette tilfellet et ungdomsdrama
med overnaturlige elementer.
12
09

Visste du at
det finnes mange gode spill som først og
fremst forteller en historie, og som derfor
er supre å bruke i lesersørvis-sammenheng.
Andre populære titler av samme type er:
• Heavy Rain (noir krim)
• The Last of Us (zombie-apokalypse)
• Embracelet (norskprodusert
ungdomsdrama/mysterium)
• What Remains of Edith Finch
(familiedrama om død)
• Mosaic (norskprodusert om eksistensiell
angst)

Sjangrene vi kjenner fra bøkenes verden, finnes selvfølgelig
også blant spill. Five Nights at Freddy’s representerer sjangeren
skrekkspill, og er det første i en lang og populær serie som også
engasjerer spillere ved hjelp av spinoff-produkter.
Som sjangerspill er det forholdsvis gjenkjennelig, med et enkelt
gameplay og en skikkelig skummel tone. Bokforslagene våre
bygger på spillets bakgrunnsramme, der noe forholdsvis vanlig
og ufarlig (maskot-dukker) etter hvert blir skikkelig skummelt.
Dette er en tematikk som gjerne fenger, og som er godt kjent fra
filmer som IT og Annabelle.
10

Spillet appellerer til to ganske forskjellige gamer-grupper
gjennom en interessant kombinasjon av spilltyper. For det første
er det en “roguelite”, en spilltype der du kjemper deg gjennom
en serie av rom eller “etasjer” som blir gradvis farligere. Målet er
å komme så langt du kan – og dør du, rykker du tilbake til start.
For det andre har spillet elementer fra “visual novels”. Historien
utvikler seg gjennom dialog med et stort persongalleri, der du
velger hvordan du vil oppføre deg, for eksempel om du vil flørte.
Dette er et spennende spill å bruke som utgangspunkt for
en lesersørvissamtale, fordi spillerne kan oppleve det svært
forskjellig. Noen har begynt å spille Hades for å få et utfordrende
gameplay, men er blitt glade i spillet på grunn av den gode
historien. Det er ikke utenkelig at noen kan bli nysgjerrige på
sakprosa om gresk mytologi, eller frister det kanskje mer med en
kjærlighetsroman?
14