Alexander Schmemann «Til liv for verda»
«Den visjonen Alexander Schmemann formidlar, er mogleg å ta til seg, ikkje berre i ortodokse og romersk-katolske miljø, men også i dei lutherske og frikyrkjelege tradisjonane» Peter Halldorf, pinsepastor, i etterordet. I «Til liv for verda» legg Alexander Schmemann fram ei tilnærming til verda og livet i henne som stammar frå den liturgiske erfaringa i Den Ortodokse Kyrkja. Schmemann seier nei til både religion og sekularisme; han meiner at religionen, slik han vert oppfatta tradisjonelt, gjer Gud religiøs – akkurat som sekularismen. Han forstår tema som sekularisme og kristen kultur ut frå perspektiva i den ubrotne erfaringa i kyrkja, slik ho vert openberra og kommunisert i si eiga tilbeding, og i liturgien – som sakramentet for verda, sakramentet av Guds Rike. Ein sentral bodskap i boka er at Kristus «har innvigd eit nytt liv, ikkje ein ny religion.» Hele livet er ein leitourgia, ei gudsteneste, der føremålet er å gjere verda til det som ho er meint til å vere. Alexander Schmemann (1921-1983) vert rekna som ein av dei viktigaste ortodokse teologane og kyrkjeleiarane i det førre hundreåret. «Fader Alexander opnar ikkje berre opp Kyrkja og gudstenestene si verd, men hjelper oss også å betre forstå den verda vi lever i no.» Fr. Theodor Svane, ortodoks prest, i forordet.
«Den visjonen Alexander Schmemann formidlar, er mogleg å ta til seg, ikkje berre i ortodokse og romersk-katolske miljø, men også i dei lutherske og frikyrkjelege tradisjonane»
Peter Halldorf, pinsepastor, i etterordet.
I «Til liv for verda» legg Alexander Schmemann fram ei tilnærming til verda og livet i henne som stammar frå den liturgiske erfaringa i Den Ortodokse Kyrkja.
Schmemann seier nei til både religion og sekularisme; han meiner at religionen, slik han vert oppfatta tradisjonelt, gjer Gud religiøs – akkurat som sekularismen. Han forstår tema som sekularisme og kristen kultur ut frå perspektiva i den ubrotne erfaringa i kyrkja, slik ho vert openberra og kommunisert i si eiga tilbeding, og i liturgien – som sakramentet for verda, sakramentet av Guds Rike.
Ein sentral bodskap i boka er at Kristus «har innvigd eit nytt liv, ikkje ein ny religion.» Hele livet er ein leitourgia, ei gudsteneste, der føremålet er å gjere verda til det som ho er meint til å vere.
Alexander Schmemann (1921-1983) vert rekna som ein av dei viktigaste ortodokse teologane og kyrkjeleiarane i det førre hundreåret.
«Fader Alexander opnar ikkje berre opp Kyrkja og gudstenestene si verd, men hjelper oss også å betre forstå den verda vi lever i no.»
Fr. Theodor Svane, ortodoks prest, i forordet.
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Forord<br />
liturgisk <strong>for</strong>nying i Den ortodokse kyrkja, særleg i USA og<br />
Vest-Europa, men også i dei gamle ortodokse landa, til dømes<br />
Hellas, Russland, Serbia og Romania. Bøkene hans vert framleis<br />
spreidde blant lesande ortodokse kristne, så å seie overalt.<br />
<strong>Schmemann</strong> vart også kjend <strong>for</strong> sitt engasjement utover sitt<br />
eige teologiske fagfelt. Mellom anna var han litteraturkritikar,<br />
oppteken av både politikk, kultur og samfunnsspørsmål. Han<br />
var ein verdsvand og frimodig akademikar som hadde ei djup<br />
og skarp innsikt i samtida og i aktuelle problemstillingar som<br />
det moderne mennesket stod over<strong>for</strong>. Han kunne tale Kyrkja<br />
si sak på verda sitt språk. Slik kunne han nå fram til sjølv kyrkjefiendtlege<br />
intellektuelle i si samtid og ettertid.<br />
Mykje takk vere <strong>Schmemann</strong> vart engelsk etter kvart det dominerande<br />
kyrkjespråket i USA fram<strong>for</strong> kyrkjeslavisk eller gresk.<br />
Ein tok også til å be nattverdsbønnene (ana<strong>for</strong>a) høgt i staden <strong>for</strong><br />
stille, slik at heile kyrkjelyden kunne be saman som det kongelege<br />
presteskapet under gudstenestene. 13 For ettertida er det kanskje<br />
denne delen av <strong>Schmemann</strong>s verksemd som har fått størst tyding,<br />
noko som understrekar at han var vel så orientert mot det<br />
pastorale som mot det akademiske i det han tok føre seg. 14<br />
I samband med 100-årsjubiléet <strong>for</strong> fødselsdagen til <strong>Schmemann</strong>,<br />
har St. Vladimir’s institusjonen han leidde, St. Vladimir’s,<br />
også kome med fleire nye utgjevnader av og om fader<br />
<strong>Alexander</strong>. Lydopptak er også vorte tilgjengelege på podkast<br />
og YouTube. Også i dagens teknologiske samfunn og i framtida<br />
vil <strong>Schmemann</strong> utan tvil verte funnen og lytta til langt<br />
utover rekkene i Den ortodokse kyrkja.<br />
Avslutningsord<br />
<strong>Schmemann</strong> døydde den 13. desember 1983, berre 62 år gamal,<br />
etter lengre tids kamp mot kreft. Sjølv om eg personleg har<br />
lese <strong>Schmemann</strong>, skrive om han, studert på institusjonen som<br />
15