Makten & Troen

More documents

Recommendations

Info

Mirakel på bestilling gjemmer han seg, tenker jeg der jeg begynner å vandre tilbake. Plutselig blir jeg presset opp mot murveggen i den trange gaten at en elegant, svart Mercedes med flagg og sotede vinduer. Den glir forbi og stanser hundre meter lenger ned i gaten. Jeg ser den gresk-ortodokse patriarken Theofilos III med sitt lange, grå skjegg og svarte kappe stige ut av bilen og forsvinne inn i patriarkatet. Et øyeblikk rykker det i beina mine, og noe sier at jeg bør løpe etter ham, men jeg slår det raskt fra meg. Det får bli Isidoros eller ingen. Han er ikke der da jeg vender tilbake. Nå virket det alt som normalen. Det virker som jeg ikke skal få møte ham. Kanskje sitter han hjemme og lurer på hvordan den gresk-ortodokse kirken skal komme seg ut av det uføret den har viklet seg inn i? Ja, om det stemmer det som fader Samuel fortalte, da. Hva kan kirken vår tape på å si sannheten, tenker han kanskje? Redsel for at sjefen hans, patriarken må gå av? Jeg tror neppe han er redd for at verden skal gå under, slik noen mener vil skje den dagen den hellige ild ikke vil bli tent. Jeg tenker nok han husker at verden gikk videre i år 1101 da den hellige ilden ikke ble tent. Men er han beredt til å takle tillitskrisen og inntektstapet for kirken, iallfall på kort sikt? Å måtte lytte til beskyldninger og få refs dag ut og dag inn for å ha løyet til vanlige folk i over tusen år? Å høre at han ikke er noe bedre enn alle andre ugudelige og uærlige juksemakere, bløffmakere og kjeltringer? Som en stor idrettsstjerne som plutselig har blitt tatt i doping. Og det stopper ikke der. For hva om strømmer av troende forlater kirken, slutter å gi penger og han selv mister jobben. Risikoen er høy. Dilemmaet er stort. Men kanskje vil han ende på at ærlighet tross alt varer lengst? Jeg skulle gjerne visst hva han tenkte. Mon tro om han er særlig bekymret for at de ortodokse vil bli fratatt trumfkortet sitt i diskusjonen med katolikker og andre ikkeortodokse? Hvor ofte har jeg ikke hørt ortodokse si at den hellige ilden er bekreftelsen på at Gud mener at de ortodokse, i motsetning til katolikkene, er de eneste kristne som har bevart den rette kristne tro, at de derfor er andre moralsk overlegne og de eneste som vil komme til himmelen. Forstår han i hvilken grad den hellige ild og i forlengelsen av den, teorien om de ortodokses overlegenhet, har passet som hånd i hanske for statskontrollerte medier i visse autoritære land til å lage et skremselsbilde av et truende og moralsk forfallent vest? Dette i kontrast til det ortodokse øst ledet av Russland som moralens høyborg? Den hellige ilden har blitt hjørnesteinen i oppbyggingen av en ny post-sovjetisk, statlig ideologi. Kjenner han et press fra disse politikerne om ikke å ta fra folk livsløgnen, om at the show must go on? Tankene vandrer, og tiden går. Det er alt seint på kveld og ingen erkebiskop Isidoros å se. Neste morgen er jeg tilbake i kirken, noen timer før jeg må forlate Jerusalem. Noe skjer. Etterpå skal jeg forstå at mens jeg har sittet og ventet på Isidoros, har ordet «mirakel» plutselig forsvunnet fra beskrivelsen av den hellige ilden på hjemmesiden til det gresk-ortodokse patriarkatet i Jerusalem. Den teksten jeg leste like før jeg kom til byen, er brått blitt erstattet av en ny. Borte er avsnittet der det stod at patriarken «etter velsignelsen legger et stykke bomull på den hellige graven og som ved et mirakel tar det fyr. Med dette tenner patriarken lysene og går ut av Gravkammeret. Det utrolige er at man noen minutter ikke blir brent av den hellige ilden. Det vil si, om noen kommer borti den hellige ilden med hendene sine vil han ikke bli brent. Dette er i sannhet et av de største mirakler innenfor kristendommen som gjentar seg hvert år på påskeaften.» Den nye teksten 28
DET HELLIGE LAND har fortsatt formuleringen om den hellige ild, men er kjemisk renset for ordet «mirakel». Borte er også setningen om at man ikke blir brent av ilden. Den gamle teksten, som jeg tok et skjermbilde av 26. mars 2019, dukker fortsatt opp i søkemotorene, men kommer ikke opp der den har vært før. Hva skal dette bety? Har mirakelet begynt å slå sprekker? Har den ortodokse kirken forsiktig begynt på veien mot å si sannheten? Jeg kjenner at jeg har forsonet meg med å ikke få møte erkebiskop Isidoros, få spurt ham om alt jeg lurer på og få høre hans versjon. Da jeg den siste morgenen får vite at han ikke bor i patriarkatet, men i klosteret vegg i vegg med Den hellige gravs kirke, gjør ikke det søket etter ham noe lettere. Han er som sunket i jorden. På fjerde dagen. Kanskje er det tilfeldig, men kanskje er det Gud som sparer ham, tenker jeg. Kanskje trenger kirken litt tid til å komme til seg selv og bli enige med seg selv om hvordan man skal håndtere situasjonen; hva man skal si i framtiden. Kanskje er han ikke selv klar til å snakke. Kanskje har noen gitt ham munnkurv. Kanskje er det en mening med alt. Tempelhøyden i Jerusalem. Foto: Richard Bærug. 29
Page 1: RICHARD BÆRUG MAKTEN & TROEN En re
Page 4 and 5: Til mine søstre Richard Bærug MAK
Page 6 and 7: Innhold Innledning 8 DET HELLLIGE L
Page 8 and 9: Innledning Grebensjikovkirken i Rī
Page 10 and 11: Mirakel på bestilling Den hellige
Page 12 and 13: Mirakel på bestilling Den hellige
Page 14 and 15: Mirakel på bestilling troende og v
Page 16 and 17: Mirakel på bestilling forordningen
Page 18 and 19: Mirakel på bestilling Jeg forstår
Page 20 and 21: Mirakel på bestilling du jeg er et
Page 22 and 23: Mirakel på bestilling tilbake. Der
Page 24 and 25: Mirakel på bestilling Katolsk pros
Page 26 and 27: Mirakel på bestilling Gravkammeret
Page 30 and 31: Verdens første statskirke Araratfj
Page 32: Dette er en annerledes reisebok om

Makten & Troen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?