Språklige forbilder

More documents

Recommendations

Info

Miljøet påvirker språket vårt Miljøet i barnehagen skal innby til samtale, lytting, lesing, skriving, samspill og interaksjon. Det som finnes i tilstrekkelig grad og som løftes fram i læringsmiljøet, vil påvirke det vi snakker om. Derfor er det viktig at alt som omtales i Rammeplanen er synlig i barnehagemiljøet: Språk, bilder og former, teknologi, naturvitenskap, tall, musikk og bevegelser. Et spennende tankeeksperiment er å gå rundt i barnehagens lokaler å se hvilken ordrikdom som er mulig i det miljøet vi tilbyr barna. Hva heter alle delene på vaskeservanten? I tillegg til kran, er det mange begreper som er mulig å bruke i samtaler med barna. Noen av tingene har flere betegnelser. Vannkran kan hete armatur eller blandebatteri. Andre begreper er vannlås, såpedispenser, propp og sil. Hvordan kan vi beskrive garderoben eller andre rom i detalj? Tenk gjennom hvilke adjektiver eller substantiver vi til vanlig bruker og hvilke som er mer uvanlige, men fullt mulig å bruke i de rommene? Det er naturlig at språket forandres når omgivelsene endres. Utendørs har barn en tendens til å bruke flere verb fordi de er mer i bevegelse og i mer varierte aktiviteter enn innendørs. Utendørs bruker vi ofte flere adjektiver fordi naturen byr på flere opplevelser som barna beskriver når de forteller. Innendørs finnes det ofte flere gjenstander og med det øker bruken av substantiver når vi snakker. Det vi opplever selv kaller vi førstehåndsopplevelser. Andrehåndsopplevelser er det vi opplever gjennom andre. Hvis vi ser en film om tog eller hører andre fortelle om tog, er det andrehåndsopplevelser. Å selv være med på en reise med tog, er en førstehåndsopplevelse. Førstehåndsopplevelser setter i gang en prosess. Kunnskap om verden omkring blir til ordkunnskap hvis noen hjelper til og setter ord på det vi ser, hører, føler og opplever. Sanseinntrykkene er effektive som grunnlag for samtaler og trigger barnas lyst til å fortelle. Sett fra et språkutviklingsperspektiv er det viktig å gi barna førstehåndsopplevelser. Hvor mange førstehåndsopplevelser gir vi barna i barnehagen? 95
U TVIKLINGEN AV SPRÅK, KOMMUNIKASJON og samspill er sentralt gjennom hele barndommen. Hvordan vi snakker og kommuniserer med barn i barnehagen er viktig for barnas identitetsutvikling og selvbilde. Forfatteren vektlegger påvirkningen voksne har på barns språkutvikling gjennom å være forbilder for barna. Profesjonelle voksne i barnehagen, barnas foreldre og andre nære omsorgspersoner har denne rollen. Forfatteren viser hvordan de sosiale sidene ved språket henger sammen med våre verdier og holdninger knyttet til menneskerettighetene, empati og samspill. Ettersom voksne er modeller for barns språk og kommunikasjon bør voksne som arbeider med barn i større grad rette oppmerksomheten mot seg selv som samtalepartnere fremfor å fokusere på barna. Boka bidrar til å utvide vår forståelse av hvorfor og hvordan vi må tenke som språklige forbilder. Hvordan kan vi skape et miljø for språkutvikling som gir alle barn de beste mulighetene til å utvikle et godt språk – et språk som gjør dem i stand til å formidle hva de tenker, føler, vil og mestrer? Boka gir konkrete råd om hvordan vi kan arbeide for å stimulere barnas språkutvikling, for eksempel gjennom høytlesning, hvordan vi stiller spørsmål og hvordan vi bruker kroppsspråket. I tillegg presenteres en rekke gode eksempler på hvordan samarbeidet med foreldrene. Barnehagen kan blant annet gjøre arbeidet med språkutvikling bedre synlig gjennom å henge opp plakater og lister med aktuelle begreper det arbeides med. Boka har blitt til etter de erfaringene forfatteren har gjort som logoped og lese- og skriveutvikler i svenske barnehager. Målet har vært å gi barnehageansatte inspirasjon og kompetanse til å bidra til barns språkutvikling ved å være bevisste og gode forbilder på området. Forfatteren henviser til mål og arbeidsmetoder i den svenske læreplanen. Den norske oversettelsen er tilpasset norske forhold med henvisninger til Rammeplanen for barnehagen. Med tanke på forskjeller i både kognitiv og sosial modenhet hos barn på samme alder og at norske barn starter i skolen det året de fyller seks år, har boka også stor verdi for lærere og andre som arbeider i småskolen, spesielt de som har ansvar for barnas første skoleår. Karolina Larsson, leg. Logoped og forfatter. Karolina arbeider som språk-, lese-, og skriveutvikler i Halmstad kommune og driver virksomheten «Ut med språket AB» der hun tar oppdrag som konsulent og foreleser i temaet språk-, lese og skriveutvikling.
Page 1 and 2: KAROLINA LARSON SPRÅKLIGE FORBILDE
Page 3 and 4: Forord De siste årene har media st
Page 5 and 6: Oversetternes forord I denne boka o
Page 7 and 8: DEL 1 SAMFUNNET FORANDRER SPRÅKET
Page 9 and 10: DEL 2 SPRÅK SOM UTFORDRER BARNS TE
Page 11: DEL 3 Å SKAPE FORUTSETNINGER FOR S

Språklige forbilder

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?