Kirken på Jar 1-2022

Nr. 1 2022 / VÅR 

BærMuDa øver i Jar menighetshus: 

Setter opp "Annie" 

Erik Poppe fra Jar: 

Laget "Utvandrerne" for å 

vise oss innvandrerkvinnene

Menighetens ansatte 

Telefon kontor: 67 50 05 00 

2 

Britt Aanes Ekhougen 

Sokneprest 

ba968@kirken.no 

Mobil: 469 38 242 

Olaf Kind 

Kapellan 

ok497@kirken.no 

Mobil: 900 27 931 

Hanne Vibeke Winter-Hjelm 

Kirkeforvalter 

hw488@kirken.no 

Mobil: 982 67 808 

Gunnel Johansson Rø 

Diakon 

gr733@kirken.no 

Mobil: 982 67 840 

Ingeborg Fink Sørheim 

Kateket 

Is397@kirken.no 

Mobil: 982 67 832 

Maya Winther Solheim 

Menighetspedagog 

ms994@kirken.no 

Mobil: 483 92 607 

Hallvard Berbom 

Ungdomsleder 

hb578@kirken.no 

Mobil: 473 45 104 

Solveig Stange Rasmussen 

Ungdomsleder 

Sr352@kirken.no 

Mobil: 453 92 641 

Maria Hansli 

Kantor 

mh686@kirken.no 

Mobil: 982 67 817 

Marte Brenne 

Sekretær 

mb677@kirken.no 

Husk at du er heldig! 

«Så glemte jeg et øyeblikk hvor 

heldig jeg er», sier artisten 

Trygve Skaug. 

Etter to år på folkehøyskole i Stavern 

har jeg vært med på mye og fått mange 

fine opplevelser. Fått vært med på å 

holde ulike andakter, fått ny kunnskap 

og fått mange nye venner. 

Men det var mot slutten av det siste 

året, da jeg holdt på med musikk, jeg 

faktisk skjønte en viktig ting. Vi hadde 

fått storbesøk av Trygve Skaug, og jeg 

hadde fått den store muligheten til å 

spille sammen med ham på en av låtene 

hans. Det var et stort øyeblikk for meg 

der og da. 

Etter konserten fikk jeg snakke med 

ham. Han hadde gått på Stavern som 

elev selv. Etterhvert stilte han meg et 

spørsmål. 

www.jar-menighet.no - post@jar-menighet.no - Wedel Jarlsbergsvei 20, 1358 JAR 

Menighetens kontonummer: 8380 08 72440 

MENIGHETSBLAD FOR JAR MENIGHET Nr. 1 / 2022 

Redaksjon: Knut Christiansen, Arnhild Mindrebø, 

Øystein Sørbye, Jens Kr. Tingvold, 

Kristen Ulstein (layout) 

- Har du rukket å kose deg på folkehøyskolen? 

- Ja, sier jeg. 

- Men har du husket på hvor heldig 

du er som får være på et så fantastisk 

sted? 

- Ja, jeg føler meg veldig heldig, sier 

jeg, litt usikker på hva han spør meg 

om. 

Jeg gikk en god stund og grublet på det 

han hadde spurt meg om. Husk på hvor 

heldig du er, hva mente han med det? 

Jeg fikk noen signerte bøker av ham 

og i en av disse bøkene skrev han til 

meg «takk for samspillet, du er en 

stødig trommis. Men ikke glem at du 

må huske på alle dine øyeblikk og hvor 

utrolig heldig du er!» 

Så la han til en av sine kanskje fineste 

setninger eller dikt: «Så glemte jeg et 

øyeblikk hvor heldig jeg er» 

Mange av oss glemmer nettopp det. 

Vi er ofte så opptatt av andre ting. 

Bibelen minner oss også om dette og 

har mange oppfordringer om å være 

takknemlig. «La Kristi fred råde i 

hjertet deres – og vær takknemlige!» 

Kol. 3,15. 

Hallvard Berbom 

Ungdomsarbeider 

Trykkeri: Andvord grafiske a/s. Opplag: 4700 eks. 

Fulldistribueres til alle husstander i Jar menighet. 

Redaksjonen avsluttet 25.februar 2022. 

Deadline neste nummer 20.mai 2022.

Erik Poppe fra Jar med ny film om Utvandrerne: 

- Vi har rett til å søke mot et bedre liv 

I september kommer en ny film 

basert på Vilhelm Mobergs 

episke romanserie om Utvandrerne 

på norske kinoer. Med base 

i Midgarveien og i Filmparken på 

Jar får filmkunstneren Erik Poppe 

stadig større og mer utfordrende 

oppgaver. Han drives av et ønske 

om å vise oss medmenneskeligheten 

og hvordan den kan få en 

plass i vår tid. 

Tekst: Kristen Ulstein 

Foto: John Christan Rosenlund og Knut 

Christiansen 

Han var i tvil, da han ble spurt. – Jeg 

spurte meg selv om en utvandringshistorie 

for 170 år siden er noe vi trenger å bli 

minnet om. At det var andre påminnelser 

verden hadde større behov for. Jan Troell 

laget en fantastisk og ikonisk film for 50 

år siden, som svært mange har sett. Jeg 

var nokså sikker på at det var en film vi 

ikke trengte å lage på nytt. 

- Hva overbeviste deg? 

- Jeg er mest opptatt av verden slik vi 

opplever den nå. Migrasjon og integrering 

er store og viktige tema. Jeg ba om 

tenketid, gikk tilbake og leste Vilhelm 

Mobergs fire romaner på nytt og ble 

bergtatt. Romanene har mye å si oss om 

vår verden i dag. 

Vi kjenner historien. Karl Oskar og 

Kristina, et ungt nygift par, sliter på 

småbruket sitt i Småland på 1800-tallet. 

Etter flere uår og andre ulykker begynner 

Karl Oskar å drømme seg vekk fra 

Sverige. Tanken om å emigrere til Ame- 

Lisa Carlehed og Gustaf Skarsgård 

spiller hovedrollene som Kristina og 

Karl Oskar i «Utvandrerne» 

3

ika framstår som et stadig mer forlokkende 

alternativ. Vi følger Kristina, Karl 

Oskar og deres små barn på den farlige 

reisen over Atlanterhavet og videre inn 

i det ville Nord-Amerika. Millioner av 

skandinaver utvandret til Amerika, også 

800.000 nordmenn. 

Migranter, nå som da, griper etter 

muligheter til et bedre liv 

Poppe peker på parallellene. En ung 

familie måtte bryte opp fra et liv med 

hungersnød. Andre ble også drevet bort 

av en streng tolkning av religionen. De 

måtte krysse et hav som tok mange liv. 

De kom til et nytt land, en annen kultur 

og et annet språk. De så, som dagens 

migranter, en mulighet til et bedre liv 

og tok den muligheten. 

- Dette er en av de viktigste historiene 

å få fram i vår tid, sier Erik Poppe i dag. 

– Mennesker i bevegelse kjennetegner 

4 

verden. Vi må forstå dem som har en 

grunnleggende drøm om et bedre liv et 

annet sted. Å strekke seg etter den drømmen 

er en rett mennesker har. 

Han peker på kontrasten: - Det er ikke 

vår fortjeneste at vi sitter der vi sitter og 

lever gode liv. Vi har fått det meste opp i 

hendene. Det er et lotteri. 

- Du valgte et litt annet perspektiv enn 

i filmatiseringen fra 1971? 

- Jan Troell var svært lojal mot teksten. 

Når jeg skulle lage en film, måtte jeg 

bruke anledningen til å si noe om vår 

tid. Det fikk jeg mulighet til å gjøre, og 

med full støtte fra forlaget og familien 

som har rettighetene. Troell har også 

vært fornøyd med at jeg bare forteller 

hovedhistorien, og har valgt Kristina 

som hovedfigur, ikke Karl Oskar. 

Poppe gikk grundig til verks i 

research-fasen når Mobergs tekst 

skulle aktualiseres. Han gjorde en serie 

intervjuer med innvandrerkvinner for å 

forsøke å forstå deres situasjon. 

Kristina er prikk lik dagens 

innvandrerkvinner 

– Jeg har grublet mye på hvorfor vi ikke 

kjenner bedre til disse kvinnene? Den 

historiske Kristina er prikk lik de jeg 

intervjuet. De sliter også med tilpasning 

til det samfunnet de har kommet 

til. Der de reiser fra, er det mennene 

som går ut av huset for å tjene penger. 

De har dette med seg. De aller fleste har 

sterk ansvarsfølelse og sliter med dårlig 

samvittighet overfor dem de har måttet 

forlate i hjemlandet. 

Jeg peker på at Carpe Diem formidler 

noe av dette på den siste plata si. - Barn 

av første generasjons innvandrere framhever 

mødrene sine som selve fundamentet 

i livet. Kvinnene har ofret seg 

og sine egne drømmer for å få livet på 

et nytt sted til å fungere. I neste generasjon 

får vi det beste av begge kulturer, 

takket være kvinnene. 

- Etter premieren i Sverige var kritikerne 

likevel nokså unisont negative? 

- Om selve filmen var de svært positive. 

Vi fikk også hele syv nominasjoner 

for blant annet beste film og fantastiske 

skuespillere. Men vi var forberedt på 

reaksjoner, når jeg påtok meg å nytolke 

et så sentralt verk på 2400 sider. Bortvalg 

av sentrale deler av historien førte, 

oppsiktvekkende nok, til at kritikerne 

anmeldte en film ingen har laget, og som 

jeg aldri hadde som intensjon å lage, sier 

Poppe. 

Han viser til at det kom en motreaksjon 

på Twitter og i kronikker etter 

anmeldelsene. - Publikum mente at 

Mobergs engasjement og idé med historien 

er sterkere og mer dramatisk tolket 

nå, enn for 50 år siden.

Underveis i produksjonen ble det klart 

at noen ikoniske elementer fra Troells 

filmatisering måtte være med. Astrakaneplet 

er symbol for tilknytningen til 

hjemlandet. Et lite tre blir med på overfarten, 

og epletreet gir etter hvert frukt. 

På dødsleiet får Kristina smake på et 

direkte trusler. – Min rolle er å løfte fram 

spørsmålene, uten å ha alle svarene. Jeg 

lager ikke politisk film, som på 70-tallet. 

Noen av disse ble for forutsigbare. 

Alle har rett til å holde fast i 

identiteten sin 

eple. Smaken av hjemlandet. En huske er 

også et symbolsk motiv som regissøren 

ikke kunne utelate. 

- Du nedtoner beskrivelsen av det samfunnet 

de forlot? 

- Moberg la sterk vekt på å beskrive 

de ekstreme sidene ved et lukket og 

ekskluderende religiøst samfunn. Vi 

har blitt sekulære, og forskjellene har 

blitt mindre. Kritikken mot lavkirkelig 

religiøsitet og det maktgrepet den hadde 

om mange bygdesamfunn, og kritikken 

mot det sterkt klassedelte bondesamfunnet, 

er ikke lenger like relevant. 

- Migrasjon er derimot høyaktuelt. 

Debatten om innvandringen er svært 

polarisert, særlig i Sverige. Men vi ser 

noe av det samme over hele Europa, også 

i Norge. Det er en kjølighet i retorikken. 

Det oppleves som et gufs fra retorikken i 

mellomkrigstida, som absolutt ikke førte 

med seg noe godt, sier Poppe. 

Han føler seg heldig som har en 

stemme og får lov til å vekke debatt, selv 

om det fører til ubehagelige meldinger og 

- En del av debatten i dag handler om 

identitet. Det forutsettes nærmest at de 

som kommer til oss som flyktninger og 

innvandrere skal gi avkall på sin egen 

kultur og identitet. De må bli norske, som 

oss. Hva tenker du om det? 

- Å holde på identiteten vår er en rett 

alle har. Vi gjør jo det. Det gjør amerikanere 

med skandinavisk opprinnelse 

fortsatt i dag, etter mange generasjoner. 

Men identiteten vår er ikke noe som ligger 

fast. Vi er alle i utvikling gjennom 

hele livet. Det er ingen fare for at vår 

kultur og identitet skal bli utvannet. 

Han heroiserer ikke Kristina. Han 

forteller historien om hennes utfordringer 

med integrering, men mener naturligvis 

også at vi må kunne stille krav til dem 

som kommer hit. 

Max von 

Sydow og 

Liv Ullmann 

spilte hovedrollene 

i den 

velkjente filmen 

og TV-serien 

innspilt tidlig på 

1970-tallet. 

Wilhelm Moberg, 

midt i stripa, skrev 

de fire romanene 

filmen bygger på. 

(Foto: Jan Troell/SF) 

35

- Mye av det som framstilles som et 

problem, er allikevel bare myter. Norge 

er et inkluderende samfunn. Vi har 

lykkes bedre med integrering enn mange 

andre land. Det er overveldende hvilke 

oppgaver arbeidsinnvandrere har løst for 

oss, mener han. Han erkjenner likevel at 

det kan oppstå skepsis og frykt når innvandringen 

blir for omfattende, eller det 

leder til lukkede subkulturer. 

Motorveien til integrering er å 

vise større nysgjerrighet 

- Det krever noe av oss alle å hjelpe 

innvandrere i deres møte med det norske 

samfunnet. Å se dem, forstå hvem de er 

og å inkludere dem er oppgave nr. 1. Når 

vi gjør det, får vi et tilskudd av ressurser 

til å utvikle samfunnet og skape velferd, 

sier Erik Poppe. - Motorveien til løsninger 

er å vise større nysgjerrighet. Vi 

må vise respekt og interesse for hvem de 

er. Tenk deg hvordan du ville like å bli 

møtt på et nytt og ukjent sted! Det er 

denne nestekjærligheten både kirken og 

humanismen står for. 

64 

- Er det en rød tråd i filmene dine, 

fra «Hawaii, Oslo» og til den filmen om 

Quisling du jobber med nå? 

- Jeg er nok den dårligste til å svare 

på det. Jeg jobber ikke ut fra én stor 

overordnet tanke, men jeg håper menneskesynet 

mitt skinner gjennom. Noen 

tyske filmvitere hadde seminar om 

filmene mine i Lübeck nylig. De antydet 

at filmene var preget av en oppvekst 

med kristendom og humanisme. At 

filmene behandler, og nær sagt insisterer 

på å skildre varmen og omsorgen som 

finnes i oss mennesker. Selv UTØYA 

22.JULI-filmen viser hvordan medmenneskeligheten 

vår overtar og kommer til 

uttrykk i møte med det mørkeste i den 

menneskelige avgrunnen. Jeg tror ingen 

er født som monstre. 

- Populærkulturen, i like stor grad som 

nyhetskanalene, bygger mye på dramatisering 

eller iscenesetting av konflikt 

og mørke krefter. Vi biter på det og 

bedøves av ondskap som presenteres i 

all sin grafiske grusomhet. Vi blir numne 

av volden. Jeg vil vise at kjærligheten, 

omsorgen og medmenneskeligheten 

dominerer 

gjennom sannferdige 

og engasjerende historier. 

Og få det opp 

på lerretet, sier Erik 

Poppe. – For å kunne 

gjøre det, må jeg også 

våge å stikke hånda inn 

i vepsebolet og tåle å 

bli stukket en og annen 

gang. 

Det er ikke russerne 

vi skal rette sinnet 

vårt mot 

- Vi blir altfort harde 

overfor hverandre, 

mener han. - Selv om vi 

har en felles forståelse av overgrepet mot 

Ukraina, må vi være bevisste på konsekvensene 

av ordene vi velger å bruke, 

og hvem vi bruker dem mot. Det er ikke 

tilfeldige russere vi skal rette sinnet mot. 

Mange russere er like mye offer for det 

autoritære regimet, som de absolutt 

ikke støtter. Det som skjer, er en forbrytelse 

utført av forbryterske maktmennesker 

og må behandles som det. Terror 

utført av muslimer er også forbrytersk. 

Flertallet av verdens muslimer er like 

fortvilte over terror som oss. 

- På kontoret ditt i Filmparken henger 

en gipsfigur av Frans av Assisi på 

veggen. Hvorfor det? 

- Han er et forbilde det aldri vil være 

mulig å nå opp til. Han gikk inn i et liv i 

oppofrelse for å kunne vise medmenneskeligheten 

overfor dem som trengte det 

mest. Det fremste idealet er å kunne sette 

seg selv til side og kunne bry seg mer om 

de andre. Vi trenger alle helter og idealer, 

Frans er en av mine, sier Erik Poppe.

Utvandrerne kommer på kino i Norge fra 

2.september. 

HVEM ER VI? 

Innvandrerne/utvandrerne 

De som utvandrer fra andre land, er 

innvandrere hos oss. Det er mange 

myter om hvem de er, hvor mange 

de er og hvorfor de utvandrer. Da er 

bra at det finnes fakta, for eksempel 

Statistisk Sentralbyrås (SSBs) rapport 

fra 2021 om fordelingen av innvandrere 

og norskfødte med innvandrerforeldre 

på kommuner (2021/8). 

En høy andel av oss har utvandret - 

og er innvandrere. 

Antall 

Innvandrerne utgjør 18,5 prosent av 

befolkningen i Bærum i 2020. Det er 

noe mer enn landsgjennomsnittet 

(14,7 prosent), men vesentlig mindre 

enn i nabokommunen Oslo (25,6 

prosent). 

Bærum er på fjerdeplass i landet 

når det gjelder befolkningsvekst i 

absolutte tall mellom 2010 og 2020. 

Innvandring utgjorde 38 prosent av 

veksten. I tillegg utgjør norskfødte 

med to innvandrerforeldre 3,5 

prosent av befolkningen i Norge (4,7 

prosent i Viken), men 3 av 4 barn av 

innvandrere er fortsatt under 18 år. 

Opprinnelsesland 

De som har bosatt seg i Bærum, 

kommer fra svært mange land. Den 

største gruppen (3 prosent av befolkningen 

i Bærum) er fra Polen. Polakkene 

er største innvandrergruppe i 

Oslo og i nesten alle kommunene i 

Akershus. Det er også en stor gruppe 

fra Litauen. 

Hva vet vi om oss selv, vi som bor i Jar 

menighet eller Bærum kommune? 

Polakkene kom til landet som arbeidsinnvandrere 

etter EØS-utvidelsen 

i 2004. De fleste har fortsatt små 

barn. Derfor utgjør norskfødte barn 

av innvandrere som bor i egen bolig 

bare 0,58 prosent av befolkningen i 

Bærum. I Oslo, der innvandrerbefolkningen 

fra land som Pakistan og Vietnam 

kom mye tidligere, er det langt 

flere voksne innvandrerbarn som har 

etablert seg i egen bolig. 

De nasjonalitetene SSB har sett 

spesielt på, innvandrere fra Syria, Somalia 

og Pakistan, utgjør hver for seg 

bare en liten andel på mellom 0,3 og 

0,5 prosent av befolkningen i Bærum. 

Sammensetningen av inn-vandrerbefolkningen 

i Bærum ligner på sammensetningen 

i de vestlige bydelene i 

Oslo, som Ullern og Vestre Aker, med 

høye andeler innvandrere fra Sverige 

og EØS-området. 

Begrunnelse 

Bærum er en av få kommuner i 

Akershus der den viktigste innvandringsgrunnen 

er arbeid. I resten 

av kommunene, inkludert Oslo, er 

familiegjenforening viktigste innvandringsgrunn. 

5 prosent av befolkningen 

i Bærum som kommet hit som 

innvandrere på grunn av familie. 

Når det gjelder mottak av flyktninger, 

ligger Bærum noe under 

landsgjennomsnittet. Flyktninger 

utgjør 2,8 prosent av befolkningen i 

Norge (2,6 prosent i Bærum). 

7

Filmparken er 

vårt Hollywood 

Spør du folk i Norge hva de 

forbinder med Jar, vil mange 

svare Norsk Film. Helt siden 1935 

har det vært filmproduksjon i det 

som i dag er Filmparken i Wedel 

Jarlsbergs vei 36. 

For 3-4 år siden hang virksomheten her 

i en tynn tråd, og det ble diskutert å 

legge området ut til boliger. Videre drift 

ble sikret i et nytt selskap, og i dag har 

parken et 60-talls foretak som leietakere. 

Over 100 mennesker har sitt daglige 

arbeid i Filmparken. Disse arbeider med 

kinofilm, reklamefilm, dokumentarer, 

TV-produksjoner og musikk. Foruten 

flere produksjonsselskaper finner du 

også utstyrsleverandører, kostymeutleie, 

kontorer for filmselskaper, scenografer, 

kostymører, musikkskapere og specialeffect-makere. 

Her er det tre studioer 

med alle nødvendige servicefunksjoner, 

oppholds- og hjelperom tilgjengelig. 

Filmparken har snekkerverksted, rekvisittkontorer 

og -lagre, monteringshall og 

mekanisk verksted. 

Stedet er uløselig knyttet til det meste 

av norsk filmhistorie. I åpningsåret 1935 

ble "Du har lovet meg din kone", regissert 

av Tancred Ibsen, spilt inn på Jar. 

Etter at det ble innført avgift på kinobilletter, 

fikk Norsk Film midler til å begynne 

med egen filmproduksjon, og 

lagde publikumssuksessene "To levende 

og en død" og "Fant". Senere fulgte 

filmer som "Gjest Baardsen" med Alfred 

Maurstad i tittelrollen. Ivo Caprinos produserte 

noen av sine første filmer hos 

Norsk Film. Arne Skouens film "Gategutter" 

var også en stor suksess. 

Økonomien i Norsk Film var en bergog-dal-bane, 

og sånn var det også med 

aktiviteten på Jar. I 1976-1980 ble det 

gjennomført en stor utbygging. Den 

første som tok i bruk det nye studio B, 

var Ingmar Bergmann med produksjonen 

av "Høstsonaten" med Liv Ullmann i 

hovedrollen. Senere ble området oppgradert 

i 1993. 

Norsk Film hadde helt fra starten et 

godt samarbeid med lokalbefolkningen. 

Mange ansikter fra Jar var å se i filmene, 

og atelieret fikk ofte låne biler, verktøy 

og møbler fra private hjem i området. 

Noen filmproduksjoner tok i bruk Jarmyra. 

Her ble det bygget opp kulisser 

bak høye gjerder. I lokalene til Flatlands 

gamle pølse- og påleggsfabrikk i Storengveien 

holdt Statens studiesenter for film 

til fra 1985 til 1996. 

Tårnfridkveld 3. mai 

kl. 20.00 Jar menighetshus 

Hvordan få 

et langt og lykkelig 

arbeidsliv? 

Mette Bugge deler erfaringer fra mange 

år i arbeidslivet, og snakker om hvordan 

få et lykkelig arbeidsliv, aktuelt for både 

arbeidstakere og ledere. Mette har vært 

med på en teknologisk utvikling som har 

krevd endringsvilje og åpenhet for nye 

måter å jobbe på. Hun stikker 

hull på noen myter i arbeidslivet 

og snakker om hva man skal forlange av 

seg selv, kolleger og sjefen for å nettopp 

å få et liv på jobben der vi trives godt 

og mestrer oppgavene. Hun henter også 

inspirasjon hos idrettsutøvere og trenere 

til hvordan det er mulig å få et langt og 

godt yrkesliv. 

Mette Bugge er foredragsholder, 

forfatter og frilanser med 44 års erfaring 

som journalist i Aftenposten. Hun ble 

kåret til Årets seniorprofil i Norge i 2016 

og har nettopp gitt ut boken Senior hvor 

hun fokuserer på veien til et langt og 

lykkelig arbeidsliv. 

Arrangementet er for kvinner. 

8

Livsfilosofisk 

TENKE-gruppe 

Hvordan kan vi vite det vi tror vi vet? 

Hva er virkelig og uvirkelig – sannhet og løgn? 

Hva er det som påvirker oss – bevisst og ubevisst? 

Slike temaer er på blokken når Livsfilosofisk Tenkegruppe møtes 

– annenhver fredag i det lille kapellet i Jar Kirke. 

Tekst og foto: Knut Christiansen 

Nysgjerrighet er en fin ting – og koblet 

med åpenhet og livserfaring blir det 

gode samtaler – med lave skuldre. Her er 

spørsmålene flere enn svarene – og ingen 

av svarene kommer med to streker under! 

Gruppen oppstod som et tilbud knyttet 

til Seniorsenteret på Stabekk. På grunn 

av plassmangel etter koronautbruddet ble 

samlingene flyttet til Jar kirke. 

Diakonen her, Gunnel Johanson Rø, er 

hovedansvarlig for tiltaket. Hun innleder 

til samtalene med tanker og tekster fra 

filosofi, teologi og litteratur. Deretter 

‘summes’ det – to og to, før tanker og 

Lesere som fatter interesse 

for dette tilbudet, kan 

kontakte diakon Gunnel. 

Se kontaktinformasjon 

på side 2. 

innspill deles i felleskapet. 

Tenkegruppa er et tilbud utenfor det 

velprøvde og tradisjonelle; ikke et møte 

eller foredrag, ingen bevertning, - men 

‘næringskost’ for hjerte og hode! - Vi har 

snakket om tro og fornuft, toleranse og 

likegyldighet; om samliv, sorg og tap; om 

aldring og hva som venter etter døden; de 

virkelig store temaene som likevel angår 

våre ‘små’ liv, forteller Gunnel. 

Wenche, Britt, Øyvind og Merete setter pris på et fast møtepunkt for samtale om viktige spørsmål. 

9

FASTEAKSJON 3.APRIL: 

Konfirmantene kommer på døra igjen 

Begrensninger under pandemien 

resulterte i mye digital kreativitet. 

Det gjaldt også for den årlige 

fasteaksjonen i regi av Kirkens 

Nødhjelp. VIPPS-betalinger og 

innsamlinger på sosiale medier 

gav gode resultater. 

Nå tar vi med oss denne kreativiteten 

videre, samtidig som vi tar opp igjen den 

gode tradisjonen med å banke på dørene 

til folk, forteller Olaf Kind, kapellan i 

Jar og en av dem som er tett på de 124 

konfirmantene imenigheten. 

Fasteaksjonen for Kirkens Nødhjelp 

er en viktig del av konfirmanttiden. Da 

snakkes det om de store utfordringene 

knyttet til fattigdom og skjevfordeling i 

verden og om ofre for krig og konflikt, 

og alt som gjøres for å bidra til rettferdighet 

og fred. Samtidig tar 15 åringene 

bena fatt med innsamlingsbøsser og 

informasjon om aksjonens formål som 

handler om å sikre livsviktig vann til 

sårbare grupper. 

I tillegg til besøket på dørene har 

menighetene rundt om i landet tatt mer 

sprelske metoder i bruk. Konfirmanter 

har skaffet seg sponsorer for mer eller 

mindre krevende stunt. Isbading – med 

og uten is, har blitt populært. 

På Jar har Olaf, kapellanen, lovet å gå 

foran med en skikkelig kald dukkert der 

sponsorene han skaffer, betaler et beløp 

for hvert sekund han holder ut! Han har 

gjennomført noen tester i islagt vann, og 

trøster seg med at temperaturen stiger 

noen grader i fjorden innen aksjonsdagene 

rundt 3. april. Det blir spennende 

å se hvor mange konfirmanter han får 

med på slike sprell, - og hvordan familie 

og naboer stiller opp som sponsorer. 

Resultater kommer i neste nummer. 

Slik kan vi følge opp 

FNs Bærekraftsmål nr.6 

Menneskene som Bibelen forteller om, 

levde i landområder preget av tørke. 

10 

De visste hvor avgjørende tilgang til rent 

vann er for alt liv. I skapelsesfortellingen 

i Første Mosebok (1 Mos 2,4-7) hører vi 

om elven som ga vann til alt i paradishagen. 

Elven delte seg i fire, som en 

påminnelse om at vann er til fordeling, 

og ikke skal begrenses til ett løp bare 

noen få har adgang til. 

Til ettertanke og samtale: 

Årets fasteaksjon for Kirkens Nødhjelp 

handler om «Håp i en dråpe vann». I 

mange land preges hverdagen av regntid 

som uteblir og forsinkes og flommer som 

truer når vannet endelig kommer. Derfor 

er gode råd fra agronomer og investering 

i dryppslangevanning viktig for god 

avling. 

Hvorfor er retten til rent vann og 

vann brukt på riktig måte grunnleggende 

for menneskers liv? 

Hvordan kan vi i Norge bidra til å 

sikre denne retten for mennesker i 

alle land? 

Er vann et problem for oss i Norge? – 

evt. hvordan? 

Tips til handling: 

• Spar på vannet, f.eks. ved å redusere 

en dusj fra 10 til 5 minutter, 

ikke la vannet løpe når du pusser 

tenner, bruk den lille knappen på 

toalettet. 

• Støtt årets fasteaksjon. 

• Skriv et dikt eller en bønn om «levende 

vann».

Slik støtter du 

Kirkens Nødhjelps 

fasteaksjon i Jar: 

VIPPS: 2426 

SMS: Send kodeord 

VANN til 2426 (250 kr) 

BANK: Konto nr. 

1594 22 87493. 

Merk gaven med 

«Fasteaksjonen». 

En dråpe vann 

gir håp i tørken 

Alt agronomen Takondwa Phanga 

(26) i Malawi tar i, spirer og gror. 

Det går gjetord om den flinke 

agronomen i mils omkrets. Selv 

har han bare ett mål, og det er å 

dele raust med kunnskapen sin, 

slik at småbønder kan komme 

seg ut av fattigdom og sult. 

Tekst: Anette Torjusen, Kirkens Nødhjelp 

Foto: Håvard Bjelland 

Vi er i landsbyen Chingagwe i Malawi, 

der tolv småbønder får opplæring i moderne 

jordbruk. Agronomen har ansvar for 

17 slike områder. Han lærer dem om nye 

metoder og hvordan en får mest ut av 

grønnsaksåkeren sin. 

Ofte kan det være trangt om plassen i 

landsbyer og hager, derfor er også plassutnyttelse 

et viktig tema Phanga lærer 

bort. I stedet for å plante én rad med 

tomater, bruker de samme plassen til å 

dyrke to rader. I tillegg får bøndene en 

innføring i hvilke grønnsaker som egner 

seg best å dyrke og hvordan de best bør 

oppbevares, slik at de kan øke inntektene 

sine. 

Det tradisjonelle jordbruket skaper 

stort press på både jorda og vannressursene. 

De moderne jordbruksmetodene, 

som gir større og sikrere avlinger på 

mindre areal og bruker mindre vann, er 

utilgjengelige for småbønder i verdens 

fattigste land. Både irrigasjonsutstyr, frø 

og kunstgjødsel selges kun i store kvanta. 

Bøndene mangler utdanning og de færreste 

har råd til å investere. 

Bønder som benytter seg av denne 

enkle teknologien, slipper å hente vann 

i brønner og elver så ofte. I stedet fyller 

de en bøtte med vann, som er koblet til 

to slanger. Slangene har små hull, slik at 

vannet pipler ut og gir en jevn vanning 

av grønnsakene. Bøndene kjøper seg en 

startpakke som består av kvalitetsfrø, et 

irrigasjonssett og gjødsel. Et slikt sett 

koster rundt 100 kroner. Før måtte de 

hente vann flere ganger om dagen slik 

at plantene fikk nok vann. Takket være 

irrigasjonssystemet får plantene vannet 

de trenger. 

Prosjektet startet i desember 2020, og 

allerede et år senere har bøndene tredoblet 

inntektene sine. – Bøndene som er 

med i prosjektet, har tjent nok til å kjøpe 

seg en hønsegård, skoleuniformer eller 

sende barna på skole. De har også nok 

mat til hele familien. I tillegg kan vi se 

at de kjøper mer land og dermed utvider 

jordbruksarealet sitt, forklarer Takondwa. 

Tørke skaper akutt sultkrise for millioner 

av mennesker hver eneste dag. Et 

håp kan begynne med en dråpe vann. 

11

nn 

Pinsefestivalen Dype Åndedrag 

Spektakulær konsert 3.juni 

Menighetene i Jar og Tanum samarbeider 

om åpningskonserten under 

pinse-festivalen «Dype Åndedrag» 

3. juni kl. 19.30 i Jar kirke. 

Vi får høre et program som både lindrer 

og utfordrer - og som utforsker begrepet 

«meditativ musikk» fra nye vinkler. 

Konsert 25. mars 

Folkemusikken 

og kyrkja 

Folkemusikken og kyrkja har historisk 

hatt eit turbulent forhold, men òg vore 

uvurderlege inspirasjonskjelder for 

kvarandre. Salmar og liturgiske songar 

har blitt tatt opp i folkemusikken, med 

sine eigne vriar og til tider nye tekstar. 

Seinare har religiøse folketonar kome inn 

i salmebøker og danna grunnlaget for ei 

rekkje orgelstykke. 

Det er nettopp desse banda mellom 

folkemusikken og kyrkjemusikken vi vil 

Kantor Maria Hansli spiller orgelverk 

av Olivier Messiaen - i dialog med 

folketonebearbeidelser og improvisasjoner 

fra den unike klangmesteren Arve 

Henriksen på trompet og Tord Gustavsen 

på flygel. Programmet vil også inneholde 

flere navn - følg med på dypeandedrag. 

com for oppdateringer. 

vise fram på denne konserten, vegen 

frå songane sungne på avsidesliggande 

gardar i fjellsidene til mektige orgelverk i 

kyrkjene. To folkemusikarar og to kyrkjemusikarar 

skal ta dykk med på intime 

og dramatiske folketonar, romantiske 

og modernistiske orgelklangar, rørande 

melodiar og leikande improvisasjonar. 

Dei medverkande er alle studentar 

ved Norges musikkhøgskole (bildet frå 

venstre): Vemund Olav Aukrust kjem frå 

Lom og går fjerde året på kandidatstudiet 

i kyrkjemusikk. Han freistar å trakke 

stigar mellom pipeorgelet, dansen og 

folkemusikken. Victoria Oftestad er songar 

og blokkfløytist frå Oslo, med fokus 

på tidlegmusikk og folkemusikk. Mathias 

Louis Sørbø kjem frå Volda.Han 

interesserer seg særleg for salmar 

og tidlegmusikk. Tiril 

Eirunn Einarsdotter 

studerer no tradisjonsmusikk 

med 

fele og hardingfele 

som hovudinstrument. 

EN SYNGENDE KIRKE! 

Salmer er en bærebjelke i 

gudstjenesten og menighetens 

liv. 

I 2013 fikk Den norske kirke en ny 

salmebok med et stort utvalg både 

av gamle og nye salmer. I etterkant 

av noen gudstjenester søndag kl. 

11.00 vil vi i Jar invitere til mer 

salmesang: 

Søndag 20. mars 

"Mer Salmesang" etter gudstjenesten: 

"Tradisjon og fornyelse i Norsk 

salmebok i 150 år". 

Vi synger salmer fra Landstads Kirkesalmebog 

1870 til Norsk salmebok 

2013. Kort kaffepause mellom gudstjenesten 

og "Mer Salmesang". 

Søndag 8. mai 

"Mer salmesang" etter gudstjenesten: 

«Nytt liv av daude gror». 

Vi synger salmer fra Norsk salmebok 

2013 om våren, og om fred og 

frihet. Kort kaffepause mellom 

gudstjenesten og "Mer Salmesang". 

12

Under denne overskriften presenterer Estrid Hessellund og Sindre Eide 

salmetekster som angår livene våre og tiden vi lever i. 

Salme som berører 

Gud græt der kjærleik vik 

Når kvinner krenkes og barn mishandles, 

når mennesker sulter og skaperverket 

ødelegges – da gråter Gud. Gud gråter, 

Gud blør og Gud lider! 

Det synger vi om i Terje Hauglands 

nynorske oversettelsen av en salme 

fra den newzealandske salmedikteren 

Shirley Erena Murray (1931-2020): 

«God weeps – at love withheld, at 

strength misused, at children’s innocence 

abused – and till we change the way we 

love, God weeps.» 

Salmen er både en klagesalme og 

en protest mot all slags vold og undertrykkelse. 

Salmen er påtrengende aktuell 

i disse dager. Nyhetsbildet preges av krig 

i Europa. Et autoritært regime i Russland 

sprer vold og frykt i nabolandet Ukraina. 

Salmen sier oss at Gud bryr seg. Helt 

til vi endrer våre destruktive måter å 

handle på, fortsetter Gud 

å gråte, blø og lide. 

I det siste verset synger vi om Gud 

som ser når mennesker skaper fred og 

forsoning og har hjerter som banker for 

andres lidelser og nød: «Gud ser der 

stein vert mjuk, der fred gjev frø, der 

hjarta ber for andre bør. Og, til vi kjenner 

Kristus att, Gud ser.» Her assosieres det 

til Matt 25,31-46 «Det dere gjorde mot 

én av disse mine minste søsken, har dere 

gjort mot meg» (v. 40). 

«Gud græt der kjærleik vik» står i 

1 Gud græt 

der kjærleik vik, 

der makt er vald, 

der uskuld til eit barn vert krenkt. 

Og, til vi finn hans kjærleik att, 

Gud græt. 

2 Gud blør 

der vreiden rår, 

der tillit brest, 

der kvinner går forslått i frykt. 

Og, til vi vinn hans siger att, 

Gud blør. 

salmebokens avsnitt «Bot og omvendelse». 

Den er annerledes enn salmene 

som kaller den enkelte til syndsbekjennelse 

og omvendelse. 

Dette er en sterk vi-salme, en salme 

som får oss til å se og bekjenne vårt 

kollektive ansvar for vold og lidelse. 

Den ansporer også til felles innsats og 

handling, til å vise omsorg, skape fred 

og bidra til at «vi finn hans kjærleik att» 

(v.1). 

3 Gud lir 

der munnar svelt, 

der såra brenn, 

der skapning stupar utan 

grunn. 

Og, til vi ber hans omsorg att, 

Gud lir. 

4 Gud ser 

der stein vert mjuk, 

der fred gjev frø, 

der hjarta ber for andre bør. 

Og, til vi kjenner Kristus att, 

Gud ser. 

Norsk salmebok 213 nr. 407 

T: Shirley Erena Murray 1996 

O: Terje Haugdal 2008 

M: Ian P. Render2000 

13

«BærMuDa Mini» setter opp Annie 

14 

- Når vi endelig står på scenen 

med mye folk i salen, og har stort 

«trøkk» i sangen og god støtte i 

bandet, da får vi igjen for mange 

og lange øvelser. Der ligger den 

viktigste motivasjonen, forteller 

Embla og Emil, som snart skal 

på scenen i musikalen «Annie» i 

Sandvika Teater. Teatergruppen 

pryder også forsiden på bladet. 

Tekst og foto: Jens Kr. Tingvold 

«Annie»-foto: Ihne Pedersen/BærMuDa 

Hver mandag i store deler av året 

møtes ca. 40 barn og unge i musikk- og 

teatergruppa «BærMuDa Mini» i Jar 

menighetshus. Gruppa er foreldredrevet 

og del av en større gruppe, som også har 

tilbud til ungdom og voksne. 

I år feirer de 25 års-jubileum og i begynnelsen 

av april setter de opp musikalen 

«Annie» i Sandvika Teater. I slutten 

av januar hadde gruppen øvingshelg 

på Jar skole, der mange foreldre var 

aktive med å lage kostymer, kulisser og 

plakater. 

Embla og Emil (bildet t.v.) er henholds-

vis 12 og 13 år, og bor på Eiksmarka og 

Ullevål. Begge har vært med siden de 

var 8 år, i «barnegruppa» inntil de nå er 

med i «ungdomsgruppa». De har stått på 

venteliste fra de var 3 år! Embla har rollen 

som Molly i «Annie» og Emil spiller 

presidenten (Franklin D. Roosevelt). 

Begge forteller entusiastisk at de er glade 

for å være med i det fine miljøet, og vil 

sikkert fortsette med skuespill, dans og/ 

eller sang framover og antagelig når de 

blir større. Viktigste motivasjon for øving 

er forestillingene i Sandvika Teater, når 

de endelig står på scenen med mye folk 

til stede og stort «trøkk» i sangen gjennom 

god støtte i bandet. Også er det da 

masse deilige kaker etterpå! Et godt råd 

til barn og unge som vurderer å bli med: 

«Er du i tvil, søk om å bli medlem!» 

Regine fra Asker er 18 år og går på 

dramalinja ved Rud videregående skole. 

Hun har vært med fra hun var 12 år og 

har en større søster, som var med før 

henne. Motivasjonen er det gode miljøet 

blant ungdommene, og muligheten også 

på fritida til å utvikle og kombinere 

musikk, dans og drama. Gjennom hardt 

arbeid, der man også får utfordret sårbare 

sider ved seg selv, skapes lett vennskap. 

For ungdommer er det ikke lett å få tid til 

alt man ønsker, men her får man utviklet 

seg, som er motiverende sammen med 

forestillingene – selve høydepunktet. 

Kristin Rinde Sunde er daglig leder og 

fremhever gleden som motivasjon for å 

ha vært med i ca. 20 år. Mannen, Helge 

Sunde, skriver arrangement og øver inn 

med bandet. De fire barna har etter tur 

vært med i «BærMuDa Mini» og sammen 

med svoger/svigerinne har Kristin 

og Helge også vært sentrale i «voksengruppa». 

Kristin forteller at det nå er 11 i 

«barnegruppa» og 25 i «ungdomsgrup- 

Bildet under: 

BærMuDa Mini øver i Jar menighetshus 

15

pa», de fleste fra ulike deler av Bærum. 

Tiden med korona og nedstenginger har 

vært utfordrende, først å avlyse innøvde 

musikal «Grease» i mars 2020 og senere 

begrensninger på antall publikum i 

salen. Det er Ikke lett å spille teater med 

munnbind! 

«Grease» måtte avlyses også våren 

2021, men gruppen slapp til i juni i 

«BAKgården» med noen smakebiter og 

Budstikka har lagt ut en video. Noen 

medlemmer har sluttet midt i semestrene, 

men nå er det rekruttert til en fin og stor 

nok gruppe. 

Gruppen øver hver mandag i menighetshuset. 

Nå er det noen begrensninger på 

grunn av rehabilitering, men leieforholdet 

og samarbeidet med menigheten har i 

en årrekke vært godt, og Kristin håper de 

fortsatt kan benytte lokalene framover. 

Hun framhever også det gode samarbeidet 

med foreldre og alt arbeid de 

nedlegger i forkant og under forestillinger. 

Dette bidrar til at medlemskontingenten 

kan holdes lav. 

- Ellers har vi noen utfordringer knyttet 

til leie av Sandvika Teater. Det er 

vanskelig å få booket tid til forestillinger. 

Det kan også være krevende å ordne opp 

med rettighetshavere til musikaler. Andre 

utfordringer er gutter i stemmeskiftet, så 

publikum må godta noen gjengangere i 

rollene. 

Premieren på musikalen «Annie» er 31. 

mars i Sandvika Teater. Forestillingen 

passer for alle, store som små og hele 

familien, og settes opp hver dag til og 

med 5. april, hverdager kl. 18 og lørdag/ 

søndag kl. 13 og 17 (se annonse side 22) 

Det er venteliste for å komme med i 

«BærMuDa Mini», som tar inn nye hver 

høst. Interesserte kan kontakte 

daglig leder Kristin Rinde Sunde på 

mobiltelefon 480 69 372 eller 

e-post kristinrinde@mac.com. 

Dette er BærMuDa 

«BærMuDa Mini» (www.baermudamini.no) 

er en musikk- og 

teatergruppe for barn (fra 8 år) og 

ungdom i Bærum, og startet opp i 

1997. Hvert år settes opp en kjent 

familiemusikal, og i tillegg har gruppen 

noen mindre prosjekter, interne 

jule- og sommerforestillinger og deltar 

på Sandvika Byfest og andre arrangementer 

i kommunen. Tidligere 

oppsetninger: «Pinocchio», «Jungelboken», 

«Robin Hood», «Aladdin», 

Ronja Røverdatter, «Trollmannen fra 

Oz» og «Grease». 

I 2007 ble «BærMuDa Ungdom» 

(www.baermudaungdom.no) opprettet, 

som er prosjektbasert uten 

faste medlemmer. Tidligere oppsetninger: 

«Romeo og Julie», «Den 

siste sangen», «Jack the Ripper», 

«Super» og «Alice i Eventyrland». 

«BærMuDa» er musikalgruppen for 

voksne/unge voksne, har eksistert 

i 33 år, og øver på Stabekk og Jar 

skole. Gruppen setter opp store 

musikalproduksjoner i Bærum 

Kulturhus og Sandvika Teater, og 

medvirker av og til i produksjoner 

bl.a. på Nationaltheatret, i NRKs 

radioteater og TV. I oktober 2022 er 

det Norges-premiere på musikalen 

«Big Fish» i Sandvika Teater. 

Ønsker du å stå på en scene som 

musikalskuespiller, eller har du lyst 

til å være med og lage kostymer 

eller scenografi? Send e-post til 

cecilie@mamageno.no 

16

Arnhild Mindrebø 

er superfrivillig i 

seniorklassen. 

Hun er kunnskapsrik og nysgjerrig – med en særlig interesse for 

norrønt og gammelnorsk. Som pensjonist har hun fortsatt med oversettelse 

av bøker og brev fra middelalderen og fram til 1800-tallet. 

Frivillig kristent arbeid har hun drevet med siden hun kom til Oslo 

for å studere i 1959. 


Arnhild er filolog med 43 år bak seg 

som lektor på Kristelig Gymnasium 

(KG). Hun er å regne som overkvalifisert 

korrekturleser for menighetsbladet – og 

medlem av redaksjonen. Norsklærerens 

utallige kvelder med stilretting har gitt 

henne enorm rutine med rødblyanten! 

Hun har ellers en lang merittliste som 

frivillig i Jar menighet, fra menighetsråd, 

diakoniutvalg, «middag for alle», medliturg 

eller klokker ved gudstjenester. 

Hun har, ikke minst, ansvar for de månedlige 

formiddagstreffene på tirsdager i 

menighetshuset, et ansvar hun deler med 

Målfrid Karevold og Wenche Olsen. 

Lektorens erfaring med høytlesning 

i klasserommet og planleggingen av 

arbeidsøkter på 45 minutter tar hun med 

seg inn i oppgaven som henholdsvis 

tekstleser i gudstjenestene og forberedelsene 

til Formiddagstreffene hver siste 

tirsdag i måneden. Der er det plan og god 

orden: Først en varm lunsj (45 minutter!) 

deretter et program med invitert gjest og 

foredragsholder (45 minutter!), før det 

avrundes med kaffe og noe søtt å bite i. 

Formiddagstreffene skal favne vidt, 

forteller Arnhild, - Utgangspunktet er 

Guds ord, fortsetter hun. - Følgende 

stikkord – på K - kan beskrive hva vi 

håper folk tar med seg fra treffene: 

• Kristen tro – med utgangspunkt i 

bibeltekstene. 

• Kirke – som ramme for fellesskapet 

der ordet spres. 

• Kunnskap – om kristendom og dens 

forskjellige uttrykk, ikke minst gjennom 

• Kultur og kunst. Bibelens fortellinger 

har inspirert diktere, komponister 

og bildekunstnere – gjennom hele vår 

kulturhistorie. 

• Kommunikasjon – handler ikke minst 

om å dele og lytte til hverandre 

Rehabilitering av underetasje 

og kjeller i menighetshuset 

Underetasjen i menighetshuset er stengt 

på grunn av fuktskader, mugg og sopp. 

Kontorplassene er flyttet opp i den lille 

menighetssalen, som totalt sett betyr 

mindre arealer til aktiviteter, gjester og 

arrangementer. Det pågår nå arbeid for 

å finne ut hvordan dette skal utbedres, 

og Sintef er engasjert for å måle gasser 

for å finne ut av type mugg og sopp. Ny 

ventilasjon inngår i rehabiliteringen, og 

forhåpentlig kan også jordvarmeanlegget 

bli tatt i bruk. Det blir derfor en periode 

med store bygningsmessige utbedringer. 

17

• Kulinarisk – er kanskje et for fint ord 

i denne sammenhengen – men vi vil at 

de som kommer får oppleve at noen har 

gjort seg flid også med serveringen. 

• Kos – blir det når mennesker møtes til 

program, god mat og hyggelig samtale 

Det er fristende å føye til enda en K – 

når dette miniportrettet av Arnhild skal 

tegnes. Den K’en står for KRIM (!). Hun 

innrømmer at hun leser spenningsbøker 

og gjerne slapper av med en krim-serie 

på TV. Vera er ikke overraskende en av 

favorittene. Men Arnhild har begått krim 

selv også: Hun har nemlig modernisert 

Norges - og kanskje verdens første kriminalroman 

(!), «Mordet på maskinbygger 

Roolfsen», opprinnelig skrevet i 1839 av 

Maurits Hansen. Arnhilds moderniserte 

tekst ble utgitt av Nasjonalbiblioteket i 

2017. 

En spennende dame – i mer enn en 

forstand! 

18 

Per Christian Kofstad 

om frivillighet 

Med en oppvekst i kirkens nabolag 

var veien kort til ungdomsaktiviteter 

og lederoppgaver for 

Per Christian Kofstad. Nå er han 

leder i menighetsrådet. 


- Det var konfirmanttiden tidlig på 

2000-tallet som brakte meg inn kirken. 

Gode unge ledere, Jarival og flotte leirdager 

ble starten på viktig og meningsfull 

tilknytning til menigheten på Jar, 

forteller Per Christian 

- Jeg har likt frivillighet og dugnadsarbeid 

hele livet. Antagelig kan jeg takke 

foreldrene mine for det. Det er veldig 

mye å lære av å få ungdom til å bidra 

med ting for felleskapet. Det fine er at 

det meste av dette også fortsatt funker 

på voksne! Ofte lærer man mer enn man 

tror, gjennom frivillige arbeid, og får 

mange av erfaringene som kommer til 

nytte senere i livet. 

- Dette forklarer noe av den store 

oppslutningen om konfirmasjon i Jar menighet 

de siste 20 årene, sier Per Christian, 

som i tillegg til menighetsrådet, 

der han ble valgt inn for to år siden, har 

bidratt i loppemarked-komite, trosopplæring 

og konfirmantlederprogrammet 

KOMA. 

Hva tenker du om frivilligheten i 

kirken på Jar? 

- Det er veldig viktig at den som 

melder seg for oppgaver får tydelig 

informasjon om hva oppgaven innebærer. 

Frivillighet er en slags kontrakt. Om man 

stiller opp for noen, må det også være 

mulig å stille krav til de man stiller opp 

for. Det er viktig at frivillige blir sett og 

satt pris på. Det gjelder både "den harde 

kjerne" og de som har litt mer avstandsforhold. 

Og så er det lov å si nei – eller å 

be om en mindre oppgave. Hvis respekten 

for dette faktisk blir overholdt, vil 

folk også komme tilbake. 

Fellesskap og omsorg 

- Godt sosialt fellesskap og omsorg 

er avgjørende. Ta loppemarkedet som et 

eksempel: For meg handler det ikke først 

og fremst om å få inn penger – men om 

en morsom mobilisering av mange folk, 

også de som ikke trår ned kirkedørene til 

vanlig. Det er godt å skape noe sammen, 

jobbe litt fysisk og mestre en større oppgave 

som et team. Slike arrangementer 

er flotte sosialt tiltak i nærmiljøet. Det at 

loppemarkedet i menigheten vår utelukkende 

er basert på frivillighet, og ikke 

plikt, er fantastisk. 

Til daglig jobber Per Christian som ITkonsulent 

og utvikler av programvare for 

ulike kunder. Han forteller at det i møte 

med kunden handler om finne de riktige 

spørsmålene, være tydelige på problemstillingene 

man står ovenfor og akseptere 

verden og forutsetningene slik de faktisk 

er. Først når man gjør det, vil man kunne 

finne de gode løsningene som også har et 

realistisk utfall. 

Er det noe fra ditt profesjonelle arbeid 

som du tar med deg som leder av menighetsrådet? 

- Ja, absolutt. Dersom vi skal lykkes 

med våre strategier og ideer, må vi 

tilstrebe å forstå menneskene som bor i 

menigheten vår, hva som opptar forskjellige 

aldersgrupper, og hva de bruker 

tiden sin på. Vi må forsøke å justere for-

- Det er viktig 

med tydelig 

informasjon om 

hva oppgaven 

innebærer 

ventinger og unngå å bruke for mye ressurser 

på det som trolig bare vil nå noen 

veldig få. Jeg sier ikke at vi bare skal 

være opptatt av antall og målbare størrelser, 

små grupper og enkeltmennesker har 

stor verdi. Men vi må være klar over hva 

vi gjør, hva vi forsøker å oppnå og hvilke 

konsekvenser det har. 

Vi må møte folk der de er 

- Kommunikasjonsarbeidet vårt må 

tilpasses tiden vi lever i. Kirken har 

tradisjonelt hatt en passiv tilnærming, der 

menighetens medlemmer selv aktivt må 

oppsøke informasjon og manuelt notere 

seg datoer i egne kalendere. I dagens 

samfunn lider vi av informasjonsmetning. 

Det er så mye som blir presset på 

oss fra alle kanter at svært få oppsøker 

aktivt informasjon selv. De fleste av oss 

oppsøker kun informasjon aktivt i noen 

få kanaler. Dersom menigheten ikke er en 

av disse få kanalene, når vi ikke fram til 

mennesker. Vi har behov for å henge med 

i utviklingen, samtidig som det er viktig å 

beholde integriteten i hva kirken står for. 

Vi skal møte folk der de er, men må være 

ærlige på hva vi står for. 

- En gruppe i menigheten vår som 

har fått til dette, er Tårnfrid-gruppa. Et 

stort nettverk av og for kvinner i hele 

distriktet vårt. De har over 800 følgere på 

Facebook. På samlingene i menighetshuset 

løfter de fram temaer som berører 

hverdagslivene våre. Temaene oppleves 

som aktuelle, og samtidig tett knyttet til 

den medmenneskeligheten og integriteten 

som kirken ønsker å stå for. Jeg heier på 

slike initiativ og er imponert over hva 

gruppen har fått til. 

I 2022 feires Norges viktigste lagarbeid! 

Jar menighet markerer 

Frivillighetens år, sammen med alle 

lag, foreninger, frivilligsentraler, 

kommuner og andre samarbeidspartnere 

i hele landet. 

Til sammen fins det ca 100 000 organisasjoner 

i Norge: store og små, 

internasjonale, nasjonale eller lokale. 

I Norge er tre av fire medlemmer 

i frivillige organisasjoner. Før pandemien 

deltok 68 prosent i aktiviteter 

i regi av frivillige organisasjoner. 66 

prosent bidro med frivillig innsats, 

og 51 prosent var givere. 

Frivillige organisasjoner er 

etablert for å realisere et ideelt 

formål og kan ikke dele ut økonomisk 

gevinst til deltakerne eller 

medlemmene. Å være frivillig betyr 

å gjøre en innsats til nytte for andre 

enn egen familie, uten å få betalt og 

uten å være pålagt å gjøre det. Når 

vi legger sammen alle timene folk i 

Norge gjør frivillig innsats, blir det 

142 000 årsverk. 

Å bidra i en frivillig organisasjon 

er et viktig verdivalg. Frivillige 

skaper bedre lokalsamfunn, bygger 

landet, påvirker samfunnsutviklingen 

og gir oss alle et mangfold av 

aktiviteter og muligheter til å bety 

noe for andre. Bli med på å feire 

Norges viktigste lagarbeid! 

19

GUDSTJENESTER I JAR KIRKE 

SØNDAG 13. MARS KL. 11.00 

2. søndag i fastetiden 

Gudstjeneste. Dåp. Nattverd. 

Olaf Kind. Ingeborg Fink Sørheim. 

Superagenter deltar. Haakon 

Omejer Sørlie. Offer: Menighetens 

arbeid. 



Gudstjeneste. Nattverd. Britt 

Aanes Ekhougen. Maria Hansli. 

Offer: IKO. Mer salmesang etter 

gudstjenesten. 


Maria Budskapsdag 


Britt Aanes Ekhougen. Maria 

Hansli. Offer: Menighetens 

arbeid. 

SØNDAG 3. APRIL KL. 11.00 




Maria Hansli. Offer: Kirkens nødhjelps 

fasteaksjon. Kirkekaffe. 


Palmesøndag 


Britt Aanes Ekhougen. Haakon 

Omejer Sørlie. Offer: Kristent 

arbeid blant blinde og svaksynte. 

TORSDAG 14. APRIL KL. 18.00 

Skjærtorsdag 

Gudstjeneste. Nattverd. Olaf 

Kind. Maria Hansli. Offer: 

Menighetens arbeid. Kveldsmat. 

FREDAG 15. ARPIL KL. 11.00 

Langfredag 

Gudstjeneste. Olaf Kind. Maria 

Hansli. 


1. påskedag 

Høytidsgudstjeneste. Dåp. 

Nattverd. Britt Aanes Ekhougen. 

Maria Hansli. Offer: Menighetens 

arbeid. 

MANDAG 18. APRIL 

2. påskedag 

Fellesgudstjeneste i Østerås 

kirke. Ingen gudstjeneste i Jar 

kirke denne dagen. 


2. søndag i påsketiden 

Gudstjeneste. Jarival. Nattverd. 


Maria Hansli. Offer: Asker og 

Bærum KFUK/M. Kirkekaffe. 

SØNDAG 1. MAI KL. 11.00 



Britt Aanes Ekhougen. Gunnel 

Johansson Rø. Haakon Omejer 

Sørlie. Offer: Kirkens bymisjon. 




Kind. Maya Winther Solheim. 

Maria Hansli. Offer: Kirkens 

familievernkontor i Asker og 

Bærum. Mer salmesang etter 

gudstjenesten. 





Maria Hansli. Offer: Menighetens 

arbeid. 




Britt Aanes Ekhougen. Maria 

Hansli. Offer: Kirkelig ressurssenter 

mot vold og seksuelle 

overgrep. 

TORSDAG 26. MAI KL. 11.00 

Kristi Himmelfart 


Kind. Maria Hansli. Offer: 

Menighetens arbeid. 


Fellesgudstjeneste i Haslum 

kirke. Ingen gudstjeneste i Jar 

kirke denne dagen. 

SØNDAG 5. JUNI KL. 11.00 

Pinsedag 

Høytidsgudstjeneste. Dåp. Nattverd. 

Britt Aanes Ekhougen. 

Maria Hansli. Offer: Kirkens SOS 

i Norge. 

MANDAG 6. JUNI KL. 11.00 

2. pinsedag 

Økumenisk fellesgudstjeneste i 

Jar kirke. Olaf Kind. Maria Hansli. 

SØNDAG 12. JUNI KL. 11.00 

Treenighetssøndagen 

Utegudstjeneste med dåp. Olaf 

Kind. Haakon Omejer Sørlie. 

Offer: Menighetens arbeid. 

Kirkeskyss: 

Ring 06710 

Skravlekopp - e 

Skravlekopp er et prosjekt 

med mål om å skape lett 

tilgjengelige møteplasser, 

øke bevisstheten rundt 

hvordan vi møter hverandre 

og sammen forebygge og 

redusere ensomhet i samfunnet. 

Bærum kommune 

og mange virksomheter her 

har tatt utfordringen. 

De fine grønne koppene 

er satt fram på kafeer 

og andre steder der folk 

samles over en kopp te 

eller kaffe. Tar du en slik 

kopp, gir du et signal og 

en invitasjon til å sitte ved 

20

Kulturkveld i Jar kirke: 

Linkledet 

i Torino 

Bildefortelling ved 

forfatter, prest og 

salmedikter Eyvind 

Skeie om «Linkledets 

budskap» 

Tirsdag 10. mai 

kl. 19.30 

Linkledet i Torino er et 

tøystykke av lin som lenge 

ble regnet for å være det klede 

som ble brukt til å balsamere 

kroppen til Jesus etter hans 

død. Linkledet viser bildet av 

en mannskropp som har sår 

i samsvar med sårene Jesus 

fikk under sin lidelse og korsfestelse. 

Hvorvidt linkledet er ekte 

eller ikke, har vært diskutert 

helt opp til våre dager. 

Linkledet er i dag oppbevart 

i Johannes Døperens 

Katedral i Torino i Italia. Det 

er beskyttet av skuddsikkert 

glass og oppbevart i et klimakontrollert 

miljø. Med jevne 

mellomrom gis publikum 

anledning til å se linkledet. 

Eyvind Skeie var en av de 

mange tusen som fikk se linkledet 

i år 2000. 

- Jeg har lenge vært interessert 

i tradisjonene om linkledet 

i Torino, sier Eyvind 

Skeie. 

- Jeg er ingen ekspert, men 

har samlet ganske mye 

informasjon. På mine reiser i 

Midtøsten har jeg også møtt 

på tradisjonen om dette hemmelighetsfulle 

kledet. Jeg har 

samlet en liten bildefortelling 

om kledets historie fra 

gravferdskikkene i jødedommen 

på Jesus tid, og helt opp 

til våre egne dager. Det er 

spennende! Jeg spør meg også 

om hva linkledet kan ha å si 

til oss i dag. Er det budskap 

der, som nettopp vi trenger å 

høre? Jeg mener avgjort ja! 

Det handler ikke om kledet er 

såkalt ekte eller ikke, men om 

det jeg kaller for «linkledets 

budskap». Jeg gleder meg til å 

dele mine tanker, og håper at 

de også vil vekke undring og 

inspirasjon! 

- en folkebevegelse mot ensomhet! 

samme bord, slå av en prat, 

men også en påminner om å 

ta en telefon eller sende en 

melding til noen du ikke har 

så hyppig kontakt med. 

Ifølge ensomhetsbarometeret 

og tall fra folkehelseinstituttet 

føler én av fire på 

ensomhet eller ønsker mer 

kontakt med andre. Dette 

gjelder eldre, voksne, studenter 

og barn. Mange legger 

seg hver kveld uten å ha fått 

seg en prat. Frykten for å forstyrre 

eller bli avvist kan gjøre 

at vi unngår å ta kontakt med 

hverandre. 

Nå inviterer Jar 

kirke til uformelle 

«Skravlekopp»-treff: 

Jar menighetshuset 

de tre første 

tirsdagene 

hver måned 

kl 12:00 - 14:00. 

Den siste tirsdagen 

i måneden er det 

Formiddagstreff 

(se side 17) 

21

Livets gang 

DØPTE 

Herman Honningsvåg 

Amalie Weum Bjørnerem 

Herman Slotnæs Espelid 

Gustav Edvardsen 

Caroline Elisabeth 

Melle-Børresen 

Sindre Tveiten Rørvik 

Eilif Gjefsen Beck 

Alba Lundh Årdal 

Niels Eger Grotmol 

Tora Louise Enger Beidel 

Johan Kronback Andersen 

Vanessa Myrholt Søby 

Vilde Arhei Løvbugt 

Hedda Caroline Sveen Harto 

Stian Halle 

Sofia Wahl Fleischer 

DØDE 

Brynhild Brennsund 

Anne Marie Brynhildsen 

Roy Ian Burden 

Aase Gunver Gjerde 

Eileen Wahl 

Solveig Marie Rikvold Viig 

Lars Willy Hergot 

Karin Hjartøy Falck-Ytter 

Kari Synnøve Margrethe Bakke 

Vincent Galtung 

Jack William Johnsen 

Berit Evensen 

Sandvika Teater 31.mars-5.april 

Ordinær pris: Kr.250,- 

Kr. 190,- ved framvising av 

Budstikkakort, A-kort, 

ABBL-kort eller denne 

flyeren, som kan hentes 

bl.a. i Jar kirke. 

Billetter selges 

tlf. 815 11 777, og i 

Sandvika Teater én 

time før forestilling 

eller på www.baerumkulturhus.no 

Haslumseter Kapell i Bærumsmarka 

22 

DÅP I JAR KIRKE? 

TA KONTAKT MED KIRKETORGET TLF. 67 500 500 DER DU 

KAN SETTES VIDERE TIL MENIGHETENS PRESTER. 

ELLER KONTAKT OSS DIREKTE. 

Forsidebildet: En del av castet til musikalen "Annie" (Ihne Pedersen/BærMuDa) 

Foto side 13: Shutterstock 

Kombiner en søndagstur i marka 

med gudstjeneste kl 12.00 

Kapellet eies og drives på frivillig basis av 

menigheter i Bærum og Oslo vest. Ungdomsgrupper 

fra eiermenighetene hjelper til ved gudstjenestene 

og servering i peisestuen. 

Følg med på https://www.haslumseter.no

ANNONSERE 

HER? 

Kirken på Jar deles ut 

til over 4700 husstander 

i nærmiljøet. 

Kontakt oss for en god 

avtale: post.jar@kirken.no 

Norges hyggeligste priser! 

ENKEL 

BEGRAVELSE*17.995,- 

VANLIG 


PÅKOSTET 


* Med seremoni. For all informasjon se: 

www.alleenbegravelsesbyrå.no 

DØGNÅPEN 

TELEFON: 224 24 224 

Jarveien 1, 

1358 Jar 

Joker Jar, Vollsveien 76 

åpent mandag til fredag 07-23 

lørdag og søndag 08-22 

Gågaten Sandvika 

BRILLER - KONTAKTLINSER 

Timeavtale for 

Synstest/briller 67 54 70 20 

Kontaktlinser 67 54 67 83 

Tannlegene 

i Jarhuset 

Spesialister innenfor 

periodonti, oral protetikk, 

oral kirurgi og medisin, 

protetikk og bittfunksjon. 

Epost: post@tannlege-jarhuset.no 

Telefon: 67 53 63 72 

Blomster er viktig 

når du skal ta farvel 

Vi leverer alt av sorgbinderi 

som bidrar til en vakker avskjed. 

Gravstellerne tilbyr et 

bedre gravstell 

Vi tilbyr gravstell som er 

tilpasset ditt behov med 

fleksible priser og løsninger 

Ring oss på 64 80 99 00 

FLORISS JAR 

67 11 05 89 // floriss.no 

23

Ord om krise – etter pandemien 

For noen dager siden deltok Henrik 

Syse på medarbeiderfest i Jar kirke. 

Allerede et halvår ut i Covid-pandemien 

var han ute med en bok med tanker om 

hvordan vi skal forholde oss til en ny 

virkelighet med nedstenging og sosial 

distansering. 

Tekst: Kristen Ulstein 

Foto: Julie Lunde Lillesæter, PRIO 

-Når dette er over, er det lett at vi fort 

glemmer, men her er det mye vi kan 

lære av for framtiden, mener Henrik 

Syse. - Jeg er opptatt av hvilken rolle kirken 

og de flotte medarbeiderne i kirken 

kan spille nå. Vi har vært gjennom to av 

de rareste årene i moderne tid. Pandemien 

har ført til at mye har stoppet 

opp for svært mange mennesker. Vi har 

opplevd isolasjon, og mange har følt på 

frykt. Nå må vi være oppmerksomme på 

hva pandemien har gjort med oss, sier 

Syse til Kirken på Jar. 

Boka «Ord i krise» har undertittelen 

refleksjoner om håp i koronaens skygge. 

– Jeg prøver å peke på hvordan den 

sosiale distansen kan eksistere side om 

side med menneskelig nærhet, sier Syse. 

- I boka snakker jeg om hva vi trenger 

å være særlig bevisste på i en pandemi, 

utover det umiddelbare med munnbind 

og avstand. Jeg er opptatt av det mentale. 

Tap av fellesskap har vært tungt 

for mange. I boka argumenterer han for 

at det er viktig å heve blikket i en krise, 

og skaffe seg filofisk distanse. Han stiller 

spørsmål ved hva vi vektlegger som samfunn 

når vi må prioritere. 

- Noen er mer sårbare for nedstenging, 

sosial avstand og isolasjon enn 

andre. Det er lett å overse, sier han. 

- De som legger planene i samfunnet, 

er ikke akkurat blant de mest sårbare. 

Kanskje kan de, uten å være klar over 

det, glemme noen av de langsiktige 

kostnadene. 

- Er dette også en kritikk av de begrensningene 

som ble lagt på kirken og 

andre felleskapsarenaer? 

- Jeg er blant dem som støtter myndighetenes 

håndtering. Sammenlignet 

med mange andre land kom vi godt ut 

av det. Men sett i ettertid, særlig hvis vi 

sammenligner de tidlige nedstengingene 

med den siste, tror jeg vi kunne ha vært 

flinkere alle sammen. Nedstengingen 

ble for total, for streng og for langvarig. 

Vi burde ha vist større kreativitet for å 

holde noen av fellesrommene åpne. Vi 

stengte døra og skrudde av lyset, og vi 

var ikke bevisste nok på at lyset burde 

bli stående på, mener Henrik Syse. 

Han understreker samtidig at mange 

menigheter har gjort et flott diakonalt 

arbeid under pandemien. 

- Det er Frivillighetens år, og du har 

selv stått fram med et frivillig engasjement. 

Hva er kirkens ansvar som organisasjon 

og hva er den enkeltes etiske 

ansvar når det gjelder å opprettholde 

fellesskap? 

- Den organiserte frivillighetens og 

den enkeltes bidrag går over i hverandre. 

Frivilligheten handler ikke bare om dem 

som tilrettelegger og steker vaflene. Frivilligheten 

er også alle vi som bare deltar. 

Vi er viktige for hverandre. Men noen må 

sørge for at rommene finnes. Der spiller 

menighetene og kirkene en viktig rolle, 

både praktisk, tåndelig og sosialt. 

- Og hva kan vi lære til neste krise? 

- Idet vi snakker sammen nå, er Europa 

blitt kastet ut i en alvorlig politisk krise 

på grunn av invasjonen i Ukraina. Kriser 

finner sted hele tiden i vår verden. 

Nettopp derfor er en større horisont, og 

rommet for å snakke om livets mening, 

svært viktig. En kirke som kan gi 

trøst, håp og møteplasser trenger vi hele 

tiden. Det er vi forhåpentlig blitt minnet 

om under pandemien 

Henrik Syse er filosof, forfatter, foredragsholder 

og forsker. Han har hatt og har en 

rekke sentrale verv, blant annet i Oljefondet 

og Nobelkomiteen.

Kirken på Jar 1-2022

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?