Profesjonsutdanninger i sentrum
Denne boka handler om yrkesrettede, praktisk orienterte utdanninger med lange kunnskapstradisjoner, som har gått gjennom vesentlige endringsprosesser. Vi følger de enkelte utdanningene fra de ble etablert, mange for godt over 100 år siden, til de i dag er en del av et av Norges største universiteter. Hovedvekten i fortellingen er lagt på de siste 25 årene etter at en rekke tidligere enkeltstående høyskoler i 1994 ble samlet i Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Oslo, som igjen ble slått sammen som Høgskolen i Oslo og Akershus i 2011. Dette er en fortelling om en vitenskapeliggjøring av praktiske utdanninger og om utslagsgivende bidrag til kvinnefrigjøring og likestilling. Det er også en historie om høyskoler i landets sentrum som har hatt avgjørende betydning for at velferdstjenestene i regionen skulle få tilstrekkelig arbeidskraft, men uten en tilsvarende oppmerksomhet blant politikere og i offentligheten. Boka vil styrke forståelsen av og øke refleksjonen over det utdanningssystemet og de kunnskapsområdene som har ligget til grunn for høyskolen(e) og etableringen av et universitet.
Denne boka handler om yrkesrettede, praktisk orienterte utdanninger med lange kunnskapstradisjoner, som har gått gjennom vesentlige endringsprosesser. Vi følger de enkelte utdanningene fra de ble etablert, mange for godt over 100 år siden, til de i dag er en del av et av Norges største universiteter. Hovedvekten i fortellingen er lagt på de siste 25 årene etter at en rekke tidligere enkeltstående høyskoler i 1994 ble samlet i Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Oslo, som igjen ble slått sammen som Høgskolen i Oslo og Akershus i 2011.
Dette er en fortelling om en vitenskapeliggjøring av praktiske utdanninger og om utslagsgivende bidrag til kvinnefrigjøring og likestilling. Det er også en historie om høyskoler i landets sentrum som har hatt avgjørende betydning for at velferdstjenestene i regionen skulle få tilstrekkelig arbeidskraft, men uten en tilsvarende oppmerksomhet blant politikere og i offentligheten. Boka vil styrke forståelsen av og øke refleksjonen over det utdanningssystemet og de kunnskapsområdene som har ligget til grunn for høyskolen(e) og etableringen av et universitet.
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
DEL 2. HØYSKOLER I SENTRUM<br />
6. HØYSKOLENES PLASSERING: PERIFERE I SENTRUM 141<br />
Samling på Frydenlund: «Ølet ut, kunnskap inn» 142 Ad omveier til Kjeller 147 Perifere<br />
i <strong>sentrum</strong> 150 Sentrum i periferien 151 Én region – én høyskole 154 Høgskolen i Oslo<br />
og fusjonen: En splittende samlings prosess 157 Én høyskole – flere studiesteder 160<br />
Bondestudenter eller bysbarn? 163 Identitet og forankring 164<br />
7. FRA PROTESTAKSJONER TIL MARKEDSTILPASNING? 167<br />
Budsjettkutt og demonstrasjoner 167 «Endring nå framfor krise seinere» 170 Kamp om<br />
studieplasser 171 Mjøs-utvalg og «Kvalitetsreform» 175 Studieplasser og finansiering 178<br />
Studentrekruttering, omdømmebygging og markeds føring 180<br />
8. STUDENTENE I «KUNNSKAPS SAMFUNNET» 185<br />
Kunnskap og «konkurransestaten» 185 Kvinneutdanninger og manns utdanninger 188<br />
Innvandrerstudenter 193 Fattig og rik 197 Mangfoldige studenter 198<br />
9. PROFESJONSHØYSKOLER, IDENTITET OG MANGFOLD 202<br />
Profesjonshøyskoler? 202 Senter for profesjonsstudier og akademisk prestisje 205 En<br />
akademisk eller yrkesrettet høyskolepedagogikk? 210 Høyskolepedagogikkens normative<br />
riddere 213 Flerkulturell identitetsmarkør 218 En ny identitet 220<br />
10. TRADISJONSBÆRERE I NYE HØYSKOLER 222<br />
Sykepleierutdanningen: Fra sykehusintern opplæring til statlige høyskoler 222 En lang<br />
ei mot samling 226 Mellom akademisk distanse og reflektert praksis 227 Kritikk av sykepleierutdanningen<br />
231 Allmennlærerutdanningen: En helhetlig lærerutdanning 233<br />
«Fremmedheten overfor de økonomiske aspekter» 237 Dårlig utdanning eller slappe<br />
studenter 239 Profesjonalisering mellom seminar og akademi 243 Forskerkompetanse<br />
eller lærererfaring? 246 Ingeniørutdanningen: En fremmed fugl? 247 «Det er noe galt med<br />
ungdommens holdning til teknologi» 249 «… løse praktiske problemer i daglig arbeid» 251<br />
Ingeniørutdanningen på «velferdsuniversitetet» 253 Mange likheter og store forskjeller 254<br />
11. FORANDRE FOR Å BEVARE 256<br />
Populære utdanninger – med noen unntak 256 Fra sløydlærer til produktdesigner 258<br />
Formingsfagene i Oslo – estetiske fag eller faglærerutdanninger? 259 «Nødrop fra<br />
musikken» 262 Facility management – et avsluttet kapittel 264 Fra sommerkurs til treårig<br />
yrkesfaglærerutdanning 266 En ingeniørutdanning det aldri ble noe av 268 En strategi for<br />
studieportefølje 269 Stabilitet gjennom endring 270<br />
12. SAMARBEID OG SELVSTENDIGHET 273<br />
Gamle høyskoler i ny struktur 273 Avdeling for yrkesfaglærerutdanning: fra en samling i<br />
navnet til en samling i gavnet 277 Journalister og bibliotekarer: ufullbyrdet tvangsekteskap<br />
279 Vekst og fall for VEKS-samarbeid 281 Fysioterapi og mensendieck, en «betent sak»<br />
i flere akter 283 «Tverrprofesjonell samarbeidslæring» – gammel vin på nye flasker? 287<br />
Uoppnådde intensjoner og profesjonenes bestandighet 289<br />
13. FORSKNING VED HØGSKOLEN I OSLO OG HØGSKOLEN I AKERSHUS 293<br />
Rett og plikt til å forske 293 Spinkelt utgangspunkt og store variasjoner 296 Forskning<br />
som «kapital» 298 Hva kjennetegnet forskningen i en profesjonsutdanningsinstitusjon?<br />
299 FoU – nyttig uklarhet 301 Undervisningsbasert forskning? 303 Hvem «eide» tiden? 307<br />
Tematisk konsentrasjon? 309 Kvalifisering til forsker eller …? Førstelektorprogrammet 314<br />
Flere forskere og mer publisering, men også store variasjoner 315<br />
14. EFFEKTIV FAGLIGHET? 322<br />
Akademisk frihet? 322 For mange byråkrater? 325 Rektorer og direktører 326<br />
«Kvalitetsreform», markedsinnretning og nye styringsformer 328 Høgskolen i Akershus på<br />
vei mot oppløsning 331 Økt avstand til ledelsen ved Høgskolen i Oslo 336 Struktur, byråkrati<br />
og ledelse etter fusjonen 340 Omkamp om fakultetsstyrene 343 Fra faglig legitimitet til<br />
administrativ effektivitet 344<br />
DEL 3. ET NYTT UNIVERSITET<br />
15. PROFESJONSUNIVERSITET? 354<br />
Universitetsambisjoner i regionene og lydhøre politikere 354 Mjøs-utvalg, Kvalitetsreform<br />
og nye universiteter 358 «Den store samtalen» 360 «Universitet i løpet av ti til femten<br />
år» 363 Stjernø-utvalgets mellomspill 364 Universitetssatsing og fusjonen mellom<br />
Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus 366 Høgskolen i Oslo og Akershus på veien<br />
mot universitetsstatus 370 Nye doktorgradsprogrammer 371 Forskningsinstitutter inn<br />
i Høgskolen i Oslo og Akershus 372 «If it walks like a duck and it talks like a duck, it’s<br />
probably a duck» 374 Hva slags universitet skulle Høgskolen i Oslo og Akershus bli? 376<br />
Fra profesjonsuniversitet til OsloMet 378<br />
16. UTDANNING OG FORSKNING PÅ VEIEN MOT ET UNIVERSITET 382<br />
En nødvendig akademisering? 382 Nasjonale føringer og endringer av rammeplanene<br />
384 Endrede undervisningsformer og flere masterprogrammer 386 Fra praksiserfaring<br />
til forskningskompetanse 387 Kontakt med yrkesfeltet 393 Praksisnær forskning? 398<br />
Praksisrettet akademisering 400<br />
AVSLUTNING. PROFESJONSUTDANNINGER I SENTRUM 404<br />
Stabilitet i endring 404 Kjønnede utdanninger og likestillingens paradokser 405<br />
Utdanningspolitikk og handlingsrom 406 Verden, nasjonen og regionen 408 OsloMet –<br />
et profesjonsuniversitet? 410<br />
NOTER 415<br />
VEDLEGG 443<br />
LITTERATUR 451<br />
KILDER 461<br />
BILDEKREDITERINGER 463<br />
REGISTER 465<br />
9
Change language