når du vil! Ring 08000 AIRPORT-TAXI TIL FASTPRISER! - Dagens ...

More documents

Recommendations

Info

4 gastro:pro – godt for mage og tarm DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Høytflyvende miljøstrategier Helge A. Hafstad, miljøsjef i SAS Norge. FOTO: ANETTE GOOD I en verden der hensynet til miljøet blir stadig viktigere, satser også flyselskapene på å bli grønnere. Med bedre drivstoff, grønne landinger og mer miljøvennlige fly skal utslippene reduseres. AV: ERLEND LANS PEDERSEN –I ne i dagens system bru- hovedsak gjør vi noe for å sørge for at flyvninge- ker så lite drivstoff som de klarer. Vi bruker fly med god utslippsstatistikk, ikke bare i forhold til CO2, men også i forhold til nitrogenoksid. Og vi sørger for å ha fly som er godt vedlikeholdt, så de slipper ut mindre avgasser. Drivstoffbiten er nemlig den viktigste biten, forklarer Helge A. Hafstad, miljøsjef i SAS Norge. Luftfartens miljøutfordringer er formidable. Den raske veksten i flytrafikken setter varige spor etter seg i form av klimaskadelige utslipp i stor høyde. I Norge har vi en CO2avgift på innenlands flytrafikk, og Fås kun på apotek innførte fra 1. januar i år en NOxavgift. 200 kroner betaler man pr. tonn CO2, mens man for ett tonn nitrogenoksid, NOx, må ut med 15 000 kroner. Men på flyvninger til utlandet er ikke disse kvotene med i prisen på flybilletten, på grunn av internasjonale avtaler. – Operasjonelt sett er det viktig å tenke på hvordan man flyr, at man velger riktige flyplasser og kutter businessklasse, sier Daniel Skjeldam, rutedirektør i Norwegian. Norwegian velger å fly til effektive flyplasser, der de bruker minst mulig tid på å takse fra rullebane til gate. For eksempel flyr de til Gatwick og Stanstead i London. På disse flyplassene har de en time mindre motorbruk, og følgelig da også en time mindre utslipp, enn om de hadde flydd til Heathrow. – Og at noen få utvalgte skal ha god plass til mat og porselen, er noe av det minst miljøvennlige vi kan tenke oss, understreker Skjeldam. Norwegian fokuserer på at det å fly med fulle fly, samt å kutte ut businessklasse og utnytte plassen godt, er av de viktigste miljøhensynene man kan ta. Tomme fly slipper ut like mye skadelige gasser som fly som er fylt opp, minner han om. – Vi har en kontinuerlig prosess på være et selskap som tenker miljøvern. Det er viktig i flybransjen, og vi er av de mest miljøvennlige ,siden vi har høy fyllprosent på våre seter, forklarer han. Grønne landinger ACARE (Advisory Council for Aeronautics Research in Europe) fikk i 2001 utarbeidet en visjon for 2020, der det heter at CO2-utslippene skal reduseres med 50 % og NOx-utslippene skal reduseres med 80 %. – SAS ser veldig positivt på at det blir satt slike mål, og det vil bringe hele bransjen fremover, sier Hafstad. For å nå disse målene arbeides det i dag på mange plan, og det synes blant annet klart at EU vil innlemme luftfarten i kvotehandelsregi- Grønne landinger vil si at man får en jevn nedstigning fra marsjhøyde til landing, som krever mindre drivstoff enn vanlige landinger der man går fra en høyde til en annen med flate segmenter i mellom. FOTO: HELGE A. HAFSTAD met for klimaskadelige utslipp fra 2011–2012. Samtidig arbeides det kontinuerlig med å effektivisere flyplassdriften, lufttrafikktjenesten og utnyttelsen av luftrommet. Direkte ruter og grønne landinger er noe man kikker på som kan være med på å kutte utslippene. Grønne landinger vil si at man får en jevn nedstigning fra marsjhøyde til landing, som krever mindre drivstoff enn vanlige landinger der man går fra én høyde til en annen med flate segmenter imellom. Helge A. Hafstad skryter også av de to nye, miljøvennlige flyene SAS har kjøpt inn i sommer. – Det er de mest miljøvennlige det går an å få kjøpt i dag, sier han. Boings 737-700W har nye, forbedrede motorer som reduserer utslippene av NOx med 20 prosent, og CO2 med rundt en halv prosent. I tillegg har det såkalte winglets, altså vertikale vingetupper som reduserer utslippene av CO2 med tre til fem prosent. Også Norwegian satser på ny teknologi når det gjelder å ta miljøhensyn. – Vi har også investert i 11 nye fly som er på plass fra neste år. Disse er siste skrik på teknologifronten, og slipper ut mindre avgasser. Vi jobber kontinuerlig med flåten slik at vi har fly med den siste teknologien og best mulig standard, sier Daniel Skjeldam. – Operasjonelt sett er det viktig å tenke på hvordan man flyr, at man velger riktige flyplasser og kutter businessklasse. CO2-kvoter Å komme utenom flyreiser er vanskelig når det gjelder å komme seg fra et sted til et annet raskt og effektivt. Men man kan allikevel være miljøbevisst når man velger flyet som fremkomstmiddel. – Ja, velg et flyselskap som har en Magen liker ikke ferie miljøprofil og som forsøker å gjøre driften mest mulig miljøvennlig. Og så bør man vurdere å kjøpe CO2-kvote eller CO2-tiltak for sin reise. Selv har jeg kjøpt det for bilen, selv om jeg sykler til jobben, sier Helge A. Hafstad med en liten latter. I Norwegian tror de på det å være bevisst seg å velge billige alternativer i stedet for dyre businessklassebilletter. – Ja, der vil jeg for det første anbefale å fly turistklasse, og for det andre å fly med et lavkost flyselskap. Da har man allerede valgt en grønn profil på sin reise. Å fly businessklasse er et veldig dårlig valg sett fra et miljøperspektiv, understreker Skjeldam. Han mener at dagens kvotekjøp av CO2 er en avlatshandel, men ser positivt på om deres kunder vil kjøpe CO2-kvote for sin reise. – Men da bør man også være klar over at mange av de forskjellige ordningene ikke alle bidrar til et bedre miljø, forklarer han. Å Du vil sikkert gjerne prøve noe nytt en gang i blant. Reise til nye land og smake på andre kulturer. Slik er ikke magen din. Det kan rett og slett bli for mange inntrykk. Og av og til blir det så ille at man trenger litt hjelp. Det som ofte skjer når vi har problemer med magen, er at det blir feil i bakteriebalansen. Da trenger du tilførsel av melkesyrebakterier. gastro:pro inneholder ulike stammer gunstige bakterier som sammen bidrar til å gjenopprette en god bakteriebalanse og hjelper ved reisemage. O-07088-1
AV: ERLEND LANS PEDERSEN er en frivillig ordning for private, be- –Det drifter og organisasjoner der de kan kompensere for sine utslipp av klimagasser, først og fremst CO2, forklarer Asbjørn Torvanger. Han er forsker ved Cicero Senter for klimaforskning, en uavhengig forskningsstiftelse tilknyttet Universitetet i Oslo. En rekke firmaer tilbyr tjenester der man både kan beregne sitt eget utslipp av klimagasser og kjøpe klimakvoter tilsvarende det utslippet man har. Men fordi det hverken finnes en nasjonal eller internasjonal kontroll på salget av slike klimakvoter, er det viktig å være litt på vakt når det gjelder hva pengene faktisk går til. – Det er riktig at man skal undersøke litt og være skeptisk, ettersom det ikke finnes noen kontroll med denne aktiviteten. De som vil kjøpe slike kvoter, kan ikke være sikre på at selskapet som selger, er seriøst og at det er gode kvoter som blir solgt, sier Torvanger. Han mener at man bør sjekke om DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 5 Miljøreiser tar av Det er mulig å kjøpe seg god samvittighet og veie opp for sine klimagassutslipp gjennom å støtte klimaprosjekter som reduserer utslipp av klimagasser i andre land. Men ordningen er forholdsvis ny, og ikke alle som tilbyr kvoter, har kun et bedre klima i tankene. det ser ut til å være et seriøst selskap, og man bør også prøve å sjekke om prosjektet som kvoten er basert på ,har den tilsiktede effekten når det gjelder å redusere utslipp av CO2. Manglende regelverk Pengene du bruker på klimakvoter, kan i prinsippet gå til tre ting. Det er til det aktuelle prosjektet som støttes, en del kan gå til det å administrere salget av kvotene, og det er også et element av fortjeneste for selskapet som tilbyr kvotene. Så spørsmålet er: Når man betaler for et tonn CO2, hvordan blir pengene fordelt? – Det er opplagt ikke lett å finne informasjon om dette, og jeg synes det offentlige bør gå inn for å få til et regelverk rundt dette, for eksempel basert på sertifisering av selskaper og prosjekter, mener Torvanger. Men inntil videre er det opp til hver enkelt å vurdere hvor seriøst selskapet man eventuelt velger å kjøpe klimakvoter hos, er. Gunnell Sandanger, prosjektleder for Mitt klima, er ikke i tvil om at det er viktig å ta jobben med å finne ut hvordan man best kan gjøre opp for seg. – I forhold til flytrafikk er det miljøavgifter kun på flyvninger innenlands, men det er ikke innlemmet i Kyoto-avtalen eller omfattet av noen andre internasjonale miljøavtaler, forklarer hun. I forhold til flytrafikk er det miljøavgifter kun på flyvninger innenlands, men det er ikke innlemmet i Kyoto-avtalen eller omfattet av noen andre internasjonale miljøavtaler, forklarer hun. Samtidig flyr nordmenn som aldri før, og flytrafikken er nesten tredoblet siden 1990. Pengene du bruker på klimakvoter kan i prinsippet gå til tre ting. Det er til det aktuelle prosjektet som støttes, en del kan gå til det å administrere salget av kvotene, og det er også et element av fortjeneste for selskapet som tilbyr kvotene. Så spørsmålet er, når man betaler for et tonn CO2, hvordan blir pengene fordelt? Asbjørn Torvanger, forsker ved Cicero Senter for klimaforskning, en uavhengig forskningsstiftelse tilknyttet Universitetet i Oslo. Samtidig flyr nordmenn som aldri før, og flytrafikken er nesten tredoblet siden 1990. Globalt er flytrafikk en av de raskeste kildene til klimagassutslipp. – Flytrafikken står for syv prosent av norges totale klimagassutslipp, og det er mye. Dette er en mulighet til å betale for seg, kompensere for sine utslipp, understreker Sandanger. Mitt klima – Man bruker kalkulatoren på nettsiden vår og beregner hvor mye det koster å veie opp for klimagassutslipp på den strekningen man skal reise. Og når man betaler, brukes pengene i et prosjekt i et u-land som reduserer utslippene tilsvarende. Måten det skjer på, er at man for eksempel bytter ut fossil energi med fornybar energi, forklarer Sandanger. Mitt klima er et initiativ fra Framtiden i våre hender, der både Utregningene av både pris og antall kilo CO2 utslipp varierer mye blandt de forskjellige klimakvote-tilbyderene,hvem kan man egentlig stole på? privatpersoner og bedrifter kan veie opp for sine klimagassutslipp fra flyreiser. De følger den såkalte gullstandarden, som er en standard utarbeidet av internasjonale frivillige organisasjoner. Pr. i dag stiller denne strengest krav til prosjektene. I en evaluering blant 13 tilbydere av frivillige utslippsreduksjoner gjort av den uavhengige forskningsinstitusjonen Tufts Climate Initiative, ble Mitt klima kåret som en av de fire beste og anbefalte ordningene. – Alle prosjektene vi støtter, er godkjent av en ekstern, uavhengig tredjepart, for eksempel Det Norske Veritas, sier Sandanger. I tillegg til Fremtiden i våre hender (mittklima.no), tilbyr også blant andre Norges Naturvernforbund (klimakutt.no) og Kirkens Nødhjelp (kirkensnodhjelp.no/klimarens) klimakvoter for bedrifter og privatpersoner i Norge. Å ILLUSTRASJON: TONJA I. SØDAL
Page 1 and 2: LØFTER PÅ MIDTØSTENS SLØR FORRE
Page 3: DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA
Page 7 and 8: ANNONSE6 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANN
Page 9 and 10: � � � � � UT PÅ TUR? �
Page 11 and 12: DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA
Page 13 and 14: dene i Abu Dhabi og Riyadh, hovedst
Page 15 and 16: 80900 BRUZT Ad M&E Forretningsreise
Page 17 and 18: aritime adrenalinkick enalinkick ut
Page 19 and 20: DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA
Page 21 and 22: � � � Veldig mange i Norge ha
Page 23 and 24: ��

når du vil! Ring 08000 AIRPORT-TAXI TIL FASTPRISER! - Dagens ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?