Taktil persepsjon
Taktil persepsjon
Taktil persepsjon
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Den <strong>Taktil</strong>e Hjerne<br />
Jude Nicholas<br />
Michelangelo. The Creation of Adam (detail, Sistine Chapel). 1510. Fresco. Sistine Chapel, Vatican, Rome
Dagens tema:<br />
• A) Den taktile hjernen: struktur og<br />
funksjonsforståelse<br />
• B) <strong>Taktil</strong> funksjonsforståelse: Hukommelse<br />
• C) <strong>Taktil</strong> funksjonsforståelse: Arbeidshukommelse<br />
• D) <strong>Taktil</strong> kognitive funksjoner i et kontinuerlig<br />
dynamisk sosialt samspill perspektiv
Kortikal organisering av visuell, auditiv og<br />
taktil informasjon (lik linje med syn og hørsel):
Somatosensorisk system<br />
Mangfold av sanseinntrykk fra kroppen - de<br />
kroppslige sanser:<br />
- A) berøringssansen, trykksansen,<br />
vibrasjonssansen<br />
- B) stilling-bevegelsessansen (propriocepsjon-<br />
kinestetisk)<br />
- C) temperatursansen og smertesansen
Kjært barn har mange navn<br />
Synonymer<br />
-touch /tactile/tactual sensation (taktil sansen)<br />
-cutaneous sensation (hud sansen)<br />
-feeling (følesansen)<br />
-haptic sensation (haptisk sansen)<br />
(Bearbeidingen av taktil informasjon gjennom aktiv berøring er kalt ”haptikk”;<br />
Gibson, 1962)
<strong>Taktil</strong> sansen:<br />
en samlende definisjon<br />
• <strong>Taktil</strong>sansen innbefatter både det vi sanser når<br />
vi forholder oss passivt til tingene (f.eks. å<br />
sitte i en hard og ubehagelig stol som gir taktil<br />
informasjon gjennom huden) og det vi aktivt<br />
sanser når vi beveger oss og handler
A) <strong>Taktil</strong> hjernen:<br />
Struktur forståelse<br />
• Lokalisering av aktiviteten til<br />
hjerneområder
Det taktile system:<br />
mangfold av sanseinntrykk fra kroppen (mekanisk påvirkning; aktiv berøring/ trykk /vibrasjon)<br />
→ medulla → thalamus → somatosensorisk barken<br />
A B C D
Bearbeidingen av ulike taktile egenskaper forekommer i forskjellige<br />
neuroanatomiske områder (Reed, et al., 2005)<br />
• En ventral nevralbane for taktil objekt gjenkjenning<br />
(gjenstandens kjennemerke); “hva” banen<br />
• En dorsal nevralbane for taktil objekt lokalisering<br />
(gjenstandens spatiale aspekter); “hvor” banen
Sterk forbindelse mellom bearbeidingen av taktil<br />
informasjon og følelser er blitt demonstrert<br />
• Det er viktig å betrakte<br />
følelser som en sterk<br />
motivasjononsfaktor for<br />
taktil innlæring.<br />
• The discovery of C-tactile (CT) nerves that<br />
are present in hairy skin and project to the<br />
insular cortex and other brain network<br />
areas known to be involved in social<br />
perception and social cognition. Brain<br />
Mechanisms for Processing Affective Touch<br />
(Gordon et.al., 2011)
<strong>Taktil</strong> hjernen:<br />
Funksjonsforståelse<br />
<strong>Taktil</strong> prosessering (bearbeidingsaspekter)<br />
• <strong>Taktil</strong> sansning:<br />
(registrering)<br />
• <strong>Taktil</strong> <strong>persepsjon</strong><br />
• (oppfattelse)<br />
• <strong>Taktil</strong> kognisjon:<br />
(høyere mental bearbeiding)
<strong>Taktil</strong> sansning til taktil <strong>persepsjon</strong><br />
• <strong>Taktil</strong> sansning: mangfoldige<br />
sanseinntrykk fra kroppen og hånden;<br />
berøring, trykk, vibrasjon<br />
• <strong>Taktil</strong> <strong>persepsjon</strong>: oppfattelse og<br />
diskriminering av taktile gjenstandenes<br />
kjennemerke som tekstur, materiale,<br />
størrelse eller mønster
<strong>Taktil</strong> <strong>persepsjon</strong>: eksempler<br />
Differensiering/ diskriminering<br />
Klassifisering<br />
Identifisering<br />
Mønster gjenkjenning<br />
Gestalt fortolkning<br />
Spatial fortolkning<br />
Matching<br />
*Klassifisering av stimuli etter tekstur, hardhet,<br />
størrelse og form<br />
Figur-bakgrunn oppfattelse<br />
Deler-helheten forhold<br />
Form komplettering/ ”tactile” closure<br />
<strong>Taktil</strong>- spatial oppfattelse
*Elementer av sensorisk- <strong>persepsjon</strong> på taktil modalitet<br />
(Lederman & Klatzky, 1998)<br />
• tekstur- side til side bevegelse; hardhet-trykk, temperatur-statisk kontakt;<br />
vekt- grep uten støtte; størrelse-lukket grep; form- kontur fortsettelse
<strong>Taktil</strong> kognisjon:<br />
• <strong>Taktil</strong> inntrykk blir bearbeidet, integrert og blir<br />
til forståelig informasjon.<br />
• Denne bearbeiding involverer mentale<br />
prosesser som<br />
• - bearbeidingshastighet,<br />
• - oppmerksomhet,<br />
• - arbeidshukommelse og<br />
• - hukommelse.
<strong>Taktil</strong> bearbeidingskontinuum: “bottom- up”<br />
“top-down prosessering bearbeiding<br />
(Spence & Gallace, 2007)<br />
<strong>Taktil</strong><br />
Kognisjon<br />
<strong>Taktil</strong><br />
<strong>persepsjon</strong><br />
<strong>Taktil</strong><br />
sansning<br />
• Prefrontal korteks<br />
• Rostral inferior parietal lobule<br />
• Sekundær somatosensorisk<br />
korteks (SII)<br />
• Primær somatosensorisk korteks<br />
(SI)<br />
• Grunleggende somatosensorisk<br />
nevralbanen<br />
• Sanseinntrykk fra kroppen
Klinisk bevis for en<br />
taktil prosesseringssystem<br />
• <strong>Taktil</strong> Agnosia er<br />
beskrevet etter lesjoner<br />
av primære sensoriske<br />
cortex som følge av akutt<br />
hjerneinfarkt.<br />
• Klinisk undersøkelse viste<br />
intakte primære<br />
sensoriske funksjoner,<br />
men svekket taktil<br />
hukommelsesfunksjoner<br />
(Estanol, et. Al, 2008).<br />
• Hånd-arm vibrasjon<br />
syndrom (HAV) forårsaket<br />
av bruk av vibrerende<br />
verktøy over lang tid fører<br />
til symptomer i fingre,<br />
hender og armer.<br />
• Klinisk undersøkelse viste<br />
nedsatt primære<br />
sensoriske funksjoner,<br />
men intakte taktile<br />
hukommelsesfunksjoner.
<strong>Taktil</strong> språklighet<br />
• <strong>Taktil</strong> språklighet hos personer med medfødt<br />
døvblindhet bør forstås i forhold til emosjon,<br />
interaksjon og kommunikasjon men også i<br />
forhold til sansning <strong>persepsjon</strong> og kognisjon.
•Sansning:<br />
registrering<br />
Ulike prosesser og omfattende gjensidige<br />
forbindelser<br />
•Persepsjon:<br />
oppfattelse<br />
•Sosial interaksjon<br />
& Kommunikasjon<br />
•Kognisjon:<br />
Høyere mentale<br />
bearbeiding<br />
•Emosjon:<br />
Følelsesmessig<br />
bearbeiding
* Forståelse av<br />
kognisjon på<br />
taktil modalitet<br />
Dialogisk forståelse ramme<br />
PARTNER<br />
KOMPETANSE<br />
* Teorier fra kognitiv nevropsykologi, klinisk nevropsykologi, nevroplasitcitet<br />
Kommunikasjons<br />
teori
Nevroplastisitet:<br />
Hjernens evne til å omorganisere seg selv<br />
• Nevroplastisitet for det meste er dokumentert<br />
hjernens endringer som reflekterer fysiske<br />
erfaringer og innspill fra omverdenen
• B) <strong>Taktil</strong> funksjonsforståelse: Hukommelse
Hukommelse er ikke en enhetlig funksjon<br />
snarere er et samlebegrep<br />
Sett av kognitive og<br />
nevrale systemer<br />
som lagrer erfaringer<br />
i forskjellige formater
Hukommelsesprosessen<br />
Ervervelse Lagring Gjenhenting<br />
(Innkoding) (Dekoding)<br />
SENSORISK<br />
INFORMASJON<br />
(Sensorisk<br />
register)<br />
Passiv<br />
Korttidshukommelse<br />
Aktiv<br />
Korttidshukommelse;<br />
(Arbeidshukommelse)<br />
UT UT<br />
Innøving<br />
«Rehearsal»<br />
Glemsel eller Feilhukommelse<br />
Gjenkalle<br />
Gjenkjenne<br />
LANGTIDS-<br />
HUKOMMELSE<br />
UT
Langtidshukommelse og språk<br />
• Begreper i langtidshukommelse er viktige<br />
byggesteiner for menneskelig kognisjon og<br />
danner grunnlag for språk og tanker (Levelt et<br />
al., 1999)
Langtidshukommelse<br />
Klassifikasjon av hukommelse<br />
Eksplisitt<br />
(minner personen<br />
kan bevisst redegjøre<br />
for)<br />
Implisitt<br />
(hvor tidligere<br />
erfaringer viser seg<br />
indirekte gjennom<br />
forandringer i atferd)<br />
Semantisk<br />
hukommelse<br />
Prospektiv<br />
hukommelse<br />
Episodisk<br />
hukommelse<br />
- Prosedural<br />
(hukommelse for hvordan<br />
noe gjøres)<br />
- Enkel klassisk betinging<br />
-Priming
A) Semantisk hukommelse<br />
(kunnskap basert)<br />
• Semantisk hukommelse representerer<br />
kunnskapsreservoaret, et lager for de<br />
generelle og spesifikke fakta og<br />
opplysninger om historiske, bibliografiske<br />
og geografiske forhold.<br />
• Det er ting vi vet, men ikke nødvendigvis<br />
husker når og hvordan vi lærte.
B) Prospektiv Hukommelse:<br />
hukommelse for fremtidige hendelser<br />
• Det å huske å utføre tilsiktede handlinger på<br />
et passende tidspunkt i fremtiden
C) Episodisk hukommelse<br />
(hendelsesbasert)<br />
Episodisk hukommelse: hendelser som er<br />
skjedd tidligere i en persons liv og som kan<br />
gjenkalles i detaljer og opplever det om igjen<br />
som ”man var tilstede”
Selvbiografisk hukommelse (SH)<br />
• Viktig del av episodisk hukommelse – personlig minner<br />
• Det å huske en selvbiografisk hendelse involverer både<br />
gjenhenting av innholdet i hendelser (huske hva) og<br />
plassere den i tid (huske når) og sted (huske hvor).<br />
• SH kan enten være reproduktive (hentes fra LTM) eller<br />
rekonstruktive (hentes og konstruert fra LTM)<br />
• Denne rekonstruksjon er påvirket både av informasjon<br />
som er tilkommet på senere tidspunkter, og av egne<br />
ideer og forestillinger om hva som skjedde.<br />
(Episodic memory is about happenings in particular places at particular times, or<br />
about “what,” “where,” and “when” ,Clayton & Dickinson 1998)
Hukommelsesvansker ved Alzheimerssykdom:<br />
Evidens for ulike type hukommelse<br />
• Endringer i episodisk hukommelse og<br />
prospektiv hukommelse oppstår<br />
ganske tidlig i sykdommensfasen<br />
• Semantisk hukommelse er også<br />
nedsatt senere i sykdommens forløp<br />
• Prosedural hukommelse er relativ<br />
intakt
Selvbiografisk hukommelse - utviklingsmessige aspekter<br />
• Det viser seg at Selvbiografisk Hukommelse støttes i<br />
sterkere grad av en narrativ type samtale i sosial<br />
interaksjon<br />
• Undersøkelser som studerte samtaler om tidligere<br />
hendelser (past events) mellom mor og barn viste at<br />
barn av mødre som brukte<br />
den narrativ type diskusjon eller samtale (fokuserte<br />
på hva som har skjedd, når, hvor og med hvem)<br />
husket mer om hendelsene enn barn av mødre som<br />
brukte den pragmatisk type samtale (fokus på å<br />
hente spesifikk informasjon som ”hvor fikk du legger<br />
boken din?) (Nelson, 1993)
<strong>Taktil</strong> hukommelse og døvblindhet<br />
(Nicholas & Koppen, 2007)<br />
• En nevropsykologisk undersøkelse av objekt<br />
lokaliseringsevne på en standard taktil<br />
hukommelsestest fant over-gjennomsnittlig<br />
prestasjon hos en person med ervervet døvblindhet.<br />
• En mulig forklaring på den overlegne prestasjon er at<br />
den døvblinde person har mer taktil-spatial erfaring<br />
enn seende-hørende, siden dette er den sensoriske<br />
system som personen mest utnytter for å få<br />
informasjon om sine omgivelser<br />
Tactual Performance Test
<strong>Taktil</strong> hukommelse og døvblindhet<br />
(Arnold & Heiron, 2002)<br />
• Prestasjoner av 10 døvblinde og 10 seende-hørende<br />
deltakerne på en taktil-spatial hukommelsesprøve<br />
ble sammenlignet<br />
• Resultatene viste at døvblinde personenes innkoding<br />
av taktil-spatial informasjon var mer effektiv enn<br />
seende-hørende deltakerne<br />
• Forklaringen for den overlegne taktile prestasjoner<br />
til døvblinde var at det var en konsekvens av mer<br />
taktil erfaring.
Sansehemning og begrepsdanning<br />
• Blinde barns språklig definisjoner av kjente<br />
objekter er basert på deres særegne<br />
sanse-perseptuelle erfaringer
Verbale definisjoner av kjente objekter hos blinde barn<br />
reflekterer deres særegne sanseerfaringer.<br />
(Vinter et. al. 2012)<br />
• En studie som sammenlignet 96 synshemmede<br />
barn med matchet seende barn på oppgaver om<br />
definisjoner av 10 ord med kjente objekter fant at<br />
blinde barn sine definisjoner av objekter var<br />
basert mest på taktile egenskaper.<br />
• I tillegg, nevnte blinde barn flere funksjonelle<br />
egenskaper relatert til deres egne personlige<br />
erfaringer enn de seende barn.<br />
• I kontrast rapporterte de seende barn mer<br />
visuelle egenskaper på objekter.
Resultatene er drøftet i tråd med<br />
«Embodied experiences» og Episodisk Hukommelse<br />
• «Embodied experiences»<br />
(Kroppsliggjort erfaringer)<br />
kan påvirke evnen til å<br />
danne mentale<br />
forestillingsbilder og vil<br />
dermed øke<br />
læringseffekten (Reiner,<br />
1999)<br />
• Sanse-<strong>persepsjon</strong><br />
• Personlige erfaringer har en<br />
positiv effekt på episodisk<br />
hukommelse (Tulving,<br />
2002); For eksempel,<br />
personer er bedre i stand til<br />
å gjenkalle personlige<br />
minner om uttalelser som<br />
de har generert (selvgenerert)<br />
enn tilsvarende<br />
uttalelser generert av<br />
andre.<br />
• Kognisjon
Utfyllende eller utdypende innøving<br />
(Elaborative rehearsal):<br />
• Dette innebærer å knytte nytt materiale med informasjon<br />
som allerede finnes i LTH<br />
Som for eksempel<br />
- assosiasjonsteknikker<br />
- teknikker som øker forståelse eller som fokusere på<br />
meningsinnholdet i materiale<br />
- teknikker som anvender narrative som skaper en<br />
kontekst<br />
- teknikker som anvender personlige historier (selvgenerert)<br />
eller kroppsliggjort erfaringer som skaper en<br />
følelsesmessig aktiverende kontekst
• C) <strong>Taktil</strong> funksjonsforståelse:<br />
Arbeidshukommelse
Et felles arbeidshukommelsessystem, uavhengig av sanse<br />
modalitet (Kostopoulos, 2007)<br />
• Det fremre hjernesystemtet er involvert i<br />
taktil AH, som i visuell og auditiv AH.
Hukommelsesprosessen<br />
Ervervelse Lagring Gjenhenting<br />
(Innkoding) (Dekoding)<br />
SENSORISK<br />
INFORMASJON<br />
(Sensorisk<br />
register)<br />
Passiv<br />
Korttidshukommelse<br />
Aktiv<br />
Korttidshukommelse;<br />
(Arbeidshukommelse)<br />
UT UT<br />
Innøving<br />
«Rehearsal»<br />
Glemsel eller Feilhukommelse<br />
Gjenkalle<br />
Gjenkjenne<br />
LANGTIDS-<br />
HUKOMMELSE<br />
UT
Arbeidshukommelse<br />
• ”Her og nå” hukommelse som er i stand til<br />
å midlertidig lagre og manipulere<br />
informasjon for senere handling<br />
• Arbeidshukommelsen er en kritisk<br />
komponent i kognitiv arkitektur og spiller<br />
en hovedrolle i resonnering,<br />
problemløsning og språk innlæring
Arbeidshukommelse og språk<br />
• Vitenskapelige studier viser at<br />
arbeidshukommelse er en nøkkel komponent i<br />
den språk innlæringsprosessen<br />
(Gathercole & Alloway, 2008).<br />
• Arbeidshukommelse har en av avgjørende<br />
betydning for en normal språkutvikling<br />
(de Abreu, et. al., 2011)<br />
• Sammenheng mellom arbeidshukommelse og<br />
(visuell) tegnspråk er også blitt funnet<br />
(Wilson & Fox, 2007)
Arbeidshukommelse og språkvansker<br />
• Barn med språkvansker har også ofte nedsatt<br />
arbeidshukommelse . Et dårlig<br />
arbeidshukommelse får følger for<br />
språkforståelsen, fordi man ikke klarer å holde<br />
fast ved det man lærer lenge nok til å<br />
bearbeide og forstå det (MacDonald &<br />
Christiansen, 2002).
Type AH<br />
• 1) Arbeidshukommelseskapasitet<br />
• 2) Arbeidshukommelsesprosess
Gjennomsnittlig lengste antall enheter gjenkalt (forlengs<br />
og baklengs) på de ulike modaliteter av WM tester hos<br />
seende og hørende forsøkspersoner<br />
10<br />
8<br />
6<br />
4<br />
2<br />
0<br />
Visual Auditory Tactile<br />
n=11; average age= 27; average IQ (WASI)=106<br />
Digit span & Visual span from the WMS<br />
Forward<br />
Backward
• Kan dette bety at taktil AH-kapasitet er<br />
dårligere enn visuell eller auditiv AH-<br />
kapasitet hos seende-hørende personer?
Nei!<br />
• Det ble funnet mer individuelle forskjeller i<br />
<strong>Taktil</strong> AH funksjon enn visuell eller auditiv<br />
AH funksjoner hos unge seende hørende<br />
individer.<br />
• En forklaring for dette funn er at det er en<br />
større variasjon i “taktil erfaring” blant unge<br />
seende individer ( se også: Bliss, I. &<br />
Hämäläinen, H. 2005).
Et studie som undersøkte arbeidshukommelsesevne hos ung<br />
kvinne med ervervet døvblindhet<br />
(Nicholas & Christensen, 2010)<br />
Resultatene viser<br />
gjennomsnittlig<br />
prestasjonsnivå på den<br />
taktile hukommelse test i<br />
forhold til prestasjoner på de<br />
visuelle og auditive<br />
arbeidshukommelsestester.<br />
(Visuelle og auditive arbeidshukommelsestester er fra Wechsler<br />
Memory Scale)<br />
10<br />
8<br />
6<br />
4<br />
2<br />
0<br />
Visual Auditory Tactile<br />
Forward<br />
Backward
Arbeidshukommelsesevne hos en døvblinde tolk<br />
(Nicholas, 2012)<br />
Resultatene viser<br />
gjennomsnittlig<br />
prestasjonsnivå på de taktile,<br />
visuelle og auditive<br />
hukommelse tester<br />
10<br />
8<br />
6<br />
4<br />
2<br />
0<br />
Visual Auditory Tactile<br />
Forward<br />
Backward
2) Arbeidshukommelsesprosesser<br />
• A) Innøvingsstrategi<br />
• B) Feilfri lærings-(errorless learning)strategi
Vedlikeholdende innøving<br />
(Maintenance rehearsal):<br />
Dette innebærer ’oppfrisking’ av minnespor/informasjon<br />
i arbeidshukommelsen.<br />
- kontinuerlig (mentalt) repetere ” å-skulle-huske”<br />
materiale.<br />
• - Vanligvis innebærer denne innøvingsstrategi,<br />
enten hørbar artikulering eller ’inne i seg’<br />
artikulering på tale språk, manuell eller sub-manuell<br />
innøving på tegnspråk
Sammenhengen mellom fonologisk<br />
arbeidshukommelse og språklige ferdigheter<br />
(Sørlien & Myrvang, 2005)<br />
• Resultatene fra undersøkelsen av 68 barn i<br />
3.klasse viser sammenheng mellom<br />
fonologisk arbeidshukommelse og språklige<br />
ferdigheter.<br />
• Dessuten viser innøvingsstrategier av 1- og<br />
4-stavelsesnonord signifikante forskjeller<br />
mellom grupper som ble definert som språk-<br />
svake og språk-sterke.
Tegnspråk og utviklingsmessig innøvingsstrategi:<br />
”Manual babbling”<br />
• Spebarn eksponert til tegnspråk babbler med sine hender<br />
Babies exposed to sign language produce manual babbling much like the vocal<br />
babbling of speech exposed babies.<br />
The seemingly random gestures performed by babies are actually purposeful, and<br />
represesent the child's first attempts at communication.<br />
Petitto LA, Holowka S, Sergio LE, Levy B, Ostry DJ. Baby hands that move to the rhythm of language: hearing babies<br />
acquiring sign languages babble silently with their hands. Cognition. 2004;93(1):43-73.
Parietal system og tegnspråk:<br />
arbeidshukommelses-element<br />
• Parietal områdene er involvert i visuo-<br />
spatial arbeidshukommelse.<br />
• Tegnspråklig AH krever motorisk-spatial<br />
innøving og derfor involverer parietal<br />
lappen. (Buchsbaum et al., 2005)
B) Feilfri læring:<br />
Et kognitiv psykologisk prinsipp<br />
• Prinsippet viser at dersom det gjøres feil under<br />
læring, er det vanskeligere å huske det som har blitt<br />
lært (Cullen, 1976).<br />
• Dette kan skje fordi personer «gjenta» sine feil i<br />
løpet av innlæringssituasjon og lærer feilene i stedet<br />
for de riktige svarene.<br />
• Dette vil ofte føre til nedsatt læring eller gjenkalling.<br />
• Særlig når arbeidshukommelse er sårbar (Clare &<br />
Jones, 2008), når arbeidshukommelse er over<br />
belastet «overloaded» (Nordvik, et. al., 2011) og<br />
under situasjoner med interferens/sammenblanding.
Interferens eller sammenblandingseffekten på<br />
• Et robust funn i<br />
arbeidshukommelses-<br />
forskning er at det er<br />
vanskeligere å huske<br />
rekker av ord som er<br />
fonologisk like, enn rekker<br />
av ord som er fonologisk<br />
ulike (Steyvers &<br />
Tenenbaum, 2005)<br />
• Sand, Hand, Sad, Send,<br />
And, Stand<br />
• Hjerne, Gjerne, Stjerne<br />
tale og tegn språk<br />
Det er vanskeligere å huske<br />
rekker av tegn som er<br />
fonologisk like basert på<br />
samme hånd konfigurasjon,<br />
enn rekker av tegn som er<br />
fonologisk ulike produsert av<br />
varierte hånd konfigurasjoner.<br />
(Wilson & Emmorey, 1997)
Feilfri læringsstrategi<br />
• Feilfri læring er en retningslinje for hvordan en<br />
innlæringssituasjon kan organiseres slik at<br />
muligheten for å gjøre feil reduseres eller<br />
elimineres for å støtte<br />
arbeidshukommelsesfunksjon
D) <strong>Taktil</strong> kognitive funksjoner i et<br />
kontinuerlig dynamisk sosialt samspill<br />
perspektiv<br />
• Kognisjons betydning for taktil språklighetet
Språkhjernen er involvert i taktilt tegnspråk<br />
Et PET studie undersøkte en<br />
person med ervervet<br />
døvblindhet og 6 normale<br />
under taktile presentasjoner<br />
av ord og ikke-ord.<br />
PET funn viste klart at det<br />
taktilt språk aktiverte hjernens<br />
språklige områder hos den<br />
ervervet døvblinde person<br />
(Osaki et al., 2005).
*<strong>Taktil</strong> arbeidshukommelse<br />
* Kognisjons<br />
betydning for<br />
taktil<br />
språklighetet<br />
Dialogisk forståelse ramme<br />
PARTNER<br />
KOMPETANSE<br />
Kommunikasjons<br />
teori
Å forstå det nevrale kopling av<br />
«talerens» og «lytterens» hjerner<br />
under hendelser som å lytte til en historie eller delta i en samtale<br />
(Stephen, Silbertc & Hasson, 2010).<br />
• Funnene tyder på at<br />
under et vellykket<br />
kommunikasjonssekvens,<br />
viser<br />
«talerens» og<br />
«lytterens» hjerner<br />
et felles,<br />
tidsmessig-koblet<br />
reaksjonsmønster.
Talerens-lytterens nevrale kopling er utbredt,<br />
noe som strekker seg langt utover<br />
auditive og språk områder.<br />
• Lytterens «pre» hjerne<br />
responser korrelert høyt med<br />
nivået av forståelse, noe som<br />
indikerer den aktive<br />
engasjement av lytteren.<br />
• Disse synkronisert hjerne<br />
responser ble lokalisert til<br />
områder, som inkludert<br />
dorsolaterale prefrontal<br />
regioner.<br />
• Dorsolaterale prefrontal<br />
regioner er involvert i<br />
arbeidshukommelsesfunksjoner.
Kognisjon i interaksjon:<br />
Å forstå kognisjon i et kontinuerlig dynamisk sosial<br />
interaksjonsperspektiv<br />
• Ved å skape nødvendige og meningsfulle<br />
relasjoner i naturlige situasjoner innen det<br />
taktile modalitet, vil den medfødte<br />
døvblinde personen føler seg stimulert til å<br />
uttrykke sine tanker, eller bli motivert til å<br />
igangsette sosiale interaksjoner på hans<br />
eller hennes eget initiativ.<br />
• Denne prosessen vil også bidra til å øke<br />
arbeidshukommelsesfunksjoner
En modell for å vurdere og støtte taktile arbeidshukommelses-<br />
funksjoner i et kontinuerlig dynamisk sosialt samspill perspektiv<br />
Person med<br />
døvblindhet<br />
<strong>Taktil</strong><br />
Arbeids-<br />
Hukommelses<br />
(TAH)<br />
funksjoner<br />
*Integrert aktivitet<br />
(embedding<br />
activity)<br />
** vedvarende<br />
sosial interaksjon<br />
***Kompetent<br />
partner<br />
Å vurdere og<br />
støtte<br />
TAH<br />
funksjoner<br />
hos en<br />
person med<br />
døvblindhet<br />
* Et aktivitet som er en integrert del av den omkringliggende hele for eksempel ulike taktil-kroppslig spill, sekvens av handlingen rundt<br />
spesifikke objekter i naturlige situasjoner eller i hverdagsaktiviteter, dag-til-dag kommunikasjon eller utvekslinger om et emne, tema<br />
eller hendelse mellom interaksjon partnerne<br />
**. Den vedvarende sosial interaksjon er en kontinuerlig dynamisk & gjensidig sosial interaksjon prosess<br />
*** En kompetent partner er en person som er i stand til sosialt samhandle og kommunisere i forhold til hver døvblinde person.
Modellen vektlegger<br />
• Å vurdere taktil arbeidshukommelse i et<br />
interaksjons perspektiv<br />
(Kartlegging: arbeidshukommelsesprosesser)<br />
• Å støtte taktil arbeidshukommelse i et<br />
interaksjons perspektiv<br />
(Tilrettelegging: arbeidshukommelses-strategier;<br />
innøving og feilfrilæringsstrategier)
Å forstå taktil arbeidshukommelse i et interaksjons perspektiv<br />
(Kartlegging: observasjonsskjema)<br />
• Evnen til å innkode taktil informasjon<br />
• Evnen til å opprettholde taktile informasjon under<br />
sosial interaksjon<br />
• Evnen til å manipulere taktile informasjonen under<br />
sosial interaksjon
Å støtte taktil arbeidshukommelse i en interaksjons perspektiv<br />
(Tilrettelegging: arbeidshukommelses-strategier)<br />
• Intervensjonsprinsippene basert på<br />
en sosial interaksjon-<br />
arbeidshukommelses tilnærming<br />
• A) Evnen til å innkode taktil informasjon<br />
• B) Evnen til å opprettholde taktile informasjon under sosial interaksjon<br />
• C) Evnen til å manipulere taktile informasjonen under sosial<br />
interaksjon
Tactile Working Memory Scale-Interaction<br />
(TWMS-I)<br />
Behavioral assessment of<br />
tactile working memory in a dynamic social interaction<br />
perspective