En ny dag gryr i Somalia

«Dersom du begynner å lese denne boken, vil du ikke klare 

å legge den fra deg. Det er som å lese det «29. kapitlet» av 

Apostlenes gjerninger. Under lesingen ble jeg slått av hvordan 

Gud møter mennesker som lever i frykt under islam, og 

hvordan han gjennom Den hellige ånds veiledning viser hvem 

han egentlig er, en barmhjertig kjærlig Gud, som gir et løfte 

om evig liv gjennom troen på Jesus. En norsk teltmaker som 

jobbet inn mot Somalia skulle reise hjem etter endt oppdrag. 

En kristen somalier han hadde jobbet sammen med, kom for 

å ta farvel. Jeg glemmer aldri hva denne somalieren sa: «Jeg 

er villig til å dø for Jesus. Er du villig til å leve for ham?» Den 

samme utfordringen opplevde jeg da jeg leste denne boken. 

Min bønn er at mange vil begynne å be for det somaliske folk 

etter å ha lest boken.» 

 

– Ole Lilleheim, 30 års tjeneste i Åpne Dører

En ny dag gryr i Somalia 

Copyright © Ventura forlag 2022 

Sats: Kristian Kapelrud 

Omslagsillustrasjon: Ida S. Skjelbakken 

Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15,2 pt. 

Trykk og innbinding: InDevelop, Latvia 

1. opplag juni 2022 

ISBN 978-82-8365-143-0 

Boken er utgitt i samarbeid med Åpne Dører. 

www.opendoors.no 

Der ikke annet er angitt, er bibelsitatene hentet 

fra Bibel 2011 © Bibelselskapet. 

Ventura forlag AS 

2312 Ottestad 

post@venturaforlag.no 

www.venturaforlag.no

Dedikasjon 

Boken dedikeres til alle somaliske kristne. Forfatterhonorar 

blir gitt til Det somaliske bibelselskapet. Vi takker generalsekretær 

Aweis A. Ali for hans grundige og personlige bidrag. 

Gud velsigne alle som har delt sine historier. 1 

Når vitnesbyrd og historier oversettes, prøver vi å la oversettelsen 

være så nær den opprinnelige teksten som mulig – 

enten den er på engelsk eller somali. Noen ganger gjør vi små 

innholdsmessige endringer for å beskytte dem som skriver og 

for ikke å provosere unødvendig. 

1 Alle som har fortalt sine historier eller som er sitert i boken, har 

samtykket. Unntaket er pdf-filen forfattet av Broder Gabriel. Vi har 

ikke klart å finne fram til forfatter og utgiver av hans bok: Convert 

And Die – Christian Witnesses In The Horn of Africa – A Very Short 

History. Les mer i kapittel 9.

6 En ny dag gryr i Somalia

Forord 

Da muslimske Maryama fra Somalia i desperasjon ropte til 

Allah at han måtte høre hennes bønn, så hun plutselig et kors 

rett foran seg. Hun stanset bilen og gikk inn i bygningen. 

«Kan du fortelle meg hva korset betyr», sa hun til den første 

personen hun møtte. 

I denne boken kan du lese om Maryamas og mange andre 

somalieres ofte utfordrende vei fra islam til kristen tro. De 

blir flere og flere. Vi kan slå fast at det er en underlig kristen 

vekkelse blant somaliere i vår tid. 

Du kan også lese om Somalias kirkehistorie helt fra apostelen 

Tomas og fram til vår tid. I vår egen tid har forfølgelsen 

av kristne i Somalia vært brutal. I den eneste kjente husmenigheten 

i Mogadishu ble 12 av 14 medlemmer drept på grunn 

av sin tro på Jesus på begynnelsen av 1990-tallet. Nesten alle 

medlemmene var unge menn som hadde vært kristne i under 

ett år. Den eneste som lever i dag, er Aweis A. Ali, stifteren 

av og generalsekretæren i Det somaliske bibelselskapet. Han 

bidrar med to kapitler i denne boken. 

Vi takker alle som har bidratt til at denne boken kunne bli 

skrevet. Noen av dere opplever fortsatt forfølgelse fordi dere 

vil følge Jesus. Vi ber om at Gud må velsigne dere. 

Søster Maryama B. og Stig Magne Heitmann 

Forord 7


Innhold 

Dedikasjon ........................................................................................................................ 5 

Forord ................................................................................................................................... 7 

Innledning ...................................................................................................................... 11 

Del 1 – Forfatterne ....................................................................................... 15 

1. Hvorfor en bok om somaliske kristne? ............................. 17 

2. Søster Maryama – Gjeterjenten i Somalia som 

ble åndelig mor for somaliske kristne ................................ 23 

3. Utfordrende refleksjoner på Stefanusdagen ................. 41 

4. «Løveungen» og Mustafe ................................................................ 45 

Del 2 – Somalia – historie, religion og kristendom . 49 

5. Jødisk og kristen historie i Somalia ..................................... 51 

6. Mantra og myte: En somalier er muslim ....................... 61 

7. Den somaliske kirkes historie .................................................... 69 

8. Biografien om Aweis A. Ali ......................................................... 95 

Del 3 – Kristne med muslimsk bakgrunn ......................... 121 

9. Ingen frihet – mye tvang og frykt ...................................... 123 

10. Konverter og dø! .................................................................................. 129 

11. Nye kristne bruker sosiale medier ................................... 139 

12. Bashir Muse – leste Bibelen med åpent hjerte .......... 149 

13. Shania og Shino – Somali Christian TV .................... 157 

Forord 9

14. Somali Masiix – lengsel etter Guds kjærlighet .......... 167 

15. Samsam – livet blir forandret ................................................. 177 

16. Farah – Jesus er veien, sannheten og livet .................. 193 

17. Fuad Kahin – vitner hver dag på Facebook .............. 197 

18. Guure Ali – flyktning i Indonesia ...................................... 213 

19. Warsame Suufi og husmenigheten ble arrestert ......... 223 

20. Daniel Ahmed – fanget av menneskesmuglere .......... 227 

21. «Zaki» roper om hjelp .................................................................... 233 

Del 4 ............................................................................................................................. 235 

22. Afghanistan og Somalia – inspirert av Taliban ........ 237 

Epilog ............................................................................................................................ 243 

Litteratur ...................................................................................................................... 244 

Presentasjoner ........................................................................................................... 245 


Innledning 

Hilsen fra Ahmed 

og andre somaliske kristne 

Mens vi arbeider med boken, kommer det vitnesbyrd etter 

vitnesbyrd fra somaliske kristne både i Somalia og andre 

steder i Øst-Afrika, fra USA, Europa, Indonesia og Australia. 

Mange av dem har vært kristne en kort tid, kanskje bare ett 

år. De har hørt at en somalisk kvinne i USA og en norsk 

mann planlegger å skrive en bok om den somaliske kirken, 

og ha med personlige historier fra somaliske kristne. Vi ser 

at det nærmer seg så mange vitnesbyrd, at det kanskje kan 

bli to bøker. Derfor er det mange, mange flere vitnesbyrd fra 

somaliere som har møtt Jesus, enn dem du kan lese i denne 

boken. Det er ikke én eller noen få personer som står fremst 

i vekkelsen. Det er mange. Og hver av dem bidrar med sin 

unike historie. 

Det passer innledningsvis å ta med en liten hilsen Stig Magne 

Heitmann fikk. Vi håper den kan inspirere andre til å be og 

vitne for somaliere. Ahmed 2 som skriver, er selv ganske ny som 

kristen. Hans historie kan du lese mot slutten av boken. 

2 Ahmed er pseudonym. Grunnen til at vi bruker pseudonym på mange 

personer, er at vi vil beskytte dem mot forfølgelse. 

Innledning 11

Bror! Jeg har lest det du skriver, og jeg forstår at du 

har et hjerte for somaliere. Takk for at du har tatt imot 

Guds kall og er lydig mot det. Takk for dine bønner. 

Vi er frelst av Guds nåde, og vi somaliske kristne er et 

resultat av besvarte bønner. Mange unge somaliere er i 

tvil om religionen deres (islam) er rett, og det er tid for 

oss somaliske kristne til å gå ut og dele evangeliet om 

Jesus. Det er en del av denne transformasjonsprosessen 

som gjør at vi ikke er stille, men forteller om Guds 

kjærlighet. Jeg setter pris på og er glad for å ha en venn 

som deg. Gud velsigne deg! 

– Ahmed 

En annen somalisk kristen, bosatt i Kenya, skriver: «De fleste 

somaliere er ikke lenger muslimer fordi de er overbevist om 

at islam er den rette religionen, men fordi de trues til å følge 

islam.» 

I 2019 var jeg mye sammen med en som heter Oscar, da 

jeg besøkte Garissa, en by øst i Kenya ikke langt fra grensen 

til Somalia. I den vestlige delen av byen, vest for elven Tana, 

er flertallet kristne. I den østlige bydelen er flertallet muslimer 

og somaliere. Al-Shabaab hadde folk i byen, og tegnene på 

radikal islam var tydelige. Oscar livnærte seg på den tiden 

som sjåfør, i tillegg til at han og konen drev en liten butikk. 

Ellers tilbrakte han mye tid i en menighet. Han var ivrig i 

tjenesten for Gud. I februar 2022 skrev han til meg: «Nå er 

jeg pastor i en stor menighet. Jeg håper du snart kan komme 

på besøk til menigheten. Her er mange tidligere muslimer 

som er blitt kristne.» 

En måned senere skrev han: «Nå strømmer kvinner og barna 

deres til menigheten vår. Mange er på flukt. De forlater islam 

for å bli kristne.» 


Hilsen fra Guure Ali 

Det kommer mange hilsener fra kristne somaliere som ønsker 

Guds velsignelse over skrivingen av denne boken. Guure Ali, 

som er somalisk flyktning i Indonesia, skriver: 

«Gud velsigne deg. Da jeg leste at dere vil skrive en bok om 

somaliske kristne, opplevde jeg at dette må være fra Den hellige 

ånd. Jeg takker virkelig Gud. Vi er under angrep, og jeg 

tror ikke det finnes noe annet folk som opplever det samme i 

hele verden. Jeg tror vi opplever det samme som Jesu disipler, 

da Han sendte dem ut fra Jerusalem for å vitne om Gud. Gud 

velsigne deg, bror!» 

Vekst under sverdet: Hvordan den somaliske 

kirke overvinner forfølgelsens utfordringer 3 

Aweis A. Ali, generalsekretær i Det somaliske bibelselskapet, 

skrev i 2020 om den somaliske kirken: 

«Åpne Dører beskriver kirken i Somalia som den tredje mest 

forfulgte kirke i verden etter Nord-Korea og Afghanistan. Samtidig 

som forfølgelsen har økt etter 1991, har kirken vist en 

underlig evne til overlevelse og vekst under intens forfølgelse. 

Forfølgelsen innebærer både at kristne mister sine eiendommer, 

og at de blir skutt, slått, forgiftet og halshogd. 

At kristne blir angrepet for sin tro, er like gammelt som 

kristendommen selv. Kristne i Somalia møtes i husmenigheter 

og holder en lav profil på grunn av fiendtlige omgivelser. Selv 

om de kristne er kloke og forsiktige, mister de likevel ofte liv 

3 Somali Bible Society, Issue 1, December 2020 Editor in Chief: Aweis 

A. Ali, PhD-can. Thriving Under the Sword. How the Somali Church 

Overcomes the Challenges of Persecution. Aweis A. Ali har gitt oss tillatelse 

til å sitere fra hans bøker og artikler. 

Innledning 13

og eiendom. Somaliske islamister konfiskerer de kristnes gårder. 

Al-Shabaab-islamistene har oppdaget og ødelagt et hemmelig 4 

kristent bibliotek, der det også var en bibelskole. I 2014 talte 

pave Frans om «martyriets skjønnhet». Han sa: «Det begynner 

med å vitne (gresk: martyrein) om Jesus dag etter dag, og det 

kan få en avslutning på livet slik det skjedde med Jesus selv.» 

Vi opplever stadig sterkere at den somaliske kirken vokser på 

tross av de ufattelige utfordringene den møter hver eneste dag.» 

Aweis understreker at «den undertrykkelsen somaliske kristne 

må holde ut, nødvendiggjør teologisk, missiologisk og ekklesiologisk 

refleksjon. Kristi disiplers lidelse for rettferdighets 

skyld er en integrert del av Bibelens undervisning (Matteus 

5,10). Ifølge Bibelen er Kristi disipler salige når de forfølges for 

troens skyld (Lukas 6,22). De første kristne priste og takket 

Gud som aktet dem verdige til å lide for Kristus (Apostlenes 

gjerninger 5,41). Peter skriver: «For det er godt om noen finner 

seg i uforskyldte lidelser fordi samvittigheten er bundet til Gud 

… Om dere holder ut i lidelser når dere gjør det rette, da er det 

godt i Guds øyne. Det var jo dette dere ble kalt til. For Kristus 

led for dere og etterlot dere et eksempel.» (1. Peter 2,19ff). 

Gud setter kristne i stand til å holde ut og noen ganger vokse 

midt i lidelsen på grunn av Hans nåde. Det intime fellesskapet 

mellom martyren og Gud illustreres av St. Ignatius i det han 

skriver: «Den som er nær sverdet, er nær Gud.» 

En grundig teologi om forfølgelse hjelper somaliske kristne 

ikke bare til å overleve, men til å blomstre under alvorlig forfølgelse. 

Dette kan forklare hvorfor kirken ofte vokser på steder 

i verden der forfølgelse av kristne er det vanlige, slik det skjer i 

Iran, Afghanistan og Kina.» 

4 Originalmanuskriptet bruker ordet «underground» 


– Del 1 – 

Forfatterne 

Forfatterne 15


– 1 – 

Hvorfor en bok om 

somaliske kristne? 

Bladet til Åpne Dører i Norge januar 2022 handlet om Somalia. I hovedartikkelen 

spurte jeg: 5 «Hva holder Gud på med i Somalia?» 6 

1992 – «Hvem er han?» 

Jeg banket på døren på et asylmottak. En ung, høyreist kvinne 

kledd i svart nikab åpnet. Bare øynene, triste øyne, var 

5 «Jeg» i denne teksten er Stig Magne Heitmann. 

6 Teksten som følger her, er litt redigert i forhold til teksten i Åpne 

Dørers blad. 

Hvorfor en bok om somaliske kristne? 17

synlige. Jeg hadde så vidt presentert meg før hun begynte å øse 

ut fra sitt hjerte om den fryktelige tiden i hjemlandet Somalia, 

da kommunisten Siad Barre med støtte fra Sovjetunionen 

var diktator. Hun fortalte om brutaliteten og frykten. Hun 

fortalte om de skremmende soldatene med våpen – hvordan 

de truet folk på gatene. Hun fortalte om urettferdighet og 

lovløshet. «Men så falt kommunismen, og Siad Barre måtte 

flykte. Vi jublet. Vi fikk nye ledere og trodde på en lysere 

fremtid. Men det ble en kortvarig glede. De nye makthaverne 

var mye verre enn de forrige», sa hun med smerte i stemmen. 

De nye makthaverne var fundamentalistiske muslimer. Hun 

fortalte på nytt i detalj om brutaliteten. Og om Saudi-Arabia, 

som benyttet anledningen til å bygge titusener av koranskoler, 

madraser, for å lære barn og unge opp i wahhabismen – saudisk 

fundamentalistisk islam. Hun så på meg som om hun 

trodde jeg hadde en løsning på Somalias problem. Hva skulle 

jeg si? Jeg ba til Gud om å få noen trøstens ord til henne, og 

begynte å gjenfortelle Jesaja kapittel 42 slik at det passet inn i 

hennes fortelling. Her var det en konge som elsket mennesker. 

Ja, kongen ble kalt en tjener. Når han så noen svake, ga han 

gjenopprettelse. Når han møtte noen som hadde mistet håpet, 

ga han nytt håp. (Han knekker ikke et brukket siv og slukker 

ikke en rykende veke, står det i teksten.) Han ville aldri 

gi opp før rett og rettferdighet var gjenopprettet. Hun så på 

meg og spurte håpefullt: «Hvem er han?» Og jeg fikk fortelle 

mer om Jesus Kristus – Isa Masih. Hun skyndte seg avgårde 

for å hente flere som kunne få høre om denne Frelseren. Men 

hun kom ikke tilbake, ikke alene og ikke sammen med andre. 

«Hvorfor?» tenkte jeg. «Ble de andre sinte på henne fordi hun 

hadde lyttet til en mann som snakket om Jesus?» 

Jeg har senere ofte tenkt på dette møtet, og det har vokst fram 

et inderlig ønske i meg om å få fortelle om Jesus til somaliere. 


I årene som fulgte, leste jeg den ene historien etter den 

andre om de fryktelige forholdene for kristne i hjemlandet 

hennes. World Watch List og nyheter fra Åpne Dører fortalte 

alt! Det eksisterte ingen kirke i landet. Bare noen få og små 

undergrunnsmenigheter, 7 der deltakerne ikke skulle vite navnene 

til hverandre. Den ekstreme islamistgruppen al-Shabaab 

jaktet på alle som var mistenkt for å ha kontakt med kristne. 

De ble offentlig henrettet. Klanledere og moské-ledere var ikke 

noe bedre. På YouTube hørte jeg de mest hatefulle prekener 

av muslimske ledere. De sa klart ifra om at alle vantro måtte 

drepes. De brukte til og med ordet «slakte» om hvordan en 

skulle behandle kristne. Familier drepte sine egne om de fant ut 

at de søkte kristen kunnskap. Mange av de kristne martyrene 

var unge. En film fra Åpne Dører fortalte om hvordan en ung 

kvinne ble torturert og truet av sin egen familie fordi hun ville 

følge Jesus. Til slutt leide familien en mann til å skyte henne. 

Jeg hørte mer og mer om hvordan somaliske kristne ble forfulgt 

og truet langt utenfor Somalias grenser, til og med i Norge. 

2019 – Guds kall 

Jeg kom til universitetsbyen Garissa i Kenya, nær grensen til 

Somalia. Etter et par besøk i kirker som var blitt angrepet 

av al-Shabaab, og samtale med noen skadde mennesker etter 

terroren, dro jeg sammen med noen pastorer til universitetet. 

Langfredag morgen i 2015 hadde al-Shabaab drept 147 

kristne studenter som var samlet til bønn. Aaron er en av 

7 Undergrunnsmenighet = menigheter, oftest små menigheter med 

tre eller noen flere medlemmer, som må skjule seg for myndighetene, 

radikale religiøse grupper, samfunnet og som regel også for 

familiemedlemmene. 


de få ansatte kristne ved universitetet. «Når de ansetter nye, 

går alltid muslimer foran kristne. Når noen forfremmes og 

får høyere lønn, velges muslimer. Men jeg er ikke her for å 

forfremmes eller få høyere lønn», sier han. «Jeg er her for å 

skinne for Jesus.» Aaron tok oss med til minnesmerket med 

navnene til de 147 studentene. Det ble en stille «gudstjeneste», 

der vi erfarte Guds hellige nærvær. 

I parken ved minnesmerket fortalte tre studenter fra det 

kristne studentlaget sine vitnesbyrd. Sterkest inntrykk gjorde 

lederens ord: «Mine foreldre betaler for den dyre utdannelsen 

min. Jeg studerer hardt for å få så gode karakterer som mulig. 

Men Guds kall over livet mitt er at jeg skal til Somalia for å 

forkynne evangeliet om Jesus. Jeg vet at det høres sprøtt ut, og 

jeg vet at det kan være det siste jeg gjør.» Aaron og pastorene 

la hendene på ham og ba om Den hellige ånds utrustning og 

beskyttelse. Så priste vi Jesus for denne unge mannen som var 

villig til å gå, selv om han visste hva det kunne koste. 

Senere var jeg med de samme pastorene på markedet for 

å kjøpe kamelkjøtt. Mens vi sto i slakterboden, sa en ung 

somalisk kvinne til meg: «Hva synes du om nikaben min?» 

Men det var egentlig noe annet hun hadde på hjertet: «Kan 

du fortelle meg om Jesus?» Imens hadde det samlet seg en 

gruppe muslimske menn bak ryggen min uten at jeg registrerte 

det. Jeg fikk fortalt litt, men snart tok de andre 

pastorene tak i skulderen min og ledet meg bort. Hva som 

skjedde med den unge kvinnen som ville vite noe om Jesus, 

kan vi bare ane. 

Situasjonen var blitt farlig. To uker tidligere var en somalisk 

mann drept bare noen hundre meter derfra. Han hadde 

kommet til tro på Jesus og vitnet om det. Han gjorde seg 

skyldig i to forbrytelser: Den ene var apostasi (frafall) fra islam. 

Slik vanæret han Allah og det muslimske samfunnet, 


umma. Det andre var at han forsøkte å dra andre bort fra 

islam. Allahs straff for slikt var tydelig uttrykt i islam, og det 

var enhver muslims plikt og ære å drepe ham. 

En kveld kom to kvinner hjem til en av pastorene. Jeg var 

invitert til å være til stede. De fortalte om hvorfor de ville følge 

Jesus. Da mennene deres oppdaget at de besøkte kirken, ble 

kvinnene truet. Mennene fortalte at hvis de fortsatt ville oppsøke 

de kristne, ville de drepe dem eller skille seg fra dem og ta 

barna fra mødrene. Hvilket dilemma! En pastor fra et fredelig 

sted vest i Kenya spurte om de ville bli døpt, men vi visste at 

«bloddåpen», martyriet, kunne komme før vanndåpen. 

Tre dager senere var jeg hjemme hos den lutherske biskopen 

i Kisumu sørvest i Kenya. Et ungt par som drev med litteraturmisjon, 

besøkte ham. Vi snakket sammen om Somalia, 

der så få kjenner Jesus og det er livsfarlig å tro på ham. Dagen 

etter kom de tilbake og fortalte om sitt nye kall: De måtte 

reise til Somalia med bibler og kristne bøker. De visste hvor 

farlig det kunne være, men de måtte! 

2021 – Kristne somaliere 

Jeg hadde begynt å be for Somalia og somaliere i 1992. Jeg ble 

mer og mer oppmerksom på de tusener som var kommet til 

vårt land, Norge, som flyktninger. Jeg ønsket å være hyggelig 

mot alle somaliske menn jeg møtte, og smilte til somaliske 

barn. Jeg visste at jeg ikke burde smile til somaliske kvinner, 

det måtte jeg oppmuntre kristne norske kvinner til å gjøre. 

Jeg ville at de skulle oppleve at det var noen som var glade i 

dem i dette kristne landet. 

På ulike måter fikk jeg kontakt med kristne somaliere 

rundt om i verden. De fleste er nye i troen. Jeg fant dem på 

Facebook – som New Somali Christians og Somali Masiix –, 


og jeg leste nettsider – som Somali Bible Society, Det somaliske 

bibelselskapet. Mange frimodige vitnesbyrd har berørt 

meg dypt. Det blir sagt at det somaliske folk er et sterkt folk, 

og de kristnes vitnesbyrd er også sannelig sterke. Jeg skriver 

ofte til Søster Maryama, medforfatteren av denne boka. 

Hun er som en åndelig mor for mange nye kristne. Jeg har 

også kontakt med en frimodig ung kristen somalisk kvinne i 

Skandinavia. Hun har vunnet flere unge somaliere for Jesus. I 

videoene hun deler på Facebook, stråler hun av glede når hun 

forteller sitt vitnesbyrd. Flere tusen unge, ikke bare somaliske 

ungdommer, har kontaktet henne. 

I dag – hva holder Gud på med? 

Statistikker viser at 99,9 prosent av Somalias befolkning er 

muslimer. Men hva er det som skjer nå? Hva er det Gud holder 

på med? Kan vi forvente stor kristen vekkelse? Det blir spennende 

å følge – og å være med! For noen dager siden skrev en 

ung mann, Zaki, i Somalia til meg på Messenger: «Jeg er fortsatt 

muslim, men jeg ønsker å bli kristen. Kan du hjelpe meg?» 

Jeg skrev en bønn han kunne be. Den kvelden eller natten sa 

han ja til å følge Jesus. Det var stort, men samtidig fortalte 

han meg at hans bestemor og bestefar en gang var blitt drept 

fordi de var kristne. Vi skrev mange meldinger til hverandre, 

og noen dager senere skrev han: «Nå må jeg flykte.» 

Zaki forteller historien sin i denne boken. 


– 2 – 

Søster Maryama 

– Gjeterjenten i Somalia 

som ble åndelig mor 

for somaliske kristne 

Søster Maryama og jeg (Stig Magne Heitmann) har planlagt 

denne boken sammen. Jeg har kjent på at Gud vil 

at jeg skal skrive om mine somaliske kristne venner, og 

formidle deres vitnesbyrd. Jeg er overbevist om at Gud har 

en vidunderlig plan for det somaliske folket. Det betyr så 

mye at jeg kan få formidle det sammen med en somalisk 

kristen. Gud velsigne deg, Maryama! 

Åpne Dørers blad i januar 2022 skulle handle om Somalia. 

Jeg spurte Søster Maryama, som jeg hadde hatt kontakt med 

i et par år, om hun kunne fortelle sitt vitnesbyrd. Her er hva 

hun skrev: 

Gud åpenbarer seg på ulike måter. Til meg kom Han som 

gjeter – gjennom korset. Jeg skal forklare: Som somalier var 

Søster Maryama 23

jeg godt kjent med gjetere 

helt fra jeg var barn, og 

jeg visste hvordan en god 

gjeter var. Da jeg leste Johannes 

10,11–18, ble det 

klart for meg at denne 

gjeteren ville jeg følge. 

Jeg forlot Somalia i 

desember 1977 fordi jeg 

hadde giftet meg med en 

mann fra USA. I sju år 

henga jeg meg til alt det 

Amerika hadde å tilby; 

materialisme, individualisme, 

kulturelt forfall, 

egoistiske ambisjoner og 

Søster Maryamas bok. 

mye mer. Jeg ble introdusert 

for mange religiøse 

ideologier, men jeg ble aldri presentert for kristendommen 

eller Jesus. Det var åndelig mørke inne i meg og rundt meg, 

og det ble bare sterkere for hver ny ideologi jeg ble presentert 

for. Jeg ba og ropte til Allah at han måtte hjelpe meg. 

Midt i denne fryktelige desperasjonen og sorgen ble jeg en 

dag, mens jeg kjørte bil, overveldet av en dyp smerte som jeg 

aldri hadde kjent før. Jeg klarte ikke å kontrollere gråten og ba 

Allah om hjelp. Plutselig så jeg et kors på toppen av en bygning 

rett foran meg. Umiddelbart visste jeg at korset hadde 

en historie å fortelle, en historie som handlet om mitt liv. Jeg 

stanset bilen, og for første gang gikk jeg inn i en kirke. Jeg 

spurte om noen kunne fortelle meg om korset. 

Det ble begynnelsen på et åtte ukers bibelstudium. Jeg 

begynte med Første Mosebok og leste hele Bibelen fram til 


evangeliene. Bibelen fortalte tydelig hvorfor Jesus måtte dø. 

Som muslim visste jeg at jeg var skyldig, og at jeg en dag skulle 

stå fremfor en dømmende Gud. Jeg ville være skyldig, det var 

ingen som hadde betalt min gjeld. Men nå fant jeg trøst og 

svar på det jeg hadde lengtet etter i hele mitt liv, slik det står 

i Johannes 3,16 og 17. 

Ære til Gud! 8 Nå fryktet jeg ikke lenger døden. Der, ved 

synet av korset, endte min utmattende reise, og det nye livet 

i Jesus tok til. Jeg fikk motta evig liv i gave. I dag lever min 

gjeter Jesus og jeg dette evige livet sammen, det livet som 

aldri vil ta slutt. Han er gjeteren, og jeg lærer å være sau. 

Jeg har ingen frykt for døden lenger. I dag har jeg en Gud 

som jeg våger å kalle Abba. På mitt språk betyr Abba far og 

pappa. Nå er jeg i stand til å tilgi og vise nåde mot andre 

mennesker, for min Abba har overøst meg med sin nåde og 

kjærlighet. Jeg stoler på Ham fordi Han makter alle ting. Jeg 

adlyder Ham fordi jeg elsker Ham. Jeg lever ikke et liv uten 

vanskeligheter og prøvelser, men jeg lever likevel et lykkelig 

liv. All ære til Gud! 

Jeg er en kristen med muslimsk bakgrunn, og jeg er kvinne. 

Derfor vet jeg hva det vil si å ha opplevd overgrep og 

marginalisering. Jeg vet hvordan det opplevdes å be til en gud 

som aldri var der for meg, som aldri besvarte mine bønner, 

som aldri viste seg for meg, men som i stedet skapte frykt 

og engstelse, som plaget meg, som aldri ga meg et tegn på 

at han elsket eller aksepterte meg, en gud som forlanger at 

vi skal drepe og ødelegge på hans vegne. Nå kjenner jeg den 

Gud som elsker og aksepterer meg, som forsikrer meg om at 

jeg tilhører Ham. Han kaller meg sin elskede og sier at jeg er 

8 Hver gang du leser «Ære til Gud» på norsk, bruker Maryama det ene 

engelske ordet «Glory!». 

Søster Maryama 25

Hans øyensten. Hvilken forskjell! Det vil ta en evighet å si alt 

som fortjener å bli sagt om Ham. Shalom! 9 

 

Grepet av Ham, Søster Maryama 

Gjeterjenten møter Gjeteren 

Maryama skriver: 

Jeg vokste opp i en muslimsk familie der hvert eneste prinsipp 

i samfunnet var basert på islams 10 lære. Etter mange års 

personlig og åndelig vandring ble jeg omfavnet av nåden fra 

min frelser, Jesus Kristus. I ham opplevde jeg for første gang 

Guds betingelsesløse og fullkomne kjærlighet. 

Jeg husker at jeg som ung ba til en gud som aldri så ut til 

å høre bønnene mine. En dag spurte jeg min bestemor om 

Gud hører bønnene våre. Svaret hennes rystet min verden. 

«Det kan ingen vite», svarte hun, «for Gud ser hjertene våre og 

leser tankene våre.» Jeg ble så lei meg, for jeg visste at hjertet 

mitt ikke var godt nok verken i forhold til ham eller andre. 

Jeg kunne late som jeg var god i møte med andre mennesker, 

men hvordan skulle jeg kunne stille meg fram for en gud 

som kjente mitt hjerte og leste mine tanker, men som ikke 

viste interesse for mine bønner? Fra den dagen prøvde jeg å 

gjemme meg for gud, som om han ikke kunne se meg! Jeg 

hørte aldri at han elsket meg eller hadde omsorg for meg. Der 

var ingen barmhjertighet. Selv om jeg hadde hørt at Allah var 

barmhjertig, så erfarte jeg det aldri. 

På en måte hadde jeg ingen egen identitet. Livet mitt tilhørte 

min familie, og en dag ville jeg bli gitt bort til en mann. Da ville 

jeg tilhøre ham. En annen ting som fylte følelsene mine, var 

9 «Shalom» er hebraisk og betyr fred, harmoni, lykke osv. 

10 I denne boken skriver vi «islam» med liten «i», på samme måte som vi 

vil skrive kristendom, jødedom og hinduisme med liten forbokstav. 


frykt for døden. Jeg visste ikke hvor jeg ville ende opp når jeg 

døde. Ville jeg gå opp – eller ned? Jeg fryktet for ikke å bli elsket 

hvis jeg gjorde noe som ikke var innenfor aksepterte standarder. 

Da var det så godt å finne fred og frihet ett sted der jeg 

kunne være meg selv, nemlig under den afrikanske himmelen. 

Hver sommer sendte far oss til et område der vi hjalp til 

med å gjete sauer og geiter. Det var den beste tiden på året. 

Alltid hadde jeg blitt fortalt at jeg måtte ære Allah ved å leve 

etter islams fem søyler. Men dette var noe annet, en annen 

opplevelse av Gud. Den vakre himmelen og det vidstrakte 

landskapet i Afrika overbeviste meg om at Gud eksisterte, 

men jeg følte at han kunne ikke være den samme guden som 

jeg hørte om i islam. Islams gud var fraværende, men denne 

guden overveldet meg. Han var Skaperen av det store universet 

og samtidig så nær! Men hvem var han egentlig? Kunne 

jeg bli kjent med ham? Så han meg? 

En lang reise 

Før jeg fant den Gud jeg lengtet etter, la jeg ut på en lang 

reise. Den gikk gjennom ekteskap, Midtøstens overflatiske 

liv, skilsmisse, enslig mor, økonomiske problemer, amerikansk 

individualisme, liberal feminisme, hypnose og scientologi. Til 

slutt fant jeg ham da jeg fikk se korset. 11 

Jeg forlot Somalia i 1977 etter at jeg hadde giftet meg 

med en amerikansk mann. I sju år opplevde jeg alt det USA 

hadde å by på; materialisme, kulturelt mangfold – og samtidig 

tomhet, selviske ambisjoner og forsøk på å gjemme seg 

for Gud. Jeg fant ut at du kunne velge mellom mange guder 

11 Dette har Marayama skrevet utførlig om i sin bok «From the Crescent 

to the Cross» 

Søster Maryama 27

i Amerika, og jeg prøvde dem alle. Det siste jeg forsøkte, var 

scientologi. Men håpet om å finne Gud ble smadret enda en 

gang da instruktøren på et av kursene jeg tok, fortalte at vi 

gjennom denne prosessen en dag ville bli guder. Jeg visste jeg 

kunne være mange ting, men jeg var sikker på én ting: Gud 

kunne jeg aldri bli. Alle de andre var begeistret over å høre 

disse fantastiske nyhetene, men jeg var sønderknust. Jeg forsto 

at denne streken kunne jeg ikke krysse. Jeg forlot kurset uten 

å ha håp om noen gang å finne Gud. 

Jeg hadde forlatt et liv i Somalia under Solen (engelsk: 

Sun), men ikke under Sønnen (engelsk: Son). Straks etter 

brøt borgerkrigen ut. Voksne menn ble drept av naboer, 

klassekamerater, kollegaer, venner og folk de hadde hatt 

måltidsfellesskap med. Hvordan kunne slikt skje? Jeg kan 

ikke huske at jeg hadde sett et gevær så lenge jeg bodde i 

Somalia. Ikke engang politiet bar våpen. Men så plutselig 

var Somalia fullt av drapsmaskiner. Tapet av min familie 

var tungt, men det som skjedde med det somaliske folkets 

sjel, var enda verre. All verdighet var tapt. Folk okkuperte 

våre hus, stjal vårt levebrød og tok over eiendommene våre. 

Kvinner og barn flyktet ut i ødemarken for å skjule seg. Jeg 

måtte hjelpe min egen familie. Jeg fant dem og fikk dem til 

USA. Siden jeg var blitt amerikansk statsborger, fikk alle 

23 tillatelse til å bosette seg i California. Men da jeg senere 

fortalte dem om min tro på Jesus, vendte alle seg bort fra 

meg. Det er min største sorg. 

Korset hadde med meg å gjøre 

Den dagen jeg kjørte i bilen min, slik jeg allerede har fortalt, 

kjente jeg at en veldig sorg flommet over meg. Jeg følte en så 

sterk smerte i mitt indre som jeg aldri hadde kjent tidligere. 


Alt det jeg hadde mistet i livet, helt fra min mamma døde da 

jeg var fem år gammel, knuste meg. Jeg hadde ingen steder å 

skjule meg og ingen som kunne trøste meg. 

Jeg gråt og ropte til den eneste guden jeg visste om, islams 

Allah. Jeg ba inderlig om hjelp. Jeg gråt så bittert at øynene 

mine var fulle av tårer. Jeg kjørte bilen bort til en bygning 

der jeg kunne få roe meg ned. Jeg fortsatte å rope til Allah 

om hjelp. Plutselig så jeg et kors på toppen av bygningen rett 

foran meg. Når jeg fokuserte på korset, ble synet mitt klarere. 

Jeg hadde sett mange kors tidligere – det var jo mange av dem 

i byen vår, men det var første gang jeg stirret så intenst på et. 

Noe overbeviste meg om at historien om korset hadde med 

meg å gjøre. Men hva? 

Jeg gikk inn i bygningen. Jeg forsto ikke at det var en 

kirke. Jeg ble ønsket velkommen av en hyggelig kvinne som 

spurte om hun kunne hjelpe meg med noe. Jeg spurte forlegent 

om hun kunne fortelle meg om korset. Hun så overrasket 

på meg, så jeg fortsatte: «Jeg så korset, og jeg ønsker å få vite 

mer om hva det betyr.» Hun inviterte meg til å sitte ned før 

hun gikk tilbake til kontoret sitt. Etter en stund kom en eldre 

mann, vennlig, men litt overrasket, og stilte meg det samme 

spørsmålet: «Hva kan jeg hjelpe deg med?» «Vær så snill å fortelle 

meg om korset», svarte jeg. «Jeg så korset på bygningen 

deres, og jeg er interessert i å få vite mer om det.» 

Jesus har sagt: «Når jeg blir løftet opp, vil jeg dra alle 

til meg.» Joh 12,32 

«Hva ønsker du å vite om korset?» spurte han. Jeg var muslim, 

men for første gang grep jeg meg i å tenke den tanken 

at jeg egentlig ikke visste hvilken religion jeg trodde på. «Jeg 

vet ikke om jeg er muslim lenger», sa jeg. «Jeg er så forvirret 

Søster Maryama 29

etter alle tingene som har hendt i livet mitt. Borgerkrigen 

i landet mitt har ødelagt landet, og jeg har mistet min 

familie. Alt jeg hadde av verdier, er tapt. Jeg leter etter ny 

mening i livet.» 

Jeg forklarte at da jeg så korset som jeg tidligere ikke hadde 

lagt merke til, fikk jeg et sterkt ønske om å vite hva korset 

egentlig betyr. Mannen ba om å få navnet, telefonnummeret 

og adressen min. Og uten å nøle ga jeg denne fremmede alt 

han ba om. Var det en kraft utenfor meg som drev meg? Han 

spurte om han kunne få lov til å besøke meg hver onsdag i 

fire uker og vise meg noen filmer. Han inviterte meg også til 

å komme til kirken til søndagsgudstjenester. Jeg takket ja, for 

jeg kjente at jeg ikke hadde noe å tape. 

Det var først senere at jeg forsto at jeg hadde vært i en 

kirke, og at mannen jeg hadde snakket med, var pastor. Jeg 

var full av forventning og visste i min sjel at alt det jeg hadde 

søkt i hele mitt liv, var i ferd med å bli åpenbart. Mange tanker 

og minner fløy gjennom hodet mitt. De forskjellige religionene 

jeg hadde prøvd, hadde aldri gitt meg det jeg lengtet 

etter. En tvilstanke kom: Var dette bare en ny slik religion? 

Satan forsøkte å forvirre meg og ødelegge den planen Gud 

hadde for livet mitt. 

Så kom dagen da jeg skulle se den første filmen om Bibelen. 

Den handlet om skapelsen, og jeg så at det var mange 

likhetstrekk med det jeg hadde lært fra islam. Men i filmen 

ble det fortalt at Kain drepte Abel. I islam blir det lært at det 

var Abel som drepte Kain. Så viste filmen at Isak skulle ofres, 

men i islam er det Ismael som skal ofres. Jeg holdt spørsmålet 

om hvorfor det var ulike fortellinger, inni meg. Det som 

betydde noe nå, var at jeg måtte få vite sannheten om korset. 

Jeg hadde et brennende ønske om å vite hva korset betydde. 

Alle andre spørsmål var underordnet. 


Jesus – konge, tjener og gjeter 

Den neste filmen introduserte mannen Jesus. Islam hadde 

lært meg at Gud er én, og at alle profetene, inkludert Jesus, 

var mennesker skapt av ham. Muhammed var den siste av 

profetene og Guds favorittprofet. Men jeg kunne ikke huske å 

ha lært at Muhammed var full av nåde, at han gjorde mirakler 

og reiste opp de døde, eller at han til og med døde for meg. 

Men denne mannen Jesus var annerledes. 

En overveldende trøst vellet over meg mens jeg så historiene 

fra evangeliet. Jesus var kongen som døde for sine undersåtter. 

Vanlige konger dør ikke for undersåttene sine, det er 

undersåttene som dør for kongen sin. Jesus var kongen som 

gjorde seg selv til tjener. Han er menneske og Gud på samme 

tid. Da jeg hørte at han var den gode gjeteren, var det som 

om jeg ble blåst overende. Ånden åpenbarte for meg at bare 

den ene sanne Gud kan være slik. 

Mitt kjærlighetsforhold til Jesus begynte da jeg hørte ham 

si at han er den gode gjeteren. Da jeg var jente i Somalia, var 

jeg vel kjent med gjetere. Jeg var selv en slik. Hver sommer 

elsket jeg å være sammen med sauene og lammene deres. Jeg 

hadde ansvar for lammene. Alle sauer og lam ser like ut for 

et utrent øye, men for meg hadde hver enkelt sau og lam et 

navn. Hvis en av dem ble borte, visste jeg nøyaktig hvilken 

sau eller hvilket lam det var. Somaliere kan alltid fortelle deg 

om du er en god gjeter ved å se på sauene dine; sauene kjenner 

nemlig sin gjeter. 

Da Jesus sa «Jeg er den gode gjeteren», visste jeg nøyaktig hva 

han mente. Han brydde seg om meg og elsket meg. Han kjente 

navnet mitt, slik en god gjeter må gjøre. Jeg var så glad. Jeg 

hadde lengtet hele mitt liv etter å høre Gud si «Jeg er den gode 

gjeteren», så der og da tok jeg beslutningen om å følge Jesus. 

Søster Maryama 31

«Død, hvor er din brodd. Død, hvor er din seier?» 

1 Kor 15,55 

I begynnelsen visste jeg selvsagt ikke mye om Jesus. Jeg visste 

bare at om jeg satte min lit til ham, ville jeg slippe unna den 

dommen som skal komme. Jeg forventet ikke at han skulle 

gjøre så mye for meg her og nå. Jeg tenkte at så lenge jeg unnslipper 

helvetet, kan jeg gjøre resten selv. Men tanken på at 

han er min gjeter, brant i hjertet mitt. Jeg ville lære å gå skritt 

for skritt i følge med ham, med min lille tro. Det var alt han 

ba meg om. Jesus arbeidet med meg. Jeg husker hvordan jeg 

opplevde en fred jeg aldri hadde hatt tidligere. Nå fryktet jeg 

ikke lenger døden. 

Så la jeg merke til at noe underlig skjedde med meg. Du 

forstår, som muslim var jeg lært opp i å hate det jødiske folket 

uten at jeg fikk vite årsaken til at jeg skulle hate dem. Men 

da jeg kom inn i Guds rike, ga Gud meg et nytt hjerte for det 

jødiske folket. «Jeg vil gi deg et nytt hjerte og en ny ånd inne 

i deg. Jeg vil ta steinhjertet ut av deg og gi deg et kjøtthjerte», 

leste jeg hos profeten Esekiel (36,26). 

All den skaden islam hadde ført til i mitt liv, ble utslettet 

på et øyeblikk. Akkurat som alle syndene mine i fortiden, nåtiden 

og fremtiden. De ble tatt bort og skal aldri huskes mer. 

Ikke bare tok han bort hatet jeg følte mot det jødiske folket, 

han erstattet det med en fantastisk kjærlighet. Vår Gud tar 

aldri bort noe uten å erstatte det med noe som er mye bedre! 

All ære til Ham! 

Snakke personlig med Jesus 

Den dagen jeg ble frelst, hadde menigheten et fellesskapsmåltid. 

Der ble det servert svinekjøtt, pølser og andre retter 


som islam betrakter som ureine. Jeg nølte med å spise og følte 

ubehag da kvinnen bak meg sa at nå når jeg var kristen, kunne 

jeg spise alt. Det ga meg ingen trøst, for egentlig likte jeg ikke 

å spise den slags mat. Jeg spurte om jeg virkelig behøvde å 

spise dette. En annen kvinne la hånden vennlig på skulderen 

min og forsikret meg om at jeg var fri til å spise eller la det 

være. Ordene hennes dempet frykten min. Det var som om 

Jesus selv snakket til meg. 

Kvinnen satte seg ved siden av meg og fortalte meg at jeg, 

nå når jeg var blitt kristen, kunne snakke med Jesus og han 

med meg. Det var overveldende. Jeg hadde aldri hørt noe lignende 

i hele mitt liv. Tenk at jeg kunne ha dialog med den levende 

Gud! Tanken løftet meg opp. Ordene hennes ledet meg 

inn på en vei med Jesus der det ikke finnes noen vei tilbake. 

Den neste morgenen våknet jeg, klar til å starte på mitt 

nye liv med Gud. Jeg åpnet min nye bibel for første gang og 

begynte å lese i Første Mosebok. Jeg ble overveldet av alle 

detaljene i teksten. Så tenkte jeg på det denne kvinnen hadde 

sagt da hun snakket med meg om Jesus, og jeg sa: «Herre 

Jesus, jeg vet jo ingen ting om boken din. Kan du undervise 

meg?» 

Jeg søkte på radioen, og fant en radiostasjon som annonserte 

at den skulle starte et femårs bibelstudium. Det skulle 

begynne med Første Mosebok morgenen etter. Da de ga en 

kort introduksjon, falt jeg på mitt ansikt og tilba den Gud 

som svarer på våre bønner og hører når vi påkaller Ham! Ære 

til Gud! 

En uke senere hørte jeg om Den hellige ånd. Da følte jeg 

at jeg nesten snublet. Handlet kristendom om tre guder? Men 

nå visste jeg hva jeg måtte gjøre. Jeg vendte meg til Ham som 

gir svar: «Herre Jesus, Du og Gud Far er ett. Jeg har ikke 

full forstand på dette, men jeg hører at det er én til. Kan Du 

Søster Maryama 33

Epilog 

30 år etter at jeg 60 første gang vitnet for en somalisk muslim 

om Jesus, opplever jeg at en annen somalier ber meg om hjelp 

til å bli kristen, og at enda flere ber om forbønn, undervisning 

og hjelp til å vokse i troen. Jeg ser Guds plan i dette: 

Nå holder Han på med noe stort i det somaliske folket. De 

kommer til ham. Gud skal forvandle Somalia. Jesus vil være 

folkets Konge, Frelser og tjener. Somalia skal ikke tilhøre al- 

Shabaab, men Jesus. 

Så vil jeg takke Søster Maryama for fantastisk samarbeid. 

Det har vært så stor glede både å snakke med henne og lese 

hennes historie. Gud velsigne deg! 

Vi avslutter med å repetere Søster Maryamas optimistiske ord: 

Jeg tror at en ny dag gryr i Somalia 

og at en morgenstjerne skal skinne klart. 

Jeg ser det kristne flagget vaie over Somalia. 

Ære til Gud! 

60 Stig Magne Heitmann 

Epilog 243

Litteratur 

Litteratur som danner grunnlag for noen av kapitlene i boken: 

– Aweis A. Ali: Understanding the Somali Church 

– Aweis A. Ali: Biografi, juni 2022 

– Sister Maryama: From the Crescent to the Cross, 2015 

– Nik Ripken: Guds galskap (originaltittel: 

The Insanity of God) 

– Convert and die – Christian witnesses In The Horn 

of Africa – A History, av Brother Gabriel 


Presentasjoner 

Pastor Aweis A. Ali har doktorgrad i teologi (missiologi) og er 

en autoritet på forfølgelse av den kristne kirke i den muslimske 

verden, spesielt Somalia. Han ble kristen i 1986 gjennom 

Sudan Interor Mission. Aweis var medpastor i en husmenighet 

der 12 av 14 medlemmer led martyrdøden for sin tro på Jesus. 

Dr. Aweis kan kontaktes på epost: 

amazingwisdom@gmail.com 

Twitter: @DrAweis-Ali. 

Søster Maryama ble født i Somalia og flyttet til USA i voksen 

alder. Der ble hun kristen. Hun bor nå med sin ektemann i 

California. 

Stig Magne Heitmann er teolog. Han har blant annet vært 

innvandrerprest, pastor og bibelskolelærer. Siden 2007 har 

han vært ansatt i Åpne Dører som generalsekretær, faglig leder 

og seniorrådgiver. Han har skrevet flere bøker innen teologi 

og om forfulgte kristne. 

E-post: stigmagneheitmann@gmail.com 

Presentasjoner 245


«Å lese denne boken åpnet mine 

øyne enda mer for den lidende kirke 

i Somalia. Det er som å få et «gjensyn 

med» Apostlenes gjerninger når 

jeg leser historiene fra mange av disse 

kristne med muslimsk bakgrunn; 

de har betalt den høyeste prisen for 

å følge Jesus. Dette er historier fra 

vår egen tid, og historiene roper til 

oss i vesten om å åpne våre øyne og 

være med å be for dette folket. 

Dette er også en bok full av vitnesbyrd 

om at det er verdt å gi livet 

sitt for Ham som elsker oss. Det griper 

hjertet mitt på en veldig spesiell 

måte, og jeg utfordres på min egen 

etterfølgelse. 

Takk for at jeg fikk lese boken! 

Den er virkelig en bok som beveger 

meg på dypet! Les boken, du 

også, og du vil bli både beveget og 

utfordret!» 

Ann-Helen Sperrud, 

nestleder i Ungdom i Oppdrag. 

Som å lese det «29. kapitlet» 

av Apostlenes gjerninger. 

– Ole Lilleheim, 

30 års tjeneste i Åpne Dører 

Kirken i Somalia er den tredje mest forfulgte kirke i 

verden etter Nord-Korea og Afghanistan. Samtidig 

som forfølgelsen har økt etter 1991, har kirken vist en 

underlig evne til overlevelse og vekst. Den intense forfølgelsen 

innebærer både at kristne mister sine eiendommer 

og at de blir skutt, slått, forgiftet og halshogd. 

I denne boken får du bakgrunnshistorier og skildringer 

fra de kristne i Somalia. De ofrer ofte alt for Jesus, til og 

med livet. Men der det er motstand, når også Guds ord nye 

mennesker med evangeliet, og den kristne kirken vokser 

i det skjulte. 

Les og bli berørt av deres historier. 

«Ved å lese boka blir du inspirert og oppbygget. Dette er 

misjonshistorie på sitt beste! Her på berget har vi komfort 

og nesten ingen motstand. Slik er det ikke alle steder i 

verden. Der leves kristenlivet med livet som innsats, og 

mange dør som martyrer. Men for en frimodig tro de har! 

Les boka, vær en forbeder – og støtt en særdeles god sak!» 

– Sten Sørensen, pastor og forfatter 

WWW.VENTURAFORLAG.NO

En ny dag gryr i Somalia

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?