Kirken på Jar 4-2021

Nr. 4 2021 / VINTER 

Valgerd Svarstad Haugland: 

- Får meir ut av liturgien, 

enn av preika 

JUL I JAR KIRKE: 

Julegudstjenester side 20 

Julekonserter side 14

Menighetens ansatte 

Telefon kontor: 67 50 05 00 

2 

Britt Aanes Ekhougen 

Sokneprest 

ba968@kirken.no 

Mobil: 469 38 242 

Olaf Kind 

Kapellan 

ok497@kirken.no 

Mobil: 900 27 931 

Hanne Vibeke Winter-Hjelm 

Kirkeforvalter 

hw488@kirken.no 

Mobil: 982 67 808 

Gunnel Johansson Rø 

Diakon 

gr733@kirken.no 

Mobil: 982 67 840 

Ingeborg Fink Sørheim 

Kateket 

Is397@kirken.no 

Mobil: 982 67 832 

Maya Winther Solheim 

Menighetspedagog 

ms994@kirken.no 

Mobil: 483 92 607 

Hallvard Berbom 

Ungdomsleder 

hb578@kirken.no 

Mobil: 473 45 104 

Solveig Stange Rasmussen 

Ungdomsleder 

Sr352@kirken.no 

Mobil: 453 92 641 

Maria Hansli 

Kantor 

mh686@kirken.no 

Mobil: 982 67 817 

Marte Brenne 

Sekretær 

mb677@kirken.no 

Noe stort, i det lille 

For meg er høst synonymt med mye tid 

i skogen, i fjellet, ved fiskevannet, på 

elgjakt, eller på jakt etter bær, sopp eller 

hagevekster. Det kan by på så mangt 

å bare vandre rundt i naturen. 

Jeg kommer stadig i kontakt med noe 

stort der midt i det lille; noe tidløst midt 

i tiden; noe ordløst, dog så innholdsrikt! 

Ja, jeg drister meg iblant til å tenke at 

jeg kommer i kontakt med noe evig. 

For naturen, den har alltid vært der. 

Trærne. Fjellene. Vannene. Som en 

taus, men alltid tilstedeværende påminnelse 

om livets storhet, men også om livets 

sårbarhet. At vi fødes og vi dør slik 

blomstene spirer om våren og visner 

om høsten. Vi er formet av jord, heter 

det i skapelsesberetningen, og erfarer at 

vi alle – kroppslig sett - en 

dag blir til jord igjen. 

“Jeg løfter mine øyne opp til fjellene, 

hvor skal min hjelp komme fra?” kan vi 

lese i Bibelens Salme 121. 

I Bibelen sammenlignes Gud mange 

steder med et fjell, eller en klippe. De 

store majestetiske fjellene står der og 

vitner om en Gud som har gjort verden 

vakker og spennende, og som vil oss 

vel. 

De store fjellenes urokkelighet vitner 

om Guds urokkelige invitasjon til å 

søke han når vi trenger å hvile, sørge, 

www.jar-menighet.no - post@jar-menighet.no - Wedel Jarlsbergsvei 20, 1358 JAR 

Menighetens kontonummer: 8380 08 72440 

MENIGHETSBLAD FOR JAR MENIGHET Nr. 3 / 2021 

Redaksjon: Knut Christiansen, Arnhild Mindrebø, 

Øystein Sørbye, Jens Kr. Tingvold, 

Kristen Ulstein (layout) 

gråte og savne. Men også når vi vil 

danse, klatre, se langt, strekke oss og 

kjenne vinden i håret. 

Guds kjærlighet og sannhet står fast, 

selv om våre liv kan være flytende og 

kaotiske. 

Gud er kjent med våre skoger, våre 

fjell og våre veier. Ikke bare fordi han 

har skapt dem, men fordi han har vært 

her og vandret blant oss, som en av 

oss – i Jesus. Vi har å gjøre med en 

Gud som har førstehåndserfaring med 

hva det vil si å være et menneske. Han 

forstår, han skjønner. Han er Veien, 

Sannheten og Livet. 

Og jeg vandrer videre i fjellet en 

vakker høstdag! 

Olaf Kind 

Kapellan 

Trykkeri: Andvord grafiske a/s. Opplag: 4700 eks. 

Fulldistribueres til alle husstander i Jar menighet. 

Redaksjonen avsluttet 5.november 2021. 

Deadline neste nummer 25.februar 2022.

60 år 

Jubileumshelg i oktober 

Tekst: Jens Kristian Tingvold 

Det var stor glede over endelig å 

kunne samles til jubileumsmarkering. 

Helgen 23.- 24. oktober ble det gjennomført 

en flott jubileums-konsert 

med et sterkt lag av lokale krefter på 

lørdag, og inspirerende festgudstjeneste 

på søndag med biskop, prost 

og kirkens medarbeidere, ansatte og 

frivillige. 

Konserten 

Alle musikalske bidrag på konserten 

kom fra folk med nær relasjon til 

kirken vår: 

Sopran Marilyn Almeida og 

vår tidligere kantor Otto Christian 

Odland, gospelgruppen Joy, jazztrioen 

Blue Haze forsterket med Helge 

Sunde, trombone og Erik Jøkling, 

trommer. 

Vår egen kantor, Maria Hansli, 

stilte med spillende ektefelle, sønn og 

datter. Både Maria og Torgeir Sørbye 

Wergeland bidro med egenkomponert 

musikk 

Kvelden ble entusiastisk ledet 

av kapellan Olaf Kind. Dag Egil 

Strømme overbrakte hilsen og gave 

fra Bærum kommune. En flott kveld 

med vakkert og variert program. 

3

60 år 

Gudstjeneste 

På søndagens jubileumsgudstjeneste 

var det ekstra hyggelig å kunne ta imot 

biskopen vår, Kari Veiteberg. I sin 

preken, som tok utgangspunkt i teksten 

om ‘å vandre i lyset’, understreket hun 

blant annet at kirken måtte være lyttende 

til folks spørsmål og ikke være for raske 

med alle svarene. Vi må være varsomme. 

Ingen av oss sitter med fasiten. 

Som apropos til kirkens 60 års jubileum 

minnet hun om at 1961 også var året 

landets første kvinnelige prest, Ingrid 

Bjerkås ble ordinert. Ingrid bodde på Jar 

i 53 år (se «Kirken på Jar» nr. 3/2019). 

På etterfølgende kirkekaffe var det 

hilsener fra prost Gunnar Næsheim og 

tidligere sogneprest Thomas Berbom. 

Prosten understreket at Jar kirke, ved 

siden av å være sognets samlingssted til 

gudstjenester og markering av viktige 

milepæler, også er et signalbygg 

(Bærums katedral) og en fremragende 

konsertkirke med stort orgel, flott flygel 

og god akustikk. Blant gjestene var også 

en annen tidligere sogneprest, Knut 

Torjuul og Annie Heggstad, enke etter 

arkitekt Dag Heggstad, som utformet 

mange viktige detaljer og leverte byggetegninger 

til kirken (se «Kirken på 

Jar» nr. 2/2021). 

Foto: Jens Kristian 

Tingvold og 

Thomas Berbom 

4

1961-2021 

Hun fikk mye positiv oppmerksomhet 

for en kulturåpen 

holdning og forsøket på å gi 

partiet hun ledet en mer 

folkelig profil. Men hun var 

også omstridt - innad og utad. 

Hva tenker hun nå om kirke, tro 

og politikk? 

Vi har møtt Valgerd Svarstad 

Haugland. Hun bor på Skallum. 

Kirken skal ikke 

være et politisk parti – 

et parti skal ikke 

være et trossamfunn 

35

kampen spisset seg til, men hadde jeg 

fortsatt bodd i Alta, hadde jeg nok vært 

i lenkegjengen i Stilla. Ellers var og er jeg 

opptatt av bistand, sosial fordeling og 

livsvern; klassiske KrF-saker, egentlig. 

- Og likestilling? 

- Ja, og det var jeg som gjorde KrF til et 

likestillingsparti, den gangen. 

Fortsatt er det sånn at kvinner må 

anstrenge seg mer enn menn 

for å "passe inn". 

Tekst: Kristen Ulstein 

Foto: Knut Christiansen 

Det politiske engasjementet startet da 

Valgerd gikk på lærerskolen i Alta. Hun 

var sentral i ungdomspartiet fra hun 

var 21. Som 29-åring var hun vara til 

Stortinget, innvalgt i tre perioder fra 

1993 og hun har vært både barneog 

familieminister og kultur- og kirkeminister. 

– Jeg ble rett og slett utfordret av 

lokallaget i Kristelig Folkeparti (KrF). Jeg 

hadde vært passivt medlem i 14-15 årsalderen. 

Det var ikke en selvfølge at det 

64 

ble KrF. Jeg måtte lese de andre partiprogrammene 

og fant ut at jeg var mest 

enig med KrF, selv om det langt fra var 

det mest populære valget den gangen 

heller. Bestefaren min var med på å stifte 

partiet og satt på Stortinget. 

Kampen mot Alta-utbyggingen 

- Hvilke saker var det som motiverte 

deg til å engasjere deg i samfunnsspørsmål 

og bli politisk aktiv? 

- Dette var midt under kampen mot 

Alta-utbyggingen, så miljøengasjementet 

var viktig for meg. Jeg flyttet sørover før 

Hun har ikke lagt skjul på at det koster å 

ta politiske verv, og det blåste tidvis friskt 

rundt henne, både som partileder og 

minister. Selv framhever hun den harde 

debatten om kontantstøtten. Dette 

kommer også fram i Olav Kobbeltveits 

politiske portrett i boka "Valgerd – et 

portrett" (Samlaget 2009). Men Valgerd 

Svarstad Haugland ledet KrF gjennom tre 

valg etter hverandre med historisk høy 

oppslutning. Det er liten tvil om at hun 

personlig bidro sterkt til å utvide partiets 

velgerbase. Hun var partileder i 9 år – fra 

1995 til 2004. 

Troen har gitt trygghet 

i politiske stormer 

- Det er mye lettere å følge strømmen 

enn å ta et politisk standpunkt. For ikke 

å snakke om å flagge religiøs tro i skolegården. 

Hva sier du til unge mennesker 

som lurer på om det er verdt det? 

- Jeg vil selvsagt oppfordre ungdom til 

å engasjere seg i samfunnet og slåss for 

det de tror på. Jeg skjønner at sosiale

1961-2021 

medier har gjort det mer krevende 

enn det var i min tid, men ingen må la 

seg stoppe av det. Men det koster! Jeg 

forstår godt de som velger å ta en pause 

fra politikken eller slutter helt. Mobbing, 

trakassering og trusler er en stor belastning 

mange blir utsatt for. Jeg beundrer 

for eksempel MDGs Lan Marie Berg for 

at hun orker å stå i en sånn storm av 

angrep. 

Selv opplever hun at en kristen tro har 

gitt henne trygghet til å stå i politiske 

stormer. – Noen har reagert på at jeg 

sier det, og ment at jeg burde finne den 

tryggheten i meg selv. 

Valgerd ble født i Kvam i Hordaland og 

voks opp på Framnes Folkehøyskole, der 

faren var lærer. Skolen var eid av Hardanger, 

Sunnhordland og Voss indremisjonsamsskipnad. 

Familien var kirkefolk, 

og hjemmet kulturåpent. – For meg var 

det ikke en vanskelig overgang å stå fram 

som kristen. Alle tok det for gitt at jeg 

var det. Det har ikke først og fremst vært 

politisk uenighet som har vært mest 

krevende, heller. Derimot var det tungt 

med konflikter innad i partiet. 

Tro – en privatsak? 

- Noen ser på religion og tro som en 

privatsak, som ikke skal blandes med 

politikk. 

- Når politikere sier slike ting, er 

det for å hindre at kirken eller andre 

trossamfunn blander seg inn i politiske 

saker. De reagerer selvsagt på kirkens 

engasjement når de er uenige i kirkens 

standpunkt. Kirken må være frimodig 

når det gjelder å ytre seg og ta politisk 

standpunkt i etiske spørsmål. Vi tror jo at 

vi har fått et forvalteransvar for jorda, og 

det griper inn i så mye. 

- Troende mennesker velger helt 

ulike politiske ståsteder, så hva er som 

forbinder tro og politikk? 

- Det er noen grunnleggende verdier 

som følger av at vi står i en kristenhumanistisk 

tradisjon. Dette er verdier vi 

deler med mange andre. Som partileder 

var jeg opptatt av at KrF ikke skulle 

være et trossamfunn. På samme måte 

som kirken ikke bør gå for langt når det 

gjelder å peke på helt konkrete løsninger 

eller bestemte partier. 

"Norske" verdier 

- Noen setter likhetstegn mellom norske 

verdier og kristne verdier? 

- Det er for lettvint. Vi har sett kristne 

bevegelser, for eksempel i USA, som står 

for verdier de fleste av oss tar fullstendig 

avstand fra. Vi har også sett hva det kan 

føre til når det settes et slikt likhetstegn 

og det brukes til å ekskludere og stemple 

mennesker med annen tro, eller annen 

kulturell eller etnisk bakgrunn. Her må 

vi være veldig forsiktige med hvordan 

vi framstiller det, mener hun. Samtidig 

peker hun på at hele vår samfunnsorden 

og lovverket vårt er gjennomsyret av en 

kristen humanisme. - Men hva er det 

som tilsier at disse verdiene er norske? 

Kirken må være frimodig når det 

gjelder å ytre seg og ta politisk 

standpunkt i etiske spørsmål. 

Jeg trekker fram salmen "Gjør døren 

høy, gjør porten vid" - en opprinnelig 

tysk salme som forbindes med første 

søndag i advent. - Hva sier du til at jeg 

7

8 

60 år 

forbinder den salmen med deg? 

- Jeg er stolt av det jeg gjorde for å 

gjøre KrF til et folkeparti. 

Det stopper der. Hun verken kan eller 

vil uttale seg om aktuell politikk. Det 

har vært sagt at den åpne linjen gjorde 

henne mer populær utenfor partiet, enn 

i sitt eget parti. 

Likhetsideal og likestilling 

Vi snakker litt om noen verdier og hva 

det er verd å kjempe for. Vi kommer inn 

på likhetsidealet. – Sammenlignet med 

andre land, er vi rike i Norge. Da er det 

lettere å forfekte at vi vil ha små forskjeller. 

Jeg syns vi har rike mennesker som 

er kjempeflinke til å dele. Den årlige 

TV-innsamlingen er helt unik, og viser at 

givergleden er stor. Jeg var veldig glad 

for å se at det ble rekord i år. 

- Likestillingskampen er viktig, men 

den er en annen kamp i dag. I foreldregenerasjonen 

vår ble guttene hjulpet 

fram til høyere utdanning, mens jentene 

ble sendt på husmorskole. Nå er det 

artig å se at det er jentene som gjør det 

best. Vi er ikke i mål. Kulturstreiken har 

vist at det det fortsatt er en vei å gå når 

det gjelder lik lønn og lik rett til pensjon. 

Arbeidsbyrden i hjemmet er nok fortsatt 

ikke balansert, mener hun. Selv sier hun 

at hun ikke kunne ha hatt de vervene 

hun har hatt, hvis ikke mannen hennes 

hadde tatt hovedansvaret hjemme. 

- Fortsatt er det sånn at kvinner må 

anstrenge seg mer for å "passe inn". Der 

det sies at menn er bestemte, sies det at 

kvinner er masete. 

Selv har Valgerd Svarstad Haugland 

gjort karriere, og banet vei for andre 

kvinner. Da hun ble valgt til partileder, 

var det som første kvinne i KrFs historie. 

Nå er hun statsforvalter, statens fremste 

representant i Oslo og Viken. Hun pendler 

mellom kontorer i Oslo, Drammen 

og Moss. Men hun har også jobbet som 

administrativ leder, kirkeverge, for den 

norske kirken i Oslo. 

Fra statskirke til folkekirke 

- Siden du var kirkeminister har statskirken 

blitt folkekirke og løsrevet fra 

staten. Hva har dette betydd for kirken? 

- Som vanlig kirkegjenger har jeg kanskje 

ikke sett den store forskjellen. Nå er 

det politisk bestemt at Norge skal være 

et livssynsåpent samfunn, og jeg syns 

også vi har blitt flinkere til å være det i 

praksis. Kirkens seremonielle rom brukes 

også av andre trossamfunn. Vi ser at 

tjenestene i forsvaret, på sykehus og universitetene 

blir livssynsåpne, men den 

norske kirke har fortsatt en særstilling. 

De som bare er opptatt av hvor 

få som fyller kirkebenkene på 

søndag kl. 11, kjenner mangfoldet 

i kirkens tilbud for dårlig. 

- Det er svært viktig at kirken selv 

ansetter og utnevner. Mange var redd 

for balanse i i bispekollegiet og andre 

lederstillinger i kirken dersom kirken selv 

skulle utnevne, men vi ser at det klarer 

kirken godt å ivareta. Vi ser at kirken selv 

tar grep for å rydde opp, for eksempel 

når mannlige prester nekter å samarbeide 

med kvinnelige kollegaer. 

- Kirken har blitt en del av det kommunale 

tjenestetilbudet? 

- Gjennom denne endringen er det 

fastslått at kirken skal være landsdekkende. 

Det står i loven, og da må det 

følges opp i budsjettene. Slik jeg ser det, 

er det bare positivt at kirken får en god 

lokal forankring. Det er kirken som har 

de seremonielle rommene som er så tett 

forbundet med de store overgangene i 

livene våre. Det er et tilbud alle bør ha 

lik tilgang til. 

- Er kirken nok til stede der vi lever 

livene våre? 

- Vi ser hva kirken betyr når det skjer 

noe katastrofalt i et lokalsamfunn. Da 

er det kirken mange går til. Vi har det 

godt og lever gode liv. Da er det lett å 

bli likegyldige. Men vi trenger troen når 

vi opplever kriser, sier hun og viser til 

det som skjedde på Kongsberg. - Det 

er lett å si at kirken skal være relevant, 

men det er ikke så lett å peke på hva det 

betyr i praksis. Når kirken ikke lenger er 

statskirke, konkurrerer kirken om folks 

tid og oppmerksomhet på et marked. Da 

må kirken vise at den er viktig for folk og 

være tydelig til stede i nærmiljøet. 

Vi snakker litt om tilbakegangen i 

medlemsoppslutning og bruk av tjenestene. 

– Det er ikke sikkert at vi har blitt 

så mye mindre religiøse, mener Valgerd. 

- Landet har blitt mer flerkulturelt, 

ikke minst i de store byene. Der ser vi 

at medlemstallet i kirken synker, mens 

medlemstallet øker i andre tros- og livssynssamfunn. 

De som bare er opptatt 

av hvor få som fyller kirkebenkene på 

søndag kl. 11, kjenner mangfoldet i kirkens 

tilbud for dårlig.

Familien har blitt noe annet 

- Du har ledet et parti som forbindes 

med den tradisjonelle familieformen, 

ekteskap mellom kvinne og mann, 

mor, far og barn. Men vi har fått en 

stor variasjon i kjønnsidentiteter og 

i samlivsformer. Både prevensjon og 

nye teknologier har gjort at det ikke 

er en nødvendig sammenheng mellom 

samliv og barn. Kjernefamilien er ikke 

lenger avgjørende for å kunne ta vare 

på barna. 

Det har vært interessant å følge 

kirkens samtale om samliv. Jeg 

er ikke stolt av alt jeg har sagt og 

gjort i disse spørsmålene. 

- Familien har blitt noe annet, ikke minst 

som følge av den medisinske utviklingen. 

Vi har vært nødt til å ta en diskusjon 

med oss selv om hva vi synes er greit og 

hva som ikke er greit. Alle barn er like 

verdifulle, uansett hvordan de har kommet 

til. Det er grunnleggende. Jeg syns 

likevel ikke det skal være en menneskerett 

å få barn, men alle barn bør ha rett til 

å få vite sitt biologiske opphav. 

- Hva tenker du om hvordan kirken 

har tilpasset seg denne utviklingen? 

- Det har vært interessant å følge 

kirkens samtale om samliv. Jeg er 

ikke stolt av alt jeg har sagt og gjort i 

disse spørsmålene. Jeg kommer fra en 

konservativ bakgrunn og trodde det jeg 

sa var teologisk holdbart. I møte med 

mennesker som er lesbiske, homofile, 

bifile eller trans, eller sliter med 

kjønnsidentiteten sin, skjer det noe med 

oss. Holdningene våre blir utfordret, og 

det er sunt. 

Jeg spør om hun selv var tidlig ute: 

- Nei, jeg var sein. 

Det er fint å være en kulturkirke. 

Kirken må ha aktiviteter 

som folk etterspør. 

9

Liturgien betyr mye 

60 år 

Valgerd og familien bodde nesten 30 år 

i Østenstad i Asker. De siste årene har 

hun og mannen bodd på Skallum – rett 

utenfor grensen til Bekkestua og menighetsgrensen 

til Jar. Hun er utdannet 

lærer, og har blant jobbet som lærer på 

Ringstabekk ungdomsskole. 

Hun vil være forsiktig med å gi råd til 

en menighet hun selv ikke tilhører, men 

jeg spør likevel. 

- Å stille lokalene og kirkerommet til 

rådighet for kulturaktiviteter i andres 

regi er verdifullt, fordi det gjør at andre 

enn kjernen i menigheten blir kjent med 

og bruker lokalene. Det er fint å være en 

kulturkirke. Kirken må ha aktiviteter som 

folk etterspør. 

- Det sosiale engasjementet er viktig, 

og kirken bør ha et spesielt blikk for dem 

i lokalmiljøet som trenger oppmerksomhet, 

kontakt og omsorg. De som har 

Slik kan vi følge opp 

FNs Bærekraftsmål nr. 12 

psykiske eller fysiske funksjonsbegrensninger, 

for eksempel. De blir ofte glemt, 

sier Valgerd. Hun peker også på at det er 

lurt å tenke helhet i tilbud: - Når foreldre 

kommer med barna sine til barneaktiviteter, 

kunne de kanskje få tilbud om å 

kjøpe en middag mens de venter? 

Liturgien betyr mye for meg. 

Jeg liker at det er gjenkjennbart 

Hun innrømmer at det er søndager der 

hun ikke får så mye ut av "preika". – Jeg 

vil ikke legge skylda på presten for at jeg 

selv sliter med å konsentrere meg. Men 

ikke alle prester er like lette å følge. 

- Liturgien betyr mye for meg. Det 

rituelle. Jeg liker at det er gjenkjennbart 

og at det er en fast struktur, avslutter 

Valgerd Svarstad Haugland. Som helt 

vanlig kirkegjenger. 

I Bibelen gir Gud menneskene i oppdrag 

å være gode forvaltere av skaperverket 

(1 Mosebok 2,15). Men mennesket 

lokkes til selvsentrert forbruk og uansvarlighet, 

som f.eks. i fortellingen om 

den rike bonden (Lukas 12,13-21) som 

trodde at rikdom og konsum var en sikker 

vei til det gode liv. 

Til ettertanke og samtale: 

I NRK-programmene «Sløsesjokket» ble 

vi avslørt og konfrontert med mengder 

av ting vi kaster daglig. Svært mye av 

disse tingene var helt brukbare, eller 

kunne repareres. 

Kirken på Jar er en hverdagskirke, 

midt i et boligfelt. Den 

er et senter for aktivitet i 

nærmiljøet - ikke bare et høytidelig 

rom i et monumentalt 

bygg. Det danner utgangspunkt 

for refleksjoner om kirkens 

samfunnsrolle og betydning for 

hver enkelt av oss. 

Menighetsbladet markerer 

jubileet ved å invitere til refleksjon 

omkring tro og menighetsliv 

i 2020-årene. 

Vi har tidligere snakket med 

Håkon Harket og Ketil Bjørnstad. 

Intervjuet med Valgerd Svarstad 

Haugland inngår i denne serien. 

Les salmen i Norsk salmebok 2013: 

«Adam, kvar er du?» v.2: Adam, kvar 

er du? Den jord som er vår, ligg plyndra 

og plaga med verkande sår, tynt og 

ureina av trong til profitt, og vanvørd 

av den som held allting for sitt. 

Tips til handling: 

• Kjøp produkter som er merket 

med Fairtradfe, Svanen eller andre 

miljømerker 

• Vurder reparasjon eller gjenbruk før 

du kaster noe, og kjøp brukt i stedet 

for nytt 

• Gi ikke-materielle gaver til jul 

10

Ny gjenbruksbutikk 

på Bekkestua 

Tekst: Jens Kristian Tingvold 

Foto: Knut Christiansen 

Butikksjef Kristin Bøhler ønsker 

velkommen til en ny butikk 

i kjeden «Galleri Normisjon», 

på det lille torget bak 

Coop/Mega-bygget. Butikken 

har fått flotte lokaler i det 

som tidligere var et apotek. 

Gjenbruk handler om å ta vare 

på ressurser, og spare miljøet 

for unødvendig forbruk og avfall. 

Men gjenbruksbutikkene 

er også trivelige møteplasser, 

de mobiliserer mange frivillige, 

og overskuddet av driften 

går til gode formål. 

"Galleri Normisjon” er 

en kjede som nå teller ni 

gjenbruksbutikker i Norge. 

Overskuddet deles likt mellom 

Normisjons internasjonale arbeid 

og lokale formål som den 

enkelte butikken selv beslutter. 

Her deles overskuddet likt mellom 

barneog ungdomsarbeid 

i Haslum menighet og driften 

av sykehuset Okhaldhunga i 

Nepal. Butikken ble åpnet av 

Bærums ordfører 12. oktober. 

Her er det en hyggelig 

pratekrok med gratis kaffe, 

et eget ungdomshjørne som 

skal drives av klimaengasjert 

11

ungdom i Haslum menighet, og ganske 

unikt: Et «Lille Haslumseter kapell», et 

rom der fronten og alterbildet fra store 

Haslumseter kapell i Bærumsmarka er 

montert som fototapet. 

- Det er et godt stykke fra Bekkestua 

til nærmeste kirke. Nå er kirken synlig 

til stede her, midt i travelheten, forteller 

Kristin Bøhler, initiativtaker, butikksjef 

og frivillig. 

Kristin og mannen Erik har i 26 år 

vært utsendinger for Normisjon, først i 

Bhutan og deretter i Nepal, med Okhaldhunga 

sykehuset som tjenestested. 

Sykehuset øst i landet, 8 mil fra Mt Everest, 

betjener en befolkning på mer enn 

250.000. 

I 2015 ble Nepal rammet av et kraftig 

jordskjelv. Som alltid gikk det hardest 

ut over de som har minst. Det siste året 

har korona-pandemien blitt en stor ekstra 

påkjenning for et belastet helsetilbud. 

Kristin Bøhler forteller at butikken både 

skal oppfylle miljømål ved å fremme 

gjenbruk, tjene kirke og misjon ved å 

støtte sykehuset i Nepal, og finansiere 

12 

barneog ungdomsarbeid i Haslum 

menighet. Men butikken er også et 

møtepunkt for beboere og frivillige. 

Alle varer er gaver, og alle de nær 20 

«ansatte» er frivillige. Butikken er en 

momsfri bedrift og har ikke lov å videreselge 

innkjøpte varer. Hele overskuddet 

skal gå til et ideelt formål. 

Det er behov for flere frivillige slik at 

åpningstiden kan utvides. – Vi ønsker oss 

også en frivillig med IT-kompetanse, slik 

at butikken også kan selge på nettet, sier 

Bøhler. - Har du lyst til å være med på 

noe meningsfullt og spennende? Ta turen 

innom til en prat, finn en «skatt» eller 

lever noe salgbart som gir andre liv! 

Galleri Normisjon 

Bekkestua 

Epost: galleri.bekkestua@normisjon.no 

Tlf: 401 05 622 

https://www.gallerinormisjon.no/ 

Butikken har egen side på Facebook 

Åpningstider: onsdag-fredag kl.: 11-17 

og lørdag kl. 11-15. 

Andre gjenbrukstiltak 

i Bærum 

Fornebu Gjenbruksbutikk 

Telenor Arena, Widerøeveien 1. 

Åpent: mandag, onsdag og fredag 

kl. 10-16, tirsdag og torsdag 10-19, 

lørdag 12-16.. 

Tlf.: 920 93 162. 

Askeladden bruktbutikk og 

arbeidstreningssenter 

Aamodtgården, Rådmann Halmrasts 

vei 18, Sandvika 

Åpent: mandag-onsdag 10-17, 

torsdag 10-18, fredag 10-15, lørdag 

11-15. 

Tlf.: 452 99 955, 

Arba Brukt & litt nytt 

Brambanigården, Rådhustorget 3, 

Sandvika. Gjenbruk, og egenproduserte 

varer. Et eget verksted reparerer 

og fornyer sykler. 

Åpent: mandag-onsdag og fredag kl. 

10-16, torsdag 10-17, lørdag 11-16. 

Tlf.: 67 52 10 01, 

Tekstilinnsamling til Kirkens bymisjon 

Det er satt ut innsamlingsbokser 

ved Kiwi i Gamle Ringeriksvei på Stabekk 

og ved Rema 1000 i Nordveien 

på Eiksmarka. 

I samarbeid med Kirkelig fellesråd 

i Bærum planlegges det nå å utplassere 

innsamlingsbokser nær 

kirkebyggene. Inntektene går til 

Bymisjonens arbeid med barn, unge 

og voksne, som har ulike utfordringer. 

Alle butikkene finner du på Facebook. 

Sjekk tilbud og åpningstider!

Under denne overskriften presenterer Estrid Hessellund og Sindre Eide 

salmetekster som angår livene våre og tiden vi lever i. 

Salme som berører 

Opp, gledest alle, gledest no 

Noen ganger skjer det at en 

ny melodi gir en gammel 

tekst nytt liv og aktualitet. 

Det skjedde før jul i 2009, 

da to av Norges mest kjente 

og folkekjære artister, Sissel 

Kyrkjebø og Odd Nordstoga, 

lanserte prosjektet «Strålande 

jul», både på CD og på en 

rekke julekonserter rundt omkring 

i landet. Ifølge CD-coveret 

ønsket de «å styre unna 

de aller mest kjente julelåtene, 

og heller gi lytterne mulighet 

til å oppdage noen andre, litt 

mindre kjente – men ikke 

mindre vakre sanger.» Slik 

ble den gamle Kingosalmen 

fra 1689, i nynorsk oversettelse 

av Elias Blix fra 1890, 

så å si lansert som en ny og 

aktuell advents- og julesalme. 

Og takket være Nordstogas 

melodi var det heller ingen 

tvil for salmebokredaksjonen 

om at salmen skulle komme 

med i Norsk salmebok 2013. 

Salmen er bygget over en 

tekst fra Paulus’ brev til 

filipperne: Gled dere alltid i 

Herren! Igjen vil jeg si: Gled 

dere! La alle mennesker få 

merke at dere er vennlige. 

Herren er nær. Vær ikke 

bekymret for noe! Men legg 

alt dere har på hjertet, fram 

for Gud. Be og kall på ham 

med takk. Og Guds fred, som 

overgår all forstand, skal 

bevare deres hjerter og tanker 

i Kristus Jesus (Fil 4,4-7). 

Salmens oppfordring til «alle» 

om å glede seg knytter Kingo 

i det første verset til den 

kommende julefesten. Gud er 

kommet nær. Ordet ble menneske 

og tok bolig iblant oss 

(Joh 1,14). 

I det andre verset uttrykker 

salmedikteren at sorg og savn 

skal vike for den glede det er 

å ta imot Jesus med «bøn og 

hjartans takk og tru». I det 

siste verset gjenkjenner vi 

bønnen om fred som avsluttet 

ordene fra Filipperbrevets 

fjerde kapittel. 

1. Opp gledest alle, gledest no 

med fagnad, fred og heilag ro, 

I Herren, dykkar gleda! 

For Jesus, han er no så nær 

og vil, da han oss heve kjær, 

i kjøt og blod seg kleda. 

2. Bort, sorg og saknad, or vårt sinn! 

Guds gleda vil me lata inn, 

at me kan Jesus fagna 

med bøn og hjartans takk og tru. 

Med honom skal i fred me bu, 

og gleda aldri tagna. 

3. Gud, lat din fred, som høgre er 

enn hug og vit kan fata her, 

vårt hjarta vel få vara 

i Kristus Jesus, at me må 

den store jolegleda få 

som aldri bort skal fara! 

Norsk salmebok 2013 nr. 7 

T: Thomas Kingo 1689 

O: Elias Blix 1890 

M: J. Chr. Fr. Hæffner 1820 (7a); 

M: Odd Nordstoga 2009 (7b) 

13

Julekonserter i desember 

Sangtime i adventstiden 

Søndag 5. desember 

I forlengelsen av gudstjenesten som 

begynner kl.11:00 - inviterer vi til 

uformell "Sangtime i adventstiden" i 

kirken. 

Vi starter (litt etter kl 12:00) med pepperkaker 

og gløgg bak i kirken før vi - 

ca 12:30, synger oss inn i førjulstidens 

salmer og sanger, under ledelse av 

kantor Maria Hansli. 

Klassisk Jul 

8. desember 

kl 19:00 

Knut Skram, Solveig Kloppen, Anette 

Hoff, Thomas Ruud, Anna Einarsson, 

Therese Thylin, Jeanette Goldstein, 

Benedikte Sofie Ribe og Nils Harald 

Sødal. Billetter: 380,- på ticketco 

Christiania mannskor 

10. desember kl 19:00 

Christiania Mannskor ble startet i 2009 

og består av både profesjonelle og semiprofesjonelle 

sangere under ledelse av 

dirigent Marius Skjølaas. 

14 

Det er to år siden vi kunne invitere 

bredt på 2. søndag i advent, slik tradisjonen 

har vært i Jar. 

Det blir ikke en vanlig konsert denne 

gangen, men en "ønskekonsert" der du 

på forhånd kan foreslå dine favoritter 

blant førjulstidens salmer/sanger ved å 

kontakte kantor Maria (se kontaktinfo 

på side 2). Det blir nok også rom for 

spontane ønsker underveis. 

Hjertelig velkommen. 

Stabekk janitsjarorkester 


Stabekk Janitsjarorkester inviterer til 

stemningsfull adventskonsert. Korpsets 

musikalske leder Anna Fauchald Hartmann 

dirigerer. På den programmet står 

blant annet Saint-Saëns orgelsymfoni (4. 

sats), med solist Britta Schäfter (orgel). 

I tillegg blir det gamle og nye juleklassikere 

og annen musikk som senker 

pulsen og setter deg i høytidsstemning. 

Billetter ved inngangen: 

Voksne: 100 kr/ Barn: 50 kr 

Smågardistene 


Smågardistene, Stabekk Skoles Musikkkorps 

spiller variert musikk som også 

skal bringe oss i julestemning. Dørene 

åpner klokken 16:30. 

Gratis inngang 

Magnolia jazzband 


Lionsklubbene Bærum/ Verdande og 

Bekkestua-Haslum samarbeider om årets 

konsert med Magnolia Jazzband som har 

lang tradisjon med konserter i Jar kirke. 

Overskuddet av konserten går til Lions 

humanitære arbeid. 

Velkommen til en kveld med glade toner! 

Billetter a 250, - kroner kan bestilles på 

forhånd via telefon: 903 64 423, e-post: 

bekkestua-haslum@lions.no , eller ved 

inngangen. Dørene åpnes klokken 19.00. 


Trine Rein og Adrian Jørgensen med 

Gospelfabrikken. 

Billetter: 525,- på Ticketmaster 

Lys i desember 


Natalie Grøndahl Tangen og 

Ulrik William Grærsli 

Billetter på checkin.no

Nystartede «Kor på Stabekk» 

i Kulturhuset Stabekk Kino 

Av Cecilie Due, Bærum kommune 

Visste du at å synge i kor er den 

sunneste fritidsaktiviteten du 

kan ha? – Og nå kan du synge i 

ditt eget nærmiljø! 

Bærum har vært en “Syngende kommune” 

(del av www.krafttakforsang.no) 

siden 2020, der målet er å styrke sangaktiviteten 

blant innbyggerne – fordi det 

er sunt både psykisk og fysisk. Å starte 

nye kor og ta vare på de som eksisterer er 

en av oppgavene. 

Med over 30 kor i Bærum er det nok å 

velge mellom, men «Kor på Stabekk» 

(det midlertidige navnet)som startet opp 

23. september, er mer enn et kor. Her kan 

du også møte venner og 

kjente fra nærmiljøet. 

Det er ingen krav til 

forkunnskaper og ingen 

opptaksprøver; kom når 

du kan. Og til dere 

kvinner: ta gjerne med 

en mann! 

Koret øver tre 

torsdagskvelder i 

måneden. Den fjerde 

torsdagen er det 

jazzkonsert i 

øvingslokalet vårt, 

så da går vi på 

konsert i stedet. 

Dirigent Olaf Ivarsson Andenæs er lærer 

på Høvik skole, korps- og kor-dirigent, 

pianist og vokalist, og er både tålmodig 

og flink med de over 50 personene som 

står på medlemslisten. 

Hvor veien går og hva slags kor dette 

skal bli er ikke fastlagt. Har du lyst til å 

være med og synge, og kanskje til og med 

være med og forme koret? Velkommen! 

Kontaktperson: Kristine Louise Walther 

Longva, Kristine.l.w.longva@helsedir.no 

Visste du forresten at korsang 

er god ledertrening? Moderne 

ledelse er jo å prestere selv 

sammen med andre. 

En kvart million 

synger i kor 

Bare idretten kan skilte med større 

utbredelse enn korbevegelsen. Vi 

hører ikke så mye om kor i nyhetene 

og vi leser ikke så mye om 

dem i avisa. Men korsang er faktisk 

den største kulturaktiviteten i 

Norge. En undersøkelse fra Kantar 

TNS fra 2019 viste at 5,3 prosent 

av nordmenn synger i kor eller 

vokalgruppe. Det tilsvarer 250 000 

mennesker. 

15

Ti år med Tårnfrid 

- Jeg er faktisk blitt gjenkjent på gata her i nærmiljøet, forteller Vibeke 

Rørvik: «Jeg kjenner jo deg - du er hun Tårnfrid-dama, ikke sant?» 

Tekst og foto: Knut Christiansen 

Det betyr vel at mange har fått med 

seg det som skjer i Jar menighet, to 

tirsdager i halvåret, når det inviteres til 

temakvelder for kvinner i vårt nærområde. 

- Et ‘pusterom med mening’ 

kaller vi det, - for kvinner som oppplever 

seg som fulltidsarbeidende både 

på borte- og hjemmebane. 

Vibeke var med å unnfange ideen 

som ble satt ut i livet for 10 år siden. 

Like fra starten hadde hun med seg to 

andre travle og engasjerte Jar-damer, 

Gry Espedal og Marianne Wahlstrøm. 

Jeg møter alle tre på Samson bakeri på 

Bekkestua, der de planlegger oppstart 

etter nesten to «korona-stengte» år. Det 

skjer tirsdag 23. november. 

«Tårnfrid» er skuespiller Otto 

Jespersens 20 år gamle parodi på den 

superambisiøse kvinnen som sjonglerer 

mann, barn og karriere mellom møter 

og viktige avtaler i inn og utland. Et 

lattervekkende skrekkeksempel - ja, 

men som mange likevel kjente igjen – 

hos seg selv, men kanskje ikke minst 

hos andre. 

Tårnfrid er ikke vår rollemodell, 

forsikrer Gry, men utfordringene med 

krysspress og tidsklemme er fortsatt 

like aktuelle, og behovet for «pusterom» 

er der også for yngre kvinner som 

ikke er kjent med Jespersens parodi. 

Navnet beholder vi - inntil videre. 

- Samlingene tar opp verdibaserte 

temaer som berører hverdagslivet. Det 

handler mye om relasjoner og mestring 

både i jobb og familiesammenheng, men 

også praktiske temaer, fortsetter hun. 

– Det skal være lav terskel inn, ingen 

prestasjonskrav, og rammen er enkel: Et 

innledende foredrag, uformelle samtaler 

rundt småbord og en oppsummering i 

plenum. To timer, to tirsdager i halvåret. 

I begynnelsen var invitasjonen litt ‘eksklusiv’ 

– med en øvre aldergrense på 50 

år(!) Et bevisst grep for å trekke til seg 

(travle) kvinner som ellers ikke stiller 

så ofte på samlinger i menigheten. Det 

fungerte godt – så godt at menighetssalen 

ved noen anledninger ble for liten 

og det store kirkerommet måtte tas i 

bruk. Da NRK’s Sigrid Sollund foredro 

om hersketeknikker, kom det over 300 

kvinner! 

Etter som forumet ble mer etablert, 

ble det mindre fokus på aldersgrense. 

(Initiativtakerne ble jo også eldre med 

årene). Marianne forteller at hun har 

tatt med både sin mor og sin datter på 

Tårnfridkveld. 

- I et likestillingsperspektiv, i 2021, er 

det fortsatt nødvendig med egne fora kun 

for kvinner? 

- Responsen viser vel at det er et behov 

der ute, sier Marianne. - Vi har ikke 

først og fremst en feministisk agenda, 

snarere handler det om felles erfaringer 

og et kvinneperspektiv på livets små 

og store spørsmål. Tårnfrid samlingene 

har sin egen Facebook- side, med 750 

følgere. 

Marianne understreker viktigheten 

av at samlingene er forankret i kirke og 

menighet. - Det handler om tilhørighet, 

verdier og menneskesyn, men også om 

inkludering og romslighet og omsorg. 

Vi tror også at vi bidrar med å gjøre 

kirken mer åpen for ‘folk flest’. 

Alle tre vil se samlingene 

som del av kirkens 

utadrettede diakonale 

tjeneste. 

Forts. neste 

side 

Fra venstre: 

Gry Espedal, Vibeke Rørvik 

og Marianne Wahlstrøm bedyrer at 

de ikke har Tårnfrid som rollemodell. 

16

17

Tårnfrid 

Forts fra forrige side 

- Med de erfaringene dere har gjort 

med ‘Tårnfrid’ – har dere en utfordring 

til kirken som dere er del av? 

Etter en kort tenkepause kommer det, 

med bidrag fra alle tre: - Vi tror kirken 

må komme tettere på folks hverdagsliv. 

Det er mange som ikke opplever seg 

som gjenkjent og sett i møte med kirken. 

Både form og innhold kan oppleves 

fremmed, selv om det også skjer gode 

møter ved milepæler som dåp og konfirmasjon. 

- Det er lett å tenke at folk i våre privilegerte 

nabolag har det meste ‘på stell’ – 

og at de vet hvor de skal gå om livet blir 

krevende. Det stemmer ikke! I mange 

sammenhenger handler det om å prestere 

og å levere, - som foreldre, ektefelle, kollega 

eller nabo. Kirken kan være et annet 

slags sted. 

- Vi håper og tror nettverket vårt er et 

bidrag i den retning. 

Otto Jespersen 

laget stor 

humor med 

den legendariske 

figuren 

Tårnfrid - 

en hyperaktiv 

karrierekvinne 

i konstant kamp mot tidsklemma. 

Ny Tårnfrid-kveld 

23.november 

(se side 21) 

18 

Julemarked i Jar kirke 

Lørdag 27.november kl. 12-17 

Menighetens tradisjonsrike julemarked er tilbake, med aktiviteter 

og flotte hjemmelagde produkter. Kjøp hjemmebakst, syltetøy 

og andre julegaver. Ta lodd på fine gevinster. Åpen kafé. Verksted 

for barna. Grav skolekor har konsert i kirken kl. 15 og underholder 

også på markedet. Vil du bidra med hjelp eller 

gi varer (innlevering 25.november kl. 13-17) 

kan du kontakte diakon Gunnel 

Johansson Rø 

gr733@kirken.no 

Mobil: 982 67 840 

Det er ikke noe galt i å gi bort ting. Men 

de fleste av oss har det meste, og det er 

ikke lett å finne på ting å gi bort som vi 

vet vil glede og komme til nytte. 

Gi bort tid 

Stadig flere prøver å finne alternativer. 

Jar menighet selger et fint gavekort du 

bruke hvis du vil gi bort noen annet enn 

ting. Med dette gavekortet kan du gi 

litt av tiden din, tjenester eller opplevelser, 

til noen du er glad i. 

Tiden vår er noe av det mest verdifulle 

vi har. Tid til samvær, praktisk hjelp og 

felles opplevelser kan vi aldri få for mye 

av. Det kan fortsatt koste noe, men det gir 

så mye mer – både til giver og mottaker. 

Gavekortet kommer med tips til gaver 

vi ikke bare overleverer, men deler. 

Alternative julegaver er vinn-vinn. Vi kan 

gi en gave som gleder, og samtidig unngå 

å bidra til et lite bærekraftig forbruk. 

Jar kirke er en grønn menighet. Vi ønsker 

å bidra på vår måte til å ta vare på 

skaperverket og skape et mer bærekraftig 

samfunn. Intekten går uavkortet til menighetens 

diakonale arbeid.

27.-28. november 

Gavekortet 

er 15 x 15 cm og leveres 

med en rød konvolutt. På innsiden 

kan du skrive hva din gave er. 

Første søndag i advent er det 

kirkens nyttårsdag. Dette feirer 

10-12 åringer i menigheter over 

hele landet ved å møtes i kirken 

på lørdag ettermiddag – på 

kirkens nyttårsaften. De som vil, 

sover over i kirken. 

Vi skal leke, bli kjent med hverandre, 

lage adventslys, ha refleksløp i skogen, 

spise god mat og se film. Barna skal få 

være lys våken for seg selv, andre og Gud 

- og de skal bli enda bedre kjent med 

kirken sin. Alt dette skjer før vi finner 

fram soveposer og tannbørste. 

Søndag morgen spiser vi frokost sammen. 

Under gudstjenesten 1. søndag i 

advent er Lys Våken-gjengen med og setter 

preg på feiringen. Foreldre og søsken, 

familie og venner ønskes hjertelig 

velkommen til gudstjenesten. 

Meld deg på nå! Ta gjerne med deg en 

venn. Vi gleder oss til å se deg! 

Les mer på www.jar-menighet.no 

Påmelding til ms994@kirken.no. 

Frist for påmelding er 25.november. 

Foto: Ressursbanken.kirken.no 

til 631556 

Kjøp gavekort på julemarkedet eller 

VIPPS og bestill: 

• Kort og konvolutt koster kr. 25,-. 

VIPPS penger for ett eller flere kort 

• Skriv melding (under Beløp): 

KORT + etternavn + gateadresse 

• Vi leverer bestilte kort hjem til 

deg (innenfor menighetsgrensene). 

19

GUDSTJENESTER I JAR KIRKE 

SØNDAG 21. NOVEMBER 

KL. 11.00 

Kristi Kongedag 

Gudstjeneste. Nattverd. Olaf 

Kind. Maria Hansli. 

Offer: Utviklingsfondet. 

SØNDAG 28. NOVEMBER 

KL. 11.00 

1. søndag i advent 

Adventsgudstjeneste. Lys våken. 

Dåp. Nattverd. Britt Aanes Ekhougen. 

Maya Winther Solheim. 

Maria Hansli. 

SØNDAG 5. DESEMBER 

KL. 11.00 


Adventsgudstjeneste. Dåp. Nattverd. 

Olaf Kind. Gunnel Johansson 

Rø. 

Offer: Menighetens arbeid. 


KL. 11.00 


Adventsgudstjeneste. Dåp. 

Nattverd. Britt Aanes Ekhougen. 

Maria Hansli. 


KL. 11.00 


Fellesgudstjeneste i Østerås 

kirke. Ingen gudstjeneste i Jar 

kirke. 

FREDAG 24. DESEMBER KL. 

13.00, 14.30 og 16.00 

Julaften 

Julaftensgudstjenester. Britt 

Aanes Ekhougen. Maria 

Hansli. Offer: Kirkens nødhjelp / 

Vennskapsmenigheten i Estland. 

LØRDAG 25. DESEMBER 

KL. 11.00 

1. juledag 

Høytidsgudstjeneste. Olaf Kind. 

Maria Hansli. 

SØNDAG 26.DESEMBER 

KL. 11.00 

2. juledag 

Fellesgudstjeneste i Høvik kirke. 

Ingen gudstjeneste i Jar kirke. 

LØRDAG 1. JANUAR KL. 12.00 

Nyttårsdag 

Fellesgudstjeneste i Eiksmarka 

kirke. Ingen gudstjeneste i Jar 

kirke. 

SØNDAG 2. JANUAR KL. 11.00 

Kristi Åpenbaringsdag 

Gudstjeneste. Dåp. Nattverd. 

Britt Aanes Ekhougen. 


2. søndag i åpenbaringstiden 

Gudstjeneste. Britt Aanes Ekhougen. 

Gunnel Johansson Rø. 

Kirkekaffe. 



Presentasjonsgudstjeneste for 

årets konfirmanter. Olaf Kind. 

Ingeborg Fink Sørheim. 

Kirkekaffe. 





SØNDAG 30. JANUAR KL.11.00 



Olaf Kind. 

SØNDAG 6. FEBRUAR KL. 11.00 





Såmannssøndagen 

Gudstjeneste. Dåp. Britt Aanes 

Ekhougen. Gunnel Johansson Rø. 


Kristi Forklarelsesdag 

Fellesgudstjeneste for Haslum og 

Jar menigheter i Jar kirke. Dåp. 

Nattverd. Olaf Kind. 


Fastelavnssøndag 

Fellesgudstjeneste i Haslum 

menighet. Ingen gudstjeneste i 

Jar kirke denne dagen. 

ONSDAG 2. MARS KL. 19.00 

Askeonsdag 

Kveldsgudstjeneste. Olaf Kind. 

FREDAG 4. MARS KL. 19.00 

Kvinnenes internasjonale 

bønnedag 

Kveldsgudstjeneste. Gunnel 

Johansson Rø. 

SØNDAG 6. MARS KL. 11.00 

1. søndag i fastetiden 


Britt Aanes Ekhougen. Gunnel 

Johansson Rø. 




Olaf Kind. Ingeborg Fink Sørheim. 






Maria Budskapsdag 



Kirkeskyss: 

Ring 06710 

20

DET SKJER I JAR 

GUDSTJENESTELIV 

Menigheten har et variert 

gudstjenesteliv og er en aktiv 

flergenerasjonsmenighet. 

KIRKEKOR 

Koret er med på utvalgte gudstjenester. 

DÅPSSAMLING 

Alle som ønsker dåp, inviteres til 

en dåpssamling. 

JATSI 

Ungdomsklubben møtes hver 

torsdag kveld til klubbaktiviteter. 

KOMA - LEDERKURS 

KOMA er lederkurs for alle dem 

som vil være ungdomsledere i 

vårt barneog konfirmantarbeid. 

BABYSANG 

Hyggelig sangstund i kirken for de 

aller minste. 

FORMIDDAGSTREFF 

Siste tirsdag i måneden er det 

formiddagstreff i menighetshuset. 

God lunsj og spennende tema. 

KIRKEFORUM 

Temamøte på Jar og Stabekk 

seniorsenter. 

SORGGRUPPE 

Menigheten tilbyr sorggruppe for 

dem som har sorg etter død. 

VED SAMLIVSBRUDD 

Kirken i Bærum inviterer til samtalegrupper 

for separerte og skilte 

som strever med vansker knyttet 

til samlivsbrudd. 

BESØKSTJENESTE 

Menigheten har egen besøkstjeneste 

som avlegger hjemmebesøk 

til dem som har behov. 

MUSIKKANDAKT 

Sokneprest og diakon betjener 

bo- og behandlingssenteret med 

andakter og samtaler. 

FOREDRAG 

Menigheten inviterer regelmessig 

til spennende foredrag og møter. 

ONSDAGSMØTER 

Det arrangeres onsdagsmøter en 

gang i måneden, der forkynnelsen 

står i sentrum. 

KONSERTER 

Det arrangeres regelmessig 

konserter i kirken. 

TÅRNFRID-MØTER 

For travle kvinner i menigheten. 

Et nettverk der det holdes spennende 

og aktuelle foredrag. 

BIBELGRUPPER 

Menigheten har mange aktive 

bibelgrupper. 

LOPPEMARKED 

Hver høst arrangerer menigheten 

loppemarked til inntekt for barneog 

ungdomsarbeidet. 

MENIGHETSBLADET 

Menighetsbladet “Kirken på Jar” 

kommer med fire nummer i året. 

FRIVILLGHETSARBEID 

Det er et omfattende frivillig 

arbeid i Jar menighet. Årlig arrangeres 

det fest for alle frivillige. 

VENNSKAP 

Menighetens internasjonale utvalg 

leder vennskapssamarbeidet 

med menigheten i Saku i Estland. 

Tårnfridsamling 

Jar Kirke, menighetssalen 

Tirsdag 23. november kl. 20:00 

Familieterapeut Åse Holmberg: 

Familieliv og Tabu 

Hva skjer i en familie når ulike livssyn og verdier blir altomfattende 

og vanskelig å bryte igjennom? Hvordan leve 

med ulikt forhold til tro, verdier og livssyn i familien? Hva 

skjer i parforholdet når den ene vil døpe barnet, mens den 

andre ikke vil? Eller når en blir opptatt av spirituelle eller 

eksistensielle temaer, mens den andre ikke er interessert? 

Familieterapeut Åse Holmberg har møtt mange par med 

slike utfordringer. Hun har forsket på spiritualitet i familier, 

og vil gi oss innsyn i et område som ofte oppleves som 

tabu-belagt. Arrangementet er bare for kvinner. 

Kr 100. - Vippses ved inngangen. 

Jule-engler 

Tror jeg på engler? Jada. Jeg tror 

på nabohjelp. Jeg tror på alle 

som smiler til en ukjent på bussen 

eller slår av en prat med en 

sliten mann på en benk. Jeg tror 

på de som står opp mot mobberne. 

Alle som stiller opp for de 

som trenger støtte. De frivillige. 

Giverne. Som sørger for plass ved 

julebordet for flere enn de aller 

nærmeste. Jeg tror på byråkrater 

og politikere som ønsker å gjøre 

verden til et bedre sted. Som 

vil forandre systemene. Som 

vil verne om skaperverket og 

forhindre klimasammenbrudd. 

Når englene kommer, er det 

ikke vingesus og glimrende støv 

i lufta. De virkelige englene har 

ikke runde barneansikter. De 

ligner overraskende mye på deg 

og meg.(KU) 

21

Livets gang 

DØPTE 

Minnie Anine Mysen 

Sverre Olsen-Vestre 

Hedda Hansen Vestmoen 

Johannes Ommundsen 

Oline Kleven Pettersen 

Sebastian Ryland Danielsen 

Ole Bjerkhoel Enoksen 

Maria Ravik Sørlie 

Emma Vartdal Solheim 

Louise Vartdal Solheim 

Frida Syvertsen Eikeland 

Signe Haugerud Kvammen 

Adam Vermelid Kristoffersen 

Fabian Flatemo Christophersen 

Eli Akselsen-Gaarud 

Pernille Frønsdal Berge 

Hedvig Møller Landmark 

Henry Lieungh 

Ellis Getz-Jeffreys 

Saxa Bellamy Bergsaker 

Kaja Bjarøy Herstad 

Louise Elsa Ingeborg Wallin 

VIEDE 

Gina Rubi Quispe Arangoitia og 

Stian Nordbø 

DØDE 

Jan Bergersen 

Eivind Westenvik 

Alvhild Hallberg 

Frans Emil Wielgolaski 

Rolf Kristiansen 

Lillian Borge 

VIL DU ANNONSERE HER? 

Kirken på Jar deles ut til over 

4600 husstander i nærmiljøet. 

Kontakt oss for en god avtale. 

post.jar@kirken.no 

Haslumseter Kapell i Bærumsmarka 

22 

DÅP I JAR KIRKE? 

TA KONTAKT MED KIRKETORGET TLF. 67 500 500 DER DU 

KAN SETTES VIDERE TIL MENIGHETENS PRESTER. 

ELLER KONTAKT OSS DIREKTE. 

Forsidebildet er fra den nye gjenbruksbutikken på Bekkestua - en 

fargeglad julekrybbe (Foto: Knut Christiansen) 

Ilustrasjonsfoto side 2 og 21 fra Shutterstock. 

Kombiner en søndagstur i marka 

med gudstjeneste kl 12.00 

Kapellet eies og drives på frivillig basis av 

menigheter i Bærum og Oslo vest. 

Ungdomsgrupper fra eiermenighetene 

hjelper til ved gudstjenestene og servering 

i peisestuen. 

Følg med på https://www.haslumseter.no

«Etter skoletid» 

Onsdager kl.15:00 -17:00 

i Ungdomsrommet. 

Vi treffes for et godt varmt 

måltid, spiller biljard eller 

dataspill, ser film eller «chiller». 

Husmor Mette lager varm 

mat til oss hver uke. Kateket 

Ingeborg vil være sammen 

med dere. 

Beklager 

feil! 

Sluttredigering av artikkelen 

om Kirsten Slagsvold Fonk 

– (NR 3 side 18) resulterte i 

flere beklagelige feil som vi 

vil forsøke å rette opp: 

• I Kirstens familien er 

det fem søsken – ikke fire. 

Kirsten er nest yngst. 

• Avsnittet om «Påskemorgen 

slukker sorgen» - som ble 

spilt hver første påskedag, 

handlet ikke om Kirstens 

egne familie – men om en 

musikalsk familie som bodde 

i Bjerkelundsveien. De sto 

på en høyde og spilte utover 

nabolaget med blåseinstrumenter 

tidlig på påskemorgen. 

Dette pågikk i flere år og var 

for Kirsten en stor opplevelse. 

Hun ville gjerne ha takket 

denne flokken for deres vakre 

«påskemorgenhilsen». 

I den digitale versjonen av 

bladet, som ligger på menighetens 

nettsider, er artikkelen 

korrigert 

Knut Christiansen 

Etter skoletid er åpent for alle 

som vil, men det er begrenset 

plass så det er nødvendig med 

påmelding. 

Send spørsmål / påmelding til 

is397@kirken.no. 

Gågaten Sandvika 

BRILLER - KONTAKTLINSER 

Timeavtale for 

Synstest/briller 67 54 70 20 

Kontaktlinser 67 54 67 83 

Jarveien 1, 

1358 Jar 

Tannlegene 

i Jarhuset 

Spesialister innenfor 

periodonti, oral protetikk, 

oral kirurgi og medisin, 

protetikk og bittfunksjon. 

Epost: post@tannlege-jarhuset.no 

Telefon: 67 53 63 72 

Joker Jar, Vollsveien 76 

åpent mandag til fredag 07-23 

lørdag og søndag 08-22 

Blomster er viktig 

når du skal ta farvel 

Vi leverer alt av sorgbinderi 

som bidrar til en vakker avskjed. 

Gravstellerne tilbyr et 

bedre gravstell 

Vi tilbyr gravstell som er 

tilpasset ditt behov med 

fleksible priser og løsninger 

Ring oss på 64 80 99 00 

FLORISS JAR 

67 11 05 89 // floriss.no 

23

: Lysner det? 

Verden er vakker, og den 

er truet. Derfor har 

verdens ledere og store 

forhandlingsdelegasjoner 

vært samlet til klimatoppmøte 

i Glasgow 

de siste uke. Sindre 

Skeie er prest, forsker, 

salmedikter og forfatter. 

Han har skrevet bok 

om hvordan hver enkelt 

av oss kan forholde oss 

til klimakrisen. 

Tekst: Kristen Ulstein 

Mange, som Skeie, bærer på en sorgfull 

kjærlighet til kloden. Hvordan håndtere 

et sinne som har konkrete, ytre årsaker 

som verken enkeltpersoner eller beslutningstakere 

ser ut til å klare å endre? 17. 

november deltok han på en temakveld i 

Jar menighet. 

I boken Lysninger beskriver han en 

usikker verden. Gjennom betraktninger, 

poesi og fortellinger lar han oss bevitne 

naturens vei mot endring og undergang - 

og leter etter lysninger langs veien. 

Han kaller følelsen mange deler for 

klimasorg. – Gjennom mitt voksne liv 

har jeg møtt en del mennesker i sorg. 

Likevel tok det meg mange år å forstå at 

mine reaksjoner på klimaendringer og 

naturødeleggelser også er en sorg. 

Jeg spør om reaksjonene hans på Klimatoppmøtet 

i Glasgow. Lysner det? 

- Jeg får en følelse av at de som forhandler, 

ikke er i nærheten av det som 

behøves. Det er store ord, men hvor mye 

hold er det i det lederne sier? spør Skeie. 

Han viser til et oppslag 

i Washington Post 

der de påviser et 

stort gap mellom faktiske 

utslipp og de utslippene 

myndighetene 

i landene som har gitt 

tilslutning til Parisavtalen 

rapporterer. 

– Jeg får en følelse av at 

sannferdigheten ikke er 

på det nivået den bør 

være dersom vi skal ha et 

realistisk håp om å hindre 

en klimakatastrofe. Det 

skaper avmakt. Klimaproblemet 

blir en ulldott, som vi ikke får 

grep om. 

- Boken din har du kalt Lysninger… 

- Mer oppmuntrende er at det at det 

siste året har åpnet flere rom der vi kan 

snakke om hvordan vi opplever og håndterer 

dette. Klima blir tatt mer på alvor. 

- Det er mye som tyder på at folk er 

villige til å gjøre det som trengs, når vi 

bare får muligheter til å gjøre noe selv? 

- Politikere som gjerne vil gjøre det 

som er nødvendig, har en sterkere folkelig 

støtte enn det de tror. Vi er villige til 

å gjøre klimavennlige valg. Vi er stadig 

flere som også tenker annerledes om 

forbruk og levestandard. 

- Noen sier de skammer seg over å 

være norsk, når politiske ledere rir flere 

hester i Glasgow. Føler du skam? 

- Det er mer resignasjon, fortvilelse og 

en viss bitterhet. Hvorfor begynte vi ikke 

å ta dette på alvor, da vitenskapen ga klar 

beskjed om hva som var i ferd med å 

skje, for 40 år siden? Skeie drar på det: - 

Det undrer meg litt at politikere jeg liker, 

kan stå på en internasjonal talerstol og si 

det de sier, når de vet bedre. Da oppstår 

det en dissonans som svekker tilliten til 

lederne våre. 

- Greta Thunberg har blitt anklaget for 

å være for aggressiv og anti-demokratisk, 

og hun er den som gir stemme til noen av 

de som følelsene du beskriver. 

- Thunberg har holdt noen av skarpeste 

og vakreste talene om klimaendringene 

og hva de betyr for livet på kloden. 

Situasjonen er så alvorlig at alle verbale 

uttrykk må kunne tillates. Den voksne i 

meg tenker at aktivistene skal oppføre 

seg dannet, men det er mange dannede 

mennesker som nå holder på å kjøre 

verden i grøfta. 

Det er tross alt en lysning at flere av 

oss sier tydelig fra.

Kirken på Jar 4-2021

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?