St. Franciskus menighetstblad nr 3 2019

• 

Menighetsblad 

Nr. 3 • desember 2019 – mars 2020 

Mosaikk av den svarte madonna fra klosteret Jasna Gora. Foto: Jan-Erik Løken 

Nr. 3 – 2019 

1

St. Franciskus Xaverius menighet 

Kirkebakken 19 

4836 Arendal 

www.katolsk.no/okb/Arendal 

www.menigheten.stfx.no 

Sogneprest: 

p. Sigurd Markussen 

Menighetsbladet: 

Redaktører: 

Jan-Erik Løken 

Beata Anna Matych 


Bidrag til menighetsbladet: 

Epost: jel@stfx.no 

Messetider i 

St. Franciskus Xaverius kirke 

Søndager: 

09.00 Fromesse 

11.00 Høymesse 

13.30 Messe på polsk 

Messer på Tagalog en lørdag i måneden, kontakt 

menighetskontoret for mer informasjon. 

Messe på burmesisk en gang i måneden. Kontakt 

menighetskontoret for nærmere opplysninger. 

Risør: 

3. søndag i hver måned kl. 17.00 i Den hellige ånds 

kirke 

Mandag: 

Ingen messe 

Torsdag: 

18.30 Messe 

Menighetens kontor: 

Telefon 37 00 22 01 

Sogneprest – p. Sigurd Markussen: 

Telefon: 37 00 22 01 

Epost: sigurd.markussen@katolsk.no 

Tirsdag: 

18.00 Sakramentsandakt 

18.30 Messe 

Onsdag: 

18.30 Messe 

Fredag: 

18.30 Messe 

Lørdag: 

11.00 Katekesemesse 

(2. lørdag i måneden) 

18.30 Messe 

Kapellan for polsk sjelesorg, 

Dawid Banaś: 

(bosatt i St. Ansgar menighet i Kristiansand) 

Mobil 479 78 577, epost: dawid.banas@ 

katolsk.no 

Menighetssekretær Beata Matych: 

Mobil: 476 65 635, epost: arendal@katolsk.no 

Finansutvalget: 

Jan-Erik Løken 

Beata Anna Matych 

Janet Fernandez Skaalvik 

Kontortider fra september: 

Tirsdag: ................................................14.00–16.00 

Onsdag: ...............................................10.00–12.00 

Torsdag:................................................14.00–16.00 

Fredag: ........................10.00–12.00 / 14.00–16.00 

Messe i Risør (Den hellige ånds kirke) kl. 17.00 på 

følgende søndager: 

15. desember 2019. I 2020: 19. januar, 16. februar, 

15.mars, 19. april, 10. mai (obs 2. søndag i mai) 

og 21. juni 

Andakter i 

St. Franciskus Xaverius kirke 

Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen 

kl. 18.30 

Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og 

på polsk på fredager. 

Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl. 

18.00 og på lørdager hele året. 

Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret 

også en halv time før søndagsmessene og etter avtale. 

Gaver til menigheten kan sendes til 

konto: 3000.15.18425 

Du kan også bruke 

VIPPSnr: 121379 

(NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.) 

Layout og trykk: Synkron Media AS 

2 

St. Franciskus menighetsblad

Kjære menighet! 

Årstidene går sin vante rundgang. Forrige menighetsblad 

kom ut idet sommerferien stod for døren. Sommeren 

er for lengst over, høsten har inntatt arenaen og vi har 

allerede hatt vårt første snøfall, noe som varsler oss om 

at vinteren er på vei. 

Båten er i opplag på et tørt sted, gressklipperen er ryddet 

inn i kjeller eller bod. Frukt og bær er høstet, syltet eller 

saftet. Kveldene er blitt lengre og vi befinner oss statistisk 

sett mer innendørs enn andre på tider av året. 

For enkelte er høsten en trist tid, vinteren kanskje 

uutholdelig. Det er mørkt, kaldt og stusselig. For andre er 

det ekstra kos inne alene, med familie eller venner. Tid for 

å se enda flere Netflixfilmer eller lese alle de bøker en ikke 

har klart å lese tidligere på året. 

Høsten er og en fin tid til refleksjon og kirkebesøk, for ikke 

å snakke om adventstiden, som krones med julefeiringen. 

Advent bærer bud om forventninger. Vi skal igjen feire 

festen for Jesu fødsel. I år blir kanskje feiringen annerledes 

enn tidligere år, på grunn av dødsfall i nærmeste familie, 

samlivsbrudd, arbeidsledighet, sykdom, eller at barna har 

flyttet hjemmefra. Det er mange som har helt spesielle 

forventninger til julen. En av de mest tradisjonsbundne 

høytidene våre. 

Hva med meg? Har jeg noen forventninger til julehøytiden? 

Det har jeg så absolutt. Feiringen av midnattsmessen på 

julaften er en av de mest ultimate hendelser jeg ser frem 

til å ta del i. «Et incarnatus est» Han er blitt kjød – Gud 

ble menneske – Jesus ble født! 

I vår ellers så materielle verden er det godt å komme 

til kirken generelt, men julenatt spesielt. Vi har pakket 

opp gaver, mange har kost seg sammen med familie og 

venner. Så trer vi ut av det verdslige for å tre inn i det 

guddommelige. Roen, liturgien, musikken, stemningen i 

feiringen av den hellige Eukaristi nettopp denne natten 

har alltid vært spesiell for meg. 

Vi feirer hans komme til jorden og vi feirer hans 

tilstedeværelse i nattverdens sakrament. Sterkere kan det 

nesten ikke være for meg, det eneste måtte være feiringen 

av påskens mysterium, Jesu lidelse død og oppstandelse. 

Før vi kommer så langt som å feire julaften, avslutter 

vi høstsemesteret på skolen med vår tradisjonelle 

skoleavslutning og julegudstjeneste i Trefoldighetskirken, 

tirsdag 17. desember kl. 18.00. Alle er hjertelig velkommen 

til en forsmak på julen sammen alle skolens elever og 

ansatte. 

Søndag 5. januar feirer vi Hellig tre kongers fest, 

menighetens årlige juletrefest for barna under kirkekaffen 

etter høymessen. Alltid like gøy og givende å feire 

julemysteriet nok en gang sammen med forventningsfulle 

barn og ekstra gøy når de hellige tre konger svinger innom 

menighetssalen med gaver til barna. 

Det skjer noe i kirken vår stort sett hver eneste dag – kom 

gjerne for å delta i våre messer. Julen er en ekstra god 

anledning til å pleie vennskapet og forholdet til Vår Herre. 

Ønsker dere alle en riktig god og velsignet julehøytid. 


Sogneprest 


3

Kristilegemsfest 

Tekst og foto: Jan-Erik Løken 

Sommerens største fest er alltid Kristilegemsfest. I år 

falt den på 23.juni, en dag som bød på litt overskyet 

vær, men for øvrig greie temperaturer. Tradisjonen 

tro var det også sommerfest for menigheten etter 

messen og prosesjonen. Prosesjonen hadde i år sta- 

sjoner ved kirkegarasjen, ungdomsskolen, barnehagen 

og så siste stasjon inne i kirken. 

Tusen takk til alle som deltok og gjorde dette til en 

festdag for så mange. 

4 St. Franciskus menighetsblad

Prosesjonen med monstransen og p. Sigurd under baldakinen. 

Jentene strødde som alltid blomsterblader på bakken. 

På vei ned mot ungdomsskolen. 

En dag med mye flagg. 

Korsbærer var Fredrik Smetan Løken. 

Utrolig mange blomsterblader hadde 

denne jenta i kurven sin. 


5

En ekstra varm 

velkomst til 

skoledagen 


Verdensdagen for psykisk helse er en årlig markering som 

holdes over hele verden den 10. oktober. Verdensdagen for 

psykisk helse begynte i 1992 da World Federation for Mental 

Health (WFMH) satte den 10.oktober som en dag for å 

fremme økt bevissthet om psykisk helse over hele kloden. 

Dagen markeres i over 150 land jorden rundt. Mental Helse 

har siden 2003 koordinert arbeidet med Verdensdagen i 

Norge i samarbeid med Helsedirektoratet. Men det er alle 

de frivillige, og over halvparten av landets kommuner, som 

har hjulpet å dra lasset for større åpenhet om psykisk helse 

med arrangementer år etter år. 

Glade 7.klasse jenter, Daniella Seljåsen Nygård, Silje Somdalen Witzøe, Maja 

Miodonska, Henriette Falkenberg Pedersen og Alva Maria Gautestad. 

Etter 26 år med markeringer har Verdensdagen for psykisk 

helse vokst seg stor både i Norge og i mange andre land. 

Vår helsesykepleier 

På St. Franciskus skole har helsesykepleier Marianne Sunde 

stått i bresjen for at denne viktige dagen må markeres på 

en god måte. I skolegården var det satt opp et telt hvor 

det var varme og søte overraskelser på lur. I teltet stod 

begge avdelingslederne for barne og ungdomsskolen, 

Inger Margrethe Nordby og Lars Pedersen klare med 

rykende varm solbærtoddi og hjemmebakte cockies. Men 

avdelingslederne var ikke alene, for her var også skoleprest p. 

Sigurd Markussen og sosiallærer Guro Narjord på plass for å 

servere alle barn og voksne som tok turen over skolegården 

denne morgenen. Det var ekstra mange smil denne 

morgenen fra barna som kanskje var litt morgentrette på vei 

oppover Gibraltarbakken. Noen var på vei til barneskolen, 

noen til ungdomsskolen mens andre skulle til barnehagen. 

Alle ble ønsket ekstra varmt velkommen mens den feiende 

flotte «Blime sangen» inspirerte til noen dansetrinn også. 

Csaba Pap som er pappa til de to barnehagebarna Viktor og Patrik fikk kjeks 

og varm toddy fra p. Sigurd. 

En varm start på dagen for Markus Loga Gjerde og Mikkel de Lange Nilsen. 

Innsats for andre 

De gode småkakene var laget av en gruppe ungdommer 

som har valgfaget innsats for andre sammen med lærer 

Kate Dahlen. 

I løpet av dagen var også helsesykepleier Marianne Sunde 

og sosiallærer Guro Narjord rundt i samtlige klasser for å 

snakke med barna om hva psykisk helse er og om hvorfor 

det er så viktig å ha godt fokus på dette. 

p. Sigurd Markussen og avdelingsleder Lars Pedersen fra u-skolen. Foran fra 

venstre avd-leder b-skolen Inger Margrethe Nordby, helsesykepleier Marianne 

Sunde og sosiallærer Guro Narjord. 


Den sorte 

Madonna 


Ikonet «Den sorte eller svarte Madonna» som befinner 

seg i klosteret Jasna Gora i Częstochowa regnes som 

Polens nasjonalikon. Bildet er nesten like berømt som 

«Mona Lisa» i Louvre. 

Men «Den svarte Madonna» er ikke et maleri i et museum, 

men en del av et stort og levende kloster som mottar 

tusenvis av pilgrimmer hver eneste dag. 

Da undertegnede og familie var der i juli var vi så heldige 

at vi kom til en messe på engelsk. Derfor kunne vi lett 

følge med og samtidig se bildet «Den svarte Madonna» 

på nært hold. Det er alltid noe eget å se et bilde i live, 

det sammen med dette. Det var tydelig at det var en stor 

og viktig opplevelse for mange av dem som var tilstede. 

Dette hadde mange reist langt for å oppleve, mens andre 

trolig hadde vært her flere ganger. Det kan trygt anbefales 

medlemmer av kirken vår å dra på tur hit, gjerne med en 

kombinasjonsreise til vakre Krakow. 

Det sies i henhold til legenden at det er selveste 

evangelisten Lukas som skal ha malt bildet. Dette er det 

ikke belegg for å hevde, men bildet er utvilsomt gammelt 

og legenden har nok bidratt til statusen det har i dag. 

Den sorte Madonna i full prakt. 

Som nevnt under er årsaken til at Maria og Jesubarnet 

har en mørkere hudfarget ikke gjort med hensikt, men det 

gir dem antakelig et mer realistisk utsende enn det som 

tradisjonelt kommer frem på ikoner. 

Hele 3 paver har godkjent ikonet – Clement XI i 1717, 

Pius X 1910 og pave Johannes Paul II i 2005. 

Ikonet har også blitt en del av populærkulturen. Blant 

annet spilte det «hovedrollen» i den danske actionkomedien 

«Den sorte Madonna» fra 2007. 

Jasna Gora 

Klosteret Jasna Gora er verdt et besøk i seg selv. Det er svær 

stort og rommer flere vakre kapeller og alle besøkende 

legger raskt merke til alle verdens flagg som er satt opp 

til å ønske alle nasjonaliteter velkommen til klosteret. 

Nærmest daglig kommer det turistbusser med ikke bare 

polakker, men tilreisende katolikker fra nær og fjern for å 

kunne be ved maleriet. Mange går på knær rundt alteret 

mens de ber rosenkransen eller en annen bønn – i håp om 

at sykdom skal helbreders eller annet skal bli velsignet og 

tatt bort fra deres skuldre. 

Pave Benedikt beøskte Jasna Gora allerede i 2006. 

Det er ifølge Wikipedia-manuskriptet Translatio 

Tabulæ som forteller at maleriet originalt ble malt på 

en bordplate fra Jesu hjem i Nasaret av Lukas, som også 


7

Her henger ikonet Den sorte Madonna. 

Fra interiøret i kirken. 

Det ble feieret messe på engelsk da vi var til stede. 

Flagg fra hele verden ønsker pilgrimmene velkommen 

Jan-Erik Løken utenfor Jasna Gora. 


egnes for å har skrevet Lukasevangeliet. 

Figurenes mørke hud er ikke opprinnelig 

tilsiktet, men skyldes ikonets høye alder. 

Det er også denne legenden den kirkelige 

tradisjonen baseres på. At ikonet er malt 

av Lukas finnes imidlertid ikke grunnlag 

for i forskning. Den hevder at den er 

av bysantinsk opprinnelse og stammer 

fra engang mellom det 6. og det 9. 

århundre. Ikonet kom til Jasna Góraklosteret 

i 1384 etter en reise, som ifølge 

legenden startet i Jerusalem og gikk 

via Konstantinopel. 

I 1430 ble ikonet ødelagt under hussitterkrigen, 

da bøhmiske hussitter trengte inn 

i klostret og hugget bildet i stykker. Det 

lyktes de kongelige restauratører i Kraków å samle ikonet 

igjen og male en ny madonna på den restaurerte bakgrunnen. 

Der er stadig merker etter sabelhugg på jomfru 

Marias kinn. 

St. Lukas som maler Den sorte Madonna. 

Slik bildet ser ut bak beskyttelsen, man ser 

tydelig sårmerkene på kinnet til Maria. 

Etter å ha overlevd et drapsforsøk i 1982, plasserte Pave 

Johannes Paul II den ene av de kulene som hadde truffet 

ham ved ikonet av madonnaen, i takknemlighet over at 

jomfru Maria hadde forhindret at han ble drept. 

Pave Johannes Paul II hadde et nært forhold til Jasna Gora. 

Fra et av de vakre kapellene 

Klosteret har en rekke veldig flotte kumlokk med religiøse motiver. 


9

Da norsk film kom 

til St. Franciskus! 

Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Skjermdump «Begynnelsen på en historie» 

Det var i 1988 at den norske filmen «Begynnelsen på en historie» hadde premiere på Saga 

kino i Arendal. Det var den gangen ganske stort at en norsk film hadde blitt laget i Arendal, og 

på selveste Merdø foregikk det meste filmen. 

Men for oss katolikker, er det også spennende at vår egen 

katolske kirke også fikk delta som location for scenene 

hvor den katolske familien fra Merdø reiser til byen for å 

gå på søndagsmessen. Den katolske sognepresten i filmen 

skildres dessverre ikke så positivt og filmen ble aldri en 

stor suksess. Men den har blitt vist på NRK foruten å ha 

gått på landsdekkende kino i 1988. Den deltok også under 

filmfestivalen i Haugesund samme år. Den er regissert 

av Margrethe Robsahm som var gift med katolikken Ugo 

Tognazzi fra Italia. 

Bekledningen til den katolske familien i familien bærer litt 

preg av det italienske ved at moren går med slør. Nonnene 

som sees i filmen går i de gamle svarte gevantene og 

det er ekstra mye stearinlys på alteret, noe som ikke virker 

realistisk, men heller stemningsgivende. 

Har du ikke sett filmen, så finnes den tilgjengelig på You 

tube – det er bare å søke etter navnet «Begynnelsen på 

en historie» – en liten «skatt» for den som ikke har sett 

den. 

Wikipedia skriver: 

Handlingen utspiller seg i slutten av 1940-årene. Syv 

år gamle Marin bor på en vakker Sørlandsøy (Merdø) 

sammen med moren sin og to brødre. Den lille familien 

har problemer for faren er i fengsel for angivervirksomhet 

under krigen, og snart må Marin flytte for å begynne 

på skolen (i Oslo – St.Sunniva). Vissheten om dette ligger 

som en skygge over Marins sommer. Marin er en enslig 

sjel, og filmen skildrer hennes sterke tilhørighet til naturen. 

Hun opplever de voksnes verden som falsk. De voksne 

straffer henne ved å minne om farens svik, og samtidig 

blir hennes forsøk på å få vite hva som virkelig har skjedd 

med faren avvist og fortiet. Hennes eneste støttepunkt er 

tante Ally, en vimsete og velmenende dame med skrekk 

for tordenvær. 

Filmen handler om hennes siste sommer før hun skal flytte 

til internatskolen (St. Sunniva). 

Filmen har med kjente skuespillere fra denne tiden. 

Wenche Foss spiller tante Ally, moren til Marin spilles av 

Linn Stokke, sognepresten av Frode Rasmussen, Liv Thorsen 

er å se i rollen som tante Ragnhild. Ellers er det verdt 

å nevne at hovedrollen som Marin spilles av lokale Linda 

Pedersen og hennes storebror av Morten Løge. 

Vi ser Marin gå til kirken med mor og lillebror. 

Linda Pedersen som Marin og Linn Stokke som moren. 


Frode Rasmussen spilte sognepresten. 

Ministranter måtte selvsagt være med 

Et kjent syn. 

Godt med lys på Mariaalteret. 

Kirken sett fra prestens ståsted. Legg merke til nonnene på fremste rad. 

Eksteriørbilde fra kirken. 

Katolsk skolering 

på Gardermoen 

Tekst: Jan-Erik Løken 

I uke 45 deltok en rekke lærere fra de katolske skolene 

i Norge på det årlige seminaret «katolsk skolering» 

på Quality Airport hotel Gardermoen. Her blir nye og 

gamle lærere skolert i hva som forventes av lærere på 

en katolsk skole. Det er opplæring i ulike tema og det 

er vanligvis skoleprestene fra de ulike skolene som 

sammen med skoleråden – Gjermund Höegh som er 

ansvarlige for opplegg og regi. 

Fra St. Franciskus skole deltok det denne gangen ekstra mange. Fra barneskolen møtte avdelingsleder Inger-Margrethe 

Nordby, lærer Eldrid «Krølle» Hopp, Gun Wrålsen og SFO-leder Liv-Anna Folgerø. Fra ungdomsskolen deltok avdelingsleder 

Lars Pedersen og lærer Mathew Jones. 


11

Våre tidligere prester 

p. Gustav Gorissen 

Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Arkiv 

Da Msgr og dr. Gustav R.V. Gorissen døde 8.mars 1973 i 

Nederland hadde han rukket å være både generalvikar og 

sogneprest i flere menigheter i Norge. I Arendal tjenestegjorde 

Gorissen fra 22.august 1937 til 15.august 1939. 

Da Gorissen kom til Arendal høsten 1937 så tok han over 

menigheten fra de populære fransiskanerne som hadde 

hatt sin base i Arendal siden 1924. Det var nok en utfordring 

for pastoren å skulle ha ansvaret alene, fransiskanerne 

hadde hatt hverandre å spille på. Men fremdeles 

var menigheten på nederlandske hender noe som den var 

helt til 1973 da pastor van der Burg reiste fra byen. Eneste 

unntak var årene 1939-45 da norskfødte p. Bergwitz hadde 

ansvaret som sogneprest. Msgr Gorissen var på den 

måten en av mange dyktige og populære nederlendere 

som sammen med de mange nederlandske søstrene også 

satt sitt preg på det katolske miljøet i Arendal. Mye av 

menighetens utstyr og inventar til skolen kom da også til 

oss fra Nederland. Det finnes fremdeles gammelt undervisningsmateriell 

med brukerveiledninger på nederlandsk. 

I dag er båndene til Nederland svakere, men vi har nederlendere 

i menigheten og Dineke Heck Tingstveit som 

tidligere var rektor er fremdeles styreleder ved St. Franciskus 

skole. 

Årene som Gorissen var i Arendal er lite skrevet om og vi 

har heller ikke tilgang på digitale utgaver av Agderposten 

eller andre aviser fra tiden heller. Vi vet derfor mye mindre 

om Gorissen og hans tid i Arendal enn andre perioder. 

Biskop Gran nevner Gorissen i sin bok «Av en katolsk biskop», 

men det handler mest om hans tid i Bergen og som 

generalvikar. 

I krigsårene fikk Gorissen tjenestegjøre som sogneprest i 

Bergen – St. Paul menighet. 

Han var født i 1904 og ble presteviet i Roma i 1930 og allerede 

i 1931 kom p. Gorissen til St. Olav menighet i Oslo 

som kapellan. Senere vikarierte han også i St. Laurentius 

menighet i Drammen. 

Det var i 1964 at biskop Mangers utnevnte Gorissen som 

generalvikar for OKB og dette vervet holdt han frem til 

sin død i 1973. 

Fra 1967 til 1973 var p. Gorissen også rektor for Lunden 

kloster. 

P. Gorissen til høyre sammen med en uidentifisert prest. 


Høsttakkefesten 

Tekst og foto: Roxana Smetan Løken 

På høsttakkegudstjenesten i 19.september takket vi Gud for alt det gode Jorden gir 

oss.Vi har også fokus i barnehagen på å ta vare på jorden. 

Takk til pater Sigurd Markussen for en fin skole og barnehagegudstjeneste denne 

dagen. 

Johan Vareberg Olsen med deilige bjørnebær fra 

egen hage 

Julian Patro Dokka 

p. Sigurd sammen de flotte barnehagebarna våre 


13


Fredag 6. september deltok hele 

barneskolen og barnehagen vår i 

det nasjonale arrangementet bli 

me-dansen. Det var flott innsats 

og god stemning blant elevene 

som har øvd på å lære dansen 

de siste ukene. Enkelte frivillige 

elever fra ungdomsskolen deltok 

også som fordansere! Tusen takk 

til dere for å stille opp. Slikt betyr 

mye for de minste. 

Til forskjell fra i fjor rakk vi å danse 

før regnet høljet ned – en time 

senere og alle ville blitt klissvåte! 

Årets sang har tittelen «Mer en 

god nok» og viser til at vi alle ikke 

trenger å være noen andre enn 

den vi er – vi er mer enn gode nok 

slik vi allerede er. Et viktig budskap 

å få frem i en tid hvor stadig 

flere føler seg mindreverdige. 

Målet med dagen er å fremme 

vennskap og omsorg for hverandre 

samt å styrke samholdet 

blant elevene ved skolen. Det er 

NrK-Super som er arrangør av 

dagen og som årlig sørger for at 

det blir laget en ny sang med en 

koreografert dans som elevene 

kan øve på i ukene før selve blime-dagen. 

14

Vi gratulerer Sr. Klara 

Tekst og foto: St. Eystein presteseminar 

Lørdag 22. februar avla Sr. Maria Klara første profess hos 

Elisabethsøstrene på Nordstrand. Det er en høytidelig 

handling, som best kan sammenlignes med en bryllupsfeiring. 

Selv om løftene skal bekreftes de neste årene, er 

det fra denne dagen hun lover å følge Gud i fattigdom, 

kyskhet og lydighet. Etter å ha avsagt løftene, mottok 

hun det svarte sløret, medaljongen og livets seierskrans. 

Formasjonen fortsetter frem til hun, hvis Gud vil, om kanskje 

fem år kan avlegge evige løfter. Vi gratulerer med 

dagen, og ønsker henne Guds glede og velsignelse i 

tiden som junioratsøster. 

Mange kjenner henne som Christine Maria Ottersen fra 

Arendal, som i NUK blant annet har vært leirsjef for barneleir 

Sør. Hun er søster til p. Josef Ottersen. Før hun trådte 

inn i klosteret var hun utdannet innen belysningsdesign. 

Løfteavleggelsen fant sted i søstrenes kapell sammen 

med andre prester, ordensbrødre og -søstre, familie og 

venner. Det var en stor glede at p. Arne Fjeld (nå prior i St. 

Dominikus), var hovedcelebrant i messen. Han ble innsatt 

som sogneprest i Arendal rett før Christines konfirmasjon. 

Vi er en katolsk friskole med barne- og ungdomstrinn og plass til 250 

elever. Skolen har 13 klasser fordelt på 1. til 10. klassetrinn. Elevene 

kommer fra Arendal og omliggende kommuner. Vi ligger idyllisk til på 

Vi er en katolsk friskole med barne- og ungdomstrinn og plass til 250 

Tyholmen i Arendal og har drevet skole i over 100 år. 

elever. Skolen har 13 klasser fordelt på 1. til 10. klassetrinn. Elevene 

Vi kommer har fra skolefritidsordning Arendal og omliggende med kommuner. tilbud Vi ligger til barn idyllisk fra til på 

1. Tyholmen – 4. klasse i Arendal og har drevet skole i over 100 år. 

Vi har skolefritidsordning med tilbud til barn fra 

1. – 4. klasse 

Søknadsfrist 4. desember 2019. 

Opptak til 1. klasse høsten 2020 






St. NB! Franciskus Det er mulig å skole søke selv gir om elevene: fristen er gått ut. 


– Fokus på alle sider av mennesket. Det intellektuelle, 

St. det Franciskus sosiale, det fysiske skole og det gir religiøse. elevene: 

– Gode Fokus grunnleggende på alle sider av ferdigheter. mennesket. Det intellektuelle, 

– Tilpasset det sosiale, opplæring det fysiske og forventning og det religiøse. om arbeidsinnsats. 

– En Gode trygg grunnleggende og oversiktlig ferdigheter. skolehverdag. 

– Nært Tilpasset skole opplæring – hjem samarbeid. og forventning om arbeidsinnsats. 

– En trygg og oversiktlig skolehverdag. 

Mer informasjon og søknadsskjema er å finne på vår 

hjemmeside: – Nært skole www.stfx.no 

– hjem samarbeid. 

Ta Mer gjerne informasjon kontakt og for søknadsskjema mer informasjon er – å eller finne et på besøk vår 

sammen hjemmeside: med www.stfx.no 

ditt barn. 

Rektor Ta gjerne Geir kontakt Nyborg, for e-post: mer informasjon rektor@stfx.no – eller et besøk 

tlf. sammen 37 07 60 med 50. ditt barn. 

Rektor Geir Nyborg, e-post: rektor@stfx.no 

tlf. 37 07 60 50. 


15

Planter i Bibelen 

Tekst: Jan-Erik Løken. Illustrasjoner: Wikipedia.org 

Det er mange planter som er nevnt i bibelen. 

Om de er mer hellige av den grunn er 

tvilsomt, da alt og alle er skapt av Gud. Men 

det kan likevel være spennende å lese litt om 

noen av plantene som tross alt er spesielt 

nevnt. 

Lin 

Lin er en meget vakker plante med flotte blå blomster. 

Planten blir kultivert i stor 

grad for å kunne lage lintøy. 

Stenglene blir lagt i bløt for 

at fibrene skal skilles fra hverandre. 

Helt fra bibelsk tid har 

lintøy blitt brukt til å lage segl 

til båter og til å sy ekstra fine 

klær av. Den dag i dag er linklær 

ekstra kostbare. 

31 

Linet og bygget ble slått 

ned, for bygget sto med aks og 

linet i blomst. 32 Men hveten 

og spelten ble ikke slått ned, 

for de blir modne senere. 

2. Mos 9 

Lilje 

Jesus snakket gjerne om «markens liljer», 

men mange synes å mene at det 

nok var et bilde på markblomster generelt. 

Liljer som er nevnt i GT kan etter 

Lunde forlags «Planter i bibelen» 

være den viltvoksende blå hyasinten 

eller madonnaliljen. 

28 

Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på 

marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, 

Matteus 6. 

Virak – røkelse 

Røkelse er gummi som man tar fra viraktreet. Røkelsen 

dufter søtt når den blir brent eller varmet. Den ble mye 

brukt på Jesu tid. Aller mest kjent er selvsagt at røkelse 

var en av gavene til Jesus fra de 

hellige tre konger. 

11 

De gikk inn i huset og fikk se 

barnet hos moren, Maria, og de 

falt på kne og hyllet ham. Så 

åpnet de skrinene sine og bar 

fram gaver til barnet: gull, røkelse 

og myrra. 

Matteus 2 

Madonnalilje fra 

israelsk frimerke 

Nardus 

Nardus er en meget velduftende plante fra India. Til Israel 

ble den importert i leirkrukker slik at parfymen ikke mistet 

duften sin. 

Maria åpnet en krukke dyrebar nardussalve til Jesus for å 

vise hvor høyt hun elsket ham. 

Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, 

han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. 2 Der ble 

det holdt et festmåltid for ham. 

Marta vartet opp, og Lasarus 

var blant dem som lå til bords 

sammen med ham. 

3 

Da kom 

Maria med et pund ekte, kostbar 

nardussalve, og med den 

salvet hun Jesu føtter og tørket 

dem med håret sitt. Hele huset 

ble fylt av duften. 

Johannes 12 

Sennep 

Frøet til sennepslanten er 

lite og svart. Fra det bittelille 

frøet kan det vokse 

opp en plante som kan 

bli opptil fem meter høy. 

Frøene blir brukt til olje og 

som smakstilsetning. 

Jesus sammenlignet sennepsfrøet 

med Guds rike. 

30 

Han sa: «Hva skal vi 

sammenligne Guds rike 

med? Hvilken lignelse skal 

vi bruke? 31 Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er 

det mindre enn noe annet frø på jorden, 32 men når det er 

sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og 

får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i 

skyggen av det.» 

Markus 4 


Årets katolske konfirmanter 


Hele gjengen samlet til gruppebilde utenfor kirken. 

Søndag 1.september var det årets store happening for 

10.klassinger og familier med konfirmanter. Biskop Bernt 

kom direkte fra Kristiansand hvor han hadde feiret fermingsmessen 

dagen i forveien. Tredoldighetskirken var 

pyntet og klar for å ta imot alle våre flotte konfirmanter. 

I alt var det i år 18 konfirmanter – seks gutter og 12 jenter. 

En jente ble også konfirmert i en egen seremoni i en 

søndagsmesse før sommerferien. Dette i forbindelse med 

at hun skulle flytte til Polen. Hun ble da konfirmert av p. 

Sigurd selv. 

Antallet på årets konfirmanter var ikke på noen måte rekordstort, 

men tallet er bra med tanke på at vi tross alt er 

en av de mindre menighetene i landet vårt. At det er en 

stor dag bevitner også at flere av familiene hadde gjester 

som hadde reist fra både andre deler av landet, fra andre 

land og noen også fra en annen verdensdel. Nye kjoler, 

Konfirmantene bar frem brød og vin til kommunionen. 

Nye flotte kjoler eller bundad til alle jentene. 


17

unader, sko og dresser var kjøpt inn for anledningen og 

mange var det som hadde sett frem til konfirmasjonsfestene 

i familiene også. 

Konfirmanten Stella Bjørnson fikk en ekstra gave som hun 

måtte dele med de andre konfirmantene og alle andre 

som var tilstede i Tredoldighetskirken. Hennes onkel, Pål 

Koren Pedersen fremførte på elgitar en nykomponert til 

Stellas ære. Det var flott for oss alle at vi fikk høre denne 

nydelige komposisjonen. 

Viktige ord 

Evangeliums-teksten som leses i fermingsmessen er høytidelig 

og inneholder mange viktige budskap til oss alle. 

Sannhetens ånd bor blant dere: På den tid sa Jesus til 

disiplene: «Dersom dere virkelig holder av meg, da holder 

dere også mine bud. Og jeg vil be min Far, så han skal gi 

dere en annen Talsmann, som skal være hos dere for alltid. 

Der er den Sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, fordi 

den hverken ser eller kjenner ham. Men dere kjenner ham, 

for han bor blant dere og lever i dere». 

Biskopens avslutningsbønn for konfirmantene er også 

verdt å lese: 

«Herre, velsign i dag og i all fremtid, dem som er blitt salvet 

med Den Hellige Ånd og næret med din Sønns sakrament. 

Gjør dem sterke i motgang, og gi dem et hellig liv i din kirke, 

så de i kjærlighet kan arbeide for ditt rikes vekst i verden. 

Ved Kristus, vår Herre. Amen. 

Guttene var også i nye klær for den store anledningen. 

Stella Bjørnson sammen med fadder og onkel, Pål Koren Pedersen. 

Sofia Arredondo Johansen med fadder som kom reisende helt fra 

Mexico 

Oliwia Sobaniec sammen med sin fadder 


Etter messen er det rift om å få de beste bildene.... 

Så mange flotte ungdommer vi kan være stolte av. 


19

Seniorfest 

Høstens seniorfest var en stor suksess. Lørdag 26 oktober 

var over 20 seniorer med ektefeller samlet til god mat, 

underholdning og loddtrekning. Tusen takk til styret i Caritas 

Arendal og en ekstra stor takk til Kate Dahlen, vår 

Caritaskoordinator som organiserte det hele. 

VÅREN 

2020 

Alle foredragene er åpne for alle og finner 

sted kl. 19.00 på St. Franciskus barneskoles 

personalrom (Kirkebakken 12, Arendal). 

Inngangspenger kr. 100,- for voksne og 

kr. 50,- for studenter og pensjonister. 

Enkel servering hver gang. 

Programmet for resten av våren var ikke 

klart da bladet gikk i trykken. Se etter 

program på menighetens Facebook og på 

hjemmesiden. 

Onsdag 22. januar 

«Reformasjon uten folk 

– ”Det katolske Norge i 

før- og etter-reformatorisk 

tid» 

Dr. art. Henning Laugerud er førsteamanuensis 

i kunsthistorie Hans faglige tyngepunkt 

ligger innenfor områdene europeisk 

middelalder, samt 1500- og 1600-tallets 

euroepiske kultur- og idéhistorie. 


Operasjon Dagsverk 

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Kate Dahlen 

31.oktober var det tid for Operasjon dagsverk. I år gikk 

inntektene til Caritas. Det er første gang vår skole har deltatt 

på dette og det ble en veldig positiv og flott erfaring. 

Elvene på ungdomsskolen jobbet på steder som f.eks. 

Bunnpris Nedenes, Altid senteret, hos Joker på Tromøy, og 

mange andre steder. Noen jobbet også hjemme eller hos 

privatpersoner. Hver elev måtte tjene minimum 300 kroner 

til inntekt for Caritas. 

Rafa Mertens mottar OD-kortet fra Kate Dahlen. 

Johanna fra Tyskland er for tiden utvekslingselev på Arendal videregående 

skole. Frem til januar bor hun som gjest hos Karen Folgen på Blekestrand. På 

OD-dagen jobbet Johanna for Caritas Arendal. Takk for ditt bidrag! 

Onsdag 22. april 

«Menneskets menneskelighet» 

Magdalene Thomassen er førsteamanuensis 

i filosofi ved VID vitenskapelige høgskole (Diakonhjemmet), 

Oslo. Hun tok sin doktorgrad i filosofi 

ved Sorbonne-Paris IV med en avhandling 

om gudsspørsmålet i Levinas’ filosofi, utgitt 

som bok på Les Éditions du Cerf, Paris, i 2017.» 

Her er det Caroline Ottersland Andresen som gjør seg klar til OD-innsats. 


21

Farger - positiv 

Farger - negativ 

Sykkellappen 

Gråtoner - positiv 

Gråtoner - negativ 


Farger - positiv - liggende variant 

Farger - negativ - liggende variant 

Å kunne sykle hører barndommen 

til å lære seg. Men det er ikke trygt å 

kjøre ut i trafikken før man har lært 

seg en del grunnleggende regler om 

trafikken. 

Hvert år blir derfor fylkets 5.klassinger invitert 

til Sykkelgården i Myra av Trygg Trafikk og Statens 

vegvesen og Aust-Agder fylkeskommune. 

Fylkeskommunen spanderer innleid buss slik 

at det skal være lett og trygt for alle å komme 

seg opp til Myra. Da barna er fremme får 

de først en liten time med teori før de skal 

ut i det flotte anlegget som er laget som en 

liten miniatyrby med ekte trafikklys, skilter og 

vegmerking å forholde seg til. Barna må også 

prøve seg i hinderløype og lære seg å bremse 

riktig i bremsebakken. 

Alt i alt en meget nyttig og gøyal dag som 

både lærere og elever var glade for å kunne 

delta på. Som bevis på at man har deltatt 

på opplegget får alle elevene utdelt hver sin 

«sykkellappen» som de kan ha i lommeboken 

eller i mobiletuiet som det går i mest nå for 

tiden… 

Anette Heimdal fra Statens vegvesen følger med på at syklistene følger reglene. 

En to tre – Helena Zachariassen, Marthe Brasøy og Temi Andrea Oppsanger Gjermundsen. 

Klar ferdig sykkle – Julie Sjøvaag og Hanna Patro Dokka. 

Det gikk lekende lett for både Susanna Fedje Vimme fremst og Julie Sjøvaag bakerst. 


Den store kokkekampen 


I 6.klasse er det et eget fag som heter mat og helse. Her 

lærer elevene både praksis og teori. Mange retter skal 

de gjennom året på kjøkkenet. Her lager de rundstykker, 

gulasj, kjøttkaker, fiskesuppe, boller, pepperkaker og mye 

annet. På slutten av året er det kokkekamp mellom de 

seks gruppene som elevene er delt inn i. Det blir så kamp 

mellom 3 og 3 lag for å kåre en vinner. Da må de selv stå 

for menyen, forholde seg til et budsjett og gjøre alle nødvendige 

innkjøp selv. De får ikke hjelp under matlagingen 

og så skal det dekkes bord og rettene skal presenteres på 

en delikat og forbilledlig måte for dommerne. 

I år var det skolesekretær Signe Storli som var dommer 

sammen med vaktmester Rune Ellefsen, p. Sigurd og kontaktlærer 

Stine Lin Bergsaker. 

Det var ikke en lett for dem å kåre vinnere, men til slutt 

ble to lag valgt ut og premien var å bli invitert hjem til p. 

Sigurd på et bedre måltid. Men om det var bedre enn det 

elevene laget selv, vel det skal være usagt! 

Dommerne smaker seg gjennom alle rettene. Fra venstre Signe S. Storli, 

Rune Ellefsen, p. Sigurd og Stine Lin Bergsaker. 

Henrik Arak Sporstøl laget sushi sammen med 

blant annet Hannah Gabry Sannæs. 

Maja Miodonska i gang med å vispe seg frem til 

seier kanskje... 

Denne trioen satset på at hamburgere skulle imponere 

dommerne. Fra venstre Alba Austad Asser, 

Andreas Dahlen og Alva Maria Gautestad 


23

På tur i 

Frans av Assisis ånd 

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Jens Aldo Carrizo Nilsen 

På tur i gammelt miljø. 

Annenhver tirsdag har barnehagebarna svømmetrening i bassenget 

på Bjorbekk. Barnehagen har en time i vannet og resten 

av dagen har de god tid til å dra på tur. Da bruker vi gjerne å 

dra på tur rundt i nærmiljøet rundt bassenget. – Vi drar f.eks. 

til den gamle bebyggelsen i Vrengen, Bjorbekk kirke eller opp 

mot Asdal skole, forteller styrer Roxana Løken. 

Vi har et årstema som kalles «Året rundt» som vi kan 

benytte til mange aktiviteter. Vi som er en menighetsbarnehage 

er opptatt av å fokusere på laudato-si. Barna har 

ryddet søppel fra steder hvor det har dukket opp skrot fra 

turløypa. Vi lærer også barna at det er viktig å ta vare på 

naturen og bruke den forsiktig. 

Vennskap og naturfag 

Vi fokuserer gjerne på vennskap og nestekjærlighet etter 

inspirasjon fra Frans av Assisi. Det kan være vennskap med 

dyr når vi mater ender og svaner. Det er også en gyllen 

mulighet for barna å lære både begreper og naturfag. 

Nylig lærte barna forskjell på en hann og en hunn-and så 

Nye opplevelser venter bak neste sving. 

Her var det gamle leker- blant 

annet en Supermann på sykkel! 


Lokalhistorie er det når barna lærer å kjenne Vrengen gamle skole. 

når turen var over gikk barna rundt og pekte og sa – se der 

er en gutteand og der er en jenteand. 

Med bruk av høstløv laget barna landart sammen med 

barnehagemedarbeider Jens Aldo. Løvet ble formet til 

ulike figurer, blant annet en spiral som barna samarbeidet 

om å få til. En gøy aktivitet! 

Lokalhistorie 

Lokalhistorie blir det også muligheter for på slike turer. 

Barna har f.eks. besøkt den gamle skolen i Vrengen – som 

er et gammelt brunt hus som barna undret seg over at 

kunne ha vært en skole. Noen ganger dukker det også 

opp små overraskelser som kan være gøyale for både 

små og store. – Vi kom forbi et hus med spennende ting 

i kjellervinduene. I det ene vinduet var det gamle leker – 

blant annet en syklende Supermann og i det andre vinduet 

Her lager barna landart sammen. 

en hel haug med gule badeender i forskjellige størrelser. 

Slike ting skaper engasjement og undring blant barna. Når 

barna passerer en gradestokk på en vanlig husvegg blir 

det tid til å snakke om temperatur og å lese tall. Barn 

og voksne har øynene med seg og derfor kan det være 

læring og gode opplevelser rundt nesten et hvert hjørne 

barnehagen kommer til. 

Flotte naturopplevelser. 


25

Konfirmanthelg 

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Sigurd Markussen og Jan-Erik Løken 

Hele gruppen ved de katolske 

gravvene på Arendal kirkegård 

En stor gjeng med ungdommer var samlet 

til årets konfirmantweekend den første 

helgen i november. 

Ved siden av obligatorisk undervisning ble det også 

tid til mye sosialt og gøy sammen. 

Ungdommene var blant annet med på rebusløp 

til ulike steder i Arendal og alle tok turen opp til 

kirkegården for å markere allesjelersdag ved gravene 

til søstrene og p. Litlewood og msgr. Kjelstrup. 

Msgr. Simon Donnelly deltok på deler av konfirmanthelgen. 

Konfirmantene fra 8. og 9. klasse samlet til messe 3. november 


Konfirmantene var med på rebusløp til ulike steder i Arendal 


27

Tilbakeblikket! 

Tekst : Jan-Erik Løken Foto: Arkiv og Agderposten 

Denne gangen ser vi tilbake til både 1970-tallet og 

1990-tallet. 

Dette var i pastor Littlewoods tid og vi ser både 

ungdomsaktiviteter i prestegården, bildet av konfirmantene 

på kirketrappa viser tydelig hvor få antallet konfirmanter 

var tidligere i forhold til hva vi har i vår tid. 

Sjarmerende er bildene fra kjøkkenet til prestegården. 

Pastor fikk som regel hjelp til matlagingen på denne tiden, 

men om han tok oppvasken selv eller bare stilte opp for 

fotografen vites ikke. 

I 1995 var det storslagen åpningsfest av Fjæreparken til 

FMU i Grimstad. Her var gjester fra ulike kirkesamfunn og 

fra tre forskjellige land. 

Fra venstre ser vi biskop av Agder i den norske kirke, 

Halvor Bergan, domprediger dr. Peter Ulrich fra Bremen i 

Tyskland, så ser vi minister of St. Magnus Ronald Ferguson 

fra Orkenøyene, dernest vår egen katolske sogneprest, 

Alan Littlewood, og på hans høyreside står løytnant 

Thormod Langeland fra Frelsesarmeen, eldste Oddvar 

Evenstad fra Betania og aller sist pastor i Metodistkirken, 

Vidar Sten Bjerkeseth. 

Ungdomsaktiviteter i pianorommet – tidlig 1970-tall. 

p. Littewood med kjekke konfirmanter. p. Alan Littlewood sammen med en liten gutt – ca 1970. 


En av de flinke St.Franciskus Xaveriussøstrene som kokkelerer for p. Littlewood 

p. Littlewood fikk hjelp til matlagingen, men oppvasken 

tok han selv... 

Ministranter anno 1970-tallet. 

P.Littlewood 1995. Foto Stein Harald Øigaard, 

Agderposten. 03.06.1995 

Fra åpningen av Fjæreparken i Grimstad søndag 4.juni 1995. Foto Stein Bay Styrvold, Agderposten 


29

Samlet inn til 

demensaksjonen 

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Kate Dalhen 

Vi samlet inn over 7000kr på 1,5 timer! Forteller lærer Kate Dahlen som har ansvar for valgfaget 

innsats for andre – IFA. Elevene gikk i byen og hadde hatt opplæring om aksjonen på 

skolen før de gikk ut så de kunne svare evt. på spørsmål. Alle gikk med vest i små grupper og 

fikk en fantastisk respons. 

Cafe Victor i Pollen – Arendals hjerte 


Jesu fødsel 

Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var 

lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste 

det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. 19 Josef, 

mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å 

føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all 

stillhet. 20 Men da han hadde bestemt seg for dette, viste 

en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, 

Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg 

som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, 

er av Den hellige ånd. 21 Hun skal føde en sønn, og du 

skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra 

deres synder.» 22 Alt dette skjedde for at det ordet skulle 

oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: 

23 

Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, 

og de skal gi ham navnet Immanuel 

– det betyr: Gud med oss. 

24 

Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens 

engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som 

sin kone 25 og levde ikke sammen med henne før hun 

hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus. 

Matteus 1,18–25 


31

Julekort – en gammel tradisjon 


Det var i England det hele startet i året 1843, og 27 år senere skjedde det i Norge også. 

Det er det første julekortet vi skriver om. Julekortene spredte seg fra England og ut i den vide 

verden med rekordfart. I likhet med de aller fleste juletradisjoner, så er altså bakgrunnen for 

å sende hverandre postkort med koselige hilsener importert fra utlandet. 

Tradisjonen med å sende hverandre julekort slo for alvor 

gjennom blant kondisjonerte byborgere på 1880-tallet. 

Rundt år 1900 begynte tradisjonen å spre seg til bygder 

og landsbyer omkring i landet vårt. 

Men om bygdene var noe senere med å adoptere den nye 

trenden, så har vintermotiv fra landsbygdene stort sett 

dominert sammen med nisser og religiøse motiv på selve 

julekortene. 

Først populært blant kondisjonerte 

Nye kopieringsmetoder gjorde på 1880-tallet masseproduksjon 

billig og er en av hovedgrunnene til at den nye 

julemoten spredte seg i Christiania, Bergen, Trondhjem, 

Stavanger, Christiansand og andre større norske byer på 

denne tiden. 

Det var også en økende mobilitet i befolkningen på denne 

tiden, noe som gjorde det enklere og mer effektiv å sende 

en hilsen gjennom postvesenet enn å møte personlig opp 

for å overbringe sitt julebudskap. 

De aller tidligste julekortene i Norge hadde som oftest 

ingen egentlig tilknytning til julen. Derimot viste de ofte 

skiløpere i tidsriktige moteklær og motiv med sne fra norske 

skoger og fjell. 

Norsk nasjonalisme 

Rundt 1905 ble det populært å tilføre julekortene hentydninger 

til norsk nasjonalisme. Det var ikke uvanlig å se 

den norske riksløven, norske flagg og kongelige motiver 

på kortene som ble sendt ut til jul og for øvrig også ellers 

i året. 

Under den andre verdenskrig var det svært vanlig å understreke 

på kortene at man ønsket hverandre en god norsk 

jul. 


Nostalgiske og sentimentale motiv 

Julekortene viste fra sin tidlige barndom sentimentale og nostalgiske 

motiv. Denne trenden kom i særlig grad fra Tyskland 

– som vel er det landet som har fostret opp de fleste av dagens 

juletradisjoner. Et vanlig motiv er en lykkelig familie i en pent 

pyntet stue eller jul i utpregede gammeldagse omgivelser, enten 

på landet eller i en liten by. I Norge er det særlig motiv 

med stabbur, julenek, fjøsnisser, dompaper, med mer som dominerer. 

Julen er likevel først og fremst for mange en religiøs høytid, 

og kristne illustrasjoner har derfor alltid også vært populære. 

Det er særlig motiv med Jesus barnet, de hellige tre konger, 

Julestjernen over Betlehem, folk på vei til kirke, eller julekrybbemotiver 

som har dominert. 

Dyremotiver har også vært populære, særlig griser, 

dompaper, kjøttmeiser og på kristne kort har det 

selvsagt vært populært med lam sammen med hyrder, 

samt esel, okse, og hester sammen med Maria, 

Josef og Jesus i stallen. Etter at Walt Disneys figurer 

kom til Norge på slutten av 1940-tallet ble også 

Disneydyr populære til jul. 

Kilder: Norske postkort: Ivar Ulvestad (Egmont Damm) og Norsk 

Folkemuseum på Bygdøy. 

Nisser mest brukt 

Det er likevel Nisser som har dominert julekortene mest. I Norge 

har det gjerne vært en blanding av julenissen som er basert 

på St. Nikolas og den gamle norske fjøsnissen som var en av 

de underjordiske som har fått preget julekortene og annen 

juledekorasjon. Men på tross av at fjøsnissene har vært mye 

brukt, har ikke fjøsnissene oppført seg på tradisjonell måte på 

kortene. I stedet for å være en sur gammel gubbe som måtte 

pleies godt av menneskene for å hindre at han gjorde ugagn, 

så er Fjøsnissene på kortene ofte glade barneaktive figurer som 

boltrer seg på kjelker, i snøen, i stuer, og som hopper i høyet 

på låven, osv. 


33

Kurs i tro og kristenliv (Troskurs II 2020) 

Dette kurset er beregnet på alle som har en grunnleggende kunnskap om Den katolske 

kirke og som ønsker å lære mer om sakramentene. 

Dato Emne 

28.01. Introduksjon: Sakramentsteologi generelt 

11.02. Sakramentsteologi generelt 

25.02. Dåpens sakrament 

10.03. Eukaristiens sakrament 

24.03. Fermingens sakrament 

21.04. Botens sakrament 

05.05. Ekteskapets sakrament 

19.05. Ordinasjonens sakrament 

02.06. Sykesalvingens sakrament 

Kursleder er sogneprest p. Sigurd Markussen STL, 

e-post: Sigurd.markussen@katolsk.no, 

mobil: 9225840 

Kurset blir holdt på «Pianorommet» under kirken fra kl. 

19.00 til 20.30. 

Det er kveldsmessen i kirken begynner kl. 18.30 og alle 

er velkommen til å delta her. 

Kurset er gratis, men gi gjerne en gave til menigheten. 

Litteraturliste: 

Den katolske kirkes katekisme, revidert utgave, Oslo: St. Olav Forlag, 2014, ISBN 978-82-7024-288-7 

(finnes også på internett: http://www.katolsk.no/tro/kkk og som gratis app for både Android og iPad/iPhone) 

Den katolske kirkes katekisme, Kompendium, Oslo: St. Olav Forlag, 2007, ISBN 978-82-7024-191-0 

Det annet Vatikankonsil – dokumenter, Oslo, St. Olav Forlag, 2013, ISBN 978-82-7024-259-7 

Generell orientering til det norske Missale Romanum, Oslo: St. Olav Forlag, 1982 

Thomas Aquinas, Summa Theologica, gratis i AppStore og gratis på internett, http://www.newadvent.org/summa/ 

index.html 

Communio, Marriage: Theological and Pastoral considerations, Summer 2014. 

Cordes, Paul Josef, Why Priests?, New Rochelle: Scepter Publishers, 2009, ISBN 978-1-59417-086-7 

Dollen, Charles ed., St. Alphonsus Liguori, The Holy Eucharist, New York: Alba House, 1994, ISBN 0-8189-0676-6 

Dulles, Avery, The Priestly Office, New York/Mahwah: Paulist Press, 1997, ISBN 0-8091-3716-X 

Emeis, Dieter, Å leve med sakramentene, Oslo, St. Olav Forlag, 1996, ISBN 82-024-085-0 

Emminghaus, Johannes H., The Eucharist, Collegeville: The Liturgical Press, 1988, ISBN 0-8146-1010-2 

Franzen, August, Katolsk Kirkehistorie, Oslo: St. Olav Forlag, 1997, ISBN 82-7024-091-5 

Gaudoin-Parker, Michael L. ed., The Real Presence Through the Ages, New York: Alba House, 1998, ISBN 0-8189- 

0662-6 

Gran, Jon Willem, Kirkens tro, Oslo: St. Olav Forlag, 2011, ISBN 978-82-7024-234-4 

Grün, Anselm, The Seven Sacraments, New York/London: Continuum, 2003, ISBN: 0-8264-6704-0 

Halvorsen, Per Bjørn, Jesu Nattverd, Oslo: St. Olav forlag, 1989, ISBN 82-7024-054-0 

__________. Dahl, E., Fjeld, A., Raulin, A., Fem foredrag om Messen, Oslo: St. Olav Forlag, 1974 

International Theological Commision, vol I, San Francisco: Ignatius Press, 2009, ISBN 978-0-89870-227-9 


International Theological Commision, vol II, San Francisco: Ignatius Press, 2009, ISBN 978-1-58617-226-8 

Johannes Paul II, Pastores dabo vobis, http://w2.vatican.va/content/john-paul-ii/en/apost_exhortations/documents/hf_jp-ii_exh_25031992_pastores-dabo-vobis.html 

Laurance, John D. ed., The Sacrament of the Eucharist, Collegeville: Liturgical Press, 2012, ISBN 978-0-8146-2518- 

7 (E-bok: 978-0-8146-3530-8) 

________. The Sacrament of Anointing of the Sick, Collegeville: Liturgical Press, 2005, ISBN 978-0-8146-2523-1 

Lawler, Michael G., Marriage and the Sacrament, Collegeville: The Liturgical Press, 1993, ISBN 978-0-8148-5051-6 

Levering, Matthew, Christ and the Catholic Priesthood, Chicago/Mundelein: Hillebrand Books, 2010, ISBN 978-1- 

59525-029-2 

Marmion, Columba, Christ the Ideal of the Priest, San Francisco: Ignatius Press, 2005, ISBN 978-1-58617-014-1 

Martin Luther, Selections from his writings, New York, Anchor Books, 1962, ISBN 0-385-09876-6 

McGovern, Thomas J., Priestly Identity, Eugene: Wipf & Stock, 2002, ISBN 978-1-60899-532-5 

O’Neill, Colman E., Meeting Christ in the Sacraments, New York, 1991, St. Pauls, ISBN 0-8189-0598-0 

Osborne, Kenan B., Sacramental Theology – a General Introduction, New York/Mahah: Paulist Press, 1988, ISBN 

0-8091-2945-0 

________., Sacramental Theology” - 50 years after Vatican II, New York/Mahah: Paulist Press, 2014 (?), ISBN 978- 

0-9898397-3-0 

Pasco, Rowanne, Svar på 101 spørsmål om Den Katolske Kirkes Katekisme, Oslo: St. Olav Forlag, 1996, ISBN 82- 

7024-084-2 

Ratzinger, Joseph, Called to Communion: Understanding the Church Today, Ignatius Press: San Francisco, 1996 / 

norsk utg: Kalt til fellesskap – å forstå Kirken i dag, Oslo: St. Olav Forlag, 2004, ISBN 82-7024-169-5. 

_______. Innføring i kristendommen, Oslo: St. Olav Forlag, 1993, ISBN 82-7024-070-2 

Schönborn, Christoph, Å leve med Kirken, Oslo: St. Olav Forlag, 1998, ISBN 82-7024-101-6 

Sullivan, Francis A., From Apostles to Bishops, New York/Mahwah: The Newman Press, 2001, ISBN 0-8091-0534-9 

Thomas Aquinas, Summa Theologica, gratis i AppStore og gratis på internett, http://www.newadvent.org/summa/index.html 

Vorgrimler, Herbert, Sacramental Theology, Collegeville: Liturgical Press, 1992, ISBN 0-8146-1994-0 

Walsh, Liam, The Sacraments of Initiation, London: Geoffrey Chapman, 1988, ISBN 0-225-66499-2 

Witczak, Michael G., The Sacrament of Baptism, Collegeville, 2011, Liturgical Press, ISBN 978-0-8146-2517-0 

Wood, Susan K., Sacramental Orders, Collegeville: Liturgical Press, 2000, ISBN 978-0-8146-2522-4 

Andre ressurser: 

Fr. Robert Baron: Word on Fire: Catholicism Faith Formation II: SACRAMENT 

Denne listen kan bli gjenstand for utvidelse underveis i kurset. 


35

Språkkafé 

hver tirsdag 

Velkommen til vår språkkafé! 

Hver tirsdag i skoleåret mellom klokken 

11:00 og 14:00 møter en stor gruppe opp på 

språkkafeen til Caritas. Her kan man praktisere 

og øve seg på å snakke norsk. 

Når: tirsdag 20 august kl. 

11-14 

Og videre hver tirsdag 

(med unntak av 

skoleferier) 

Her møtes alle på tross av ulike språk og 

geografisk bakgrunn til et par timer med trivelig 

prat og god bruk av det norske språket. 

Hvor: Pianorommet under 

St. Franciskus kirke, Tyholmen. 

Kontaktperson: Kate Dahlen Ring eller send sms for å registrere 

interesse (mob. 95232187) 

Kafeen er i grupperommet under selve kirken. 

Alle er hjertelig velkommen. 

Grasrotandel 

Alle som tipper lotto og lignende i Norsk Tipping 

har mulighet til å bidra med det som kalles Grasrotandel. 

Det betyr at Norsk Tipping gir 7% av det 

du måtte tippe for til et veldedig formål. 

Ved inngangen til november hadde Caritas Arendal 

registrert 26 spillere i Norsk Tipping som hittil i år har 

bidratt med kr. 9 032,- 

Tipper du av og til eller regelmessig og kunne tenke 

deg å støtte Caritas Arendal samtidig, kan du enkelt 

koble deg på Grasrotandelen. 


Årsregnskapet for 2018 

Menighetens inntekter har vært stabilt stigende 

og jeg retter en stor takk til dere alle som bidrar 

enten gjennom kollekter og gaver/kirkebidrag. 

Året 2018 bærer preg av mange gaver i forbindelse 

med innsamling til det nye orgelet, som vi klarte å 

nedbetale i løpet av våren. Imponerende! 

Vi er fullstendig avhengig av deres generøsitet for å 

kunne opprettholde menighetsaktiviteter og betale 

våre regninger, ikke minst at vi klarer å vedlikeholde 

kirkebygget og prestegården. 

Kostnadssiden bærer preg av det omfattende 

arbeidet vi har vært nødt til å prioritere etter flere 

år med manglende vedlikehold og reparasjoner. 

Vi begynte planmessig med å ta igjen etterslep 

fra høsten 2017. Takket være større gaver tidlig på 

året i 2018 kunne vi planlegge og gjennomføre helt 

nødvendig vedlikehold i 2018 og vårhalvåret 2019. 

Resultatet har dere sett, et flott nymalt kirkebygg, 

både utvendig og innvendig. Endelig har vi fått tett 

tak i klokketårnet og nytt nødlysanlegg i kirkerommet 

er installert. Alt ble ferdig i løpet av sommeren 2019. 

Det eneste som gjenstår, og som vi ikke har hatt råd 

til i 2019, er å slipe ned og lakke kirkegulvet. Det 

håper vi at vi skal få råd til i 2020. 

Vi klarte et driftsresultat (overskudd) på kr. 232 690, 

men på grunn av rettssaken bispedømmet hadde 

anlagt mot Staten, og som de tapte, må bispedømmet 

betale tilbake ca. 100 millioner i urettmessig statsog 

kommunetilskudd. Bispedømmet har bestemt 

at menighetene må dekke 40 % av dette og 

bispedømmet resten. 

Derfor har vi vært tvunget til å avsette for tap i 2019 

på 2018 regnskapet. Vår andel av tilbakebetalingen 

er kr. 265 762,- 

Etter at finansinntekter og kostnader er summert, får 

vi derfor et regnskapsmessig underskudd for 2018 på 

kr. 70 944,- 

I forbindelse med utvidelsen av kirken i 2009, tok 

menigheten opp et lån i Sparebanken Sør, som vi 

hvert år betaler ned på med kr. 120 000. Ved utgangen 

av 2018 hadde vi fortsatt 1,8 millioner kroner igjen å 

nedbetale på lånet. 

Finansrådet i menigheten jobber stadig med å følge 

opp regnskapet og alle investeringer menigheten 

foretar. 

Med fortsatt god hjelp fra alle dere trofaste givere, og 

med kanskje litt ekstra hjelp fra nye givere, klarer vi 

fortsatt å vedlikeholde, drive og utvikle menighetens 

bygninger og aktiviteter. 

Finansrådet oppfordrer alle som har mulighet til det, 

å tegne avtalegiroavtale for betaling av kirkebidrag 

(se eget skjema i bladet). Menigheten får en stabil og 

regelmessig gave og du får automatisk skattefradrag. 

På vegne av Finansrådet i St. Franciskus Xaverius menighet 


Årsregnskap for 2018 og budsjett for 2019 

Tekst Regnskap 2018 Regnskap 2017 Budsjett 2019 

Driftsinntekter 

Kollekter høymesse -kr 127 087 -kr 116 458 -kr 130 000 

Kollekter polsk messe -kr 59 667 -kr 64 025 -kr 60 000 

Kollekter lørdagsmesse -kr 34 456 -kr 37 972 -kr 35 000 

Kollekter andre messer -kr 39 756 -kr 12 779 -kr 40 000 

VIPPSgebyr kr 1 116 kr 331 kr 1 200 

Sum kollekter -kr 259 850 -kr 230 903 -kr 263 800 

Kirkebidrag - direkte til menigheten -kr 192 781 -kr 66 154 -kr 200 000 

Katekese -kr 22 875 -kr 19 250 -kr 20 000 

Kirkebidrag via OKB - Avtalegiro -kr 178 230 -kr 128 359 -kr 180 000 

Sum kirkebidrag og katekese -kr 393 886 -kr 213 763 -kr 400 000 

Sum salg og tilstelninger -kr 92 607 -kr 65 468 -kr 81 000 

Messeintensjoner og gave v/dåp o.l. -kr 40 648 -kr 14 400 -kr 25 000 

Formålsbestemte gaver -kr 186 005 -kr 108 335 -kr 100 000 

Sum gaver -kr 226 653 -kr 122 735 -kr 125 000 

Kommunale tilskudd trosssamfunn -kr 741 988 -kr 700 679 -kr 700 000 

Kommunale tilskudd katekese -kr 4 000 -kr 4 000 -kr 4 000 

Sum kommunaltilskudd -kr 745 988 -kr 704 679 -kr 704 000 

Sum andre tilskudd og inntekter -kr 99 490 -kr 103 351 -kr 71 000 

Sum driftsinntekter -kr 1 818 474 -kr 1 440 899 -kr 1 644 800 

Driftskostnader 

Sum kostnader personalet kr 426 134 kr 311 471 kr 457 000 

Avskrivinger kr 83 849 kr 8 125 kr 90 000 

Sum kostnader for lokaler kr 68 183 kr 94 190 kr 97 000 

Sum maskin og utstyr kr 7 200 kr 3 600 kr 7 200 

Sum kostnadsførte anskaffelser kr 67 527 kr 73 692 kr 47 500 

Sum reparasjon og vedlikehold kr 543 375 kr 92 143 kr 275 000 

Revisjonshonorar kr 24 875 kr - 

Sum kontorkostnader kr 80 141 kr 90 434 kr 99 500 

Sum bilkostnader kr 3 564 kr 48 738 kr 7 500 

Sum reise, diett og bilgodtgjørelser kr 15 817 kr 9 006 kr 17 500 

Sum menighetsaktiviteter kr 264 746 kr 269 430 kr 312 000 

Sum andre kostnader kr 22 541 kr 16 215 kr 24 500 

Forsikringspremie kr 2 706 kr 4 892 kr 3 500 

Sum andre driftskostnader kr 1 585 783 kr 1 046 811 kr 1 438 200 

DRIFTSRESULTAT -kr 232 690 -kr 394 088 -kr 206 600 

Sum finansposter kr 46 757 kr 46 757 kr 48 000 

Årsresultat (underskudd) kr 70 944 -kr 347 331 -kr 158 600 


1 

37

Kirkekaffe 

St. Franciskus Menighet 

Kirkekaffe oversikt 

søndager Søndager kl. kl.11 11.00 

St. Franciskus Menighet 

Kirkevert oversikt 

søndager Søndager kl. kl.11 11.00 

Dato 

Ansvarlig 

Dato 

Vert 

01/12/2019 Filipinsk Gruppe v/Elisabeth 

08/12/2019 Grete Koren Pedersen & Turid Risdal 

15/12/2019 Konfirmantene 

22/12/2019 Rwandisk Gruppe m/Brigitte 

29/12/2019 Ingen kirkekaffe 

05/01/2020 Menighetsråd - Juletrefest 

12/01/2020 Burmesisk Gruppe m/Esther & Awi 

19/01/2020 Filipinsk Gruppe v/Elisabeth 

26/01/2020 Caritas Styre 

02/02/2020 Grete Koren Pedersen & Turid Risdal 

09/02/2020 Rwandisk Gruppe m/Brigitte 

16/02/2020 Burmesisk Gruppe m/Esther & Awi 

23/02/2020 Caritas Styre 

Vennligst bytt innbyrdes hvis datoen ikke passer. Send gjerne en melding til 

Vennligst bytt innbyrdes hvis datoen ikke passer. 

Send gjerne en melding til Kate (95232187), i tillegg. 

Husk å sette kaffe på før messen begynner. 

Takk for at dere bidrar

Bønnens apostolat 

Pavens bønneintensjoner for des. 2019 

Universelt: At hvert eneste land må beslutte å ta de nødvendige grep for å 

gjøre de aller yngstes fremtid – spesielt de som lider – til en prioritet. 

Pavens bønneintensjoner for januar 2020 

Misjonsintensjon: Arbeid for fred i verden. 

Vi ber om at kristne, de med andre religioner og alle mennesker av god vilje 

må arbeide for fred og rettferd i verden. 

Pavens bønneintensjoner for februar 2020 

Generell intensjon: Lytt til migrantenes rop. 

Vi ber om at ropene om hjelp fra migrantene, ofre for kriminell 

menneskehandel, må bli hørt. 

Pavens bønneintensjoner for mars 2020 

Misjonsintensjon: For katolikkene i Kina. 

Vi ber om at Kirken i Kina må forbli trofast mot Evangeliet og vokse i enhet. 

Messetider i julen 2018 

24. desember 

16.00 – Familiemesse 

24.00 – Midnattsmesse 

1. juledag 

11.00 – Høymesse 

13.30 – Messe på polsk 

2. juledag 


27. desember 


28. desember 


30. desember 

09.00 – Fromesse 



Nyttårsaften 

18.30 – Takksigelsesmesse 

på norsk 

1. nyttårsdag 




39

Informasjon om kirkens forskjellige 

grupper samt kontaktdetaljer til lederne 

Staben (ansatte) 

(arendal@katolsk.no) 

Sogneprest – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) 

Menighetssekretær – Beata Matych (37 00 22 01) 

Caritas Koordinator – Kate Dahlen (952 32 187) 

Renholder – Tania Pusa Visinescu 

Vaktmester – Rune Ellefsen 

Menighetsråd 

Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804) 

Nestleder – Sylwia Glazik (991 05 669) 

Finansrådet 

Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) 

Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet 

Skaalvik 

Caritas Arendal 

Styreleder – Pål Koren Pedersen (408 41 320) 

Ministranter 

p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) 

Lektorer 

Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651) 

Kor 

Leder – Tor Livar Grude (404 16 424) 

Polsk Kor 

Leder – Marta Tryzna (998 76 756) 

Blomster i kirken 

Leder – Karin Sissener (971 50 090) 

Kirkerydding og vask 

Ansvarlig – Sheila Flemmen (452 99 613) 

Konfirmasjonsundervisning 


Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01) 

Katekese 


Kontaktperson – Beata Matych (476 65 635) 

Kirkekaffe grupper 

Caritas Styre – v/Kate Dahlen (952 32 187) 

Kirkeverter 

Caritas Styre – v/Kate Dahlen (952 32 187) 

Katolsk Forum 

Kontaktperson – Tor Livar Grude (404 16 424) 

Mat- og Vinklubb 

Ledere – Grete Koren Pedersen (993 24 173) og Turid 

Risdal (924 80 136) 

Birgitta Forening 

Leder – Karin Sissener (971 50 090) 

Tweens klubb 


Kontaktperson – Torill Raumanni (901 88 986) 

St. Jude Chaplaincy 

Kontaktperson – Janet Skaalvik (414 99 472) 

Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt 

med menighetskontoret (Beata 37 00 22 01). 

Kunne du tenke deg 

å bidra av og til med 

baking, kirkekaffe, 

kirkevert, kjøring/ 

henting/besøk, 

ta gjerne kontakt med: 

Arendal 

Caritas Koordinator 

(Kate 952 32 187) 

Kontonr. 2895 44 07111 


Lektorliste år A 

Vi henviser fra nå av til sidetallene i den nye utgaven av messeboken (2. utgaven fra 2011). 

1. desember 1. søndag i advent. Messeboken side 82 Karin Sissener 

8. desember 2. søndag i advent. Messeboken side 91 Toril Raumanni 

15. desember 3. søndag i advent. Messeboken side 100 Tadeusz Lisiecki 

22. desember 4. søndag i advent. Messeboken side 108 Per Stabell 

24. desember Familiemessen. Messeboken side 117 Ingrid Fløistad 

24. desember Midnattsmessen. Messeboken side 121 Tadeusz Lisiecki 

25. desember Juledag. Messeboken side 127 Jan-Erik Løken 

26. desember 2. juledag – St. Stefansdagen. Messeboken side 1058 Pawel Matych 

29. desember Den hellige Familie. Messeboken side 131 Dineke Heck Tingstveit 

5. januar 2. søndag etter jul. Messeboken side 144 Geir Nyborg 

12. januar Herrens dåp. Messeboken side 152 Ingrid Fløistad 

19. januar 2. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 439 Pawel Matych 

26. januar 3. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 448 Karin Sissener 

2. februar Herrens fremstilling i Templet. Messeboken side 457 Toril Raumanni 

9. februar 5. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 465 Helga Lid Ball 

16. februar 6. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 474 Per Stabell 

23. februar 7. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 483 Geir Nyborg 

26. februar Askeonsdag. Messeboken side 161 Jan-Erik Løken 

1. mars 1. søndag i fasten. Messeboken side 167 Karen Folgen 

8. mars 2. søndag i fasten. Messeboken side 177 Dineke Heck Tingstveit 

15. mars 3. søndag i fasten. Messeboken side 185 Ingrid Fløistad 

22. mars 4. søndag i fasten. Messeboken side 197 Jan-Erik Løken 

29. mars 5. søndag i fasten. Messeboken side 210 Karen Folgen 

5. april Palmesøndag. Messeboken side 223 Karin Sissener 

9. april Skjærtorsdag. Messeboken side 272 Toril Raumanni 

10. april Langfredag. Messeboken side 286 Pawel Matych 

Jan-Erik Løken (hjelper med 

evangelieteksten) 

11. april Påskenattsmessen. Messeboken side 229 1.lesning: Jan-Erik Løken 

3. lesning Tadeusz Lisiecki 

6: lesning Toril Raumanni 

Epistel lesning: Helga Lid Ball 

Om hovedcelebranten ønsker 

flere lesninger, så leser hver 

lektor 2 tekster hver. 

Andrea Maini synger 

Påskelovsangen – Exsultet 

12. april Påskedag. Messeboken side 351 Per Stabell 

19. april 2.søndag i påsketiden. Messeboken side 361 Helga Lid Ball 

26. april 3.søndag i påsketiden. Messeboken side 368 Ingrid Fløistad 


41

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Sigurd Markussen og Jan-Erik Løken 

Grillparty 

I forbindelse med sommeren var det 

avslutningsfest for årets tweensgjeng 

hjemme i hagen til p. Sigurd hvor 

han med god hjelp av Toril Raumanni 

fikk varmet opp grillen og kunne by 

ungdommene våre på et godt grillmåltid. 

Selvsagt var også vår nå avdøde 

sognepresthund Bass også med på 

festen – nesten som viktigste person. 

Lunsj 

P.Sigurd er også seg bevisst sin 

posisjon som sjef for staben på 

menighetskontoret og barnehagen. 

Han inviterte derfor også til lunsj for 

alle ansatte før sommeren. Her deltok 

Caritas Arendals leder Kate Dahlen, 

barnehagestyrer Roxana Smetan 

Løken, vaktmester Rune Ellefsen, 

menighetssekretær Beata Anna Matych 

og renholder Tania Pusa Visinescu. 

Siste dag 

Som behørig nevnt i forrige utgave av 

Menighetsbladet, så gikk SFO-leder Sidsel 

Frøstrup og SFO-medarbeider Kari Haakerud 

av med pensjon siste skoledag før sommeren. 

Dette ble selvsagt markert under personalets 

sommerlunsj. Både Sidsel og Kari fikk taler, 

gaver og en riktig god avskjedsklem fra rektor 

Geir Nyborg. 


Livets gang 

Dåp 

29. juni 2019 Oliver Kristian ULDAL 

10. august 2019 Gulia Corinne VINACCIA 

24. august 2019 Oliver SANTANDER PIMENTEL 

14. september 2019 Josan Yonas HABTE 

27. oktober 2019 Lingkyun KINTHA 

Konfirmasjon 

01. september 2019 Nina Walid ABRAHAM 

Martyna Wiktoria BIELAK 

Stella BJØRNSON 

Wiktoria ELWART 

Claudia Gasaro Gaelle ISHIMWE 

Sofia Arredondo JOHANSEN 

Martyna Maria KOLASA 

Karina KOLECKA 

Kemuel Gregor Bernido LILLESTØ 

Nadia MARGLARCZYK 

Thomas NICOLAI 

Reidun Teresa Mantog NILSEN 

Filip PETRICEVIC 

Hubert PODOBAS 

Oliwia Leonarda SOBANIEC 

Kamil SZULC 

Szymon Jakub TRZCINSKI 

Oliwia ZIOLKOWSKA 

Ektevigsel 

29. juni 2019 

Sylwia Maria KRASKA og Rafal SIUDA 

06. july 2019 

Rita MAZONAITE og Deividas JASINSKIS 

14. august 2019 

Ewelina Patrycja DZIALOWA og Tomasz Jerzy 

KUZNIK 

24. august 2019 

Christine SÆTRA og John FARANSO 

05. oktober 2019 

Sheila Marianayagam JENSEN og Per Raymond 

NORDNES 

R.I.P. 

23. august 2019 Jacek Tomasz OLSZOWY 

født 16.03.1975 

16. september 2019 Stella Joan BREDVOLD 

født 17.07.1931 

31. oktober 2019 Patrycja Magdalena KUZIO 

Opptakelse i kirkens fulle fellesskap 

14. august Stein Olav NARVESEN 


43

Returadresse: 

St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal 

Helgener og kjente personer fra bibelen 

– deres kjennetegn 

Tekst: Jan-Erik Løken / Wikipedia. Illustrasjoner: Zuzana Čechová-Kadlecová 

Biskop St Urban av Langres 

Biskop Urban levde fra år 327 til 390. 

Han var fransk biskop, Han var bror 

av en annen helgen, nemlig søsteren 

St Leodegaria. Urban var biskop i en 

svært urolig politisk tid. Han hadde 

flere fiender og han klarte å holde seg 

i skjul blant bøndene som drev med 

produksjon av druer til vin. Her klarte 

han også å omvende flere av druedyrkerne 

til kristendommen. Derfor ser vi 

både druer og vinkar på hans bilde. 

Festdagen er lagt til 2.april eller 23. 

januar i Langres. Tradisjonene sier at 

om det ikke regner på hans festdag 

så vil det bli en god avling det året. Det sies også at været på hans 

minnedag skal kunne si noe om været den kommende høsten. Han 

er naturligvis vernehelgen for alle vinbønder, druedyrkere og for 

dem som kjemper mot alkoholisme. 

Keiserinne St. Helena 

Helena var keiserinne i Konstantinopel 

og var født i året 248 eller 

250 og døde i år 330 i Nikomedia. 

Hun skal opprinnelig ha kommet fra 

meget enkle og fattislige kår. Men ble 

med tiden kjent med den romerske 

offiseren Constantius og sammen fikk 

de sønnen Konstantin. Konstantin ble 

utropt til keiser i år 306 i det som i dag 

er York. Etter kroningen ble Helena 

hentet til sønnen som nå var i Trier. 

Her lot hun seg døpe og hennes sønn 

Konstantin seiert med et banner av 

Jesus Kristus over fienden Maxentius i 

slaget ved Ponte Milvio. I en alder av 76 år dro Helena til Kypros og 

Palestina. I følge legendene iverksatte Helena arekologiske utgravninger 

i Jerusalem og skal da ha funnet den hellige gral og rester 

av Jesu kors. Korset skal ha blitt delt i tre biter, en tredjedel som 

Helena tok med seg til Roma, en tredjedel sendte hun til sønnen 

Konstantin i Konstantinopel og den siste delen forble i Jerusalem. 

Over stedet som huset korset lot Konstantin bygge en basilika, 

den såkalte gravkirken. Festdagen hennes er den 18.august. Den 

engelske øya St. Helena er oppkalt etter henne og dermed også en 

liten holme med samme navn i Arendals skjærgården. 

St Florian 

Han levde fra år 250 til 304 i byen Linz 

i Østerrike. 

Han var riktignok født i byen St. 

Pölten, men han ble raskt en aktiv 

soldat i den romerske hæren som jo 

det nåværende Østerrike på den tiden 

var underlagt. 

Her ble han særdeles aktiv innenfor 

en spesialgruppe av soldater som 

skulle jobbe som brannmenn. Han 

nektet å overkomme keiserens ordre 

om å drepe alle som ikke ville ofre til 

de romerske gudene. Han ble selv 

stilt ovenfor dette kravet, men erklærte 

seg som kristen og nektet å ofre. Han ble derfor dømt til å bli brent 

på en stake. Han spottet soldatene som skulle tenne på ham og 

han spådde at flammene ikke ville bite på ham. Han ble derfor 

heller avrettet med drukning i elva Enns. 

Hans minnedag er satt til 4 mai. Han er vernehelgen for både Linz 

og Krakow, skorsteinsfeiere, brannmenn, såpekokere og hele Øvre 

Østerrike (Oberösterrich). Den østeriske byen Sankt Florian er også 

oppkalt etter ham. 

St Lucia 

Han levde fra år 250 til 304 i byen 

Den hellige Lucia av Siracusa var 

en kvinne født på 280-tallet i Siracusa 

(Syrakus) på Sicilia. Det er flere legender 

rundt historien om hva som 

skjedde med henne, da det ikke er 

klart hva som faktisk skjedde. Det som 

er sikkert er at hun led martyrdøden 

rundt år 300. De forskjellige legendene 

forteller om at Lucia bad til Gud 

om at moren, som var dødssyk, skulle 

bli frisk, og da det skjedde, brukte 

hun pengene som hun hadde fått av 

moren til å gifte seg for å gi gaver til 

byens fattige. Stattholderen på stedet likte kristendommen dårlig, 

og beordret henne drept da hun fortalte historien om moren til alle 

som ville høre. Det måtte flere forsøk til før hun døde. Hun skulle 

blant annet ha blitt forsøkt brent på bål, men ilden rørte henne ikke. 

Hun ble etter sin død erklært som helgen; «Sankta Lucia» – eller 

«Den hellige Lucia av Siracusa», og ble skytshelgen for byen 

Siracusa. Hun ble også skytshelgen for de blinde, ettersom hun 

fikk stukket ut øynene. 

Navnet Lucia stammer fra det latinske ordet lux, som betyr «lys» 

(jamfør spansk luz, italiensk luce, rumensk lumină ). Sta. Lucias 

martyrdød blir i den katolske kirkens kalender markert på hennes 

dødsdag 13. desember.

St. Franciskus menighetstblad nr 3 2019

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?