Språklige forbilder

KAROLINA LARSON
SPRÅKLIGE
FORBILDER
I BARNEHAGEN

Innhold
Forord..................................................................................... 4
Oversetternes forord............................................................ 6
Språkutvikling – en livslang prosess.................................. 7
Forskningsbakgrunn.......................................................... 12
DEL 1
SAMFUNNET FORANDRER SPRÅKET
– SPRÅKET FORANDRER SAMFUNNET ........................ 21
Samspillet mellom omgivelsene og barnet.................... 23
Språket og demokratiet..................................................... 34
Pedagogisk ledelse og kommunikasjon........................... 40
Som du spør får du svar.................................................... 45
DEL 2
SPRÅK SOM UTFORDRER BARNS TENKNING .............. 57
Språk og kunnskapsutvikling........................................... 59
Språket og evnen til å forestille seg ting......................... 63
Planlegg for språkutvikling – kvalitet og kvantitet........ 67
Høytlesning......................................................................... 81
DEL 3
Å SKAPE FORUTSETNINGER FOR SPRÅK ..................... 93
Miljøet påvirker språket vårt............................................. 95
Samarbeide med foresatte om språk og lesing.............. 98
Å utvikle seg som språklig forbilde................................ 101
Noen ord til slutt............................................................... 104
Litteratur............................................................................ 105
3

Forord
De siste årene har media stadig rapportert om nettroll, nynazister og terrorisme. På
bakgrunn av dette ble tanken om å skrive en bok som behandler mykere deler av språk
og kommunikasjon til. Hvordan henger disse mykere delene sammen med verdiene
våre, fellesskap, trygghet og demokrati?
Å kommunisere med andre mennesker er en grunnleggende ferdighet og en rettighet
(FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, artikkel 19). Kommunikasjon
gjennomsyrer alt menneskelig samvær og utvikling av kommunikasjon, språk og
samspill står sentralt gjennom hele barndommen. Språk og kommunikasjon påvirker
delaktighet og hvordan vi oppfører oss overfor og lytter til andre mennesker. Dette virker
inn på utvikling av identitet og selvfølelse. Arbeidet med språk og kommunikasjon er
arbeid med utvikling av grunnleggende verdier i barnehagen.
Gjennom alle år som logoped og senere språk-, lese- og skriveutvikler, har
førskolelærerne vært mitt redskap for å kunne påvirke barns språkutvikling. Når mitt
oppdrag har vært å støtte dette arbeidet i 250 barnehageavdelinger i en kommune,
sier det seg selv at den tiden jeg kunne bruke i hver barnegruppe ble for knapp til at
mitt arbeid ville kunne utgjøre noen forskjell i praksis. Jeg har bistått førskolelærerne
i planlegging av arbeidet med språkutvikling i barnehagene. Det er de som er sammen
med barna i deres hverdag og for barna i barnehagen er førskolelærerne og assistentene
de viktigste språklige forbildene.
Voksne som arbeider i barnehagen, gjør en utrolig stor innsats i jobben. Med bevisst
stimulering til det enkelte barnet og gruppen og iblant med individuell støtte, får barna
mulighet til å utvikle seg ut fra sine egne forutsetninger og behov, og når vi arbeider
med språk oppnår vi noe i tillegg. Noe skjer når barnet lytter. Respekten og viljen til å
forstå hverandre utvikles gjennom følelsen av å være sammen.
På den ene siden handler denne boka om hvordan barnet utvikler sitt språk og sin
kommunikasjon, men hensikten med boka er at leseren i stedet for å fokusere på barnet
skal rette oppmerksomheten mot samtalepartneren, den eller de personer som barnet
4

speiler sitt språk i. Å være samtalepartner til et barn er en enormt viktig oppgave. Den
som har samtaler med et barn, er med på å forme barnets språk og kommunikasjon.
I tillegg påvirkes hele samtaleklimaet og språkmiljøet der barnets språkutvikling har
sitt utgangspunkt. Boken handler om å være samtalepartner for barn og legger vekt på
hvordan vi som har samtaler med barn, kan utvikle oss som språklige forbilder.
Karolina Larson, juni 2019
5

Oversetternes forord
I denne boka om språk og barns språkutvikling gir Karolina Larson spennende
synspunkter på hvordan språket utvikles hos barn. Hun legger vekt på hvilken påvirkning
voksne har på barns språkutvikling gjennom å være forbilder for barna. Profesjonelle
voksne i barnehage og skole og barnas foreldre og andre nære omsorgspersoner har
denne rollen.
Forfatteren peker på at de sosiale sidene ved språket henger sammen med våre
verdier knyttet til menneskerettigheter, empati og samspill. Boka har blitt til etter de
erfaringene hun har gjort som logoped og lese- og skriveutvikler i svenske barnehager.
Målet har vært å gi barnehageansatte inspirasjon og kompetanse til å bidra til barns
språkutvikling ved å være bevisste og gode forbilder.
Forfatteren bruker betegnelsene förskolelærare, pedagog og lærer om målgruppen.
Vi mener boka i Norge må henvende seg til alle som arbeider i barnehagen både
faglærte, assistenter, barnepleiere, andre yrkesgrupper og ufaglærte. Alle som arbeider
i barnehagen, har ansvar for å følge Rammeplanen og det er en selvfølge at de er klar
over sin rolle som språklig forbilde. I den norske oversettelsen har vi valgt å bruke
betegnelsen de voksne og personalet i tillegg til førskolelærer og pedagog. I norske
barnehager og skoler brukes betegnelsene foresatte og foreldre. Vi har valgt å bruke
betegnelsen foreldre i denne boka.
I den svenske utgaven brukes betegnelsen förskolan. Det tilsvarer barnehagen i
Norge, og er det pedagogiske omsorgstilbudet til barn mellom 1 og 5 år.
Der forfatteren henviser til mål og arbeidsmetoder i den svenske læreplanen ser
vi at dette korresponderer godt med den norske rammeplanen for barnehagen. Vi har
gjort noen tilpasninger til norske forhold og henviser til vår Rammeplan.
Med tanke på den store avstanden i kognitiv og sosial modenhet hos barn på samme
alder, mener vi at boka også har stor verdi for lærere og andre som arbeider i småskolen,
spesielt de som har ansvar for barnas første skoleår.
Kari Ruud og Jan-Erik Ruud, Oslo, mai 2022
6

Språkutvikling
– en livslang prosess
Den livslange språkutviklingen starter allerede på fosterstadiet. Prosessen med å tilegne
seg språk foregår gjennom hele livet, men den fortoner seg ulikt i ulike perioder. I de
første leveårene er språkutviklingen intens. De seks første leveårene er svært viktige
for at barn skal utvikle et rikt språk. Den første tiden skal de lære både å forstå og
uttrykke seg. De skal lære seg å samspille med andre mennesker og erobre en mengde
ord og begreper. De skal lære å bøye ord og kombinere dem til meninger, det vil si
grammatikken, men de skal også lære seg fonologien, hvordan lydsystemet vårt fungerer.
Grammatikk og fonologi er språklige områder som kan læres en gang for alle fordi
de består av en begrenset mengde regler som omfatter hvordan vi kan bruke språket.
Ordforrådet lar seg ikke begrense på samme måte. Hvor stort ordforråd et individ får,
er helt avhengig av hvor mange ord individet møter. Det finnes ingen grense for hvor
mange eller hvor vanskelige ord et barn kan lære. Menneskets hjerne har evnen til å lære
uendelig mye språk. Det som setter begrensninger, er tiden. Det finnes så mange ord
at det er vanskelig å lære alle i løpet av et liv. Ordforrådets kvantitet og kvalitet henger
sammen med hvor mange ord vi eksponeres for.
Språkutviklingen går i rask takt også gjennom skoletiden. Gjennom grunnskolen
og på videregående skole er det først og fremst lese- og skriveferdighetene som utvikles.
Barna lærer seg et stort antall ord og begreper knyttet til fag og emner. Dette er ofte ord
som hverken tilhører hverdagsspråket eller det mest frekvente ordforrådet, men barn
som blir gode lesere vil være i stand til å ta til seg den store mengden av det avanserte
språket som finnes i fagbøkene.
I voksen alder varierer de språklige utfordringene og kravene som stilles til
språklige ferdigheter fra person til person. Avhengig av interesse, livsstil og yrkesvalg,
vil ferdighetene utvikles ulikt. I noen yrker stilles det høye krav til å kunne forstå
kompliserte tekster. Andre yrker stiller større krav til sosiale ferdigheter og til å kunne
tilpasse seg situasjonen og den man snakker med. Gjennom perioder i livet stilles nye
krav til språklige ferdigheter. Det kan for eksempel skje når vi studerer, bytter arbeid
7

DEL 1
SAMFUNNET
FORANDRER SPRÅKET
– SPRÅKET FORANDRER
SAMFUNNET
”Our language is the reflection
of ourselves. A language is an exact
reflection of the character and
growth of its speakers.”
CÉSAR CHÁVEZ
21

Samspillet mellom
omgivelsene og barnet
Ingen mennesker blir født med et fast sett egenskaper og evner. Disse utvikles i samspill
mellom barnet og omgivelsene. Barn formes etter de omgivelsen de møter i barndommen.
Omgivelsene kan være svært ulike ut fra hvor på jorden vi befinner oss, hvilket
samfunnslag vi tilhører og familieforhold. Omgivelsene kan kjennetegnes av ulike karaktertrekk
og kan være verbal eller nesten taus, respektfull eller voldsom, individuell
eller samarbeidende.
Både omsorgspersoner og profesjonelle voksne, som har ansvar for barn, må tenke
gjennom hvordan det intellektuelle miljøet rundt barna skal se ut. Hva skal kjennetegne
oss og den kommunikasjonen barna møter? Hvilke er de sentrale begrepene vi bruker i
møtet med barna? Finnes det noen karaktertrekk som vi bør framheve og arbeide for å
utvikle? Hva vil vi absolutt ikke prege barna med i oppveksten? Det ligger kanskje ikke
i vår makt å styre dette fullstendig, men det er definitivt mange forhold vi kan påvirke.
«Barn vokser inn i den intellektuelle
tilværelsen som omgir dem.»
LEV VYGOTSKIJ
23

DEL 2
SPRÅK SOM UTFORDRER
BARNS TENKNING
”Språkutvikling er ikke en
individuell prestasjon,
mEn et samarbeid.”
BARBRO BRUCE
57

Språk og kunnskapsutvikling
De yngste barna har også tanker og ideer som de kommuniserer til sine nærmeste. Ved
å peke på spennende leketøy, kan andre forstå at de vil se nærmere på det. Gjennom å
se bort, kan barnet vise at det ikke vil komme nærmere eller at det opplever noe som
ukjent og skremmende. Ved å snu seg mot, eller strekke ut armene mot noen, kan barnet
vise at det vil ha trøst eller at det vil at noen skal gi det en klem.
Barn kommuniserer tanker og ideer på ulike måter på ulike tidspunkt i livet.
Omgivelsene må være lydhøre, tolke og hjelpe barnet med å beskrive og sette ord på
ideene. Vår rolle er å bekrefte barnets tanker, men også å utfordre tankene deres så de
kan utvikles videre.
Barn bør få anledning til å samtale med andre i varierte situasjoner så tidlig som
mulig i livet. Hvis samtalepartneren kan utfordre barnets tenkning, vil den kognitive
utviklingen bli stimulert. Å utfordre barns tenking gjennom samtaler, innebærer for
eksempel at man fremhever det som er nytt for barnet og beskriver likheter og mønstre.
Det kan også handle om å identifisere ulikheter. I samtalen kan en resonere sammen
for å utvikle tanken videre. En kan også løfte fram spørsmål eller diskutere og prøve ut
hypoteser og løsninger. Slike samtaler forutsetter trygghet og at samtaleklimaet er godt
og at det føles OK å stille spørsmål, utfordre standpunkter og be om tydeliggjøring.
Menneskenes hjerne søker automatisk etter mønstre. Vi har nytte av evnen til å
oppdage mønstre. Når hjernen har begynt å legge merke til noe, er det vanskelig å ikke
oppdage det samme igjen og igjen. Tenk på hvordan dette er når barn kjenner igjen en
eller flere bokstaver. Plutselig ser barnet bokstavene overalt. Kunnskapen om at noe
finnes påvirker vår oppmerksomhet og vår persepsjon. Hvis vi for eksempel har lært om
nordiske småfugler vil vi se fuglene og høre sangen når vi er ute og går.
Barn lærer av hverandre og hjelper hverandre med å oppdage nye ting hele tiden.
Voksne kan bruke dette som en bevisst strategi for å gjøre læring mulig. I samtale med
barna kan vi hjelpe dem å oppdage nye ting. Dette kan lede til at vi forandrer og utvikler
tenkningen deres. Når barn formidler at de har oppdaget noe nytt, kan vi enten stimulere
59

DEL 3
Å SKAPE
FORUTSETNINGER
FOR SPRÅK
”Språket er inngangs-
billetten til livet.”
ELSE VIG JENSEN
93

Miljøet påvirker språket vårt
Miljøet i barnehagen skal innby til samtale, lytting, lesing, skriving, samspill og
interaksjon. Det som finnes i tilstrekkelig grad og som løftes fram i læringsmiljøet,
vil påvirke det vi snakker om. Derfor er det viktig at alt som omtales i Rammeplanen
er synlig i barnehagemiljøet: Språk, bilder og former, teknologi, naturvitenskap, tall,
musikk og bevegelser.
Et spennende tankeeksperiment er å gå rundt i barnehagens lokaler å se hvilken
ordrikdom som er mulig i det miljøet vi tilbyr barna. Hva heter alle delene på
vaskeservanten? I tillegg til kran, er det mange begreper som er mulig å bruke i samtaler
med barna. Noen av tingene har flere betegnelser. Vannkran kan hete armatur eller
blandebatteri. Andre begreper er vannlås, såpedispenser, propp og sil. Hvordan kan
vi beskrive garderoben eller andre rom i detalj? Tenk gjennom hvilke adjektiver eller
substantiver vi til vanlig bruker og hvilke som er mer uvanlige, men fullt mulig å bruke
i de rommene?
Det er naturlig at språket forandres når omgivelsene endres. Utendørs har barn en
tendens til å bruke flere verb fordi de er mer i bevegelse og i mer varierte aktiviteter enn
innendørs. Utendørs bruker vi ofte flere adjektiver fordi naturen byr på flere opplevelser
som barna beskriver når de forteller. Innendørs finnes det ofte flere gjenstander og med
det øker bruken av substantiver når vi snakker.
Det vi opplever selv kaller vi førstehåndsopplevelser. Andrehåndsopplevelser er
det vi opplever gjennom andre. Hvis vi ser en film om tog eller hører andre fortelle
om tog, er det andrehåndsopplevelser. Å selv være med på en reise med tog, er en
førstehåndsopplevelse.
Førstehåndsopplevelser setter i gang en prosess. Kunnskap om verden omkring
blir til ordkunnskap hvis noen hjelper til og setter ord på det vi ser, hører, føler
og opplever. Sanseinntrykkene er effektive som grunnlag for samtaler og trigger
barnas lyst til å fortelle. Sett fra et språkutviklingsperspektiv er det viktig å gi barna
førstehåndsopplevelser. Hvor mange førstehåndsopplevelser gir vi barna i barnehagen?
95

U
TVIKLINGEN AV SPRÅK, KOMMUNIKASJON og samspill er
sentralt gjennom hele barndommen. Hvordan vi snakker og kommuniserer
med barn i barnehagen er viktig for barnas identitetsutvikling og selvbilde.
Forfatteren vektlegger påvirkningen voksne har på barns språkutvikling
gjennom å være forbilder for barna. Profesjonelle voksne i barnehagen, barnas foreldre og
andre nære omsorgspersoner har denne rollen.
Forfatteren viser hvordan de sosiale sidene ved språket henger sammen med våre
verdier og holdninger knyttet til menneskerettighetene, empati og samspill. Ettersom
voksne er modeller for barns språk og kommunikasjon bør voksne som arbeider med
barn i større grad rette oppmerksomheten mot seg selv som samtalepartnere fremfor å
fokusere på barna.
Boka bidrar til å utvide vår forståelse av hvorfor og hvordan vi må tenke som språklige
forbilder. Hvordan kan vi skape et miljø for språkutvikling som gir alle barn de beste
mulighetene til å utvikle et godt språk – et språk som gjør dem i stand til å formidle hva
de tenker, føler, vil og mestrer?
Boka gir konkrete råd om hvordan vi kan arbeide for å stimulere barnas språkutvikling,
for eksempel gjennom høytlesning, hvordan vi stiller spørsmål og hvordan vi bruker
kroppsspråket. I tillegg presenteres en rekke gode eksempler på hvordan samarbeidet
med foreldrene. Barnehagen kan blant annet gjøre arbeidet med språkutvikling bedre
synlig gjennom å henge opp plakater og lister med aktuelle begreper det arbeides med.
Boka har blitt til etter de erfaringene forfatteren har gjort som logoped og lese- og
skriveutvikler i svenske barnehager. Målet har vært å gi barnehageansatte inspirasjon og
kompetanse til å bidra til barns språkutvikling ved å være bevisste og gode forbilder på
området.
Forfatteren henviser til mål og arbeidsmetoder i den svenske læreplanen. Den
norske oversettelsen er tilpasset norske forhold med henvisninger til Rammeplanen for
barnehagen.
Med tanke på forskjeller i både kognitiv og sosial modenhet hos barn på samme alder
og at norske barn starter i skolen det året de fyller seks år, har boka også stor verdi for
lærere og andre som arbeider i småskolen, spesielt de som har ansvar for barnas første
skoleår.
Karolina Larsson, leg. Logoped og forfatter. Karolina arbeider som språk-,
lese-, og skriveutvikler i Halmstad kommune og driver virksomheten «Ut
med språket AB» der hun tar oppdrag som konsulent og foreleser i temaet
språk-, lese og skriveutvikling.